Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakten på den "perfekte" hund


Enits

Recommended Posts

Som mange vet har jeg hatt blandingshunden Nala. har henne forsåvidt enda, men hun er lagt ut for omplassering.

Så, for å unngå å havne i samme fellen en gang til, skal det nøye planlegging til, slik at jeg ikke gjør samme feilen to ganger.

Kriterier:

Opptil 40cm høy

helst kort kort kort pels

ikke krøllete pels, trykt nese, avlang kropp eller slike "unoter"

Den skal ha normale proporsjoner og ikke ha problemer som kommer fra utseende

lavt aktivitetsnivå, men tåle fjelltur

Lettlært og førerorientert

røyte lite

ingen, eller svært lite bjeffing/lyd

ikke være reservert ovenfor mennesker.

Er nok noen kriterier jeg har glemt inni her, men de dukker nok opp etterhvert.

Hvilke raser vil dere kunne anbefale meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Med unntak av at gjennomsnittet ikke er spesielt førerorienterte samt at den kan være reservert for fremmede (men dette gjelder langt fra alle) passer en basenji inn her, men jeg har vel inntrykket at du ønsker en rase som har rykte på seg til å være enklere?

Dansk -Svensk gårdshund?

Etnahund- men den er vel forholdsvis vokal av seg?

Whippet- blir den for stor for deg? Slår meg som rasen som vil passe deg veldig godt.

Lundehund? - Eller har den for lang pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av at den ikke er førerorientert og at den kan være reservert for fremmede (men dette gjelder langt fra alle) passer en basenji inn her, men jeg har vel inntrykket at du ønsker en som er litt enklere?

Dansk -Svesnk gårdshund?

Etnahund?

Nei, tror ikke basenji er noe for meg. Vil ha en enkel hund :)

Staffen krever jo endel aktivisering da.. Og om jeg har skjønt dette riktig så var mye av problemet at du ikke fikk aktivisert nala nok?

Mja, nå krever nala ekstremt mye aktivisering, så en staff skulle jeg alltids fått aktivisert, men jeg tror ikke den er så enkel som jeg skulle ønske meg.

Har lekt litt med rasevelgeren på canis og har sirklet inn på blant annet disse rasene:

dsg

pincher

tjekkisk rottehund

Noen som har erfaring med de? som kan fortelle meg litt om de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen krever jo endel aktivisering da.. Og om jeg har skjønt dette riktig så var mye av problemet at du ikke fikk aktivisert nala nok?

Nja, det spørs litt på linjene. Jeg har en som godt kunne ha liggi under dyna hele dagen, også har jeg en som er litt mer turbo og må få aktivisert seg sånn ca hver dag. Men er absolutt ikke noe stress å ha hviledag med hu heller. '

Nå er heller ikke jeg en person som er ute i skogen flere timer per dag heller, og mine har tilpasset seg veldig bra :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det spørs litt på linjene. Jeg har en som godt kunne ha liggi under dyna hele dagen, også har jeg en som er litt mer turbo og må få aktivisert seg sånn ca hver dag. Men er absolutt ikke noe stress å ha hviledag med hu heller. '

Nå er heller ikke jeg en person som er ute i skogen flere timer per dag heller, og mine har tilpasset seg veldig bra :innocent:

Ja ok, det er ikke så mange staffer jeg "kjenner" og de jeg kjenner blir rabiate om de ikke får aktivisert seg. :P

Bortsett fra at de ikke har kort,kort pels så tror jeg en cavalier ville kunnet passe :)

Cavalieren røyter ekstremt mye da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lekt litt med rasevelgeren på canis og har sirklet inn på blant annet disse rasene:

dsg

pincher

tjekkisk rottehund

Noen som har erfaring med de? som kan fortelle meg litt om de?

Rent spontant tenker jeg at tsjekkisk rottehund ikke er den letteste rasen å kjøpe, fordi den foreløpig er så lite utbredt i landet. Det er lettere å få en god hund, om det er mange oppdrettere å velge mellom.

Jeg synes heller ikke de rottene jeg har hatt i ringen har virket som de mest frimodige, og kan ikke se for meg dem på fjelltur der de hutrer i en utstillingshall.

Det er mange raser i gruppe 9 som kan virke ok for deg i forhold til aktivitetsnivå, men du mister veldig mange om du vil ha kort-kort pels, og du mister en del av de korthårede om du ikke vil ha snutepartiene til for eksempel mops, boston terrier og fransk bulldog.

Tibetansk spaniel? Om du velger en god oppdretter, er de i hvert fall veldig hyggelige de jeg har truffet, er med på lange skogsturer, men er også rolige inne og gode venner for familienes barn.

Edit: Som Line, tenkte også jeg på whippet, den er nok mye mer håndterbar enn en lavere staff, for eksempel :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ok, det er ikke så mange staffer jeg "kjenner" og de jeg kjenner blir rabiate om de ikke får aktivisert seg. :P

Cavalieren røyter ekstremt mye da..

Tja, noen røyter kanskje mer enn andre, men ikke de jeg har hatt. Kanskje jeg er over gjennomsnittet flink til å børste i røyteperiodene (får fnatt av pels overalt inne). De cavalierene jeg har hatt har ihvertfall ikke sluppet mer pels enn de andre hundene med normal pels. Eneste hunden jeg har hatt som har røytet mindre er puddelen jeg har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, det er greyhound det? Hva er det som gjør de så enkel?

Hva med dverg pincher? hvorfor har den høyere aktivitetsnivå enn pincher?

Jeg er ikke noe glad i cavalier så den utgår :P

Lang pels kan gå om den ikke røyter mye og er lite pelsstell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det jeg har lest om dine utfordringer så bør du unngå staff og andre terriere. Whippet er det beste forslaget så langt, selv om de er høyere enn 40 cm. Enklere hunder finner du omtrent ikke.

Signerer denne! Whippeten er en hund som høres ut som kan passe deg flott :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, det er greyhound det? Hva er det som gjør de så enkel?

Hva med dverg pincher? hvorfor har den høyere aktivitetsnivå enn pincher?

Whippet er en mynderase ja. Hvorfor de er det vet jeg ikke, men det er veldig ukompliserte hunder. Hils på en :)

DP har mye lyd, til orientering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er en mynderase ja. Hvorfor de er det vet jeg ikke, men det er veldig ukompliserte hunder. Hils på en :)

DP har mye lyd, til orientering..

Mye lyd vil jeg ikke ha :P

Men jeg ønsker ikke en for stor hund heller, er begynt å tenke litt økonomi inni dette også nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, det er greyhound det? Hva er det som gjør de så enkel?

Hva med dverg pincher? hvorfor har den høyere aktivitetsnivå enn pincher?

Jeg er ikke noe glad i cavalier så den utgår :P

Lang pels kan gå om den ikke røyter mye og er lite pelsstell :P

Nei, whippet og greyhound er to forskjellige raser. Greyhounden er mye større.

Jeg har ingen egen erfaring med rasen, men det er flere whippeteiere her inne som har beskrevet rasen som uproblematisk og enkel å ha i hus.

DP gikk på en popularitetssmell, så der ville jeg vært veldig nøye med research og valg av oppdretter, siden det varierer sterkt hva som er å se både mentalt og eksteriørt.

De langhårede miniatyrhundrasene røyter minimalt, men krever en ukentlig gjennombørsting for å unngå floker - samt en ekstra innsats når valpepelsen skal bli voksenpels, da vil den på flere raser tove seg lettere. Men dette er en fase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...