Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger rådføring, Quatro er rasist! :S


Truls

Recommended Posts

Hei hei.

Jeg har en Whippet med navned Quatro, han går bare fint sammem med andre Whippet's av begge kjønn.

Men møter han en annen rase så blir det knurring, han viste selv tegn til agreesjon mot en boxertispe som var i brunsperiode.

Det fine er at det blir med knurringen og noe knuffing, men vil jo ikke at dette skal fortsette, og helst ikke utarte seg.

Har dere noen tips til hvordan man lett og effektivt kan trene dette bort?

Mvh

Truls=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Hvordan han er sosialisert er jeg ikke sikker på, da jeg fikk han når han var 2år gammel. Men han ser ut til å gå finfint sammen med ku, hest og slikt bufe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall at min hund er veldig sur på andre så lenge han er i bånd, men løs kan han være bestevenn med hvem det skal være.

Vi har bare trent masse på å gå forbi uten å bry oss, og har nå begynt å hilse igjen på hunder jeg vet er ålreite.

Det kommer seg for hver gang altså. Men nå gjelder dette bare hannhunder.

Jeg tror nøkkelen er god sosialisering med andre raser, dere kan jo begynne løs (som ofte går greit for da ordner hunder opp seg i mellom uten "irriterende" eiere som holder dem igjen). (Og for å editere emg selv da denne setningen kan misopfattes) da ikke med en haug ukjente hunder, men trygge gode hunder som du selv vet har et godt språk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Værsåsnill ikke slipp ham løs sammen med en gjeng hunder du ikke kjenner til i det hele tatt! Det blir helt feil måte å håndtere dette på - hvis han er usikker på seg selv, kan han bli enda mer usikker i en slik situasjon og dermed utagere mer, noe som bare skaper ubehagelig stemning blant de andre hundene og kan føre til at flere braker sammen.

Hvis du vil jobbe med dette på en ordentlig måte, finner du en annen hundeeier som har en trygg, snill og selvsikker hund med godt språk, også går dere en tur sammen - gjerne med hundene i bånd først, uten at de får hilse på hverandre, men bare slik at de blir vant til å være rundt hverandre uten at de trenger å bry seg med den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gå tur i bånd sammen med folk med snille hunder av andre raser uten at hundene får hilse. Gjerne på en såpass brei vei at dere kan få litt avstand om han trenger det. Ikke lag noe styr ut av det, bare gå uten å presse han. Ikke slipp dem sammen på slutten av turen heller. Hilsing og leking kan føles som et sterkt press/skummelt for en usikker hund eller de stresser seg opp i forventning på neste tur. Ihvertfall ingen lek før du har gjort dette med mange andre hunder og han virker trygg på flere forskjellige. Da kan han kanskje få løpe løs med de hundene han har blitt kjent med og føler seg trygg på. Det vanskelige med dette er at du vil trenge mange forskjellige hunder etterhvert. At han blir trygg på/grei med en hund av en annen rase behøver ikke bety at det også gjelder neste hund han møter. Ideelt sett bør du også unngå negative møter med andre hunder mellom hver "treningstur". Introduser en og en ny hund. Altså, ikke begynn gå tur med masse nye hunder hver dag, men la han bli trygg på en først. Det kan ta tid i starten. Kanskje vil du aldri komme lenger enn at han kan lære seg at de hundene dere går sammen med er greie, men det er jo bedre enn å aldri kunne gå tur med andre.

En annen mulighet er jo selvfølgelig å aksptere at han er sånn og sørge for at han ikke får komme nær nok andre hunder så han får brøla på dem. Frislipp med en sånn hund er en veldig dårlig ide uansett. Både for din hund og de andre. Mange ellers snille, greie hunder vil svare han når han kommer med sånn bølleoppførsel...

Forøvrig sosialiserer man strengt tatt ikke voksne hunder. De miljøtrenes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stol på at di i den lokale klubben sine hunder er rette valget å slippe han me fordet om di sier d, da jeg bodde i Tromsø dro vi til den lokale boxer klubben, å da ville hun som ledet absolut at hennes han hunder skulle slippes med valpen min på ca 6 mnd, å jeg var ikke enig i dette men hun slapp begge guttene sine ut av bilen samtidig før jeg fikk tenkt meg om å di tokk valpen min sånn at denne opplevelsen ødla sosjaliseringen me andre hanhunder, han var helt trygg før dette å etter denne opplevelsen virka d som han følte han måtte forsvare seg vær gang d kom andre han hunder :(

Finn heller noen du kan bli kjent me båder eier å hund å som du er litt på samme bølgelengde me i hunde oppdragelsen åsså går dere turer sammen først som nevnt over hær, å når dere ska slippe hundene så må dere la di ordne opp selv å heller snu ryggen til når han gjør ting du er uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige golden hatet faktisk svarte hunder (gikk forsåvidt greit med flat), og schäfere. Bestekompisen hans fra han var 8 uker, var en like gammel Groenendael. Men etterhvert som de ble eldre, fikk han engang skikkelig deng av den sorte. Da var de ikke venner mer, for å si det sånn. En annen gang var det en sort storpuddelvalp han var flink å sosialisere med, men etterhvert som den ble eldre, tålte de ikke trynet på hverandre.

Schäfere var han ikke happy med etter en hendelse med en venninnes schäfer. Hun var ikke godt nok sosialisert, og mente hun kunne gjøre hva hun ville med min. Hun KUNNE jo forsåvidt det, men det var nok da hun dyttet han ned en trapp, gjetet han og dyttet han alltid inn i et hjørne. Etter det, tålte han ikke schäfere.

Om det er noe du kan gjøre? Tja. Jeg kunne sikkert gjort noe med det, men jeg hadde ikke noe spesielt behov for det, egentlig. Og det var faktisk ikke et reelt problem for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si. Har møtt flere andre hunder som går fint med andre som har virket redde for hundene mine og har da reagert med agresjon.

Er ikke alle hunder som går like greit med alt og alle, slik er jo vi mennesker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han gå i hop med alt og alle, da? Er kke det viktgste at dere kan møte og passere andre hunder uten for mye bråk eller fare for liv og helse? Liker ikke alle, jeg heller. De jeg ikke liker prøver jeg å unngå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si.

Har det litt motsatt der. Det er kun boxere som har vist aggresjon mot hunden vår. Vi har tre av dem i nabolaget, og ingen av de er spesielt trygge. Synd, for jeg hadde opprinnelige sansen for boxere, men har mistet litt av den sansen den siste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...