Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, her er vi!


Xenia

Recommended Posts

Hei!

Jeg heter Ida, er 22 år gammel og bor i Trondheim. Jobber i dyrebutikk, og en bivirkning av det er "dyrehage" i heimen (7 rotter, utallige pinnedyr, 2 hamster, saltvannsakvarium og ferskvannsakvarium). Vi har akkurat fått et nytt familiemdlem, Ville. Hun er ei lapsk vallhund tispe på 9 mnd som ikke har hatt det helt bra i livet. Har aldri hatt hund, og skulle egentlig vente litt med å skaffe meg en, men hun dukket opp stakkarslig og redd, og hun krøp rett inn i hjertet mitt :)

Så jeg håper jeg kan få mange gode tips og råd her inne ;)

Er hun ikke vakker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha :D Ja hun er nydelig, men har mye arbeid framover. Hun har tydeligvis ikke vært mye inne i hus, og er absolutt ikke husrein, stresser veldig, skeptisk til det meste. Men har bedret seg veldig på ei uke :)

Så håper vi får det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten. Jeg har også "samme" hund som deg, som ikke har hatt det helt bra tidligere. Men hun var 5 mnd når jeg fikk henne. Da hun var rundt 7 måneder starter jeg med og dra på valpetreff med henne, med hunder som var like gammel og gjerne yngere, det hjalp veldig på hennes psyke og sosialeevne til andre hunder. Men hun hadde da vært utrolig lite i kontakt med andre hunder, og var veldig skeptisk og stresset til andre hunder av den grunn. Aldri angret på de treffene. Vis det kunne hjelpe hunden din og åpne sinnet sitt litt mer :-) Bare forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar imot alle tips med åpne armer! Høres kjempelurt ut, får se om jeg finner noen som arrangerer slike treff :) Fordelen med at jeg jobber i dyrebutikk er jo at hunden får være med på jobb. Supre greier, for kommer det trivelige folk og hunder inn så kan hun få hilse på. Det største problemet hennes er folk, tror hun har blitt tatt veldig hardt stakkar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig flott for henne at du tar henne med på jobb, masse menneske-sosialisering der. :ahappy: Ellers med hunde/valpetreff, finnes det en gruppe på facebook "Hundetreff i trondheim" ellers går det ann og arrangere her inne på hundesonen. :)

Hvilken dyrebutikk jobber du på? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit!

Nydelig hund, og med en masse tålmodighet, sosialisering og kjærlighet blir hun sikkert en super kompis :D Det går sikkert bra med dere begge, selv om hun har sin baggasje og er din første.

Det høres ut som det er tillit du må jobbe mest med, få henne til å stole på at du ikke putter henne i en ubehagelig situasjon, og ro/avslapningstrening?

PS; Jeg har en godt voksen, behagelig BC hannhund som er flink med valper, og vi kommer til å fortsette å delta på treff utover ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit! Nydelig hund :)

Er selv ny her.

Har selv en omplaseringshund, BC som nå er 11 år. Fikk han da han var 2,5 år. Mye arbeid med han da han var veldig nervøs og hadde mange rare ting for seg.

Bruk tiden slik at dere blir godt kjent med hverandre og ikke gå for fort frem. Finn måter å bygge opp selvtilitt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig var hun. :)

Jeg skal på Tam Lade om et par uker, regner med jeg skal kjøpe ny bilsele til Baby, den gamle har blitt liten. :P

Så om du ser en stor blå GD valp så er det sikkert oss. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...