Gå til innhold
Hundesonen.no

Marmelade's Ellinor


Synnikken

Recommended Posts

Hih! Ja, Idag kom det en liten frøken i hus, hun er født den 11/12-10 og jeg har kjent henne siden hun var 0 minutter gammel.

Hun er fra min søster sitt oppdrett, hvor hun er halvt tjekkisk og halvt norsk.

Lilla har fram til nå bodd hos ett eldre ektepar, men pga personlige grunner kan de ikke lengre ha henne. Når jeg fikk vite om dette igår kunne jeg ikke la dette gå ifra meg. Så her er hun, hun er 8 dager yngre enn Hector og de virkelig forguder hverandre hittil :)

Men, her er bilder ;)

208632_10150471566885161_792935160_17764127_5663533_n.jpg

190278_10150471568290161_792935160_17764134_6349879_n.jpg

197944_10150471568835161_792935160_17764137_3305664_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjell.jpg

Pappaen ser slik ut, Han heter Soldronningens Valdemar. En kjekk gutt, men han virkelig hater mat og godbiter. Så han er en ganske så sær kar. Går til hverdags under navnet Kjell.

Kjell er en artig fyr, han er halvbroren til Boris(forskjellig pappa) og kullbror til min søster sin avlstispe vigdis.

164576_484606862679_620122679_6638102_4996477_n.jpg

Slik ser mammaen ut, hun er en søt liten dame ved navn Petra, på stamtavlen heter hun Kiwi Z Lobokovickych vinic og kun kommer fra kennel Lobokovickych Vinic i Tjekkia. Petra er en artig dame, med NULL rynker og null Vinkler, samt litt dårlig ørefeste. En av grunnene til at vi valgte Kjell til Petra var fordi han har VELDIG bra rynker, ører/ørefeste og vinkler. Alle valpene har fått dette og de er søte og gode allemann. Gleder meg til å se de videre i sine roller som familiehunder og utstillingshunder.

Jeg ser tydelige Tjekkiske preg i Lilla sitt uttrykk, noe jeg håper mykner seg litt ut med alderen. Vi får vente i spenning, foreløpig er Lilla bare en søt liten jente. Litt skeptisk til saker og ting, men har hatt henne i ett døgn og hun er allerede MYE bedre.

Jeg jobber for tiden litt med å få Lilla opp i vekt da hun er veldig tynn. Her er bilde av henne jeg tok idag.

208558_10150494845955161_792935160_17773933_1920828_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naaawwh :wub:

Jeg synes mamma hadde veldig fint ansikt jeg da :aww: Ser likhetstrekk med henne og Sita, er noe med de øst-europeiske mopsene kanskje..?

Kanskje det ja, selv liker jeg ikke hodet på Petra :P

Men hun har en nydelig kropp bortsett fra vinklene :) Så da satser jeg på det beste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik ser mammaen ut, hun er en søt liten dame ved navn Petra, på stamtavlen heter hun Kiwi Z Lobokovickych vinic og kun kommer fra kennel Lobokovickych Vinic i Tjekkia. Petra er en artig dame, med NULL rynker og null Vinkler, samt litt dårlig ørefeste. En av grunnene til at vi valgte Kjell til Petra var fordi han har VELDIG bra rynker, ører/ørefeste og vinkler. Alle valpene har fått dette og de er søte og gode allemann. Gleder meg til å se de videre i sine roller som familiehunder og utstillingshunder.

Hvorfor avler en på hunder som har så mye "ting" som er dårlige eller feil?

Søt mops for all del, syns vel egentlig det var en av de finere jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...