Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selv har jeg blitt helt rolig de to gangene jeg har blitt angrepet. Ene gangen var som figurant på et runderingsstevne, der jeg ble bitt i hodet. Andre gangen hang hunden fast i handa mi, og jeg tviler på at skadene hadde blitt så begrensa om jeg hadde starta med å skulle denge opp en diger hannschäferhund (jeg fulgte bare etter til eieren fikk den til å slippe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt),

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Ja jeg gjør det se :) Det er ikke en situasjon jeg går rundt og tenker på hvordan skal utspille seg i hjernen min hver dag heller, og jeg håper inderlig ikke det skjer med meg. Men om det skjer så vet jeg jo allerede at jeg vil overvinne en 40 kilos stor hund lett med mine Supermann-krefter og min mannlige hevde-seg oppførsel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Vet akkurat hva jeg hadde gjort, jeg !

Løpt som f*** til nærmeste tre /stolpe / bil /etc, alt som kunne ha hevet meg metervis over en gæern bikkje med mord i blikket ! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne tro at jeg hadde gitt hunden et realt spark i halsgropen eller buken, evt tatt balletak. Men de to gangene jeg har blitt angrepet, ble jeg handlingslammet. Klarte å snu meg vekk, og akkurat unngå å bli bitt begge ganger, og heldigvis var det folk like ved som klarte å gripe hundene (digre schäferhannhunder begge ganger).

Og om pitbullen som ene naboen min i USA mot all formodning hadde angrepet (det var en supersnill hund, så ser ikke helt for meg at den ville gjort det, men...), så hadde jeg ikke hatt en sjanse i havet. Håper jeg hadde hatt nok fornuft til å krølle meg sammen og beskytte hode og vitale organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

Sant nok.... Men si en "normal hund" som av en eller annen grunn føler seg truet da... Eller noe sånt... Poenget var vel mest at jeg ikke trodde noe særlig på at jeg hadde hatt så mye å stille opp med i forhold til å sloss imot;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg ville reagert. Men mest sannsynlig ville jeg nok ristet og ropt på hunden, sikkert slått og kjempet mot. Noen raser ser jo skumlere ut enn andre, så noen ville jeg nok vært mer redd enn andre :P Jeg hadde nok tapt mot en mellomstor hund, sikkert e liten en med masse energi også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt, "Stopp, Sitt, BLI!" :whistle:

Neida ;) Men jeg ble angrepet engang av en schaunzer, da var jeg igrunn lita, så jeg hylte til og derme løp den avgårdet, men slik som du beskriver som er "casen" vill jeg nok ha gjort det samma ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv blitt "angrepet" av en politischäfer. Jeg var hjemme hos en venninne, hvis faren hadde en politihund. Den var ute i hundegården, som lå slik at vi ikke kunne se hele. Vi barna var ute å lekte gjemsel og venninna mi sa hunden ikke var ute, så vi skulle gjemme oss i hundegården. Jeg hoppa over gjerdet, og der kom hunden løpende, bjeffende og knurrende. Jeg reagerte raskt med å prøve å klarte tilbake. Hunden hoppet opp på meg bakfra, og beit fast i jakken og dro meg tilbake. Der og da gjorde jeg ingenting. Jeg skjønte at her var det ikke noe vits i å kjempe imot, og jeg prøvde egentlig bare å ikke gjøre hunden surer. Og jeg tenkte at den sikkert bare ville at jeg skulle stå i ro. Venninnen min løp å hentet pappaen(politien), og han klarte å få hunden vekk med noe hundemat, mens han bad meg om å stå helt i ro. Jeg kom meg over, uskadd, men gråtende og livredd. Jeg var vel 11 år. Vi fikk en GOD skjenneprek etter det!

Jeg husker ikke helt hva som var "problemet" til hunden, men den var ikke helt til å stole på. Den hadde vist blitt mishandlet før og man kunne for eksempel ikke se den inn i øynene og slikt.. Høres veldig rart ut nå i ettertid at den kunne være med på patruljer. Den ble hvert fall avlivet litt senere, da den bet mammaen i huset.

Jeg er ikke redd hunder etter hendelsen, men jeg merker at jeg er mer usikker på noen typer hunder. Ellers har jeg aldri blitt ordentlig bitt eller noe slikt :)

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Mulig jeg hadde gjort det samme igjen, altså stått i ro, eller ligget meg sammen på bakken. Eller kjempet imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at jeg hadde greid å kjempe mot en illsint hund som var innbitt på å ta meg. Da måtte den vært liten....! Tror nok jeg ville reagert med å fryse og å bli helt passiv, kanskje krøke meg sammen og beskytte hode og mage/brystparti. Ikke så heltemodig, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...