Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund?


Ejo

Recommended Posts

Hei.

Jeg har over en god stund na tenkt pa a skaffe meg en hund. Jeg har sett litt rundt pa internet a synes at en Basenji ser ut som en veldig fin og bra hund. Men jeg vet veldig lite om hunder generelt, og hvilke hunder som passer forkjellige personer. Derfor valgte jeg a finne et hundeforum for a fa rad fra hundeeiere.

Selv er jeg en ganske aktiv ungdom som jogger en gang om dagen og ser for det meste etter en hund som er aktiv, men ogsa kan ligge rolig og vere en hund som man bare sitter og koser seg med. Sa hadde vert hyggelig med noen tips fra dere.

-Ejo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Det er litt vanskelig å anbefale raser utifra det lille du skriver. Ønsker du en hund du kan ha løs på tur (jaktinnstinkt/ikke jaktinnstinkt)? En hund det er lett å lære ting? Du skriver at du liker utseendet til basenji, men er langhårede, litt større hunder utelukket f.ks? Nå fikk jeg det litt travelt her, må på jobb, men poenget er at det er mange ting du må ta hensyn til, tenk over hvilke kvaliteter du ønsker i en hund.

Er mange med basenji her inne, så jeg skal ikke uttale meg noe om den rasen, sikkert andre som vil komme med innspill der (for å lokke dem hit burde "jobbe" inn basenji i overskriften din)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke kan så mye om hund så ville jeg tro at en basenji kan være en litt vanskelig førstegangs hund.

De kan være litt vanskelig å trene og som første hund er det veldig greit å ha en god "lærehund", vanskelig å anbefale deg en når du ikke skriver om du vil ha stor eller liten hund. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du liker utseendet på basenjien så kanskje en labrador eller en jakt golden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BAsenji er en fantastisk hunderase, men de krever sitt!

Jeg er så heldig at jeg har fått en meget lærevillig basenji som har lært masse rart, MEN som alle andre basenji så gjør han det når han vil!

Han er sjelden helt rolig inne, alltid noe å snuse på, titte ut vinduet osv. Sover dog hele natta og er jo grei sånnsett.

For at MIN skal være fornøyd må han springe løs en time om dagen pluss tur i bånd. Og det å ha en basenji løs er ikke bare bare. Nå kommer min ofte på inkalling, men ikke alltid og vet om mange som stort sett ikke gjør det. Så langline er absolutt et must!

Utover det er de noen skikkelige klovner, finner alltid på noe rart og lærer ting utrolig fort.

Min klarer f.eks å få opp burdører innenifra og slipper den andre hunden ut ved å åpne glidlåsen på buret hennes.

Han klatrer over valpegrinder og har klart å ødelegge låsen på trappegrinda så han kan gå ned som han vil. Altså, veldig smart! :)

Kjøkkenbenken er absolutt ikke trygg, han spretter opp som bare det :) Morsom, men krevende rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du seg en hund som:

- Bestemmer selv når den vil komme på innkalling

- Lærer superkjapt, når den vil

- Plutselig kan finne på å sprette opp på bord eller benker, selv om du har gjort det klinkende klart at det ikke er lov.

- Kan finne på å dra på elg/rådyr/hare/kattejakt

- Kan være ordentlig gretten når den er trøtt

- Ikke nødvendigvis syns andre hunder er noen god ide

- Ikke nødvendigvis syns andre folk er noen god ide

- Ikke virker når det regner

- Fryser kattunger på seg om vintern

- Elsker sol og varme

- Har uendelige mender med energi, spesielt når det er sol, og alltid finner en måte å få ut energien på

- Ikke bjeffer, men har uendelig mange andre lyder istedenfor, og kan lage ufattelig mange ulyder i høyt volum

- Har masse humor

- Elsker å ligge inntil eller på fanget

- Har verdens søteste bekymringsrynker

- Finner på utrolig mye morsomt

- Lettstelt pels

Så er det godt mulig basenjien er rasen for deg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke kan så mye om hund så ville jeg tro at en basenji kan være en litt vanskelig førstegangs hund.

De kan være litt vanskelig å trene og som første hund er det veldig greit å ha en god "lærehund", vanskelig å anbefale deg en når du ikke skriver om du vil ha stor eller liten hund. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du liker utseendet på basenjien så kanskje en labrador eller en jakt golden.

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

ENIG! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. jeg ville ikke dra likheten mellom shiba og basenji for langt. Begge regnes som urhunder siden begge raser er noen av de eldste som finnes, og begge er spisshunder (det er mye av urhund-begrepet det - at rasene er steingamle). De har en rekke likheter men man skal ikke glemme alle forskjellene pga deres svært ulike bakgrunn. Shibaen er hakket mer domestisert enn basenjien og har vært i "menneske-eie" og "menneske-bruk" i mange hundre år mens basenjien gjorde ikke sitt inntog som tamhund før etter annen verdenskrig. (Og NB! Det er ikke gitt at en basenji har lett for å være alene! De fleste må trenes til det og noen kan aldri være helt alene hjemme uten å bli redde.)

Jeg vet at noen betegner basenjien som så "enkel", men har da ofte ikke hatt basenji selv (jeg var basenji-eier til 24/1 2011 kl 9:42 eller noe sånt, da måtte jeg si farvel til min lille basenji, en kjær kjær følgesvenn gjennom 12 år så jeg føler meg veldig berettiget til å uttale meg om basenji). Og enkelhet kommer nok an på øynene som ser, hva man selv synes er enkelt hundehold er jo svært individuelt.

Det står mye fornuftig om basenjien ovenfor. En ting som ikke er nevnt (såvidt jeg kunne se) er tendensen til hunde-aggresjon (og det er en genetisk greie - ikke noen selvfølge at man kan trene bort det nei).

Basenjien kan sikkert være med på joggeturer - forutsatt fint vær - dårlig vær og det er en kamp mellom viljer å få den ut overhodet (og basenjien har masse masse vilje), dårlig vær og det er antagelig det beste for alle parter å ta den joggeturen alene. Basenjien er ikke vanntett, hårlaget er kort og omtrent fettfritt så vann trenger rett inn til skinnet på den (og derfor forstår man bedre at 5 grader, regn og vind får en liten basenji til å fryse spent ihjel, men pelskvaliteten innebærer også at basenjien er svært lettstelt og den lukter aldri vondt).

SandyEyeCandy sier en svært svært fornuftig ting: har man ingen forventninger så er en slik hund helt fin som førstegangshund. Noen av de beste basenji-eierne jeg vet om er egentlig kattemennesker med katte-allergi; de synes basenjien er helt topp for den virker som en særdeles sosial katt! De lider ikke av "standard hundeforventninger" og da er basenjien et fantastisk vesen.

Jeg vil forøvrig anbefale kingwanas.com for mer basenji-info!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Tror du er inne på noe veldig viktig der. Lite forventninger, da er alt positiv et pluss. :wub:

Og enkelhet kommer nok an på øynene som ser, hva man selv synes er enkelt hundehold er jo svært individuelt.

Yep - at jeg syns min er superenkel har nok mer med hva jeg har erfaring med fra før og forventningene til han enn så mye annet.

Det står mye fornuftig om basenjien ovenfor. En ting som ikke er nevnt (såvidt jeg kunne se) er tendensen til hunde-aggresjon (og det er en genetisk greie - ikke noen selvfølge at man kan trene bort det nei).

Jeg utrykte meg nok litt dårlig der - men jeg inkluderte det i mitt "ikke nødvendigvis syns at andre hunder er en god ide"punkt. Samme med reservertheten mot mennesker endel basenjier kan ha.

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Tror nok kanskje jeg ville sett på andre raser, basenjier er ikke naturlige følgesvenner på skiturer, de har til dels sterkt jaktinstinkt (noe som medfører at du må ha den mye i bånd) og som Tonje skriver, mange sliter med seperasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Jeg tror kanskje vi skulle vinkle bort fra "hvorfor ikke basenji" og heller vinkle deg inn på andre hunderaser..

Du vil ha en hund som er kompis, som du kan jogge med og som skal kunne være alene. Masse spørsmål som dukker opp her da.

1) Hvor mye alene? De fleste av oss hunde-eiere (her på sonen ihvertfall) gjør vårt ytterste for at våre hunder skal være minst mulig alene. Hunder er tross alt flokk-dyr og det er egentlig en belastning for dem å være alene. Men siden vi lever i "real life" så er det selvfølgelig uunngåelig. Mange hunder er alene ca 8 timer hver dag i uka, men da passer jo eierne på at hunden ikke er alene om kvelden, bruker mye tid på den i helger og ferier etc. Mer elentid enn det og man bør vurdere om man kan tilby hunden et godt liv egentlig, ensomhet er nok noe av det verste for en bisk.

2) Du er klar over at når man får valp må man ha noen uker fri for å lære den å være alene hjemme? Avhengig av hunden kan det nemlig ta tid, man må begynne fryktelig i det små.

3) Har du tenkt å ha hunden løs? Eller orker du å ha en hund som alltid er i bånd? Dette har med jaktinstinkt å gjøre, hunder som har høyt jaktinstinkt må være i bånd. Dels jager de vildt men de kan også komme til skade/bli kjørt over på sine tokter, og hunder som jager i timesvis er det heller ikke noe morsomt å stå og vente på. Derfor må slike hunder være i bånd stortsett.

4) Omgjengelighet vs andre hunder er også et moment. Er det viktig at den er veldig omgjengelig? (feks vil dere møte mange hunder når dere er ute på tur? Kjipt med en hissig hund da.. slitsomt rett og slett)

Alle hunder vil være kompis, og jeg tror ikke jeg vet om noen hunderase som ikke kan være med å jogge (selv bittesmå hunder kan det)

Korthårede hunder kan fryse - noen av rasene får problemer allerede i regnvær (feks basenjien). Dette er noe man også må vurdere. Det syntes jeg var den aller største ulempen med basenjien min - at hun ikke tålte dårlig vær - det var fryktelig hemmende

Men andre hunderaser som du kanskje kunne sjekke opp er feks en av de små myndene (whippet, italiensk mynde, etnahund). Så har man en hund som beagle - fantastisk trivelige, robuste, atletiske hunder men som ikke er så greie å ha løs desverre (mye jaktinstinkt), pinschere er fine, dansk svensk gårdshund, glatthåret foxterrier.. øh kommer ikke på fler her og nå jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du har skrevet så langt, tenker jeg at dansk svensk gårdshund kanskje kunne passe. Men skriv gjerne litt mer om hva slags type temperament og personlighet du ønsker i hunden din! Skal den være en liten frekkas, full av liv, humør og rampestreker? Eller vil du ha en mer typisk "rolig og snill" hund? Hvor kontaktsøkende og førerorientert ønsker du at den skal være? Skal den være sosial mot andre mennesker og hunder, eller spiller ikke det så stor rolle for deg? Vil du ha en leken hund? Hvor mye kan du akseptere av vakt, vokting og ressursforsvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Ja det må du da få lov til ;)

Nå tenkte jeg på å trene, som i å trene hverdagslydighet. Noe jeg anser som viktig for enhver hund. Det finnes selvfølgelig unntak på rasestandard. Men inntrykket jeg har av basenjier er at de er litt "egene". Som nevnt nå så er det ikke alltid de er interessert i å gjøre som eieren vil. De har også lett for å stikke av (av samme grunn og stor utforskings trang) Jeg så nemlig på denne rasen selv når jeg skulle ha min første hund, var i kontakt med flere oppdrettere. Men innså tilslutt at jeg var avhengig å ha en hund som jeg kunne klare å trene til å komme på innkalling etc... Nå ble rasen dp :P og den er jo ikke så lett å trene den heller. Men kanskje ikke så egen som basenjien ;)

Derfor så tenkte jeg at for noen som vil ha med en hund på joggetur, ikke kan så mye om hund og virker som de vil ha den mest for selskap. At den kanskje ble litt vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...