Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møter hunden din deg i døra?


Anette

Recommended Posts

Kahlo logrer og er lykkelig, men hilser på bakken, heeelt til jeg slipper løs gutta, da tar alle av, tror de egentlig er mest glade for å se hverandre igjen da enn meg - og det ender med at jeg kaster alle tre ut før jeg gidder å hilse. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Når jeg kommer hjem leker Ebba titten på hjørnet og når hun ser det er meg kommer hun trippende(dame som hun er) og synger litt og presser rompa mot meg så hun kan bli klødd på rompa si.når hun er ferdig med det hopper hun opp i sofaen og venter på at jeg skal sette meg så hun kan få mer kos :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn:

Legg merke til verdens søteste halevippe-logring, flate ører og piruettene til Imouto. :wub: Aiko kjefter alltid litt på knertmonstret, for hun blir så masete, synes Aiko, som har lært at man egentlig skal være rolig og sitte og vente, men som slåss litt om oppmerksomheten likevel. :D

Ca sånn:

Litt lite lys, kanskje :icon_redface:

Åh, han legger også sånn søtt på øra!

Her blir vi møtt av ei frøken som hyler, bjeffer og uler om hverandre. Hele hunden logrer og hun gliser :D Dette skjer, om vi har vært borte en time eller en dag. Når vi har vært fra hverandre over fler dager blir hun enda værre, da holder hun gjerne på en stund og vet ikke helt hvor hun skal gjøre fra seg :wub:

Haha, eller gjøre av seg? :lol:

Når jeg kommer hjem leker Ebba titten på hjørnet og når hun ser det er meg kommer hun trippende(dame som hun er) og synger litt og presser rompa mot meg så hun kan bli klødd på rompa si.når hun er ferdig med det hopper hun opp i sofaen og venter på at jeg skal sette meg så hun kan få mer kos :wub:

Søta, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie var helt kokko før! Hoppet, og skrek som om hun var i smerter. Sleiket meg fra topp til tå og sluttet ikke før hun hadde holdt på i flere minutter. Etter en stund gikk jeg lei og ville roe henne litt mer ned, så jeg ignorerte hun til hun var litt roligere. Nå slikker hund hånden min, logrer, hopper litt opp, og om jeg koser med henne så blir hun helt GAL om hun ikke får sleike meg i ansiktet :lol: Hun SKAL! Hun kan også knurre og boffe (dette lærte hun av Gipsy, men Gipsy kjæftet fordi vi hadde vært for lenge borte, Blondie er bare glad og tror man sier boff når man ser folk igjen :P).

Hun blir også glad uansett hvor lenge jeg har vært borte :wub: Om det er ti minutter eller ti timer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Maya hopper, hyler og skriker mens Ronja sitter på kjøkknet og venter på å få noe godt. :) Etter Maya har fått kos og roet seg noe ned, og Ronja fått godis henter de hundeleker og rister livet ut av dem:)

Jeg ble temmelig sjokkert første gang Maya hylte å skrek på den måten når jeg kom hjem, jeg var sikker på at noe forferdelig hadde skjedd, men slik var det altså ikke, bare Mayas måte å hilse på :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fie logrer og kommer springende for å få koss. Dersom hun ikke får oppmerksomhet med en gang (f.eks hvis jeg har handlet og har mye i hendene) kan hun hoppe litt. Er hun i et annet rom og ikke har muligheten til å komme så bjeffer hun hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii varierer litt. Hvis jeg bare har vært borte littegrann, en times tid eller så, så reagerer hun ikke så veldig. Men hvis jeg har vært borte lenge, mer enn 5 timer iallefall, så blir hun helt gæærn og hopper og spretter og piper og skal vaske meg i ansiktet og slår labbene i hodet på meg og trykker hodet sitt inntil kinnet/halsen min og skal koooose, samtidig som hun egentlig ikke har ro til å stå stille. Hun blir avogtil sånn i sofaen også, hvis hun får det for seg at hun er kjempeglad for ett eller annet. :wub:

Kee reagerer stort sett ikke. Hun ligger som oftest på varmekablene på badet og slapper av, og kikker kanskje bort på meg når jeg kommer inn. Eneste er hvis hun må på do, da kommer hun, og skal være med ut. :ahappy:

Men, hvis jeg har vært borte i mer enn en dag, og de har stått i hundepensjonatet, da er Kee også litt glad for å se meg, da får jeg en liten logring med krøllhalen, kanskje et par vipp, og når jeg løfter henne får jeg kanskje et kyss. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Hahaha, det gliset der kjenner jeg igjen :lol: Ble møtt slik hver dag av Elias når han levde også.

Idag blir jeg møtt av mine to med full iver. De hopper, piper og sleiker som besatte :D Bare jeg går på do og kommer tilbake er det det samme hilsningsritualet. Jeg prøver å bare overse, men de er jo så søte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hvis jeg har vært borte i mer enn en dag, og de har stått i hundepensjonatet, da er Kee også litt glad for å se meg, da får jeg en liten logring med krøllhalen, kanskje et par vipp, og når jeg løfter henne får jeg kanskje et kyss. :wub:

De små vippene der er VIKTIGE å få med seg, altså! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvor mye jeg belønner den ville adferden når jeg kommer hjem driver han på, så bruker å hilse pent med litt kontakt også overse litt mens jeg tar av meg ytterklærne.

Simba strekker seg frem og tilbake og gjesper mye og, ettersom hvor lenge jeg har vert borte. Kan kjenne lukten av sovende hund i stua etter en arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott blir glad i ansiktet, men hopper og stresser ikke, blir bare sånn myk og glad i kropp og blikk. Jo gladere hun er i folk, jo roligere hilser hun, og gledestegnene er såpass usynlige at man kan bli lurt til å tro at hun ikke bryr seg. Zima spretter rundt og peser og logrer og er bildet på teit glad hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn:

Legg merke til verdens søteste halevippe-logring, flate ører og piruettene til Imouto. :wub: Aiko kjefter alltid litt på knertmonstret, for hun blir så masete, synes Aiko, som har lært at man egentlig skal være rolig og sitte og vente, men som slåss litt om oppmerksomheten likevel. :D

Åh, han legger også sånn søtt på øra!

Haha, eller gjøre av seg? :lol:

Søta, altså. :)

HAHA! Ja, mente gjøre av seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux møter oss med logring, prating, bæring av sokker/sko/vanter, og all kjærlighet han kan få vist i løpet av noen sekunder;) Han "biter" oss også ofte i hånda, dvs "tar munnen sin rundt hånda vår" (dere som har opplevd det vet hvordan det er). I sjeldne tilfeller ofrer han til og med et smil på oss:) (han glemmer dessuten som regel alt han kan om at man ikke skal hoppe). Glad er han ivertfall når vi kommer hjem, selv om han automatisk går og legger seg når han skjønner at vi skal dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida hopper, logrer og piper og skal bare kose kose kose. Nirm logrer, knurrer og skal ha klem. :wub: Særlig Vida har vanskeligheter med å huske å gå på do, for hun skal hilse og kose og være glad, og jeg må mase litt på henne for at hun skal huske det.

Hvorfor skal hun huske på å gå på do når du kommer hjem? Mulig jeg har litt tungt for det, men hvor er sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hun huske på å gå på do når du kommer hjem? Mulig jeg har litt tungt for det, men hvor er sammenhengen?

Jeg går rett ut med mine for å la de tisse fordi de har vært hjemme hele dagen, ofte så er Amiga så lykkelig at hun ikke har tid/glemmer så jeg må si det til henne og vente litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca sånn:

Litt lite lys, kanskje :icon_redface:

Åå, jeg fikk lyst til å gi han en stoor knuseklem :wub: (Sånn går det når man ser ut som verdens mykeste isbjørn!)

Før kunne Ella komme tassende til døra, ta en strekk og gå tilbake for å sove videre når hun har fått et klapp på hodet. Nå må hun jo holde følge med valpen, så nå blir jeg møtt i døra av en smålogrende Ella og en slangekelpie med laang tunge :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rinas hilsing varierer etter hvor lenge hun har vært alene, og når på døgnet det er. Av og til kommer hun med et skikkelig trøtt tryne, gjesper og strekker seg, før hun må opp på to og gi meg suss på kinnet og vil bli klødd på.

Andre ganger er hun hopp og sprett og tjo og hei, danser rundt og skal vaske meg i ansiktet. Også er det veeeeldig viktig å finne ut hva jeg har med meg i poser/sekk/veske, lille sniken :ahappy: "Er det noe her til meeeeeg?"

Vi har som rituale å alltid gå ut i hagen når jeg kommer hjem, og da løper hun rundt som en tulling, før hun kommer tilbake for å bli klødd litt på. :wub:

Sari pleide å hilse veldig rolig når jeg kom hjem. Opp på to, og sleike/kosebite meg i øret, samtidig som hun lagde en lyd som hørtes ut som "yum, yum, yum." :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja bjeffer som en gal når hun hører bilen stoppe utenfor huset og holder på til jeg har kommet inn døra. Da logrer hund med hele kroppen, løper litt att og fram, nusser meg intenst på hendene, dytter rumpa si mot meg for og bli klødd også forfølger hun meg rundt i huset i et par minutter.

Ben sier fort hei ved og hoppe opp og gi meg en nuss på kinnet, før han løper inn i stua for og hente den første og beste leka han finner, så traver han lykkelig og logrende rundt meg med leka si i munnen.

De er så søte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...