Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møter hunden din deg i døra?


Anette

Recommended Posts

Kahlo logrer og er lykkelig, men hilser på bakken, heeelt til jeg slipper løs gutta, da tar alle av, tror de egentlig er mest glade for å se hverandre igjen da enn meg - og det ender med at jeg kaster alle tre ut før jeg gidder å hilse. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Når jeg kommer hjem leker Ebba titten på hjørnet og når hun ser det er meg kommer hun trippende(dame som hun er) og synger litt og presser rompa mot meg så hun kan bli klødd på rompa si.når hun er ferdig med det hopper hun opp i sofaen og venter på at jeg skal sette meg så hun kan få mer kos :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn:

Legg merke til verdens søteste halevippe-logring, flate ører og piruettene til Imouto. :wub: Aiko kjefter alltid litt på knertmonstret, for hun blir så masete, synes Aiko, som har lært at man egentlig skal være rolig og sitte og vente, men som slåss litt om oppmerksomheten likevel. :D

Ca sånn:

Litt lite lys, kanskje :icon_redface:

Åh, han legger også sånn søtt på øra!

Her blir vi møtt av ei frøken som hyler, bjeffer og uler om hverandre. Hele hunden logrer og hun gliser :D Dette skjer, om vi har vært borte en time eller en dag. Når vi har vært fra hverandre over fler dager blir hun enda værre, da holder hun gjerne på en stund og vet ikke helt hvor hun skal gjøre fra seg :wub:

Haha, eller gjøre av seg? :lol:

Når jeg kommer hjem leker Ebba titten på hjørnet og når hun ser det er meg kommer hun trippende(dame som hun er) og synger litt og presser rompa mot meg så hun kan bli klødd på rompa si.når hun er ferdig med det hopper hun opp i sofaen og venter på at jeg skal sette meg så hun kan få mer kos :wub:

Søta, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie var helt kokko før! Hoppet, og skrek som om hun var i smerter. Sleiket meg fra topp til tå og sluttet ikke før hun hadde holdt på i flere minutter. Etter en stund gikk jeg lei og ville roe henne litt mer ned, så jeg ignorerte hun til hun var litt roligere. Nå slikker hund hånden min, logrer, hopper litt opp, og om jeg koser med henne så blir hun helt GAL om hun ikke får sleike meg i ansiktet :lol: Hun SKAL! Hun kan også knurre og boffe (dette lærte hun av Gipsy, men Gipsy kjæftet fordi vi hadde vært for lenge borte, Blondie er bare glad og tror man sier boff når man ser folk igjen :P).

Hun blir også glad uansett hvor lenge jeg har vært borte :wub: Om det er ti minutter eller ti timer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Maya hopper, hyler og skriker mens Ronja sitter på kjøkknet og venter på å få noe godt. :) Etter Maya har fått kos og roet seg noe ned, og Ronja fått godis henter de hundeleker og rister livet ut av dem:)

Jeg ble temmelig sjokkert første gang Maya hylte å skrek på den måten når jeg kom hjem, jeg var sikker på at noe forferdelig hadde skjedd, men slik var det altså ikke, bare Mayas måte å hilse på :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fie logrer og kommer springende for å få koss. Dersom hun ikke får oppmerksomhet med en gang (f.eks hvis jeg har handlet og har mye i hendene) kan hun hoppe litt. Er hun i et annet rom og ikke har muligheten til å komme så bjeffer hun hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii varierer litt. Hvis jeg bare har vært borte littegrann, en times tid eller så, så reagerer hun ikke så veldig. Men hvis jeg har vært borte lenge, mer enn 5 timer iallefall, så blir hun helt gæærn og hopper og spretter og piper og skal vaske meg i ansiktet og slår labbene i hodet på meg og trykker hodet sitt inntil kinnet/halsen min og skal koooose, samtidig som hun egentlig ikke har ro til å stå stille. Hun blir avogtil sånn i sofaen også, hvis hun får det for seg at hun er kjempeglad for ett eller annet. :wub:

Kee reagerer stort sett ikke. Hun ligger som oftest på varmekablene på badet og slapper av, og kikker kanskje bort på meg når jeg kommer inn. Eneste er hvis hun må på do, da kommer hun, og skal være med ut. :ahappy:

Men, hvis jeg har vært borte i mer enn en dag, og de har stått i hundepensjonatet, da er Kee også litt glad for å se meg, da får jeg en liten logring med krøllhalen, kanskje et par vipp, og når jeg løfter henne får jeg kanskje et kyss. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Hahaha, det gliset der kjenner jeg igjen :lol: Ble møtt slik hver dag av Elias når han levde også.

Idag blir jeg møtt av mine to med full iver. De hopper, piper og sleiker som besatte :D Bare jeg går på do og kommer tilbake er det det samme hilsningsritualet. Jeg prøver å bare overse, men de er jo så søte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hvis jeg har vært borte i mer enn en dag, og de har stått i hundepensjonatet, da er Kee også litt glad for å se meg, da får jeg en liten logring med krøllhalen, kanskje et par vipp, og når jeg løfter henne får jeg kanskje et kyss. :wub:

De små vippene der er VIKTIGE å få med seg, altså! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hvor mye jeg belønner den ville adferden når jeg kommer hjem driver han på, så bruker å hilse pent med litt kontakt også overse litt mens jeg tar av meg ytterklærne.

Simba strekker seg frem og tilbake og gjesper mye og, ettersom hvor lenge jeg har vert borte. Kan kjenne lukten av sovende hund i stua etter en arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott blir glad i ansiktet, men hopper og stresser ikke, blir bare sånn myk og glad i kropp og blikk. Jo gladere hun er i folk, jo roligere hilser hun, og gledestegnene er såpass usynlige at man kan bli lurt til å tro at hun ikke bryr seg. Zima spretter rundt og peser og logrer og er bildet på teit glad hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn:

Legg merke til verdens søteste halevippe-logring, flate ører og piruettene til Imouto. :wub: Aiko kjefter alltid litt på knertmonstret, for hun blir så masete, synes Aiko, som har lært at man egentlig skal være rolig og sitte og vente, men som slåss litt om oppmerksomheten likevel. :D

Åh, han legger også sånn søtt på øra!

Haha, eller gjøre av seg? :lol:

Søta, altså. :)

HAHA! Ja, mente gjøre av seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux møter oss med logring, prating, bæring av sokker/sko/vanter, og all kjærlighet han kan få vist i løpet av noen sekunder;) Han "biter" oss også ofte i hånda, dvs "tar munnen sin rundt hånda vår" (dere som har opplevd det vet hvordan det er). I sjeldne tilfeller ofrer han til og med et smil på oss:) (han glemmer dessuten som regel alt han kan om at man ikke skal hoppe). Glad er han ivertfall når vi kommer hjem, selv om han automatisk går og legger seg når han skjønner at vi skal dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida hopper, logrer og piper og skal bare kose kose kose. Nirm logrer, knurrer og skal ha klem. :wub: Særlig Vida har vanskeligheter med å huske å gå på do, for hun skal hilse og kose og være glad, og jeg må mase litt på henne for at hun skal huske det.

Hvorfor skal hun huske på å gå på do når du kommer hjem? Mulig jeg har litt tungt for det, men hvor er sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hun huske på å gå på do når du kommer hjem? Mulig jeg har litt tungt for det, men hvor er sammenhengen?

Jeg går rett ut med mine for å la de tisse fordi de har vært hjemme hele dagen, ofte så er Amiga så lykkelig at hun ikke har tid/glemmer så jeg må si det til henne og vente litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca sånn:

Litt lite lys, kanskje :icon_redface:

Åå, jeg fikk lyst til å gi han en stoor knuseklem :wub: (Sånn går det når man ser ut som verdens mykeste isbjørn!)

Før kunne Ella komme tassende til døra, ta en strekk og gå tilbake for å sove videre når hun har fått et klapp på hodet. Nå må hun jo holde følge med valpen, så nå blir jeg møtt i døra av en smålogrende Ella og en slangekelpie med laang tunge :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rinas hilsing varierer etter hvor lenge hun har vært alene, og når på døgnet det er. Av og til kommer hun med et skikkelig trøtt tryne, gjesper og strekker seg, før hun må opp på to og gi meg suss på kinnet og vil bli klødd på.

Andre ganger er hun hopp og sprett og tjo og hei, danser rundt og skal vaske meg i ansiktet. Også er det veeeeldig viktig å finne ut hva jeg har med meg i poser/sekk/veske, lille sniken :ahappy: "Er det noe her til meeeeeg?"

Vi har som rituale å alltid gå ut i hagen når jeg kommer hjem, og da løper hun rundt som en tulling, før hun kommer tilbake for å bli klødd litt på. :wub:

Sari pleide å hilse veldig rolig når jeg kom hjem. Opp på to, og sleike/kosebite meg i øret, samtidig som hun lagde en lyd som hørtes ut som "yum, yum, yum." :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja bjeffer som en gal når hun hører bilen stoppe utenfor huset og holder på til jeg har kommet inn døra. Da logrer hund med hele kroppen, løper litt att og fram, nusser meg intenst på hendene, dytter rumpa si mot meg for og bli klødd også forfølger hun meg rundt i huset i et par minutter.

Ben sier fort hei ved og hoppe opp og gi meg en nuss på kinnet, før han løper inn i stua for og hente den første og beste leka han finner, så traver han lykkelig og logrende rundt meg med leka si i munnen.

De er så søte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...