Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med knekt hale?


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Men en merket tydelig at den var brukket, smertemessig o.l?

Min skal til utredning i ettermiddag. Viser lite smerte, ser ut som en vanlig vannhale bare at et ledd er mer hovent.

Skrevet

En av valpene "mine" møtte vi igjen i fjor sommer, og da så jeg han hadde fått en knekk på halen, ganske langt ute, den var veldig tydelig. Ingen av valpene var født med haleknekk, og dyrlegen påpekte heller ikke noe ved leveringsalder. Valpekjøperne mente å huske at hunden hadde satt fast halen sin i en bildør, og lurte på om den kanskje kunne blitt sånn etter det. Det var en stund før vi kom på besøk, så hunden hadde gått "ubehandlet". Jeg tror halen ble knekt da, men slik den så ut den sommeren så så alt helt OK ut. Hunden viste ikke tegn til smerte, og det kunne den heller umulig ha gjort etter episoden.

Jeg vet ikke så mye om knekte haler, men har inntrykk av at det gjerne amputeres. Ville bare nevne det med "min" valp, siden det tydeligvis også kan gå bra uten at man gjør noe. Jeg ba de selvsagt om å følge med på halen, sånn at det ikke går koldbrann i den (knekken var nesten 90 grader), og evt amputere først når det trengs. På min rase (springer) får man nemlig ikke stille i noe som helst hvis halen er amputert, uansett årsak og grad av amputering! :rolleyes2: Og siden halen tross alt var så fin som den var og det også var en stund siden det skjedde, så rådet jeg de til å se det an.

Skrevet

Hunden til samboeren min fikk klemt og brukket halen for noen år siden. Halen ble amputert der bruddet var, og hunden lever i beste velgående med en litt kortere hale enn det den hadde før. Så såvidt jeg vet har det vært uproblematisk i ettertid.

Skrevet

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Skrevet

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Du husket veldig riktig du :ahappy:

Jeg aner ikke hvordan Norma brakk halen - hun var helt fin på kvelden, morgenen etter hang halen slapt og hun brukte den ikke. Etter en liten stund prøvde hun å logre og viste da at noe var vondt (kastet seg ned på gulvet og pep).

Jeg konkluderte egentlig med vannhale, men dro til veterinæren for sikkerhets skyld. Deres første tanke var også vannhale, men vi tok røntgen for å være helt sikre. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, bildet viste brudd ca midt på halen.. Veterinæren sa at vanlig praksis var å amputere (med tanke på hvor bruddet var), men vi ble enige om å prøve å la det gro av seg selv. Både fordi bruddet ikke var veldig komplisert, og fordi det er synd å måtte pensjonere en 2 år gammel hund fra alt av konkurranser om det ikke er absolutt nødvendig...

Dermed ble halen bandasjert for å gjøre den rett og stiv, for at det skulle gro mest mulig riktig. Dette var et styr uten like - for det første skled jo denne bandasjen av hele tiden, for det andre er halen en kroppsdel som er fryktelig vanskelig å holde i ro på en hund som er :hyper:-glad store deler av tiden :lol: Hun fikk i tillegg smertestillende de første dagene.

Dersom dette ikke hadde fungert hadde vi hatt to andre alternativer: operasjon eller amputasjon.

Heldigvis grodde det så bra som egentlig var mulig, og hun var friskmeldt noen uker senere. Den dag i dag kan man av og til se hvor bruddet var om hun "slapper" av litt i halen, men ellers er halen frisk, fin og i full lengde :)

Skrevet

Takk for svar. Høres ut som min, bare at min kan logre litt, viser lite smerter. Men har som sagt et hovent ledd midt på halen.Og ser ellers ut som en vannhale.

Skrevet

Halen var knekt, og siden det var midt i ett ledd, og ikke imellom to ledd, skulle vi prøve å bare holde det i ro i 14-20 dager.. Blir ikke lett- jeg har dalmis. Kryss fingrene for oss :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...