Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes også at Nuffe er en enkel rase. Store og mye pelsstell, men sånn i væremåte veldig enkel. Jeg er oppvokst med en familie som på sitt meste hadde 5 stk, og etterhvert som jeg ble større så falt noen fra og nye kom til. I senere tid hadde de også engelsk setter og en terriertype (Norwich tror jeg). Jeg har passet dem alle sammen mange ganger, og jeg må si at disse Nuffene var desidert letteste å ha med å gjøre. De bare var der, og gjorde det du ba om og gikk så lang du ville og ellers ikke noe stress eller annet og var tilfreds uansett.

Var også med de på Nuffetreff og utstilling utdendørs, og det var en ganske behagelig plass å være på :)

Ellers har jeg også inntrykk av at Tibber er ganske enkle, men der har jeg bare mine tantes to hunder som referanse og det betyr jo slett ikke at alle Tibber er like enkle som dem :P

Villa er verdens enkleste ihvertfall, det vil jeg påstå :aww: Men om alle Sheltier er like dann, det er en annen sak. De jeg har møtt virker ikke som noen veldig krevende hunder.

Men kanskje man legger litt forskjellig i hva man anser som er en "enkel" rase? Siden noen nevner Cavalier og andre BC. For en som ikke har noen erfaring med hund og skal ha sin første vil jeg tro at BC ikke er enkel fordi den krever ganske mye, mens for de med BC så er jo de vant til rasen og synes alt det som følger med er naturlig og enkelt i hverdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte ikke etter (og kan ikke fordra uttrykket :P ) førstegangshund. Sheltie bjeffer. ;)

Ikke alle sheltier bjeffer. Min gjør ikke det :) Et lite gledesbjeff når hun er veldig gira og leker ute.

Men kaller ikke det bjeffing i den forstand som du mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men kanskje man legger litt forskjellig i hva man anser som er en "enkel" rase? Siden noen nevner Cavalier og andre BC. For en som ikke har noen erfaring med hund og skal ha sin første vil jeg tro at BC ikke er enkel fordi den krever ganske mye, mens for de med BC så er jo de vant til rasen og synes alt det som følger med er naturlig og enkelt i hverdagen?

Det er det som blir sagt på forumer i tråd etter tråd, men jeg personlig mener fortsatt at en bc er en ukomplisert hund, som krever særdeles lite av sin fører. Da snakker jeg selvfølgelig om hunder av god avl, ikke den som kanskje var noe buhund i som blir solgt på billigsalg..

BC er en enkel og ukomplisert hund, de krever noe fysisk morsjon, men det gjør vel samtlige Gruppe 1 hunder og det er vel ikke kriteriet for å være en krevende hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund, har hørt at de er en av få raser som kommer ferdig oppdratt fra oppdretter :lol::wub:

Ferdig oppdratt fra oppdretter er nok å ta litt i... :ahappy:

Hadde Ulvehund før, og han var snill som dagen var lang, trengte ikke å gå timeslange turer hver dag (selvom han ikke hadde noe problem med det), barnevennlig etc.

MEN når du har en hund som er så stor, er det mye å passe på som man ikke trenger å tenke på med andre, mindre raser. F.eks. at han er på høyde med kjøkkenbenken og alt som ligger der, han kan skritte opp i sofaer/senger/stoler og tar generelt stor plass.

I tillegg er de ikke den mest lærevillige rasen :P De kan være litt sta og trege, noe som gjør at en annen rase, som f.eks. Sheltie, vil være lettere både mtp størrelse og lærevillighet :ahappy: Å ha med en Sheltie bort er som regel ikke noe problem, de følger eieren og er små, nette hunder, mens å ha med en Ulvehund på 70 kg kan være en større utfordring :lol:

Men for all del, Irske Ulvehunder er fantastiske hunder, jeg vil GJERNE ha en igjen (når jeg har større plass :lol:), snille, tålmodige og vakre. Men at de er en av de letteste rasene å ha, er jeg ikke helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som blir sagt på forumer i tråd etter tråd, men jeg personlig mener fortsatt at en bc er en ukomplisert hund, som krever særdeles lite av sin fører. Da snakker jeg selvfølgelig om hunder av god avl, ikke den som kanskje var noe buhund i som blir solgt på billigsalg.. BC er en enkel og ukomplisert hund, de krever noe fysisk morsjon, men det gjør vel samtlige Gruppe 1 hunder og det er vel ikke kriteriet for å være en krevende hund?

Neida, jeg bare prøvde å se det fra en person uten erfaring med hund sin side som vil ha en enkel hund. Og da kan det være at man legger ulikt i hva enkel egentlig er.

Jeg sier ikke at fysisk mosjon vil si at det er en krevende hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name='labbis' timestamp='1300278989' post='1038824'

I mine øyne er ikke nuffe heller enkle hunder, fordi hunder som krever gudsåinni****** med pelsstell ikke er enkle hunder i mitt hode (for meg er 3-4 timer med pelsstell i uken mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur ikke jeg har sett noen nevne italiensk mynde her. DET er enkle hunder, det! (Bortsett fra at man må kle på dem og ikke tråkke på pipestilkene).

Tenkte akurat jeg skulle nevne den rasen. Kort pels, lite lyd, liten vekt, få sykdomer. Og det beste med at de er så små er at man kan ha flere, 2-3 stykker så slipper man å trimme dem da de gjør det selv når man slipper dem ut=P Og å ha flere betyr mindre separasjonsangs, kjedsomhet og avhengighet=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at cavalieren er jo en enklere hund enn BC.

Etter de jeg har møtt på treff osv. virker jo cavalieren som en enkel rase

Trenger sånn middels mosjon og bc trenge jo, som det står lenger oppi her en del mosjon.

Jeg ville ha heller anbefalt cavalieren enn en bc til en nybegynner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil påstå at cavalieren er jo en enklere hund enn BC.

Etter de jeg har møtt på treff osv. virker jo cavalieren som en enkel rase

Trenger sånn middels mosjon og bc trenge jo, som det står lenger oppi her en del mosjon.

Jeg ville ha heller anbefalt cavalieren enn en bc til en nybegynner ;)

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Beskrivelsen av schäfer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var ikke spørsmålet OM cavalier var enklere enn bc. Spørsmålet er hvilkE rasER som er enkle. Det er heller ikke spørsmål om hvilke hunder man anbefaler til nybegynnere, det er hvilke hunder man har en del slingringsmonn med.

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Beskrivelsen av schäfer :D

Kanskje bortsett fra: det er en hund som ikke krangler med andre hunder. :whistle::lol:

Beskrivelsen passer også til Lhasa, en enkel rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er ikke mengden morsjon avgjørende for om en hund er enkel eller ikke. Eller hvor mye pelsstell, eller hvor mye den bjeffer eller hvor barnevennlig den er. For meg er en enkel hund, en hund som man ikke trenger å jobbe noe særlig med for at den skal skjønne normale husregler, det er en hund som ikke krangler med andre hunder, det er en hund som ikke drar avgårde på jakt i 16 timer, det er en hund som ikke engasjerer seg nevneverdig i alt som skjer rundt den, det er en hund som jeg kan feile med uten at den blir krystallvase av den grunn. Det er en hund jeg kan ta med meg i de aller fleste situasjoner uten å tenke på om hunden har gjordt det før. Det er en hund som jeg ikke må lage unnskyldninger eller forklaringer for hvorfor den ikke takler ting. En enkel hund er for meg en miljøsterk hund, med god førerorientering, høy samarbeidslyst, god avreaksjon og lite redsler.

Hvilket kort og godt er en hund som er godt sammensatt mentalt, uavhengig av rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvilket kort og godt er en hund som er godt sammensatt mentalt, uavhengig av rase :)

Jupp.

Alle dyr er like, men noen er likere enn andre- George Orwell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttrykke meg om hvilke raser som er enkle uten å ha grunnlag for dette. Jeg skal kjenne til flere individer av rasen og se fellestrekk før jeg kan trekke en slik konklusjon. Individer av rasen kan være veldig forskjellige alt etter hvordan f.eks. eierne deres er. Jeg kjenner to sheltier. Den ene er veldig rolig, men sky og skeptisk for andre mennesker, mens den andre sheltien ikke har problemer med skyhet, men er ganske urolig. Og disse eierne er ganske forskjellige, men hundene ganske like eierne sine sånn sett. Så jeg tror at at hva som kan anses som enkle hunder kommer veldig an på eierne(og noen raser er kanskje litt mer tilpasningsdyktige enn andre) - og hva eierne ønsker å legge i hundeholdet. Å anskaffe seg en rase som grunnet instinkter og forbruksområde krever mer stimulering og mosjon enn det du ønsker/er i stand til, vil jo ikke akkurat gjøre det så enkelt..

Når det skal sies, har jeg en tibetansk spaniel som er utrolig snill, rolig og generelt lett å ha med å gjøre. Hun var stueren da jeg fikk henne, lærte seg raskt å være alene hjemme, har ikke problemer med å kjøre bil eller kollektiv og hun er så langt i fra sky mot fremmede som går an... :D Men en tibbe kan være fryktelig sta, gjør litt som den vil angående lydighet( :lol: ), og Chica er ikke

så høy i hatten angående andre hunder(dette er vel mer for dårlig sosialisering). Rasen er dessuten en varslingshund, og kan nok lett bli en gneldrebikkje.. Men sånn utenom dette, er det en veldig tilpasningsdyktig, rolig og behagelig rase(perfekt for de som elsker å kose masse med hunden sin)!

Ellers, å si at alle småhunder er enkle fordi man kan ta dem under armen når de ikke oppfører seg, er en sannhet med modifikasjoner. De som sliter med redsel, mye stress, hundeaggresjon el. har jo et like stort problem som en stor hund med de greiene. Ja, det er enklere for eier å kontrollere dem fysisk, men problemet er jo fortsatt der. Det er like kjipt å leve med en liten hund med adferdsproblemer som en stor, det er kanskje bare slik at omverden merker mindre til det.

Enig med deg i dette! Er alltid like kjipt at en i flokken har problemer uansett om man er liten eller stor... Når det er sagt, jeg ville ikke hatt en stor hund, da jeg synes det er mer forsvarlig at jeg klarer å holde igjen hunden, og det er billigere og mer praktisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...