Lady, min rare rare saluki

[idaemiliee]

Herrejemenin, så herlig hun virker! Og så vakker da

Leela oppfører seg akkurat på samme måte når hun kjeder seg og vil ha oppmerksomhet Raringer!

[KristinR]

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder

Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tur går stort sett greit.

Hun er småspist om hun bare får tørrfôr, ellers er hun et matvrak av dimensjoner. Jeg har aldri opplevd maken. Hun stjeler absolutt alt som kan tygges og svelges. Vi må passe på som en smed. Men når man er klar over at hun er slik så lever vi jo greit med det. Det er verre med svigerforeldrene som var på besøk i jula. De tror jo at man kan forlate brødskiven på fatet for å gå på toalettet...

Hun er fortsatt ikke 100% stueren, men uhellene er sjeldne nå. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang. Problemet er at jeg ikke aner hva som utløser det. Jeg sover i perioder sammen med henne på gjesterommet. Da ligger hun i senga med meg og rører ikke på seg i løpet av hele natta. Jeg tror at disse periodene der hun har ligget sammen med meg har hjulpet på problemet. Håper hun skal bli helt tørr med tiden slik at jeg etterhvert kan gå til innkjøp av tepper på stua.

Hun har så sykt enorm personlighet og derfor elsker jeg henne hemningsløst! Det er den merkeligste hunden jeg har hatt i hus, men også den som har krøpet lengst inn under huden min;) Jeg smelter bare hun ser på meg og har store problemer med å sette grenser for henne for hun er søtere enn sukker uansett hva hun finner på.

For hennes del kunne jeg tenkt meg en saluki til slik at hun kunne fått en løpevenn og en hun kunne kose seg med. Salukier ligger gjerne i hauger sammen. Men jeg har to hunder i lik alder som krever nok av meg. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til flere.

[KristinR]

Her kommer noen nye bilder av The Lady in Red. Hun er snart fire år gammel og er vel kommet i voksenalderen. Det merkes av at aktivitetsnivået hennes har sunket betraktelig, både inne og ute. Inne sover hun mye og hun maser mindre enn før.

På vinteren går hun nærmest i dvale. Hun hater kulde og snø. På turer når det er kaldt dilter hun i hælene mine. Selv med klær på så slår hun seg ikke løs. Turer er bare et nødvendig onde når det er kaldt og hun er kjempeglad når turen er over.

Om sommeren kan hun ha dager der hun løper som en gal på tur, mens andre dager så går hun bare og vimser litt rundt. Jeg bruker endel tid på å finne steder der jeg tør å ha henne løs. Ikke så enkelt i båndtvangstider og med møer, bæer og pipipper overalt.

Jeg diller for mye med henne noe som har gjort henne altfor avhengig av meg. Hun er en hund jeg har lyst å kose sønder og sammen. Hun ble passet av datteren min og samboeren hennes mens vi var i Hellas nettopp. Det hadde gått greit, men hun tisset inne nesten hver natt og om hun og Lykke ble forlatt noe på dagtid. Dette er jo en form for separasjonsangst vil jeg tro, kan vel ikke bare være trass. Hun har perioder også når jeg er hjemme at hun kan gjøre fra seg så jeg kan faktisk ikke kalle henne helt stueren. Men det kan gå uker mellom hver gang det skjer og jeg har bare lært meg å leve med det.

Frem til hun ble 2-3 år gikk hun overens med de fleste hunder vi traff. Det vil si, mange var hun redd og skygget unna, mens andre kunne hun invitere til lek. I dag er hun slik at de hun er redd syns hun det er best å være bøs og ekkel med. Angrep er det beste forsvar liksom. Dette har gjort meg litt utrygg når vi er ute på tur. Hun utagerer og høres sint ut. Det er ikke så enkelt å trene med en hund som er så sta og selvstendig som henne. Ser vi det kommer noen så hjelper det selvsagt å gå en annen vei, men enkelte ganger så må man jo bare gå forbi folk med hunder. Det jeg da gjør er å løfte henne opp etter håndtaket på webmaster-selen slik at hun dingler i lufta. Da blir hun så perpleks at hun tier helt stillt. Ikke akkurat en varig løsning på problemet, men det hjelper der og da.

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Her kommer noen nye bilder av den rare jenta mi.

[roxie88]

Ååååh, vakker

[Tabris]

For en nydelig hund! Jeg er svak for salukier. Er dette en korthårsvariant? Og har hun på det siste bildet vært hos naboen og stjålet ei høne?

[Raksha]

Fine rare røde damen! Moro å lese hvordan hun har blitt mer voksen.

[KristinR]

Hun er en korthårssaluki ja. Da jeg bestemte meg for saluki så ville jeg jo ha med masse ørepels Men da jeg så valpebilde av henne her så falt jeg bare pladask.

Høna var nok fått av noen som nettopp hadde slaktet. Men ingen av hundene mine ville spise den så den gikk i søpla...

Jeg vurderer å sterilisere henne da hun har løpetid to ganger i året med påfølgende innbildt hver gang. i tillegg merker jeg et par mnd før løpetiden starter at humøret forandrer seg. Hun blir mer sur på andre hunder, vil ikke leke og blir pløsete i kroppen.

[Hermes]

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Jeg skjønner ikke helt, men mener du "redd" er "lik rasebeskrivelsen i mentalitet"?

Hun er flott da, raringen!

[KristinR]

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

[Hermes]

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Mnja, jeg forstår hva du mener, men vil absolutt ikke mene det er ønsket hos salukiene at de skal trekke seg/bli redd. Nå kan riktig nok dette med fremmede folk som bøyer seg over hund/har "truende" holdning slå ut på alle hunder, uansett rase, men at det er mer akseptabelt hos salukiene enn en boxer? Nja...

Av og til er jeg litt redd dette med "resevert", som det står i standarden, blir en hvilepute og unnskyldning for mye uønsket atferd i rasen.

Noe av det du forteller om Lady i denne tråden, er totalt uakseptabelt etter mitt syn. Du gjør en kjempejobb, som arbeider videre med henne, men hvis f.eks. dette er noe som ligger i linjene hennes, og oppdrettere avler videre på det, ville jeg vært svært kritisk. Det er jo ikke slik det skal være å ha hund, hverken for eier eller for hunden, uansett om rasen er saluki eller boxer.

Men Lady er veldig pen, det skal hun ha! Og dere har helt sikkert mange fine stunder sammen, dere i familien. Det er jo en positiv side ved salukiene, motsatt reservertheten ovenfor fremmede, som noen kanskje kan oppleve som litt vanskelig. I den korte perioden jeg har hatt saluki selv, erfarer jeg også det slik at han har veldig mange forskjellige sider, og at han ikke viser seg for fremmede som han viser seg for meg og for folk han kjenner godt (for eksempel Tøfflus; han blir fullstendig mo i knærne og helt valp når han ser og hører Tøfflus sin stemme).

[Raksha]

Jeg har jo en av hver side av skalaen i hus, men ingen av dem fremstår som redde, syns jeg. Joda, Hottie kan trekke halen opp under buken om noen bøyer seg over henne, men stort sett så slipper hun bare halen ned og bare står der når noen peller på henne som hun ikke vil. Og kan se litt miserabel ut. Men er det redsel eller bare uvilje? Hvordan viser Lady redselen sin?

Lupin? Vel - han skal helst tungekysse alle han møter. Men Hottie er også veldig sånn at hun kan fullstendig ignorere folk, altså virkelig, åpner ikke øya omtrent om det kommer folk inn. Gidder hvertfall ikke heve huet og faktisk SE på dem. Men så kan hun også ha lyst til å hilse på folk, ser på dem og logrer, men dersom Lupin og/eller Kasko brøyter seg frem først så gidder hun liksom ikke. Mister interessen, eller bare blir stående litt unna og logre og se på folk.

Den ekstremt korte erfaringen jeg har med kortiser så virker det nesten som de er særere enn langhårsen? Aner ikke om det kan være noe i det eller om det bare er intrykket jeg sitter med etter å ha hatt hottie noen mnd og lest det som er skrevet om Lady. Hottie og Lady har vel ikke noe felles slekt?

[Djervekvinnen]

Endelig nye bilder av henne. Hun er så søt! Men det siste bildet var litt ekkelt for meg som er mor til en gjeng tupper

[KristinR]

Jeg har så liten erfaring med saluki annen enn min egen så det er litt vanskelig å si om hennes reserverthet er uvanlig for rasen eller ikke. Hun fungerer som sagt helt fint og jeg bryr meg ikke så mye om at hun er slik. Men jeg vil betegne det som at hun er redd de gangene hun trekker seg unna og ikke vi ha kontakt. Om de som vil hilse ikke respekterer at hun trekker seg vekk så blir hun tydelig redd.

Hun er utrygg i settinger med mye folk og hunder. Da holder hun seg nært meg og blir ikke med på lek eller slår seg løs. Når gubben og jeg kom hjem etter to uker vekke fra de nå så ville hun ikke hilse på mannen min før det var gått et kvarters tid. Og det er helt teit da de er kjempegode venner. Men hun har en iboende skepsis som dukker opp ofte. Små barn er hun veldig engstelig for og løper vekk om de kommer.

Hun har aldri knurret når hun er redd og jeg tror terskelen hennes for å gjøre det er høy.

Hun var nesten 5 mnd da jeg kjøpte henne så det kan jo også hende at hun ikke er så godt sosialisert som hun burde være. Jeg har selvsagt forsøkt å miljøtrene henne så godt som mulig. I dag tenker jeg ikke så mye på det, men tar henne med på det jeg vil ha henne med på uten å bry meg så mye om hennes reaksjoner.

Jeg har alltid tenkt og innbilt meg at reservertheten på saluki har et stort spenn i fra slike som Lupin til de som er som azawakhen. Og at begge deler er like normalt.

Det skal også sies at jeg innimellom mistenker henne for å være en liten drama queen som benytter seg av muligheten til å se redd ut for at hun da vet hun slipper unna om dere forstår?

[Hermes]

*snipp*

Du har nok helt rett i at det er et stort spenn når det kommer til dette med reserverthet. Jeg har jo broren til Lupin, og Calle er reservert mot fremmede, i noen situasjonen vil jeg også si han er redd. Det siste er uønsket fra min side, mens jeg syns det er helt greit at han er reservert og ikke tar kontakt med folk han ikke kjenner. Det at Lupin og Calle er så ulike her, kan ha med miljø og erfaringer å gjøre. Calle var to år da han kom til oss, og vi kan ikke si noe sikkert hvordan han er blitt behandlet og sosialisert fra valp til da (men vi har våre tanker om det, og har blitt fortalt en del). Mocca, søsteren, er også, i hvert fall i dag og slik jeg kjenner henne, veldig omgjengelig med folk.

Azawakhen, som er den mest ekstreme her når det kommer til reserverthet, og i tillegg har mye vokt i seg (gjerne mer enn salukiene generelt har - Calle har noe vokt i seg, og jeg må be han gå på plass når vi får besøk, hvis ikke står han og varsler ved inngangen, og han tar heller ikke kontakt med gjester før andre eller tredje ganger de har vært på besøk hos oss), ville jeg blitt veldig skeptiske til om de i tillegg var svake mentalt og redde. En reservert hund med mye vokt i seg, som i tillegg er redd og svak mentalt, høres ut som en tikkende bombe i mine ører.

Vokt syns jeg forøvrig er helt greit, for det kan være, i varierende grad, i salukien. I hvert fall etter hva jeg har hørt. Jeg tolker ikke det som at Calle er redd når han varsler når det kommer folk, og jeg tolker heller ikke det at han trekker seg unna og ikke tar kontakt med gjester han ikke kjenner som at han er redd.

Kanskje kan diskusjonen flyttes til salukitråden under raseleksikonet? For den er jo generelt om saluki, og ikke bare om våre hunder

[KristinR]

Lady har fått seg lue

[Raksha]

Nommin