Gå til innhold
Hundesonen.no

Lady, min rare rare saluki


KristinR
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lady har fått seg lue

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tu

Jeg lar meg ikke be to ganger:-) Her er flere bilder. Nå må det vel holde for ei stund:-) Bildene er fra i fjor sommer frem til i dag.

Posted Images

img_2606.jpg?w=584&h=394

img_2550.jpg?w=584&h=428

img_2999.jpg?w=584&h=389

img_36391.jpg?w=584&h=428

img_4455lite.jpg?w=584&h=430

img_4512lite.jpg?w=300&h=222img_4494.jpg?w=300&h=200

20111123_222715.jpg?w=584&h=438

20111223_081309.jpg?w=584&h=438

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder :D

Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tur går stort sett greit.

Hun er småspist om hun bare får tørrfôr, ellers er hun et matvrak av dimensjoner. Jeg har aldri opplevd maken. Hun stjeler absolutt alt som kan tygges og svelges. Vi må passe på som en smed. Men når man er klar over at hun er slik så lever vi jo greit med det. Det er verre med svigerforeldrene som var på besøk i jula. De tror jo at man kan forlate brødskiven på fatet for å gå på toalettet...

Hun er fortsatt ikke 100% stueren, men uhellene er sjeldne nå. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang. Problemet er at jeg ikke aner hva som utløser det. Jeg sover i perioder sammen med henne på gjesterommet. Da ligger hun i senga med meg og rører ikke på seg i løpet av hele natta. Jeg tror at disse periodene der hun har ligget sammen med meg har hjulpet på problemet. Håper hun skal bli helt tørr med tiden slik at jeg etterhvert kan gå til innkjøp av tepper på stua.

Hun har så sykt enorm personlighet og derfor elsker jeg henne hemningsløst! Det er den merkeligste hunden jeg har hatt i hus, men også den som har krøpet lengst inn under huden min;) Jeg smelter bare hun ser på meg og har store problemer med å sette grenser for henne for hun er søtere enn sukker uansett hva hun finner på.

For hennes del kunne jeg tenkt meg en saluki til slik at hun kunne fått en løpevenn og en hun kunne kose seg med. Salukier ligger gjerne i hauger sammen. Men jeg har to hunder i lik alder som krever nok av meg. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til flere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Her kommer noen nye bilder av The Lady in Red. Hun er snart fire år gammel og er vel kommet i voksenalderen. Det merkes av at aktivitetsnivået hennes har sunket betraktelig, både inne og ute. Inne sover hun mye og hun maser mindre enn før.

På vinteren går hun nærmest i dvale. Hun hater kulde og snø. På turer når det er kaldt dilter hun i hælene mine. Selv med klær på så slår hun seg ikke løs. Turer er bare et nødvendig onde når det er kaldt og hun er kjempeglad når turen er over.

Om sommeren kan hun ha dager der hun løper som en gal på tur, mens andre dager så går hun bare og vimser litt rundt. Jeg bruker endel tid på å finne steder der jeg tør å ha henne løs. Ikke så enkelt i båndtvangstider og med møer, bæer og pipipper overalt.

Jeg diller for mye med henne noe som har gjort henne altfor avhengig av meg. Hun er en hund jeg har lyst å kose sønder og sammen. Hun ble passet av datteren min og samboeren hennes mens vi var i Hellas nettopp. Det hadde gått greit, men hun tisset inne nesten hver natt og om hun og Lykke ble forlatt noe på dagtid. Dette er jo en form for separasjonsangst vil jeg tro, kan vel ikke bare være trass. Hun har perioder også når jeg er hjemme at hun kan gjøre fra seg så jeg kan faktisk ikke kalle henne helt stueren. Men det kan gå uker mellom hver gang det skjer og jeg har bare lært meg å leve med det.

Frem til hun ble 2-3 år gikk hun overens med de fleste hunder vi traff. Det vil si, mange var hun redd og skygget unna, mens andre kunne hun invitere til lek. I dag er hun slik at de hun er redd syns hun det er best å være bøs og ekkel med. Angrep er det beste forsvar liksom. Dette har gjort meg litt utrygg når vi er ute på tur. Hun utagerer og høres sint ut. Det er ikke så enkelt å trene med en hund som er så sta og selvstendig som henne. Ser vi det kommer noen så hjelper det selvsagt å gå en annen vei, men enkelte ganger så må man jo bare gå forbi folk med hunder. Det jeg da gjør er å løfte henne opp etter håndtaket på webmaster-selen slik at hun dingler i lufta. Da blir hun så perpleks at hun tier helt stillt. Ikke akkurat en varig løsning på problemet, men det hjelper der og da.

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Her kommer noen nye bilder av den rare jenta mi.

post-690-0-73732800-1375003190_thumb.jpg

post-690-0-16208200-1375003195_thumb.jpg

post-690-0-27647300-1375003198_thumb.jpg

post-690-0-02422800-1375003199.jpg

post-690-0-34109000-1375003201_thumb.jpg

post-690-0-75695500-1375003204_thumb.jpg

post-690-0-96229200-1375003206_thumb.jpg

post-690-0-18216700-1375003209_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en korthårssaluki ja. Da jeg bestemte meg for saluki så ville jeg jo ha med masse ørepels :) Men da jeg så valpebilde av henne her så falt jeg bare pladask.

Høna var nok fått av noen som nettopp hadde slaktet. Men ingen av hundene mine ville spise den så den gikk i søpla...

Jeg vurderer å sterilisere henne da hun har løpetid to ganger i året med påfølgende innbildt hver gang. i tillegg merker jeg et par mnd før løpetiden starter at humøret forandrer seg. Hun blir mer sur på andre hunder, vil ikke leke og blir pløsete i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Jeg skjønner ikke helt, men mener du "redd" er "lik rasebeskrivelsen i mentalitet"?

Hun er flott da, raringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Mnja, jeg forstår hva du mener, men vil absolutt ikke mene det er ønsket hos salukiene at de skal trekke seg/bli redd. Nå kan riktig nok dette med fremmede folk som bøyer seg over hund/har "truende" holdning slå ut på alle hunder, uansett rase, men at det er mer akseptabelt hos salukiene enn en boxer? Nja...

Av og til er jeg litt redd dette med "resevert", som det står i standarden, blir en hvilepute og unnskyldning for mye uønsket atferd i rasen.

Noe av det du forteller om Lady i denne tråden, er totalt uakseptabelt etter mitt syn. Du gjør en kjempejobb, som arbeider videre med henne, men hvis f.eks. dette er noe som ligger i linjene hennes, og oppdrettere avler videre på det, ville jeg vært svært kritisk. Det er jo ikke slik det skal være å ha hund, hverken for eier eller for hunden, uansett om rasen er saluki eller boxer.

Men Lady er veldig pen, det skal hun ha! :) Og dere har helt sikkert mange fine stunder sammen, dere i familien. Det er jo en positiv side ved salukiene, motsatt reservertheten ovenfor fremmede, som noen kanskje kan oppleve som litt vanskelig. I den korte perioden jeg har hatt saluki selv, erfarer jeg også det slik at han har veldig mange forskjellige sider, og at han ikke viser seg for fremmede som han viser seg for meg og for folk han kjenner godt (for eksempel Tøfflus; han blir fullstendig mo i knærne og helt valp når han ser og hører Tøfflus sin stemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en av hver side av skalaen i hus, men ingen av dem fremstår som redde, syns jeg. Joda, Hottie kan trekke halen opp under buken om noen bøyer seg over henne, men stort sett så slipper hun bare halen ned og bare står der når noen peller på henne som hun ikke vil. Og kan se litt miserabel ut. Men er det redsel eller bare uvilje? Hvordan viser Lady redselen sin?

Lupin? Vel - han skal helst tungekysse alle han møter. :lol: Men Hottie er også veldig sånn at hun kan fullstendig ignorere folk, altså virkelig, åpner ikke øya omtrent om det kommer folk inn. Gidder hvertfall ikke heve huet og faktisk SE på dem. :lol: Men så kan hun også ha lyst til å hilse på folk, ser på dem og logrer, men dersom Lupin og/eller Kasko brøyter seg frem først så gidder hun liksom ikke. Mister interessen, eller bare blir stående litt unna og logre og se på folk.

Den ekstremt korte erfaringen jeg har med kortiser så virker det nesten som de er særere enn langhårsen? Aner ikke om det kan være noe i det eller om det bare er intrykket jeg sitter med etter å ha hatt hottie noen mnd og lest det som er skrevet om Lady. Hottie og Lady har vel ikke noe felles slekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så liten erfaring med saluki annen enn min egen så det er litt vanskelig å si om hennes reserverthet er uvanlig for rasen eller ikke. Hun fungerer som sagt helt fint og jeg bryr meg ikke så mye om at hun er slik. Men jeg vil betegne det som at hun er redd de gangene hun trekker seg unna og ikke vi ha kontakt. Om de som vil hilse ikke respekterer at hun trekker seg vekk så blir hun tydelig redd.

Hun er utrygg i settinger med mye folk og hunder. Da holder hun seg nært meg og blir ikke med på lek eller slår seg løs. Når gubben og jeg kom hjem etter to uker vekke fra de nå så ville hun ikke hilse på mannen min før det var gått et kvarters tid. Og det er helt teit da de er kjempegode venner. Men hun har en iboende skepsis som dukker opp ofte. Små barn er hun veldig engstelig for og løper vekk om de kommer.

Hun har aldri knurret når hun er redd og jeg tror terskelen hennes for å gjøre det er høy.

Hun var nesten 5 mnd da jeg kjøpte henne så det kan jo også hende at hun ikke er så godt sosialisert som hun burde være. Jeg har selvsagt forsøkt å miljøtrene henne så godt som mulig. I dag tenker jeg ikke så mye på det, men tar henne med på det jeg vil ha henne med på uten å bry meg så mye om hennes reaksjoner.

Jeg har alltid tenkt og innbilt meg at reservertheten på saluki har et stort spenn i fra slike som Lupin til de som er som azawakhen. Og at begge deler er like normalt.

Det skal også sies at jeg innimellom mistenker henne for å være en liten drama queen som benytter seg av muligheten til å se redd ut for at hun da vet hun slipper unna om dere forstår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Du har nok helt rett i at det er et stort spenn når det kommer til dette med reserverthet. Jeg har jo broren til Lupin, og Calle er reservert mot fremmede, i noen situasjonen vil jeg også si han er redd. Det siste er uønsket fra min side, mens jeg syns det er helt greit at han er reservert og ikke tar kontakt med folk han ikke kjenner. Det at Lupin og Calle er så ulike her, kan ha med miljø og erfaringer å gjøre. Calle var to år da han kom til oss, og vi kan ikke si noe sikkert hvordan han er blitt behandlet og sosialisert fra valp til da (men vi har våre tanker om det, og har blitt fortalt en del). Mocca, søsteren, er også, i hvert fall i dag og slik jeg kjenner henne, veldig omgjengelig med folk.

Azawakhen, som er den mest ekstreme her når det kommer til reserverthet, og i tillegg har mye vokt i seg (gjerne mer enn salukiene generelt har - Calle har noe vokt i seg, og jeg må be han gå på plass når vi får besøk, hvis ikke står han og varsler ved inngangen, og han tar heller ikke kontakt med gjester før andre eller tredje ganger de har vært på besøk hos oss), ville jeg blitt veldig skeptiske til om de i tillegg var svake mentalt og redde. En reservert hund med mye vokt i seg, som i tillegg er redd og svak mentalt, høres ut som en tikkende bombe i mine ører.

Vokt syns jeg forøvrig er helt greit, for det kan være, i varierende grad, i salukien. I hvert fall etter hva jeg har hørt. Jeg tolker ikke det som at Calle er redd når han varsler når det kommer folk, og jeg tolker heller ikke det at han trekker seg unna og ikke tar kontakt med gjester han ikke kjenner som at han er redd.

Kanskje kan diskusjonen flyttes til salukitråden under raseleksikonet? For den er jo generelt om saluki, og ikke bare om våre hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...