Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lady har fått seg lue

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tu

Jeg lar meg ikke be to ganger:-) Her er flere bilder. Nå må det vel holde for ei stund:-) Bildene er fra i fjor sommer frem til i dag.

Posted Images

Skrevet

img_2606.jpg?w=584&h=394

img_2550.jpg?w=584&h=428

img_2999.jpg?w=584&h=389

img_36391.jpg?w=584&h=428

img_4455lite.jpg?w=584&h=430

img_4512lite.jpg?w=300&h=222img_4494.jpg?w=300&h=200

20111123_222715.jpg?w=584&h=438

20111223_081309.jpg?w=584&h=438

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder :D

Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tur går stort sett greit.

Hun er småspist om hun bare får tørrfôr, ellers er hun et matvrak av dimensjoner. Jeg har aldri opplevd maken. Hun stjeler absolutt alt som kan tygges og svelges. Vi må passe på som en smed. Men når man er klar over at hun er slik så lever vi jo greit med det. Det er verre med svigerforeldrene som var på besøk i jula. De tror jo at man kan forlate brødskiven på fatet for å gå på toalettet...

Hun er fortsatt ikke 100% stueren, men uhellene er sjeldne nå. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang. Problemet er at jeg ikke aner hva som utløser det. Jeg sover i perioder sammen med henne på gjesterommet. Da ligger hun i senga med meg og rører ikke på seg i løpet av hele natta. Jeg tror at disse periodene der hun har ligget sammen med meg har hjulpet på problemet. Håper hun skal bli helt tørr med tiden slik at jeg etterhvert kan gå til innkjøp av tepper på stua.

Hun har så sykt enorm personlighet og derfor elsker jeg henne hemningsløst! Det er den merkeligste hunden jeg har hatt i hus, men også den som har krøpet lengst inn under huden min;) Jeg smelter bare hun ser på meg og har store problemer med å sette grenser for henne for hun er søtere enn sukker uansett hva hun finner på.

For hennes del kunne jeg tenkt meg en saluki til slik at hun kunne fått en løpevenn og en hun kunne kose seg med. Salukier ligger gjerne i hauger sammen. Men jeg har to hunder i lik alder som krever nok av meg. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til flere.

  • Like 3
  • 1 year later...
Skrevet

Her kommer noen nye bilder av The Lady in Red. Hun er snart fire år gammel og er vel kommet i voksenalderen. Det merkes av at aktivitetsnivået hennes har sunket betraktelig, både inne og ute. Inne sover hun mye og hun maser mindre enn før.

På vinteren går hun nærmest i dvale. Hun hater kulde og snø. På turer når det er kaldt dilter hun i hælene mine. Selv med klær på så slår hun seg ikke løs. Turer er bare et nødvendig onde når det er kaldt og hun er kjempeglad når turen er over.

Om sommeren kan hun ha dager der hun løper som en gal på tur, mens andre dager så går hun bare og vimser litt rundt. Jeg bruker endel tid på å finne steder der jeg tør å ha henne løs. Ikke så enkelt i båndtvangstider og med møer, bæer og pipipper overalt.

Jeg diller for mye med henne noe som har gjort henne altfor avhengig av meg. Hun er en hund jeg har lyst å kose sønder og sammen. Hun ble passet av datteren min og samboeren hennes mens vi var i Hellas nettopp. Det hadde gått greit, men hun tisset inne nesten hver natt og om hun og Lykke ble forlatt noe på dagtid. Dette er jo en form for separasjonsangst vil jeg tro, kan vel ikke bare være trass. Hun har perioder også når jeg er hjemme at hun kan gjøre fra seg så jeg kan faktisk ikke kalle henne helt stueren. Men det kan gå uker mellom hver gang det skjer og jeg har bare lært meg å leve med det.

Frem til hun ble 2-3 år gikk hun overens med de fleste hunder vi traff. Det vil si, mange var hun redd og skygget unna, mens andre kunne hun invitere til lek. I dag er hun slik at de hun er redd syns hun det er best å være bøs og ekkel med. Angrep er det beste forsvar liksom. Dette har gjort meg litt utrygg når vi er ute på tur. Hun utagerer og høres sint ut. Det er ikke så enkelt å trene med en hund som er så sta og selvstendig som henne. Ser vi det kommer noen så hjelper det selvsagt å gå en annen vei, men enkelte ganger så må man jo bare gå forbi folk med hunder. Det jeg da gjør er å løfte henne opp etter håndtaket på webmaster-selen slik at hun dingler i lufta. Da blir hun så perpleks at hun tier helt stillt. Ikke akkurat en varig løsning på problemet, men det hjelper der og da.

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Her kommer noen nye bilder av den rare jenta mi.

post-690-0-73732800-1375003190_thumb.jpg

post-690-0-16208200-1375003195_thumb.jpg

post-690-0-27647300-1375003198_thumb.jpg

post-690-0-02422800-1375003199.jpg

post-690-0-34109000-1375003201_thumb.jpg

post-690-0-75695500-1375003204_thumb.jpg

post-690-0-96229200-1375003206_thumb.jpg

post-690-0-18216700-1375003209_thumb.jpg

  • Like 1
Skrevet

For en nydelig hund! Jeg er svak for salukier. Er dette en korthårsvariant? Og har hun på det siste bildet vært hos naboen og stjålet ei høne? ;)

Skrevet

Hun er en korthårssaluki ja. Da jeg bestemte meg for saluki så ville jeg jo ha med masse ørepels :) Men da jeg så valpebilde av henne her så falt jeg bare pladask.

Høna var nok fått av noen som nettopp hadde slaktet. Men ingen av hundene mine ville spise den så den gikk i søpla...

Jeg vurderer å sterilisere henne da hun har løpetid to ganger i året med påfølgende innbildt hver gang. i tillegg merker jeg et par mnd før løpetiden starter at humøret forandrer seg. Hun blir mer sur på andre hunder, vil ikke leke og blir pløsete i kroppen.

Skrevet

Jeg kjenner lite til andre salukier og vil tro hun er ganske lik rasebeskrivelsen i mentalitet. Hun kan være redd når folk vil hilse, men stort sett bare overser hun fremmede. Trenger de seg på henne kan hun bli redd. Dette er ikke noe problem i hverdagen. Hun fungerer supert hos veterinæren f.eks.

Jeg skjønner ikke helt, men mener du "redd" er "lik rasebeskrivelsen i mentalitet"?

Hun er flott da, raringen!

Skrevet

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Skrevet

Jeg vet de ikke skal være redd. Hun er heller ikke det om hun selv får bestemme i hilsesituasjoner med fremmede. Da velger hun stort sett å snuse litt på vedkommende før hun trekker seg vekk. Da er hun ferdig og er sjelden interessert i mer. Om de har noe veldig godt i lomma hender det hun fristes til å ta i mot godis.

Men i møter der folk bøyer seg over henne eller på annen måte ikke respekterer hennes måte å hilse på så blir hun redd. Jeg har vært på utstillingstrening med henne noen ganger og det takler hun ikke så bra. Hun liker ikke at fremmede skal nevle på henne på henne mens hun blir holdt fast. Jeg kunne nok ønsket henne noe mer tilgjengelig enn det hun er, men hun fungerer fint likevel. Hadde boxeren min vært slik ville jeg sett på det som mye mer uønsket om du skjønner.

Mnja, jeg forstår hva du mener, men vil absolutt ikke mene det er ønsket hos salukiene at de skal trekke seg/bli redd. Nå kan riktig nok dette med fremmede folk som bøyer seg over hund/har "truende" holdning slå ut på alle hunder, uansett rase, men at det er mer akseptabelt hos salukiene enn en boxer? Nja...

Av og til er jeg litt redd dette med "resevert", som det står i standarden, blir en hvilepute og unnskyldning for mye uønsket atferd i rasen.

Noe av det du forteller om Lady i denne tråden, er totalt uakseptabelt etter mitt syn. Du gjør en kjempejobb, som arbeider videre med henne, men hvis f.eks. dette er noe som ligger i linjene hennes, og oppdrettere avler videre på det, ville jeg vært svært kritisk. Det er jo ikke slik det skal være å ha hund, hverken for eier eller for hunden, uansett om rasen er saluki eller boxer.

Men Lady er veldig pen, det skal hun ha! :) Og dere har helt sikkert mange fine stunder sammen, dere i familien. Det er jo en positiv side ved salukiene, motsatt reservertheten ovenfor fremmede, som noen kanskje kan oppleve som litt vanskelig. I den korte perioden jeg har hatt saluki selv, erfarer jeg også det slik at han har veldig mange forskjellige sider, og at han ikke viser seg for fremmede som han viser seg for meg og for folk han kjenner godt (for eksempel Tøfflus; han blir fullstendig mo i knærne og helt valp når han ser og hører Tøfflus sin stemme).

Skrevet

Jeg har jo en av hver side av skalaen i hus, men ingen av dem fremstår som redde, syns jeg. Joda, Hottie kan trekke halen opp under buken om noen bøyer seg over henne, men stort sett så slipper hun bare halen ned og bare står der når noen peller på henne som hun ikke vil. Og kan se litt miserabel ut. Men er det redsel eller bare uvilje? Hvordan viser Lady redselen sin?

Lupin? Vel - han skal helst tungekysse alle han møter. :lol: Men Hottie er også veldig sånn at hun kan fullstendig ignorere folk, altså virkelig, åpner ikke øya omtrent om det kommer folk inn. Gidder hvertfall ikke heve huet og faktisk SE på dem. :lol: Men så kan hun også ha lyst til å hilse på folk, ser på dem og logrer, men dersom Lupin og/eller Kasko brøyter seg frem først så gidder hun liksom ikke. Mister interessen, eller bare blir stående litt unna og logre og se på folk.

Den ekstremt korte erfaringen jeg har med kortiser så virker det nesten som de er særere enn langhårsen? Aner ikke om det kan være noe i det eller om det bare er intrykket jeg sitter med etter å ha hatt hottie noen mnd og lest det som er skrevet om Lady. Hottie og Lady har vel ikke noe felles slekt?

Skrevet

Jeg har så liten erfaring med saluki annen enn min egen så det er litt vanskelig å si om hennes reserverthet er uvanlig for rasen eller ikke. Hun fungerer som sagt helt fint og jeg bryr meg ikke så mye om at hun er slik. Men jeg vil betegne det som at hun er redd de gangene hun trekker seg unna og ikke vi ha kontakt. Om de som vil hilse ikke respekterer at hun trekker seg vekk så blir hun tydelig redd.

Hun er utrygg i settinger med mye folk og hunder. Da holder hun seg nært meg og blir ikke med på lek eller slår seg løs. Når gubben og jeg kom hjem etter to uker vekke fra de nå så ville hun ikke hilse på mannen min før det var gått et kvarters tid. Og det er helt teit da de er kjempegode venner. Men hun har en iboende skepsis som dukker opp ofte. Små barn er hun veldig engstelig for og løper vekk om de kommer.

Hun har aldri knurret når hun er redd og jeg tror terskelen hennes for å gjøre det er høy.

Hun var nesten 5 mnd da jeg kjøpte henne så det kan jo også hende at hun ikke er så godt sosialisert som hun burde være. Jeg har selvsagt forsøkt å miljøtrene henne så godt som mulig. I dag tenker jeg ikke så mye på det, men tar henne med på det jeg vil ha henne med på uten å bry meg så mye om hennes reaksjoner.

Jeg har alltid tenkt og innbilt meg at reservertheten på saluki har et stort spenn i fra slike som Lupin til de som er som azawakhen. Og at begge deler er like normalt.

Det skal også sies at jeg innimellom mistenker henne for å være en liten drama queen som benytter seg av muligheten til å se redd ut for at hun da vet hun slipper unna om dere forstår?

Skrevet

*snipp*

Du har nok helt rett i at det er et stort spenn når det kommer til dette med reserverthet. Jeg har jo broren til Lupin, og Calle er reservert mot fremmede, i noen situasjonen vil jeg også si han er redd. Det siste er uønsket fra min side, mens jeg syns det er helt greit at han er reservert og ikke tar kontakt med folk han ikke kjenner. Det at Lupin og Calle er så ulike her, kan ha med miljø og erfaringer å gjøre. Calle var to år da han kom til oss, og vi kan ikke si noe sikkert hvordan han er blitt behandlet og sosialisert fra valp til da (men vi har våre tanker om det, og har blitt fortalt en del). Mocca, søsteren, er også, i hvert fall i dag og slik jeg kjenner henne, veldig omgjengelig med folk.

Azawakhen, som er den mest ekstreme her når det kommer til reserverthet, og i tillegg har mye vokt i seg (gjerne mer enn salukiene generelt har - Calle har noe vokt i seg, og jeg må be han gå på plass når vi får besøk, hvis ikke står han og varsler ved inngangen, og han tar heller ikke kontakt med gjester før andre eller tredje ganger de har vært på besøk hos oss), ville jeg blitt veldig skeptiske til om de i tillegg var svake mentalt og redde. En reservert hund med mye vokt i seg, som i tillegg er redd og svak mentalt, høres ut som en tikkende bombe i mine ører.

Vokt syns jeg forøvrig er helt greit, for det kan være, i varierende grad, i salukien. I hvert fall etter hva jeg har hørt. Jeg tolker ikke det som at Calle er redd når han varsler når det kommer folk, og jeg tolker heller ikke det at han trekker seg unna og ikke tar kontakt med gjester han ikke kjenner som at han er redd.

Kanskje kan diskusjonen flyttes til salukitråden under raseleksikonet? For den er jo generelt om saluki, og ikke bare om våre hunder :)

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
×
×
  • Opprett ny...