Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor operasjon i morgen!


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Skrevet ett par innlegg her før, men tenkte å oppdatere.

Idag skulle hunden min luftes, og slapp han ut som vanlig. Han sprang litt rundt, og plutselig benner han å løper og hopper mot døra. Jeg prøvde å stoppe han, men det hjalp ikke.

Etter dette så jeg han dette ned mot bakken, der han hylte å skrek. Jeg fikk jo selvfølgelig panikk og tok han med inn, og det var der jeg så det. Helt knekt av bein..

Satt i 1-2 timer å prøvde å finne dyrlege. Tilslutt fant vi en i elverum og reiste bort med en gang. Der ble han lagt til narkose, og ble tatt røntgen av. Det var ett kraftig brudd, så han må opereres. Dette skjer i morgen.

Der tabbet jeg meg ut. Jeg har ikke fått forsikret han, og fikk en skikkelig lærepenge. 5000,- hos vet i dag, og blir en rundt 20 tusen i morgen.

Fikk tilbud om å avlive han, men stakkaren er ikke mer enn 5 mnd!

Skrevet

Hvordan i allverden klarte han å knekke benet? stakkars lille valpen.

har du tenkt på hvordan rekonvalisensen blir da? Klarer du å ta det annsvaret?

Skrevet

Det at han knakk beinet har jeg ikke aning på hvordan han klarte selv. Men som dyrlegen sa. Han kan hoppe fra sofaen og sånne ting, men plutselig en dag så skjer d bare. Det var ganske vanlig hos mynder sa han, ettersom beina var så tynne.

Hvordan tiden etter operasjonen blir, vet jeg ikke enda, men som sakt. Jeg tok på meg ansvaret med han, og selv så skal jeg klare å ta vare på han etter dette, uansett hvor tungt det vil bli.

Skrevet

Huffda, litt av en valpetid for deg og småen hittil :hmm:

Lykke til med operasjon - krysser fingrene for at han blir hel og frisk fort :)

Skrevet

Dro 7 i dag, og kom hjem nå. Det var 20 tusen rett av lomma, men det var verdt d. Nå ligger stakkersen i buret. Han sikler og han gjør på seg.

De har satt på rør utenfor, og stålpinner inni. Den ene knakk, men det hadde ingen betydning sa han. Nå får vi bare håpe på at alt gror som normalt. Det var ihvertfall en fordel at han var så ung ennå.

Skrevet

Huff, kjenner at gamle minner blir vekt opp nå, stakkars valp :hmm: Sheltien min knakk også beinet når han var rundt fem måneder. Det var et lite h******, men foten ble heldigvis helt bra igjen. Du kan lese den gamle tråden min her; http://hundesonen.no/forum/topic/53323-valpen-min-brakk-bakbeinet/. Tror du finner mye tips der.

Kan bare ønske dere lykke til, håper benet gror fint. Var det forresten et for- eller bakbein? Uansett, jeg råder deg til å kjøpe masse tyggebein og snacks, det var til stoor hjelp her i allefall! Selv om han ble litt lubben, hihi. :)

Skrevet

Usj, så kjedelig :/

Hvorfor tok det 2 timer å finne dyrlege, kunne ikke den dere har brukt tidligere ta dere imot? :blink: Vil jo håpe de fleste dyrleger ser et dinglende bein som ganske kritisk!

Skrevet

Det var venstre forbein. Det var en søndags morgen, og jeg ringte til en, så sier det . uten våre åpningstider: ring: bla bla bla.. så ringte vi det, så kom vi til mobilsvar. så etter å ha prøvd å ringt 40 nr så var det ett treff som var vellykket.

Skrevet

Han er på beina, og har fryktelig lyst til å løpe, noe han desverre ikke får lov til :/

Men kvikk og rask er han, så i morgen skal han inn igjen å bytte bandasje.

Skrevet

Det var elverum dyrehospital som tok han i mot og stabiliserte det, men de tok ikke sånne operasjoner på italienske mynder, og han sa han anbefalte en av de to store vetrinærene i oslo. oslo dyreklinikk eller oslo vetrinærhøyskole.

Skrevet

Da var vi hos vetrinæren og byttet bandasje i går. Han har drivi å biti på bandasjen, noe jeg ikke forsto hvorfor før jeg så såret! Det hadde ikke blitt vasket etter operasjonen. Isåfall om de har gjort det, så var det ikke bra nok. Var fullt av tørka blod.

Men, de var veldig fornøyde i hvordan beinet så ut. Det hadde begynt å grodd , og beinet så veldig rett ut! :)

Tok et bilde i går, som jeg kommer til å legge ut senere :)

Skrevet

Et operasjonssår vil ofte blø og væske litt.

Det har ikke med at de ikke har vasket såret å gjøre.

Selv om man syr osv, vil det ikke lukke seg helt med en gang.

Det er ikke som å lime igjen en konvolutt akkurat!

Sår som gror, vil også klø en del og en bandasje er veldig fristende å gnage på når man kjeder seg og ikke får lov til å gjøre alt man har lyst til... og så er den ny, lukter rart osv...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...