Gå til innhold
Hundesonen.no

Hurven til Bikipile


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Gråhund er en trivelig og veldig lett lært rase. Ikke rart de hadde dårlig rykte før stakkar,de sto jo bare der i kjettingen når de ikke jaktet...Hadde blitt både sur og bråkete hvem som helst da.

Og i mine øyne finnes det ikke vakrere valper,helt spesielle er de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne ny

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rase

Posted Images

Lenge siden denne tråden har blitt oppdatert, så kommer det noen nye bilder.

Jentene har vokst seg store og flotte. Lexi fikk prøvd seg på et par utstillinger i høst, med fine kritikker. Juniordebuten til jentene blir i Bø i Telemark, blir spennende!

Ellers går dagene i leik og herjing i snø, vi elsker vinteren :D

Birk og Kiri i farten:

742.jpg

713.jpg

Jentene (Hera, Arja, Pippi og Lexi) på tur:

406-1.jpg

378.jpg

355.jpg

358.jpg

310.jpg

333.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne nydelige frøkna :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine hunder du har! :) Du har ikke tenkt på å sette alle i et spann og så snørekjøre? :D Hehe!

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Og et siste bilde, av frøkna som ligger ved siden av meg i sofaen nå (Arja):

DSC_0047.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Flotte bilder av voffsene. Jeg har tenkt på det samme med shibaspann :P Sånn bare for å prøve liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Birk er jo helt idiot når det kommer til trekking. Umulig å få varmet han opp i selen, for han bare legger seg på og trekker... Men morro da :) Kiri skal jo stoppe og markere hele tiden, så der er det litt mer rykk og napp. Pippi trekker like bra som far sin, så med de to først, som kan nøkke med Kiri når hun vurderer å stoppe, må det jo funke utmerket :P

Kiri har skjønt etterhvert da, at er hun med Birk på tur, kan hun faktisk ikke stoppe. Han bare trekker hu med uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin flokk du har! :wub:

Også stemmer jeg for at dere må få ordna shibaspann. Jeg tror det hadde funka kjempebra! Det hadde sikkert gått ekstremt fort og vært utrolig vanskelig å kontrollere! :D Sånn er ihvertfall Kuma ute i snøen. I full fart og så litt i sin egen verden. :thumbs: Det er jammen ikke lett å begrense trekkinga på en liten shiba ute på skitur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

Haha, jeg ler så sinnssykt av dine historier om dronninga, for hun der trollbolla er seriøst HELT lik tanta si! :D Imouto prøver iherdig å være flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig når man med jevne mellomrom får en klin gæren Aiko i nakken som bare skal bryte og være idiot. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Oioioi... innser at jeg ikke er veldig flink med å oppdatere denne tråden :P Noen bilder blir det dessverre ikke akkurat nå, men kan jo oppdatere litt om hva som har skjedd siden sist.

Peik takket for seg i mars/april. En dag orket han rett og slett ikke å stå lengre. Utrolig vondt og sårt, og jeg savner han fortsatt. Hodet mitt spiller meg stadig puss, og det hender rett som det er at jeg hører han boffe i hundegården når det kommer besøk.

De to yngste jentene ble røntget i sommer, Lexi fikk A foran og bak, men Arja fikk D bak. Et hardt slag.

Arja har i høst jaktet ofte, og det fungerer foreløpig helt greit, og vi håper så klart at det fortsetter. Mye fart på denne damen, og vi venter trolig med jaktprøver til neste år. Hun viser stor jaktiver, så det er gøy :)

Birk og Kiri er som de alltid har vært. Birk fyller 8 år i desember, og det er veldig rart og tenke på! Han er fortsatt spik spenna gærn, og har mye energi innabords :P

Kiri er like dronning som hun alltid har vært, og holdt på å ta sitt eget liv forrige helg, da hun løp fram og til i hovedveien i verste "hyttefolk-på-vei-hjem" trafikken. Det gikk heldigvis bra! Hun har støtt og stadig mange meninger, men hun har jo sine søte perioder hun også.

Pippi og Lexi har så smått fått prøvd seg på litt spor i år, og jeg tror de kan få det bra til etterhvert. Pippi var så stolt når hun kom til sporslutt, at jeg tror smilet nesten gikk rundt skallen (ja, hun smiler :wub: ). Lexi har også fått vært med på ordentlig ettersøk, i hæla på Birk, og det gikk veldig bra (Birk var derimot ikke helt fornøyd med at han måtte dele rådyret på slutten :whistle: ). Ingen mulighet til prøver i år, men håper at jeg skal greie å få dem godkjente som ettersøkshunder til neste år!

Lexi har fått prøvd seg på noen utstillinger, og jeg tror den damen koser seg i rampelyset :lol: Beste resultat hittil er Cert og BIM, er svært fornøyd med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden :lol:

Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver :P

Livet her i hurven går opp og ned.

I februar ble Birk svært syk, og vi fryktet at han snart ville gå bort. Dyrlegene kunne ikke si eksakt hva som var galt uten å åpne han opp, men de fryktet kreft, og de så tydelig at organer inne i kroppen hans var syke (nyre (den ene så frisk ut), lever, galleblære). Han raste nedover i vekt, og eide ikke energi i det hele tatt. Plutselig snudde alt, matlyst kom tilbake og han var etterhvert tilbake til slik han var - hyper sprettball :P Men det er noe som er feil inne der, og det er dager som jeg merker han er plaget, men han er foreløpig sprek. Holder nøye øye med han, og er "klar" (det går det jo umulig ann å bli, men..) til å gi slipp den dagen han dabber av igjen.

Etter å ha sett ann hoftene til Arja en stund innser vi at vi trenger en NEG til som kan ta hennes plass etterhvert som hun ikke orker mer. Til daglig fungerer det helt bra, men etter dager med litt for ensformig trening ser vi at hun sliter litt, og vi er usikre hvor lenge dette vil gå (hjertebarnet mitt :cry: ).

Så vi begynte å snuse litt rundt, og oppdaget et veldig spennende kull. Gubben ringte, men ble fortalt at valpene egentlig allerede var lovet bort. Gubben må ha gjort et godt inntrykk, for vi fikk etterhvert tilbud om valp alikevel :D Og da kom Løsti løpende inn i livene våre. En svært aktiv frøken med bein i nesa, kløende tenner og en skrekkelig dårlig av-knapp. Som dere skjønner: helt perfekt her i gjengen :lol:

IMGP4494_zps76e0312c.jpg

Lexi fikk jobbe med blodspor i vår, og gikk sin første prøve i juni. Det gikk ikke bra, men vi skal prøve igjen før sesongen er omme. Har bare hatt litt mye på tapetet i sommer :)

Pippi måtte amputere ei tå, og vi måtte derfor utsette hennes sportrening, men håper kanskje at hun også skal rekke å få gått før sesongen er slutt.

På Lexi sin første utstilling etter fylte 2 år (NKK Drammen) ble hun beste tispe, storcertet var plutselig i boks, og hun ble N UCH :D

Løsti var i dag på sitt første valpeshow og ble beste tispevalp (BIM). Veldig stolt av debuten hennes :)

IMGP4582_zps05d3808d.jpg

Som dere skjønner er det ikke bare en dans på røde roser her, men vi har det ganske så bra alikevel :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :D Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) ;)

Kritikken til Løsti fra i går forresten :

4,5 mnd særdeles lovende. Rasetypisk hode. Velplasserte ører. Harmonisk kropp og benstamme. Korrekt hale. Meget bra kryss. Beveger seg med godt driv. Utmerket pels, farge og gemytt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse! Hva betyr Løsti, forresten?

Vi heier veldig på at Birk skal være stabilt frisk og glad. :heart:

Takk :) Må innrømme at det er utrolig mye mer gøy å vinne når det er 7-8 i klassa, enn når man stiller shiba og det ikke er like mange :innocent: + at det var jo rasedommer som dømte (som det alltid er på elghundutstillingene).

Løsti er ei jente med løst (lyst) i, ikke noe vanskeligere enn det :lol: + at det er et gammelt norsk hundenavn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...