Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "galt" med dobermann?


Lekr

Recommended Posts

Jeg opprettet den samme tråden på Canis, og kopierer inn her for å få flere svar. Regner med at kanskje Djervekvinnen kan svare på noe :)

-

Jeg ser dem nesten aldri, verken IRL eller her på forumet. Ser heller ikke at de blir anbefalt når noen vil ha tips om raser som kan passe.

Av nysgjerrighet gikk jeg inn på genetica for å se nærmere på rasens egenskaper, og jeg kan jo forstå at andre raser kan bli foretrukket når man vil ha en brukshund.

Men så er det mange som f.eks. har rottweiler uten å være spesielt aktiv innen bruks. Hva skyldes at rottweiler er så mye mer populært? Er det fordi rottweileren er tøffere/flottere å se på, eller handler det om mentalitet, bruksegenskaper osv?

Er avlen på dobermann i stor grad eksteriør-rettet? Er det skjøre og ustabile hunder som er som tikkende bomber å regne, for å sette det litt på spissen? Liten evne eller lyst til å bli brukt, vanskelig å trene med? Er det mye sykdom og dårlig avl på rasen?

Jeg vurderer egentlig ikke rasen selv, men er en av rasene jeg synes er interessante og som tiltaler meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke undersøkt det selv, men har hørt av bruksmennesker at det er fryktelig vanskelig å finne en god dobbis nå, dessverre. Jeg vokste opp med dobermenn i familien, og som liten så jeg alltid for meg at jeg kom til å ha noen som voksen. Men da jeg skulle begynne å se meg rundt etter en hund, ble jeg anbefalt å se på andre raser en doberman. Og om jeg skulle ha doberman, burde jeg se til øst-europeiske land... Hva som stemmer og ikke, vet jeg ikke, men de dobbisene jeg har møtt de siste 10 årene har ikke vært like solide som de jeg lekte med som barn... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både rottweiler og doberman hadde en periode med mye "feil avl og feil bruk av feil mennesker" som endte med mye negativ oppmerksomhet rundt rasene. De falt ut litt forskjellig, men dårlig mental helse (og til dels fysisk) var noe av resultatet. Inntrykket mitt er er doberman falt ut med mer ustabil psyke enn rottweiler, uten at jeg har noe inngående kjennskap til det. Mens rottweiler i etterkant er kjent som en krevende rase som trenger å brukes, sliter doberman fortsatt med (fordommer rundt?) stress, angst og dårlig helse. Jeg for min del tror at doberman nå er på et så lavt nivå/antall at man kan greie å bygge opp igjen rasen sånn den skal være. Du får joine dem! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen inngående kunnskap om rasen, men trener sammen med flere av dem. De virker både sosiale og trygge de :icon_confused: Arbedsvillige hunder har jeg også inntrykk av at disse er. Nå kan ikke jeg uttale meg om hvor disse kommer fra osv... men lenge siden jeg har sett en nervøs eller ustabil dobermann her hvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Ja, nei, jeg er på tynn is her og referer bare til noe jeg har blitt fortalt av en oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De av rasen jeg har vært rundt har hatt to store problem: stress og lyd. Om man syns Schäferen har mye lyd under arbeid så er det ikke noe sammenlignet med dobbere jeg har vært borti.

Og ettersom det slåes hardt ned på i de fleste grener så vil jeg tro mange holder seg unna på grunnlag av det.

Pelsen har jeg også hørt folk uttale seg om. Den er lite egnet til feks redningshund/lavine på vinterstid da de gjerne fort blir kalde ved oppstalling ute o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo netopp det det bygger på her, at folk går etter INDIVID forskjeller alt ettersom hvem de møter på. De som har et realt bilde på rasen generelt er jo de som er inne i miljøet. Jeg syns det blir fort slik at hvis folk møter på 1-2 dårlige hunder av en rase, blir det gjerne det at det blir grunnlaget for hele rasen. Det gjelder jo ikke bare dobermann.

Ja rasen har noen utfordringer helt klart, men det er ikke helt skakkkjørt. Hvorfor det er så få av dem beviser bare at det ikke er en hund for alle og en hver, men de spesiellt interesserte. Det går ikke an å ha en dobermann bare for å ha en hund, det vil straffe seg. Det er mange omplasseringer fortsatt av unge hunder, så det viser jo bare at det fortsatt er folk som ikke klarer med dem som skaffer seg rasen.

Rottweiler er mye mer populær, men det er en annen type hund. Aktivitetsnivået er ikke like høyt som på dobber og oppleves ikke så gira. Det blir nesten som en "kosebamse" iforhold. (selv om det er en krevende hund det også) Jeg har selv dårlige erfaringer med rottweiler, men jeg har møtt for få til å kunne så så mye om deres generellte gemytt.

Jeg har jo trent med 9-10 dobbiser via raseklubb og noe dårlig gemytt er ikke fremtreende. Det som går igjen derimot er helsen. Det er endel plager der. Men nervøsitet, angst er ikke ofte jeg har sett. (da går det gjerne igjen fra samme kull hvis det er flere, eller en god del kan faktisk skyldes av eier!) Hvis du velger en seriøs oppdretter med litt fartstid, er gemyttet noe som ikke er et stort problem. Det ser man heller hos de som får seg ett kull eller to, sånn bare for å få det. Man kan finne gode hunder hvis man vil, og gode brukshunder. En i klubben jeg trente i før gikk fra show dobber,(som var god generellt, men skuddredd samt noe helse plager) til bruksdobber, og han er så ekstremt fornøyd med egenskapene og går etter toppen i ipo.

Lyd har jeg ikke sett under arbeid, men utenom kan det være lyd. Forventnings lyder og stress, mas lyder feks. Mange som ikke liker det. Pelsen er jo helt kort, så selvøflgelig egner den seg dårlig til vinteren.

Mange showhunder er ganske store. De som jobber med dem foretrekker dem små. man kan få begge deler alt ettersom hva man foretrekker.

Jeg kan ikke gjøre noe med andre sine inntrykk og syn på dobermann. Jeg skriver bare hva min erfaring er. Selvsagt er det dårlige individer, som hos de fleste raser, og dobermann har nok dårlig rykte på seg innen enkelte hold. At en dobermann har dårlig psyke og er ustabil klarer jeg ikke å forstå hvorfor noen har en slik hund. Hvorfor folk treffer på slike, er merkelig. De burde jo vært luket ut for lengst.

En dobermann skal ikke være nervøs, sky, ustabil eller ha dårlig psyke. Tvert imot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha, jeg regnet med at du ville svare her etter hvert :icon_confused: Jeg tror egentlig at det er en ganske flott rase å ha hvis man velger riktig oppdretter.

Problemet for min del er bare at det er for mange raser jeg har lyst på, og foreløpig ligger ikke dobermann øverst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...