Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "galt" med dobermann?


Lekr

Recommended Posts

Jeg opprettet den samme tråden på Canis, og kopierer inn her for å få flere svar. Regner med at kanskje Djervekvinnen kan svare på noe :)

-

Jeg ser dem nesten aldri, verken IRL eller her på forumet. Ser heller ikke at de blir anbefalt når noen vil ha tips om raser som kan passe.

Av nysgjerrighet gikk jeg inn på genetica for å se nærmere på rasens egenskaper, og jeg kan jo forstå at andre raser kan bli foretrukket når man vil ha en brukshund.

Men så er det mange som f.eks. har rottweiler uten å være spesielt aktiv innen bruks. Hva skyldes at rottweiler er så mye mer populært? Er det fordi rottweileren er tøffere/flottere å se på, eller handler det om mentalitet, bruksegenskaper osv?

Er avlen på dobermann i stor grad eksteriør-rettet? Er det skjøre og ustabile hunder som er som tikkende bomber å regne, for å sette det litt på spissen? Liten evne eller lyst til å bli brukt, vanskelig å trene med? Er det mye sykdom og dårlig avl på rasen?

Jeg vurderer egentlig ikke rasen selv, men er en av rasene jeg synes er interessante og som tiltaler meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke undersøkt det selv, men har hørt av bruksmennesker at det er fryktelig vanskelig å finne en god dobbis nå, dessverre. Jeg vokste opp med dobermenn i familien, og som liten så jeg alltid for meg at jeg kom til å ha noen som voksen. Men da jeg skulle begynne å se meg rundt etter en hund, ble jeg anbefalt å se på andre raser en doberman. Og om jeg skulle ha doberman, burde jeg se til øst-europeiske land... Hva som stemmer og ikke, vet jeg ikke, men de dobbisene jeg har møtt de siste 10 årene har ikke vært like solide som de jeg lekte med som barn... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både rottweiler og doberman hadde en periode med mye "feil avl og feil bruk av feil mennesker" som endte med mye negativ oppmerksomhet rundt rasene. De falt ut litt forskjellig, men dårlig mental helse (og til dels fysisk) var noe av resultatet. Inntrykket mitt er er doberman falt ut med mer ustabil psyke enn rottweiler, uten at jeg har noe inngående kjennskap til det. Mens rottweiler i etterkant er kjent som en krevende rase som trenger å brukes, sliter doberman fortsatt med (fordommer rundt?) stress, angst og dårlig helse. Jeg for min del tror at doberman nå er på et så lavt nivå/antall at man kan greie å bygge opp igjen rasen sånn den skal være. Du får joine dem! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen inngående kunnskap om rasen, men trener sammen med flere av dem. De virker både sosiale og trygge de :icon_confused: Arbedsvillige hunder har jeg også inntrykk av at disse er. Nå kan ikke jeg uttale meg om hvor disse kommer fra osv... men lenge siden jeg har sett en nervøs eller ustabil dobermann her hvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Ja, nei, jeg er på tynn is her og referer bare til noe jeg har blitt fortalt av en oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De av rasen jeg har vært rundt har hatt to store problem: stress og lyd. Om man syns Schäferen har mye lyd under arbeid så er det ikke noe sammenlignet med dobbere jeg har vært borti.

Og ettersom det slåes hardt ned på i de fleste grener så vil jeg tro mange holder seg unna på grunnlag av det.

Pelsen har jeg også hørt folk uttale seg om. Den er lite egnet til feks redningshund/lavine på vinterstid da de gjerne fort blir kalde ved oppstalling ute o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo netopp det det bygger på her, at folk går etter INDIVID forskjeller alt ettersom hvem de møter på. De som har et realt bilde på rasen generelt er jo de som er inne i miljøet. Jeg syns det blir fort slik at hvis folk møter på 1-2 dårlige hunder av en rase, blir det gjerne det at det blir grunnlaget for hele rasen. Det gjelder jo ikke bare dobermann.

Ja rasen har noen utfordringer helt klart, men det er ikke helt skakkkjørt. Hvorfor det er så få av dem beviser bare at det ikke er en hund for alle og en hver, men de spesiellt interesserte. Det går ikke an å ha en dobermann bare for å ha en hund, det vil straffe seg. Det er mange omplasseringer fortsatt av unge hunder, så det viser jo bare at det fortsatt er folk som ikke klarer med dem som skaffer seg rasen.

Rottweiler er mye mer populær, men det er en annen type hund. Aktivitetsnivået er ikke like høyt som på dobber og oppleves ikke så gira. Det blir nesten som en "kosebamse" iforhold. (selv om det er en krevende hund det også) Jeg har selv dårlige erfaringer med rottweiler, men jeg har møtt for få til å kunne så så mye om deres generellte gemytt.

Jeg har jo trent med 9-10 dobbiser via raseklubb og noe dårlig gemytt er ikke fremtreende. Det som går igjen derimot er helsen. Det er endel plager der. Men nervøsitet, angst er ikke ofte jeg har sett. (da går det gjerne igjen fra samme kull hvis det er flere, eller en god del kan faktisk skyldes av eier!) Hvis du velger en seriøs oppdretter med litt fartstid, er gemyttet noe som ikke er et stort problem. Det ser man heller hos de som får seg ett kull eller to, sånn bare for å få det. Man kan finne gode hunder hvis man vil, og gode brukshunder. En i klubben jeg trente i før gikk fra show dobber,(som var god generellt, men skuddredd samt noe helse plager) til bruksdobber, og han er så ekstremt fornøyd med egenskapene og går etter toppen i ipo.

Lyd har jeg ikke sett under arbeid, men utenom kan det være lyd. Forventnings lyder og stress, mas lyder feks. Mange som ikke liker det. Pelsen er jo helt kort, så selvøflgelig egner den seg dårlig til vinteren.

Mange showhunder er ganske store. De som jobber med dem foretrekker dem små. man kan få begge deler alt ettersom hva man foretrekker.

Jeg kan ikke gjøre noe med andre sine inntrykk og syn på dobermann. Jeg skriver bare hva min erfaring er. Selvsagt er det dårlige individer, som hos de fleste raser, og dobermann har nok dårlig rykte på seg innen enkelte hold. At en dobermann har dårlig psyke og er ustabil klarer jeg ikke å forstå hvorfor noen har en slik hund. Hvorfor folk treffer på slike, er merkelig. De burde jo vært luket ut for lengst.

En dobermann skal ikke være nervøs, sky, ustabil eller ha dårlig psyke. Tvert imot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha, jeg regnet med at du ville svare her etter hvert :icon_confused: Jeg tror egentlig at det er en ganske flott rase å ha hvis man velger riktig oppdretter.

Problemet for min del er bare at det er for mange raser jeg har lyst på, og foreløpig ligger ikke dobermann øverst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...