Gå til innhold
Hundesonen.no

Bli oppspilt, er det noe lurt?


Petronella

Recommended Posts

Vi skal passe en hun til uken. En super flott jente på ca 4 mnd. Dem som eier hunden dem spiller opp hunden grodig! Dem leker og leker og hunden springer etter eieren og til slutt blir hun overivrig og begynner og bite, det gjør jo vondt og da "slår" (Med slår mener jeg ikke hardt, bare tar litt svakt på nesen) eieren hunden for og få den til og slutte. Er dette noe smart? (Jeg selv liker det ikke, jeg frastår det, og uansett hva folk sier så gjør jeg ikke det med hunder :) ) Hva syntes dere om det? Hva skal man gjøre med hunden om den begynner og bite i en lek?

Men jeg tenker litt også på det med og spille hunden opp så mye, er det en smart ideè?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hause opp valpen for så å straffe den fordi den lar seg hause opp (!) er temmelig hårreisende. Men de kan helt sikkert takke seg selv i framtiden når de har en stressa og slitsom unghund som ikke klarer å finne roen fordi de hele tiden stresset den opp fra den var mini-mini. Å få straff i en slik situasjon kan også (og vil alltid på min hund) føre til at hunden blir enda mer stressa, og enda mer gæern. Så hurra - hurra :blink:

Det beste når en valp blir så stressa/oppkava at den biter, er ofte enkelt og greit å holde den fast, feks i halsbåndet, slik at den ikke klarer å bite, og være fullstendig rolig selv. Ikke gjøre noenting på noen minutter. Jeg pleide å si "Nå er det nok" hver gang min vart litt for gæern, og så rolig ta tak i ham og holde ham fast - nå er det ofte nok å bare si "nå er det nok" og så setter han seg ned og tar det kuli. Gjerne snakke rolig til valpen mens man holder den, stryke den over brystet, og kanskje tilby valpen noe fornuftig tygge på, feks et tyggebein i stedet for en arm, for tygging roer nervene hos stressa småknøtt :whistle: Alle sånne småttiser trenger litt tvangskos :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hause opp valpen for så å straffe den fordi den lar seg hause opp (!) er temmelig hårreisende. Men de kan helt sikkert takke seg selv i framtiden når de har en stressa og slitsom unghund som ikke klarer å finne roen fordi de hele tiden stresset den opp fra den var mini-mini. Å få straff i en slik situasjon kan også (og vil alltid på min hund) føre til at hunden blir enda mer stressa, og enda mer gæern. Så hurra - hurra :blink:

Det beste når en valp blir så stressa/oppkava at den biter, er ofte enkelt og greit å holde den fast, feks i halsbåndet, slik at den ikke klarer å bite, og være fullstendig rolig selv. Ikke gjøre noenting på noen minutter. Jeg pleide å si "Nå er det nok" hver gang min vart litt for gæern, og så rolig ta tak i ham og holde ham fast - nå er det ofte nok å bare si "nå er det nok" og så setter han seg ned og tar det kuli. Gjerne snakke rolig til valpen mens man holder den, stryke den over brystet, og kanskje tilby valpen noe fornuftig tygge på, feks et tyggebein i stedet for en arm, for tygging roer nervene hos stressa småknøtt :whistle: Alle sånne småttiser trenger litt tvangskos :)

Tusen takk for svar!

Jeg ser jo det selv at det og gjøre det på den måten er jo ganske dårlig gordt! Men de får bestemme selv hvordan de vil behandle hunden, det eneste jeg kan gjøre er og rådføre det! Som sagt det er ikke slåing som gjør vondt eller som er skadelig på noen som helst omstendigheter!

Men den er grei, men den vil ikke sammenligne det som godt, at når den er opphisset og biter og får en godbit etterpå, at det blir en belønning og tankegangen går "Ja, når jeg biter får jeg godbit"?

Men jeg spurte også om det, er det noe lurt og opphisse hunden i det heletatt? Er det ikke bedre og leke på en rolig men morsom måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns vims hadde et godt svar på hvordan takle det.

Om man velger å hisse opp eller ikke er jo opp til eier.

Han ene jeg har elsker å leke og herje, men har en fin avknapp så han hisser vi opp ganske "ofte" uten at det er noe problem annet enn lek. Men rotrening og rolig leking er også veldig viktig for å finne en fin avknapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Jeg ser jo det selv at det og gjøre det på den måten er jo ganske dårlig gordt! Men de får bestemme selv hvordan de vil behandle hunden, det eneste jeg kan gjøre er og rådføre det! Som sagt det er ikke slåing som gjør vondt eller som er skadelig på noen som helst omstendigheter!

Men den er grei, men den vil ikke sammenligne det som godt, at når den er opphisset og biter og får en godbit etterpå, at det blir en belønning og tankegangen går "Ja, når jeg biter får jeg godbit"?

Men jeg spurte også om det, er det noe lurt og opphisse hunden i det heletatt? Er det ikke bedre og leke på en rolig men morsom måte?

Sier ikke at man skal gi godbit, men noe å tygge på, feks sånn:

image_2444.jpg

Ikke nammenam, akkurat, men godt å tygge på :blink: Selvsagt er det mulig å også gi godbiter, når valpen i et sekund eller to ikke biter, er rolig, og ellers flinkere enn når den jafser i armer og bein.

Selv har jeg valgt å leke en god del med hunden min siden han var 3-4 mnd, men da trengte han også å lære å roe ned når det gikk over styr. Hvis han tipper over og blir stressa, noe som gir seg uttrykk i hopping, jukking og glefsing/biting, blir jeg verdens kjedeligste og holder ham fast til han har roet seg ned. Så kan vi leke litt til. Nå for tiden er det ekstremt sjelden han "koker over", fordi han gjennom denne treningen har lært å kontrollere seg sånn at han kan leke ganske heftig uten å klikke i vinkel :whistle:

Hvordan, og hvor heftig man leker med hunden, syns jeg skal være opp til enhver eier. Så lenge både eier og hund setter pris på leken, ser jeg ikke noe problem - men er det snakk om en valp som stresser seg opp til å bite og herje, så vil jeg ikke si at den setter pris på leken lenger. For en valp vil jeg tro det holder å leke noen få ganger i løpet av en dag, og da i bittesmå økter. kanskje ett minutt, kanskje fem, avhengig av hvor heftig leken er og hvordan valpen reagerer. Med en gang den koker over og biter, er det over. Målet må jo være at man kan leke litt med valpen uten at den blir for stressa slik at den biter/jukker/osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørrs jo litt hva slags lek det er, selv kommer jeg til å jobbe mye med lek for å senere kunne bruke som belønning. Altså er det jo ønskelig med et visst "stress"-nivå (i mangel av andre måter å forklare det på).

Men det hørtes ikke ut som det er tilfellet som TS beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lekte roligere med hunden min når den var liten, nå tåler han fin-fint skikkelig hard lek. Når jeg skal avslutte leken ber jeg ham slippe leken, han får en godbit og jeg sier "Sånn." Da roer han seg med EN gang og begynner rolig å tusle rundt igjen. :) Det spørs kanskje på individet om den tåler å bli oppkavet? Men hadde uansett ikke gjort det på en valp. Og slå på nesen - NEI! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...