Trenger litt råd og hjelp her jeg..

[Enits]

Vel, nå får jeg kanskje mange av dere på nakken, mens andre igjen kanskje bare blir glad, og noen blir trist, men dette trenger jeg faktisk hjelp til.

Som dere nok vet så har jeg jo nala, blandingshund, som de aller fleste av dere frarådet meg å kjøpe, på lik linje som aussie. Største grunnen var vel kanskje fordi man ikke vet hva man får med de rasene blandet, men også mye pga aktivitetsnivå tror jeg.

Uansett, for en stund siden hadde jeg en prat på chatten sammen med mange av stamkundene på sonen. Hvorpå de alle (tror jeg?) sa jeg burde omplassere henne og skaffe meg en annen hund.

Dette har kvernet mye i hodet mitt siden da. I tillegg til at mennesker snakker mye om meg og hundeholdet mitt, og at jeg ikke kommer til å klare dette.

Bakgrunnsinfo: jeg er bipolar, og dermed svinger aktivitetsnivået mitt en del. Jeg var skråsikker på at en hund ville få meg opp og ut i de dårlige periodene. Nå har jeg hatt henne i ca 4 mnd, og ser jo at det ikke er helt realiteten.

Jeg tror fortsatt jeg kan gi henne et godt liv, men spørsmålet er om hun vil få et bedre et annet sted?

Anywho: hva synes dere ville være det riktige for Nala? Og hva ville vært riktig for meg?

Jeg trives med å ha hund, men lurer på om jeg kanskje ville hatt det bedre med en hund som bedre kan tilpasses mitt aktivitetsnivå, enn at jeg skal tilpasse meg dens?

Til slutt må jeg si at jeg synes nala er helt fantastisk. Hun er en utrolig snill og glad hund, som lærer fort og elsker å lære nye ting. Ja, hun har sine sider, som å stikke (ikke så langt) og hopper og blir overivrig om hun får hilse eller ser andre hunder. Men det kan jobbes med

[Guest Jonna]

Nå er vi ikke alle på chatten:

Hva er årsaken til at du tenker i de baner?

[Enits]

Nå er vi ikke alle på chatten:

Hva er årsaken til at du tenker i de baner?

Mest pga det jeg blir fortalt. Både på chatten og i det virkelige liv. Men også det faktum at jeg har gjort meg noen erfaringer de siste 4 mnd. Og er derfor usikker på om hun vil få det så godt som hun kan, hos meg.

[Guest 2ne]

Sorry, men nå må du rulle inn. Ikke "alle" på chatten sa du burde omplassere Nala, det jeg f.eks sa var at jeg ville heller anbefalt deg å kjøpe en aussie fremfor denne blandingen her - hvilket jeg også gjorde i tråden din, frarådet deg å kjøpe Nala. Det er ikke det samme som at jeg anbefaler deg å bytte henne ut med en aussie nå, eller?

Du valgte å ikke høre på velmente råd FØR du kjøpte hunden din, og heller ikke i tråden din om ressursforsvar, så at du nå plutselig skal bli så lydhør for "råd" (som er gitt på en sleivete samtale på chatten) er jo ironisk. Hva hvis alle anbefaler deg å beholde henne? Kommer du til å gjøre det da, eller kommer du nok en gang til å ignorere rådene du får?

Jeg veit ikke helt hvor du vil hen med denne tråden, ha hundesonens "godkjenning" til å omplassere henne, kanskje? Men dette er noe DU må finne ut av, ikke vi. Trives du ikke med hunden din, så burde ikke sonens mening bety noe. Trives du med hunden din, burde ihvertfall ikke sonens mening bety noe. Det er din hund, ditt liv, ditt ansvar.

Hvorvidt du burde ha en hund som har et aktivitetsnivå som passer mer for deg - da håper jeg du ikke tenker på aussie? For de krever også sitt (selv om de ikke er malle light, som det kan virke som på forumet her innimellom), du kan risikere å få en for aktiv hund da også. Så hva har du tenkt du skal ha istedetfor Nala?

[Synnikken]

Enits sa akkurat i Chatten at hun hadde tenkt seg vekk ifra Aussie også.

[Enits]

Sorry, men nå må du rulle inn. Ikke "alle" på chatten sa du burde omplassere Nala, det jeg f.eks sa var at jeg ville heller anbefalt deg å kjøpe en aussie fremfor denne blandingen her - hvilket jeg også gjorde i tråden din, frarådet deg å kjøpe Nala. Det er ikke det samme som at jeg anbefaler deg å bytte henne ut med en aussie nå, eller?

Du valgte å ikke høre på velmente råd FØR du kjøpte hunden din, og heller ikke i tråden din om ressursforsvar, så at du nå plutselig skal bli så lydhør for "råd" (som er gitt på en sleivete samtale på chatten) er jo ironisk. Hva hvis alle anbefaler deg å beholde henne? Kommer du til å gjøre det da, eller kommer du nok en gang til å ignorere rådene du får?

Jeg veit ikke helt hvor du vil hen med denne tråden, ha hundesonens "godkjenning" til å omplassere henne, kanskje? Men dette er noe DU må finne ut av, ikke vi. Trives du ikke med hunden din, så burde ikke sonens mening bety noe. Trives du med hunden din, burde ihvertfall ikke sonens mening bety noe. Det er din hund, ditt liv, ditt ansvar.

Hvorvidt du burde ha en hund som har et aktivitetsnivå som passer mer for deg - da håper jeg du ikke tenker på aussie? For de krever også sitt (selv om de ikke er malle light, som det kan virke som på forumet her innimellom), du kan risikere å få en for aktiv hund da også. Så hva har du tenkt du skal ha istedetfor Nala?

Trenger ikke bli ufin.

Jeg skrev faktisk (tror jeg?) fordi jeg ikke husker så mange detaljer fra selve samtalen.

Og jo, jeg hørte på rådene i tråden ang ressursforsvar, selv om ikke jeg hørte på DITT råd med en gang, så tok jeg rådene jeg fikk der og satte i praksis. Så prøver og feiler man, og så endrer man litt på praksis, og så kommer man frem til det som fungerer. For meg funket en blanding av å la være i fred, og være rolig rundt henne.

Og jeg kommer ikke til å ignorere noenting, jeg trenger simpelt hen bare gode råd i forhold til situasjonen jeg er i. Fordi jeg sitter her og faktisk ikke VET lengre.

Nei, jeg ber ikke om tillatelse til noe som helst jeg. Ber bare om råd og meninger. Så jeg kan komme til en beslutning. For å gå sånn som dette er ikke godt for hverken meg eller nala.

Jeg trives utrolig godt i nala sitt selskap, men disse mnd har jeg sett at det kanskje ikke vil fungere som jeg mente det ville, altså at jeg tilpasser meg hennes aktivitetsnivå. Sykdommen min er for upåvirkelig.

Har fraskrevet meg både aussie og BC osv.. Fordi jeg nå med praksis ser at jeg faktisk ikke vil klare det pr dags dato.

Hva jeg evt skulle hatt istedet for nala vet jeg ikke.. Men må være noe som tåler å ha det rolig og likevel trives, men som likevel vil klare et høyt aktivitetsnivå også. Jeg kommer heller ikke til å få meg en valp, men vil ha en evt omplasseringshund. Og da ikke en problemhund.

Men som jeg sier, jeg er usikker, og forvirret, og vet ikke helt hva jeg burde gjøre. Så jeg ber simpelt hen om råd og meninger, og kanskje noen nye vinklinger på ting som jeg ikke har sett.

[LilleZara]

Nå vet ikke jeg så mye om dere eller hva som har blitt diskutert her på sonen ,så jeg svarer ut ifra det. Pluss jeg er på min første hund selv,så er ikke ekspert på noe i det heletatt.

Men hvis du føler selv du kan gi henne et godt liv og du prøver så godt du kan å gi henne det hun trenger,så synes jeg du bør beholde henne litt lengre.

Selv om vi ikke har samme diagnose,så kan jeg kjenne meg igjen med tanke på at aktivitetsnivået går opp og ned. De aller fleste hunder klarer seg om man en dag ikke orker så mye.

Og hvis du synes hun er slitsom innendørs,så gjelder det jo å ha nok aktiviseringsleker ol.. Hos oss gikk Zara fra å være propell inne,til å være en skikkelig sofahund etter løpetiden,så det finnes enda håp;) Hun er jo veldig ung enda.

For meg var den første uken utrolig vanskelig,og jeg hadde lyst å hive Zara ut vinduet noen ganger Og jeg har dager nå der jeg bare vil bli liggende i sengen,men man må bare være hard mot seg selv. Aktiviteten hjelper helsa vår også,ikke bare hundene.

Det som hjelper godt for meg å tenke hvor utrolig glad hun blir av å få gå i skogen å lukte på tiss og bæsj og får jage irriterende kråker

Jeg har slitt med å finne den rette balansen mellom mine og hennes behov. Man bør møtes på midten.

Du skal ikke glemme hunden og bare tenke på dine behov,men du skal heller ikke tenke kun på hundens,og glemme sine egne.

Som sagt synes jeg du skal prøve mer,å ikke bry deg så mye om hva andre mener. Heller føle litt på det selv. Du angrer om du gir bort din bestevenn bare fordi noen andre mener at du ikke klarer å ha henne.

Hvis Nala kunne snakke tipper jeg hun hadde sagt: "Jeg trenger ikke tur jeg,bare jeg får gått på do å ruslet litt rundt de dagene du ikke er helt frisk,så overlever jeg det bare jeg får være med deg."

Okey,nå ble det litt rotete her,og jeg har mistet poenget mitt Jeg poster det uansett.

Uansett hva som du velger,så gjør det som føles riktig for DEG. Å gi bort sin bestevenn er ikke barebare.

Lykke til!

[Garmen]

Nå vet jeg ikke så mye om deg, eller Nala, men kanskje kan det være litt hjelp å få uansett

Først vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Da jeg fikk Garm var jeg også diagnostisert med bipolar lidelse, og med litt andre ting også. Nå vet jeg ikke hvor lange nedeperiodene dine er, men jeg vil si at de fleste hunder tåler noen dager eller en uke med lite aktivitet i perioder. I mitt tilfelle har det hjulpet å få hund. Jeg kom meg mer ut, jeg traff mange nye folk når jeg var ute på tur, og jeg fikk rørt på meg. Hjemme fikk jeg selskap og en varm pels ved siden av meg i sofaen.

Om hunden din har det bra er det bare du som vet. Ingen her kjenner deg, Nala eller situasjonen din bedre enn det du gjør. Ikke tenk på andre raser og andre hunder og slikt enda, det kommer liksom i andre rekke, spør du meg. Er du lykkelig med Nala, og er Nala lykkelig med deg, er det eneste du trenger å ta stilling til akkurat nå. Hvis ting virker uoverkommelig, tenk over om du ser for deg at ting blir noe bedre i fremtiden. Tror du at du kommer til å bli friskere? Kommer Nala til å trenge like mye når hun blir voksen som hun gjør nå? I tillegg, kan det være at du er i en av nedeperiodene dine nå? Da er det jo fort gjort å se litt annerledes på ting, så kanskje ihvertfall gi det en stund til, og se om følelsen endrer seg?

Kan det være at det er forventningene dine som er for høye? At det å ha hund ble annerledes enn du trodde, betyr ikke nødvendigvis at det er feil, om du skjønner, det ble bare annerledes

Husk at Nala fortsatt er en ung hund, og unge hunder er krevende. I tillegg så husker jeg ikke hva hun var blanding av, men det er vel de færreste hunderaser som har så mye motor at de dør på seg om de må ha en rolig uke av og til. Men som sagt: det er du som kjenner deg selv best, og det er du som kjenner hunden din best, så ikke tenk på hva andre syns om ditt hundehold.

[madam mim]

Nå har du din kjære Nala. Du har hatt henne i mange måneder, du kjøpte hunden og hadde sikkert en plan med det. Utfordring - ja det er klart, men det visste du på forhånd. OG det er utfordring med alle bikkjer.

Kos dere sammen og ikke tenk så mye hvissåfremtifall du hadde annen hund, annen rase, voksen hund, annet gemytt osv osv. Se det hele an nå, ikke ta noen kjappe avgjørelser fordi du nå kanskje er litt "trist og nedfor." Senk skuldrene, gjør det beste du kan for hunden din, spør om råd dersom vanskeligheter dukker opp.

Som faren min sa: "Dørstokken ligger på tvers overalt."

[Maria]

Nå har du din kjære Nala. Du har hatt henne i mange måneder, du kjøpte hunden og hadde sikkert en plan med det. Utfordring - ja det er klart, men det visste du på forhånd. OG det er utfordring med alle bikkjer.

Kos dere sammen og ikke tenk så mye hvissåfremtifall du hadde annen hund, annen rase, voksen hund, annet gemytt osv osv. Se det hele an nå, ikke ta noen kjappe avgjørelser fordi du nå kanskje er litt "trist og nedfor." Senk skuldrene, gjør det beste du kan for hunden din, spør om råd dersom vanskeligheter dukker opp.

Som faren min sa: "Dørstokken ligger på tvers overalt."

Trykker "liker" på denne. Helt enig!

Siden du fortsatt har en ung hund er mye som kan skje ennå.

[Pim]

Kan bare si at jeg føler med deg. Ja, du har nok gjort noen litt dumme impulsive valg, men du er ikke den eneste i verden (eller på hundesonen for den saks skyld ) som har gjort det, og dette kan du fikse. Nala er en hund, ikke en logrende bombe som plutselig vil detonere, og du er et tenkende menneske, ikke en forsvarsløs bipolar bylt som ikke kan kjempe mot kreftene inni deg.

De dagene du ikke orker verden i særlig grad, hva om du bruker sele på Nala, snørekjøringsbelte på deg selv, og bare går? Gjerne til tider da ingen andre var ute, og uten andre planer enn å gå, i skauen kanskje. Gå en halvtimes/times tid, ta en pause med Nala, og gå hjem igjen. Tror du at du orker det? Å bare gå, dinglende bak Nala, uten å snakke til henne eller bry deg om henne mens dere går? Det kan gi ro i sjelen både for deg og Nala på tunge dager

De dagene du er klar for alt, og aller helst på en gang, syns du kanskje at det å ha hund er lett som en plett, men du bør være oppmerksom på at det sannsynligvis er da det blir vanskeligst for Nala å være hunden din. Hvis du føler at hun er veldig urolig på dager du er nede, kan det kanskje hende fordi du ikke ser stresset hennes når du er høy? Vel, mitt tips er at når du har sånne høydare, så prøv å ikke finne på ting med Nala alene Man er jo gjerne fryktelig sosial når man er i hurraheihumør, ikke sant, så mitt tips er å finne på ting med andre! Dra til hundeklubben, trene eller gå tur med hundekompiser, osv. Da slipper Nala å ta imot all energien din, den fordeles heller på litt flere Og forsøk så godt du kan å begrense lek og opphausing av Nala i tide og utide når du er "høy", jeg vet det er vanskelig, men det er veldig veldig viktig

Jeg skal ikke bestemme hva du gjør videre med Nala. Men hvis du står på, og kommer deg gjennom dette (og det tror jeg du gjør) har du om et år eller to en fantastisk hund som kjenner deg, som skjønner hvordan du har det og er i stand til å hjelpe deg med å lande eller komme deg opp, og ikke minst: du vil ha mestret en vanskelig situasjon, der du har vært nødt til å kontrollere den bipolare lidelsen din. Det er en erfaring jeg tror du vil ha godt av Jeg tror ikke Nala vil ha noe godt av å omplasseres, for så å kanskje omplasseres igjen, og igjen, og igjen. Kanskje du gjorde et uoverveid og blåøyd valg da du kjøpte henne, men jeg tror hun har det bedre hos deg enn hos de fleste andre alternativene. Dessuten har du alltids sonen hvor du får gode råd slik at problemer som dukker opp etterhvert blir løst. For du kommer sannsynligvis aldri til å støte på et problem som ikke noen her inne allerede har slitt seg gjennom ( sonen)

[Kitano]

Sykt bra svar av Vims.

[mene]

Vims! Flott innlegg! Tenker at vi alle er mer eller mindre bipolare jeg, og uansett hvilken "stemning" jeg er i, det er jeg som bestemmer hvilken aktivitet vi skal drive med - hvis hunden skal bestemme at vi MÅ ha en times trening/tur eller mer per dag, ja da er det ikke jeg som har ansvaret lenger... og det ansvaret vil jeg ha, og det tok jeg på meg da jeg skaffet meg dyret.

Merker jo selv innimellom at det er tungt (ikke sammenlignbart med bipolar "nede"tid altså!) å sparke seg ut av sofaen, kle på seg, kle på bikkja, og komme seg ut av huset. Men når en først er ute, og begynner å gå/trene, så er det jaggu mye som sklir av en av tankekaos. Jeg har nemlig ikke ordentlig hund jeg, jeg har "døttekontakt" på fire ben, som "døtter" på meg når han vil det skal skje noe, "døtter" på meg "because I'm worth it" eller "døtter" seg inntil meg og blir sittende der fordi han eller jeg er i dårlig form... Og sånn blir det med de fleste hunder etterhvert, de tilpasser seg oss og *banne i kjerka* vi tilpasser oss dem...

[madam mim]

Bra, Vims! Du er åpen og skriver reflektert og fornuftig!

[Enits]

Utrolig gode svar å få her. Og kjenner jeg trengte litt motivasjon nå.

Ja, jeg er i en down periode, og da har jeg en tendens til å svartmale alt, og ta alt innover meg.

Men jeg tror dere har rett jeg. Dette skal jeg få til, og så får jeg investere i noen gode mentale leker så jeg kan gi henne på de værste dagene.

Godt poeng vims, kanskje det faktisk er jeg som påfører stress når jeg er ovenpå, og dermed blir hun urolig når jeg har landet. Det var ingen dum tanke..

Dette skal jeg ta med meg, og så skal jeg bruke tiden fornuftig, og lage meg noen gode rutiner som jeg skal prøve å følge både i nede og oppe perioder.

Men, hva er dette belte du snakker om ? kjøresnøringsbelte?

[madam mim]

Godt å lese, Enits! Vims kan være god å lene seg inntil.

[mene]

Snørekjøringsbelte, eller trekkbelte. Elastisk belte som man har på seg som et belte, kan feste elastisk line til, og så feste hunden til elastisk line = henda fri. Baggen vet jeg produserer disse.

[Enits]

Snørekjøringsbelte, eller trekkbelte. Elastisk belte som man har på seg som et belte, kan feste elastisk line til, og så feste hunden til elastisk line = henda fri. Baggen vet jeg produserer disse.

Aha Det må jeg se om jeg kan få tak i

[mene]

guggle!

[simira]

TAM-butikkene har tilbud på belte for tida. Ellers er jeg kjempefornøyd med det fra Høøks til 129!

[Anette]

Aha Det må jeg se om jeg kan få tak i

Er det jeg fortalte jeg brukte for tiden for å minske smerte i skuldrene. link til kjørestrikk/elastisk strikk <- den der har jeg festet i beltet. Før når jeg ikke hadde beltet tok jeg bare et hundebånd og knøyt rundt livet også festet strikken i den. Er veldig deilig å gå tur sånn. du finner nok flere billige belter ol på nett ev kanskje på finn.no?

Mentalleker:

kong? fyll middagen hennes i den og frys ned og gi?

jeg pleier å leke med amiga med diverse nina ottoson leker (jeg har de vanskeligste fordi amiga løser ting så fort), hvor jeg fyller i og setter ned, men jeg har hun alltid under oppsyn.

godbitsøk hjemme?

Jeg har også kjøpt sånn everlasting fireplug som jeg festet noen spesielle gnagebiter som passer til som hun bruker en god stund på å jobbe med. Var ganske rimelig på hundeboden.no.

kong og everlasting ballen ol gir litt mer utfordring enn bare å gi ben etc, har i tillegg diverse trillende baller (har 2 om du vil ha en) som er 2 hull i og du putter oppi godis og den må trilles rundt for å få de ut.

[Pim]

Sykt bra svar av Vims.

Vims! Flott innlegg!

Bra, Vims! Du er åpen og skriver reflektert og fornuftig!

Sonenmenneskene

Man kan jo bare si at jeg har lært av egen erfaring (og dimlingen min har blitt en kjempeflott mann, han! )

Utrolig gode svar å få her. Og kjenner jeg trengte litt motivasjon nå.

Ja, jeg er i en down periode, og da har jeg en tendens til å svartmale alt, og ta alt innover meg.

Men jeg tror dere har rett jeg. Dette skal jeg få til, og så får jeg investere i noen gode mentale leker så jeg kan gi henne på de værste dagene.

Godt poeng vims, kanskje det faktisk er jeg som påfører stress når jeg er ovenpå, og dermed blir hun urolig når jeg har landet. Det var ingen dum tanke..

Dette skal jeg ta med meg, og så skal jeg bruke tiden fornuftig, og lage meg noen gode rutiner som jeg skal prøve å følge både i nede og oppe perioder.

Men, hva er dette belte du snakker om ? kjøresnøringsbelte?

Jeg har en liste på kjøleskapet for kjipe dager, der det står akkurat hva jeg skal gjøre. Gjør det litt lettere å få stumpen i gir Lær henne gjerne å søke etter godbiter som du gjemmer rundt i leiligheten, det er supert! Også er det så gøy å se på at det letter litt på humøret også

Baggenbeltet er så definitivt min favoritt, med stropper til å ha mellom beina (må som regel kjøpes/bestilles for seg) sitter det på plass, og siden strikken er i beltet kan du bruke akkurat det båndet du vil. Veldig behagelig sak, selv om den koster litt. Kan få beltet litt billigere av å kjøpe/bestille i sverige (feks jamihundsport.se)

Kan lønne seg å sende dem en liten hyggelig mail sånn at du kanskje slipper unna svensk mva + norsk toll

[Guest Jonna]

Mest pga det jeg blir fortalt. Både på chatten og i det virkelige liv. Men også det faktum at jeg har gjort meg noen erfaringer de siste 4 mnd. Og er derfor usikker på om hun vil få det så godt som hun kan, hos meg.

Jeg har ikke følt med i chatten eller i trådene sine her på sonen. Så kom gjerne med en kort oppsummering på hva som er probelmet, annet enn at du er usikker.

Ellers er det faktisk ikke noe poeng for oss andre å engasjere oss.

[Kitano]

Jeg pleier ofte å ta på meg baggenbeltet, sette hunden i sele og traske i vei. Det er et godt tips flere kommer med.

Du har kanskje den vakreste hunden jeg har sett, Enits, bare så det er sagt. Du visste jo at det kom til å bli en utfordring og jeg er positivt overrasket over at ting går så bra som det jo egentlig går. For jeg tipper du hadde stresset like mye med hvilken som helst annen hund, men at du nå har en grunn til å tvile fordi du av flere ble frarådet "rasevalget" i forkant. Tro meg, jeg stresser også med en sedat goldenvalp. Selv om han er en sedat goldenvalp. Det ligger nok i hundemenneskers (i hvert fall oss uerfarne) natur å legge mye i hundeholdet. Jeg husker noen på Canis spurte når valpen de hadde fått i september '10 kom til å roe seg. Det beste svaret i tråden var "julen i 2012 kommer til å bli en fin tid".

Tenk fremover og nyt stresset underveis. Og bruk din overlegne (i forhold til hundens) mentale kapasitet til å utfordre den på det planet også. Så kommer du til å nyte de rolige timene som aldri før. Akkurat som iskrem og vin etter feltøvelse.

[SandyEyeCandy]

Jeg kjenner meg litt igjen i usikkerheten din, fordi jeg venta i 4 år før jeg faktisk fikk meg hund, nettopp fordi alt skulle være så riktig, perfekt, bra og ikke minst prestasjonsangst ift å gjøre hundens kapasitet rettferd. Nå har jeg to hunder som er MYE hund, hvorav begge har et til tider hysterisk aktivitetsnivå, men de er fine, skjønne og veltilpassa og jeg føler at jeg er flink og definitivt den beste eieren de kunne fått.

Du har det egentlig litt enkelt (!). Du har en hund med et mye større fysisk aktivitetsbehov enn mentalt (basert på hvilke raser hun er blanding av). Det var jo også det vi som var skeptiske idet du lagde rasetråden trakk fram som negativt, fordi du hadde ambisjoner om agility og lydighet. Å bruke tid på fysisk trening (innen rimelighetens grenser gitt at Nala er ung enda) skaper et veldig godt bånd mellom deg og hunden, hvor dere ikke trenger å snakke (som Vims sier) så mye, ikke irettesette, men bare bruker kroppene til å komme framover, klatre, base, vase i vann osv. Og du slipper å tenke så mye. Jeg mener bestemt at alle de timene Aiko og jeg tilbragte i skauen i sommer har vært mye mer definerende for forholdet vårt enn all den tida jeg bruker på lydighetstrenings med henne.

Du er neppe noen verre hundeeier enn oss andre, bipolar eller ikke. Er du glad i bikkja og har litt innsikt (noe du absolutt later til å ha), kommer dette til å ordne seg. Aiko blei en annen hund etter første løpetid, og gikk fra å henge fra taklampa til å bli en fornuftig, ung dame. Det er håp.