Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har det seg at du fikk akkurat DIN hund?


Artemis

Recommended Posts

Jeg brukte årevis på å bestemme meg for rase, og undersøkte da oppdrettere. Med god hjelp fra en bekjent i tollermiljøet fikk jeg også masse tips. Oppdretteren jeg landet på kontaktet jeg noen uker før paring.

Fôrhunden min var nok et resultat av mye masing fra oppdretter (samme mor som hund nr1). Jeg hadde tenkt mye på at jeg skulle sette ut hund på fôr, og ventet egentlig på et annet kull, men der dukket det opp noe på linjene som jeg ikke ville ha likevel. Hadde slått fra meg tanken om fôrvalp, men plutselig deiset den perfekte fôrverten ned, og jeg klarte ikke lenger stå imot presset fra oppdretter :P

Yngstemann er egenprodusert og veldig gjennomtenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Siste planlagt impuls. Jeg hadde jo ventet i to lange år på ei litte grå frøken som bestemte seg for at hun ikke skulle komme til verden likevel. Så var jeg på stevne og en bekjent av meg kunne fortelle at tispa jeg lenge hadde beundret hadde valper hjemme og dermed var jeg solgt (men sjekket opp i hue og røven før jeg ble solgt) og her sitter jeg med Astimann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av hundene her hjemme har vært impulskjøp.

I 2005 begynte jeg å lete etter ny hund hovedsakelig med sikte på utstilling, og i tillegg måtte det være etter linjer som jeg kunne avle videre på. Jeg hadde opprinnelig bestillt etter en kombinasjon i Sverige, som hadde mye av det jeg var ute etter. Men på slutten av 2005 snublet jeg over kombinasjonen som endte opp i Roma. Jeg hadde vært forelsket i mamma'n hennes helt siden hun kom til Norge fra England i 2002. I Juni 2006 kom Roma inn i livet mitt, og jeg har ikke angret ett sekund.

Planen var hele veien å skaffe seg en tispe nr.2 når Roma var 1,5-2 år, og denne gangen ble det en import fra Belgia. Mange års research, kontakt med oppdrettere på kontinentet og ønskede linjer, resulterte i at jeg mot slutten av 2006 bestillte valp etter mamma'n til Gigi.

I desember 2007 kom lille Gigi til verden, og i februar 2007 kom hun hjem til meg etter over 1 års lang venting.

(Note; etter begge disse kombinasjonene så bestillte jeg valp etter tispelinjene, pga. tiltro til oppdretterne :P )

De to neste valpene som "kom i hus", er av eget oppdrett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elg hund 1 og 2 var vel planlagt( men av mine foreldre)

nr 3 var impuls fordi en kollega av mamma hadde igjen en valp.

Rico egentlig veldig veldig impuls, bare at jeg har hatt lyst på noe annet enn elghund veldig lenge. Men fikk ikke lov å ha hund hjemme, så når jeg flytta til samboer ble det impuls schæferblanding. Fordi jeg skulle ha hund der og DA.. tenkt..

Planlagte ting for meg bruker som regel ALLTID å bli drit, mens impuls ting bruker å bli det beste...

Men neste skal være godt planlagt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstemann var tilfeldig annonse i lokalavisa. Da han døde ville vi ha ny, og kjøpte ny fra samme sted. Arisen kom fortere enn planlagt da dette var tispa sitt siste kull, vi hadde fått interesse for utstilling, og vi fikk førstevalget :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min kjøpte Bella av en bekjent. Hun brukte vel noen uker på å tenke før hun bestemte seg. Hun dro å så på valpene, valgte seg en og vips, noen uker senere satt hun der med Bella.

Ca 1 måned etter å ha fått Bella i hus, fant søsteren min ut at hun skulle flytte for å gå på skole og da kunne hun ikke ta med seg Bella. Vi kom fram til at Bella skulle være hos mine foreldre og meg fram til hun var ferdig utdannet. Nå, et halvt år etter at Bella flyttet inn hos oss, er hun blitt min! Jeg kjøpte henne hos søster for noen dager siden.

Dette har jeg tenkt gjennom siden dagen hun flyttet inn. Jeg har alltid hatt lyst på egen hund, og hadde uansett tenkt til å kjøpe hund om noen år, men nå trenger jeg ikke tenke på det lengere, siden Bella har ramlet inn i livet mitt og her skal hun bli i mange, mange år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Impuls fra ende til annen!

Hadde akkuratt dimmet fra militæret, og hadde bestemt meg for at det var på tide med hund. Valget falt på rottweiler pga utseende og tjenestehundene jeg hadde møtt( veldig smart vurdering ja)

Kikket på Finn, visste ikke helt hva jeg så etter, men fant et billig kull, mailet med "oppdretter" frem og tilbake. Og ja jeg snakket aldri med oppdretter kun mail og hmm en sms kanskje. Betalte kontant og møtte de på kaien i/på moss.

Aldri møtt foreldrene til Embla aner ikke om de er testet for sykdommer/røngtet eller gemytt. Ikke stamtavle, aner ikke om foreldrene har det.

Men har fått en flott frøken med utrolig gemytt og frisk som en fisk(sånn utenom kennelhosten akkuratt no)

Neste hund ehm ja LITT bedre planlagt tenker eg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg tør påstå at alle mine er mer eller mindre impulshunder. :P

Jeg hadde en blanding, Nero, som ihvertfall var impulshund. Jeg blåste i hva det var, bare det var en hund! Etter at jeg ble nødt til å omplassere han, tok det en stund før jeg begynte å tenke på ny hund. Egentlig ville jeg ha stafforshire bull terrier, og jeg var i kontakt med flere oppdrettere, og var på flere valpelister. Hver gang var det et eller annet som skjedde så jeg ikke kunne få valp (tom tispe, tjuvparring osv), og da gadd jeg rett og slett ikke å vente mer til slutt. Jeg begynte å kikke meg om etter andre raser. Jeg syns bullmastiff var fine, og jeg kikket på oppdrettere i Sverige og Norge. Det var kun en oppdretter jeg virkelig ville ha hund fra, men siden jeg gikk på skole, så ville jeg ikke ha valp. Bullmastiff er ikke en tallmessig stor rase, så da det plutselig stod en voksen hannhund til omplassering på siden til oppdretteren, så måtte jeg manne meg opp og ringe! Det har jeg aldri angret på, for nå ligger verdens beste, fineste bullmastiff i sofaen og drømmer. :P

Jeg hadde hatt Baghera i nesten ett år, og tenkte ikke på å få meg flere hunder i det hele tatt. Jeg hadde god kontakt med Stine og Kåre som driver oppdrett av boxer, og jeg snakket med Stine nesten daglig, over telefonen. En dag nevnte hun tilfeldigvis at de hadde kjøpt søsteren til den ene boxertispa de hadde hjemme, nemlig Nemi. Jeg tenkte ikke over det engang, men da Stine sa de skulle sette henne ut på fôr, så sa jeg at jeg ville ha henne. Stine ble litt overrasket, og lurte på om jeg ikke ville tenke litt på det, men nei, jeg skulle ha den hunden. Det var helt i orden for henne, og noen dager etterpå, så kom de med Nemi til meg, og her har hun blitt!

Peggy var heller ikke planlagt. Jeg hadde møtt Vivi og Bibbi (moren til Peggy) på utstilling, og jeg falt pladask for Bibbi. En engelsk bulldog som konkurrerte i lydighet! Noe så gøy! Jeg hadde tatt noen bilder av Bibbi, og Vivi la meg til på Facebook, sånn at hun kunne se de. Etter en stund, så annonserte Vivi at Bibbi skulle parres med Victor, en hannhund jeg aldri hadde hørt om engang. Kunne jo ingenting om bulldog, jeg. Jeg sa til henne at det var dårlig gjort å si, fordi det hadde passa så bra med valp da. Tenkte ikke noe mer over det, før jeg sendte Vivi en privat melding og spurte om stell av rynker på bulldogen, siden vi hadde en inne på kennelen jeg jobba på. Hun svarte, og la til på slutten at hvis det kom en tispe til henne, så skulle hun beholde den og sette den ut på fôr. Da var jeg solgt. Etter fire laaange mnd (Bibbi var jo ikke parret engang), så kunne jeg endelig hente hjem den lille klatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og når det gjelder mine 4 nåværende hunder.

Etter mange år med blandingshund ønska jeg meg en hund jeg kunne stille ut.

Brukte vel et par år fra ideen kom og til aktuelle raser var på plass.

Shiba og JRT var det vi hadde bestemt oss for å se nærmere på da jeg oppdaga DSG helt tilfeldig.

Skulle få designet en logo for stallen vår, og kom sånn i kontakt med oppdrettern til Hampus.

Synes rasen var kjempespennende, og kanskje litt mer det vi ønska oss en JRT.

Så da oppdrettern skulle ha kull satte vi oss opp på valpelista, og sånn kom Hampusen vår i hus i juli 2006.

Da Hampus kom hadde vi fortsatt blandingshunden Rambo, og disse to hadde stor glede av hverandre.

Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle ha 2 hunder, også etter at Rambo en gang ikke skulle være mer, så jeg begynte egentlig veldig tidlig å se på Svenske oppdrettere av DSG og aktuelle kull og kombinasjoner.

Dessverre mista vi Rambo en del tidligere enn vi hadde håpa på, så planene om hund nr 2 ble framskyndet.

Linus var nok et impulskjøp, mye pga at Hampus misstrivdes veldig som alene hund i huset.

Eneste oppdrettern for shiba i Nord-Norge hadde et kull som vi dro og tittet på, og vips et par uker senere kom Linus i hus.

Dette var i januar 2007.

For ca 1 1/2 års tid siden, da jeg hadde bestemt meg for å selge hestene, begynte jeg å tenke så smått på hund nr 3.

Tittet på DSG, men nå når jeg var kommet mer inn i rasen, og sett en del individer jeg definitivt IKKE likte eksteriøret og lynnet på, så fant jeg liksom ikke noen kombinasjoner jeg likte.

Hadde da oppdaget boston terrier, og sjeket litt rundt om rasen, oppdrettere osv.

Omtrent på denne tiden i fjor begynte jeg å ta kontakt med oppdrettere i Sverige og Norge, bare for å høre om rasen, valpeplaner osv.

For jeg hadde vel bestemt meg for at det var store sjanser for at det ble en BT neste gang.

Fant kullet til Gåttfred, meeeen det passet jo over hodet ikke med noen av planene som var blitt lagt for ferien i lang tid i forveien.

Så selv om jeg likte foreldrene og bildene av Gåttfred, skjøv jeg tanken fra meg.

Men da vi kom hjem tok jeg på nytt kontakt med oppdrettern, og ikke lenge etterpå henta jeg Gåttfred på Gardermoen.

Dette skjedde i juli 2010.

Gjennomtenkt med tanke på rase, men litt sånn på impuls med akkurat valget av Gåttfred, siden jeg i utgangspunktet hadde slått han fra meg.

Hund nr 4 er et kapittel for seg selv.

Jeg har jo en drøm om på sikt å kunne starte med oppdrett, og da på DSG og eventuelt BT.

Meeen man får lite valper med bare hanner i hus.

Og jeg ønsker ikke ha tispe og 3 hanner hjemme.

Da Hampus ble brukt på ei tispe jeg liker, begynte tanken på å ta en av tispene fra denne kombinasjonen å romestere oppe i hodet mitt.

Siden vi har en voksen datter som ønsket seg hund ble dette en mulighet.

Så Dina kom 23 desember 2010.

Dina eies av meg, men min datter er forvert.

Hun er foreløpig her på dagis mens min datter er på jobb, noe som fungerer supert.

Men samtidig ser jeg jo at 3 hunder som bor hjemem er NOK!

Så nå er det inntaksstopp i maaaaaaange år framover. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå JODA! Hehe

Boris ja.. Planlagt impuls?

I 2005 kom min søster hjem med en herlig liten sak av en mopsevalp. Få mnd etter dette planla jeg at jeg skulle ha meg mops, men jeg skulle ha sort og hun skulle hete Bodil!

Gikk ett par år, Satt på venteliste hos en oppdretter jeg visste ikke hadde planlagt sort-kull før i 09/10. Lenge å vente ja :P Men så i desember 2007 ble jeg med min søster ut til hennes andre oppdretter (hun hadde da kjøpt seg en tispe også) og på gulvet der hos oppdretteren løp det rundt 4 små sortinger.. :P Jeg var så forelsket.

Det var en valp som var litt pinglete, han var ikke fan av dette besøksgreiene og at alle skulle klå på han.. Joda, Boris det.

Etter myyye grining og syting på hjemmebane sa mine kjære foreldre ja til å kjøpe valp. Jeg skulle egentlig ha broren til Boris, men slik ble det bare ikke :P Boris krøp inn i hjerteroten min med sine sørgmodige øyne og altfor mange valker.. (noe som har rettet seg i ettertid :P )

Hector ja..

Jeg var fast bestemt på oppdretter.. I kjent stil maste jeg høl i hode på både hunkjønn og hankjønnet av de som driver kennelen på hver eneste utstilling jeg møtte de på. Så her i midten av januar satt jeg og snakket med Elisabeth fra TT kennel på fbchat. Hun nevnte at hun akkurat hadde lagt ut en av guttene fra hennes siste kull (seriøst, drømmekull :P ) på Finn.no. Jeg heiv meg rundt og etter en avtale med mamma omtrent LØP jeg inn på pcen for å si at Hector skulle til bergen uansett!

Hector var egentlig oppbestilt, opp til flere ganger fordi kullet var så interessant. Men Hector ville til Bergen han, fordi han ventet med å få nesefold/rynke til han var 11-12 uker. Så nå løper han rundt her fullstendig perfekt :P

Jeg vil påstå at Boris er mer impuls enn hva Hector er, selvom begge kan kalles impulshunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask var..tja, hva skal man si? Planlagt impuls? Det var planlagt at vi skulle ha hund, men ikke når og hvilken rase. Jeg så på mange forskjellige raser, og var innom buhunden flere ganger. Det hele endte med at jeg så en annonse i Malvikbladet om buhundvalper til salgs, og fikk pappa til å ringe. Det viste seg at valpene befant seg i Kristiansand, så hvordan den annonsen endte opp i lokalbladet til en kommune i trøndelag er ikke så godt å si. Dro for å møte oppdretter, mor og valper i forbindelse med sommerferie og oslotur. Ettersom vi ikke kunne noenting, og derfor heller ikke sjekket opp så mye på forhånd eller under besøket, ble det så vi skrev kontrakt der og da, og noen uker etterpå landet verdens beste lille Ask på Værnes.

Tarik var hakket mer planlagt. Jeg lot pappa ta over ansvaret for Ask i februar 2010, og selv om jeg var så heldig å få låne Stella og Pondus når jeg ville, merket jeg at det ikke ble det samme som å ha en egen hund. Jeg hadde sett på andre raser i ganske mange år før jeg ga opp Ask, men det meste var på generell basis. Tolleren hadde jeg sett på før vi kjøpte Ask også, men var nå litt betenkt med tanke på alt snakket om dårlig mentalitet og hannhundaggresivitet på rasen. Det skulle jeg i alle fall ikke ha en gang til! Synd, for ellers ville jo den rasen passet meg perfekt, så jeg klarte ikke å utelukke Tolleren. Så møtte jeg Vixen og Decoy, og ble enda mer forelsket i de røde tornadoene. Eieren deres var ikke spesiellt hjelpsom med tanke på å velge vekk tolleren hun heller :P Tok kontakt med en oppdretter som ventet valper sommeren 2010, med levering til høsten. Denne gangen gjorde jeg et bedre forarbeid med tanke på undersøkelser osv, og skulle i utgangspunktet ha tispe. Ettersom oppdretter allerede hadde en del valpekjøpere som ville ha tispe, spurte og grov jeg enda litt mer om mentalitet og hannhundaggresivitet, og gikk med på at hannhund var et alternativ. Møtte oppdrettere og tispa, og ble mer og mer overbevist om at dette ikke var så dumt. Hadde også kontakt med hannhundeier, og de som for tiden har hannhunden boende hos seg i Tyskland. Valpene ble født, og jeg fikk beskjeden om at det ble hannhund på meg, om jeg fortsatt var interesert og det var jeg. Alt lå til rette for at dette ville bli trivelige og brukandes hunder. Jeg klarte ikke å danne meg noen klar favoritt i kullet - like greit ettersom oppdretter fordelte valpene. Jeg er veldig, veldig glad for at nettopp Tarik fikk flytte hit, og har ikke angret ett sekund på rase- eller oppdrettervalg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skikkelig impulsiv når jeg fikk Tila. Mamman min jobbet på en bensinstasjon, og ble kjent med ei der som hadde en AH. Jeg hadde jo lest og sjekket rundt om rasen lenge, og det hadde seg slik at kollegaen til mamma tilfeldigvis måtte gi henne fra seg. YEY tenkte jeg og dro en kveld for å møte henne. Uanmeldt vel og merke. Møtte opp på stasjonen og spurte om det var ei her som eide en AH som skulle gies bort. Følte meg skikkelig teit der jeg sto. Men fikk da bli med utenfor å hilse på tutta som satt i bilen. Ble forelsket med EN GANG: Hadde aldri sett ei så pen jente før jo. Og å snill og grei og enkel å ha med å gjøre. Eieren sa hun var litt skeptisk til fremmede men Tila kom rett bort til oss og satte seg ned ved siden av meg :P Da var det gjort. Jeg tenkte jo litt over det siden hun allerde var 7 mnd. Men hun ble med meg på toget hjem til Steinkjer litt senere.

Angret aldri ett sekund på at jeg tok over henne. Angrer derimot veeeldig på at jeg måtte finne et nytt hjem på henne.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm var meget planlagt. Etter alle skrekkhistoriene om hvor fælt, vanskelig og krevende det var å ha en BC, så tenkte jeg på det i to år før jeg endelig kom til konklusjonen at den sikkert ikke var mer enn jeg taklet. Jeg var ikke inne i rasen overhode, men kjente jo folk som kunne rasen godt, og jeg ble anbefalt kullet hans som "det beste kullet som kom til å bli født i 2002". Så jeg endte opp med å bestille en valp derifra da.

Da Vida kom i hus, så var jeg på jakt etter en voksen schäfertispe. Hadde mailet og ringt på noen hunder, og det var egentlig en annen hund jeg var mest interessert i. Men hun som skulle komme og se på den først, kom seg jo aldri avgårde og jeg ventet og ventet og ventet. Til slutt gikk jeg litt lei, og så kom en i klubben over Vida på nett (en schäferside som ikke eksisterer noe mer, men den var nesten noe a la Finn.no). Dro og så på henne, og hadde med meg en person som fortalte meg på diverse måter at denne hunden burde jeg virkelig velge, så jeg tok med meg bikkjedyret hjem. Etter en kanskje litt for kort prøveperiode, så bestemte jeg meg for å kjøpe henne. Jeg var litt redd for at noen andre skulle komme og snappe denne søte jenta mens jeg ikke klarte å bestemme meg helt. Hun skled så flott inn i flokken, og virket som om hun hadde bodd hos meg for alltid fra dag en. Og her skal hun bo til hun dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lenge ønsket meg hund å hadde sett på mange forskjellige raser. Til slutt endte jeg opp på Flat Coated Retriever fordi jeg ville ha en hund med litt mer futt i enn Golden Retriever, var egentlig det jeg ville ha, men det er jo ikke enkelt og finne en bra oppdretter på Golden. Så jeg begynnte heller og se på oppdrettere for Flat Coated, fant til slutt en Kennel i Stavenger som hadde 1 tispe valp igjen.

Ringte å snakket med oppdretter som kunne bekrefte at tispa fremedeles var ledig og vi hadde en kosli valpeprat som endte opp med at kontrakt ble sendt i posten til meg og jeg betalte depositium på valpen når kontrakten kom i posten.

Så i midten av Juli år 2007 fløy jeg til Stavanger og henta hjem Mira.. :P Dette skjedde ganske fort, det ble ikke så mye planlegging egentlig, jeg gikk på videregående og skulle bruke henne i undervisnigen når skolen begynnte på høsten..

Tror nok jeg kommer til å planlegge hund nr 2 litt bedre, men det bli lenge til enda.

Angrer IKKE et sekund på impuls kjøpet av Mira, jeg kunne ikke fått en bedre hund.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tommy (Gubbelille) var leftover-valp hos oppdretteren jeg jobbet for. Ikke så veldig gjennomtenkt, i og med at jeg egentlig ville ha en hund å trene med, men enklere hund kunne jeg neppe ha fått. Tommy var snill han, bare snill.

Hero var impuls. Egentlig kikka jeg på pudler ( :P ), men så sa Merete at belgisk fårehund passet helt sikkert til meg, så jeg dro til henne for å hilse på Vixen. Vixen var fantastisk, og jeg falt pladask :P Dessverre ble hun syk av borrelia og døde før jeg rakk å få henne, så jeg la planen om ny hund litt på hylla. Så fikk Merete igjen ei tispe og en hannhund fra siste kullet (Molly var for aktiv for sine eiere, Hero hadde for mange meninger for sine eiere.. ehehe), og siden Tommy var en gammel mann, så dro jeg for å se på Molly - tenkte det var slemt å skaffe seg en pubertetslushannhund når eldstehunden er en 11 år gammel pensjonist. Hilste på Molly, syns hun var "grei nok" (unnskyld, Elin og Merete), men ville tenke litt på det først. Så måtte jeg jo selvsagt hilse på Hero når jeg førstes var der, og når han kom inn i stua, så var jeg solgt, rett og slett. Så da ble han med meg hjem da, og han gikk forøvrig kjempefint overens med Tommy, det var aldri noe pes med de to :P

Hero slutta jo ikke å mene ting selv om han flytta hit, så vi jobba med de problemene hans (han ville bestemme sjøl han, og det fikk han jo lov til, så lenge han gjorde som jeg ville :P ). Fikk plukka av han dette med å knurre når han mente noe, og da er det to valg en hund har - enten så slutter de å mene så mye høyt, eller så biter de. Hero beit.

Zar var en slags erstatningsvalp for Hero. Lovende liten sak som hadde blitt gående igjen hos Merete, og jeg skulle bare kikke. Vel, et stk våt tervekrapyl (han var nybada) kravla opp i fanget mitt, så da ble han med hjem da :P

Zarten var en snåling, og etterhvert som han vokste opp, ble han snålere. Så Merete skulle ha han hos seg en stund, i håp om å bryte snålheten hans, vi hadde jo innarbeidet oss et mønster, han og jeg. Merete syns hun hadde nok hunder hos seg, så hun påsto jeg måtte ha Dina mens hun hadde Zar. Greit nok, jeg kunne passe det dumme nautet jeg (jeg hadde hilst på henne før ja :P ), men jeg skulle ikke ha noen tispe, med feil farge (de skal jo være røde :P ), som bare kan være dum og deilig *flir*

Dinamor var en befrielse å ha i hus etter Hero og Zar. Ikke hadde hun noen større meninger om ting, ikke hadde hun problemer med noe, dessuten så kryper hun opp i fanget ditt og elsker deg dypt og inderlig som bare Dinamor kan. Så når Merete sa at jeg kunne hente Zar og levere Dina, så sa jeg "NEI! Dina blir her", og det er hun fortsatt. Ikke impuls akkurat, jeg motsatte meg faktisk ideen ganske lenge :P

Zarten slutta ikke å være sart, så når hundeparanoiaen hans utvikla seg til å gjelde menn også, så tenkte jeg at jeg ikke ville vente til han faktisk beit noen, så Merete og jeg bestemte oss for at Zar skulle avlives. Merete dro avgårde med han, jeg orka ikke å være med (han var den tredje hunden på halvannet år jeg måtte avlive), så jeg ble hjemme hos Merete med Dina og valpene.

Jeg skulle selvsagt ikke ha noen ny hund, det holder jo med Dina, sant? Så når folk lurte på om jeg ikke bare måtte ha en valp, så sa jeg nei, jeg måtte ikke det. Men så begynte valpene å få eiere, og jeg tenkte at Dina var for gammel til å bli noen treningshund (hun var 3 år :P ), så kanskje jeg skulle ha en allikevel? Så jeg spurte om å få kjøpe Diotima (Linsi), men hun hadde Merete akkurat lovet bort til noen andre, så da tenkte jeg at det ikke var meningen at jeg skulle ha valp, da. Så gikk det en uke halvannen til, og Emma var fortsatt usolgt, og jeg tenkte at jeg liker moren, jeg liker faren, jeg liker kullet i sin helhet, så hvorfor ikke Emma? Var ingen god grunn til det, så da ble det Emma :P

Emma var ikke akkurat noe å trene med, så når vi etter 3 mnd forholdsvis intensiv sporgåing måtte begynne med motivasjonsspor igjen bare fordi det var nytt terreng på Sølen, da ga jeg opp. Kjemien stemte ikke, og ikke var hun noen potensiell konkurransehund. Jeg bestemte meg for å selge henne på dag 2, og gikk resten av rekruttlag-tiden min med Dina. Men siden Dina da var hele 5 år blitt, så var det ihvertfall ikke aktuelt å lage konkurransehund ut av henne, så hun ble pensjonert igjen hun :P

Nora er en planlagt impuls. Eneste kriteriet jeg hadde var at det skulle føles som min valp, siden kjemien mellom Emma og meg var heller dårlig, og at det skulle være noe å jobbe med, siden det var derfor jeg solgte Emma. Det var flere potensielle kull det året, et par av de var jeg å så på, et par av de var ikke født enda. Kullet Nora ble født i var derimot ikke med i vurderinga i det hele tatt, moren til Nora er niesa til Hero og Zar (og Vixen btw, de har samme mamma, de tre), og jeg følte vel at jeg hadde litt uflaks med de linjene der. Men siden eieren til Drama er en venninne av meg, så måtte jeg jo dra og se på de, så en varm sommerdag i 2008, kjørte jeg til Ål for å se på tervekrapyl.

Og der var hun, Norrisen. 4.5 uker gammel, og passe full av seg selv. Jeg sa ikke at jeg skulle ha helt sikkert da, så vi diskuterte alle tre tispene, hva hun burde beholde, hva slags inntrykk jeg hadde av de (og det er ganske åpenlyst at jeg hadde et godt inntrykk av de, sant?). Vi snakka om hva jeg ville ha hund til, om disse kunne passe osv, men jeg bestemte meg ikke den dagen. 2 uker seinere var jeg der igjen og kikket, denne gangen med Siri som eksperthjelp :P Vi diskuterte og sammenligna Nora og søsteren, de er forholdsvis like de to, både av utseende og i hodet, men jeg bestemte meg ikke da heller. På vei hjem snakka Siri og jeg om det, vi var enige om at det der måtte være bra nok, så jeg ringte Veronika og sa at jeg ville ha "lille brille" aka Nora. Uka etter det igjen var jeg og henta henne, og til tross for noen vage kriterier, så er hun så å si alt jeg ønsker meg (hadde hun vært HELT perfekt, hadde hun ikke vært lyd- og miljøberørt, men hey - hvem er perfekt, liksom?). Har ikke angra en dag, hverken på Dinamor eller Nora :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojsan ja, nei altså de har vel vært planlagte impuleser alle sammen :P

Først hadde vi en labrador valp på for for førerhundskolen for å se om vi var klar for hund igjen. Så stod vi på venteliste på Aussie hos Ki-Ro-Ma, men det var ganske laaang liste. Så kom vi over et Border Collie kull i avisa (vi hadde jo hatt en BC før) og vi dro og tittet og da var vi jo solgt, Foxi krøp opp i nakkegropa og sovnet. Hun ble med oss hjem et par uker etterpå. Så hund var planlagt, at det ble hun var ikke det :P

Så etter 2 år uten hund i Trondheim begynte jeg å være ganske slitsom og masette, savnet etter hund var ganske stort. Vi begynte å titte på raser og falt for Corgien, vi fant corgi klubbens sider og var hos en oppdretter i Trondheim, uten intensjon om å få valp. Og vi falt begge pladask for de (pembroke). Det var en valp i kullet igjen, og i mitt hodet fikk han navnet Falk og han skulle jeg ha med. Så måtte jeg jo få et ja fra min mor fordi jeg skulle flytte hjem til henne for et år, jeg måtte få lov liksom, siden jeg ikke har råd til å bo alene. Og hun var så svada, brukte tid og sånt og til slutt når jeg endelig satte foten ned så var nydelige Falk solgt noen timer før jeg ringte. Jeg var ganske utrøstelig for da hadde jeg gått i en måned og innstilt meg på tanken at han skulle bli med oss. Thorstein og jeg tittet litt på finn og corgi sidene og kom over et cardigan kull i Haugesund, jeg ringte og hun sa en valp var igjen, vi pratet i noen timer, også sendte jeg mail med info og litt bilder av oss. Så ble det til at vi fikk lille hyleklumpen. Jeg kjøpte flybur til å ha i kabin og pakket ting og tok fly Trondheim -> Oslo -> Haugesund og ble hentet av oppdretter, fikk møte Amiga og egentlig var litt sånn følte ikke så mye, for jeg prøvde å ikke bare knytte meg til henne vilt og uten hemninger :P

Så etter en dag der dro jeg til flyplassen med en liten klump i bagasjen. Vi tok fly til bergen og så til trondheim, også tok vi bussen hjem hvor hun klatret rett opp i fanget til Thorstein.

Jeg angrer ikke på Amiga impulskjøpet overhodet, og jeg tror ikke jeg kunne kommet bedre ut av det. Hund var forsåvidt planlagt at jeg havnet i Haugesund var ikke, men i etterkant så har jeg jo kjempegod kontakt med oppdretter og har møtt henne flere ganger og generelt er veldig fornøyd.

(litt morsomt var det jo å møte på et par på IKEA som var og handlet hundeutstyr, også kom vi i prat og jeg sa jeg skulle ha corgi, og det skulle de også, de hentet en hannvalp nå til helgen her i Trondheim, hva er ODDSEN for det a?! jeg hadde litt lyst til å kvele henne for å stjele lille Falk fra meg :P synes det var litt for mye tilfeldighet å møte på de på IKEA altså :P )

Er morsomt å lese om folks valg og hvordan ting har vært.

Neste hund er litt mer gjenomtenkt og planlagt, så vi får se når den tid kommer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å skaffe hund har stått på vent i flere år nå. Både pga økonomi og bosted. Men da jeg og sambo bestemte oss får å flytte sammen tok det ikke mer enn en uke før han ble bombandert med ulike hunderaser som jeg hadde sett på. Dette var då nærmer 9 mnd før vi faktisk skulle flytte sammen :P Valget av rase kom litt sånn tilfeldig da Eirik foreslo "en slik hund som Al Bundy har" som en dårlig spøk. Han vet at jeg ikke er noen fan av den serien akuratt. Men hunden forelsket jeg meg hodestups i jo mer jeg leste om den. Så da var rasevalget tatt. Oppdretter ble valgt på grunn av kombinasjonen og ikke omvendt. Hun skulle egentlig ha to kull før vår kombinasjon så det ble et år på venteliste. Heldigvis for oss skjedde det litt med løpetiden til tispene slik at det kun ble et kull før oss og vårt kull kom en til to mnd tidligere. Selv om det var en lang og til tider vanskelig ventetid så var Chewie definetivt verdt det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var impuls. Så noen nydelige blandingshunder på finn.no og dro for å se på de. et par uker senere ble den levert hjemme hos oss! Blanding av schäfer og labrador. Nydelig lita tispe.

Denne gang visste jeg at jeg skulle ha hund, men hvilken det skulle bli visste jeg ikke helt. så på forskjellige raser og spurte om råd. Kom over en annonse på finn.no ang noen herlige små blandingskrabaet, dro å så på de og var solgt :P Så hun var en planlagt impuls :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært hundegal, og maste om hund fra før jeg kan huske :P Så da jeg var 11, overrasket foreldrene mine meg med en dvergschnauzer valp fra min tantes oppdrett. Slik fikk jeg altså Bonzo, og hvor godt planlagt det var fra mine foreldres side, det vet jeg ikke. Men jeg var overlykkelig da pappa kom hjem fra jobb, og slapp en liten, logrende sak ut fra baksetet :P

bonzo_speider.jpg

Da jeg var 14 møtte jeg for første gang en belger, en tervueren. Og da visste jeg at jeg måtte ha en. Jeg ville ikke ha ny hund mens jeg hadde Bonzo, så ventet til han døde før jeg begynte å undersøke linjer og slikt. Rundt den tiden fikk mine foreldre et nytt vennepar, de eide en tervuerentispe, Gaia, og jeg passet henne en del. Så da ble jeg helt sikker på at jeg skulle ha en tervueren, og fra den kennelen som Gaia kom fra.

Ikke lenge etterpå leste jeg en liten annonse i lokalavisen. Noen søkte forvert til en groenendaeltispe. Jeg tok kontakt, og vips, så fikk jeg Sari 1,5 månede senere. :P

sari3.jpg

Etter at Sari døde skulle jeg ikke ha ny hund på en stund. Jeg flyttet til USA, og ville leve et hundefritt liv i noen år. Jada...

Skrev mye med eieren til Saris mamma, Fauna, etter at Sari døde, og hun fortalte at hun planla et siste kull etter Fauna. Og at hun ville bli kjempelei seg om jeg ikke tok imot en valp. Det passet ikke spesielt godt for meg å få meg valp akkurat da, men da jeg fikk høre historien bak parring og valg av hannhund, klarte jeg ikke si nei. Rina heter Tendance B'Golden Gift på stamtavlen, og det var det hun var, en fantastisk gave fra et fantastisk menneske :P Ikke helt planlagt, men jeg har ikke angret et sekund.

185658_10150154903310883_610475882_9014397_8277432_n.jpg

Så, ikke spesielt planlagte, noen av dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund lenge før jeg var født.

men Sienna var planlagt i 6-7 år før vi fant oppdretter. og måtte vente ei stund før ho blei født.

da vi hentet hun, så var det en skjønn liten skapning, og jeg falt pladask for ho. så da bestilte vi en dvergpinscher fra samme kennel over 2 år etter kom lille Lottan min til verden

vi vurderte å ha kull på Sienna og beholde en tispe. ja, Chiquita blei boanes, men det blei vist Elvis også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye impulsivitet her nei :P Da det var klart at briard ikke var aktuelt nå ble en rekke raser vurdert - men falt alltid tilbake til bearded collie. Sommeren 2010 var det enighet i familien om at hund skulle kjøpes, og "jakten" begynte :P Hadde jo da fulgt rasen i rundt tre år og fått en viss formening om hvor jeg ville kjøpe valp! Hadde et par kull under oppsikt sensommeren/høsten 2010, men ble ikke valper i noen av de kullene. Har etter dette ventet tålmodig på at vår lille Komma skulle bli født i Sverige - og nå er det bare to dager til vi henter henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt halveis impuls begge to!

Dvs. at med Ellie hadde jeg planlagt å få en egen hund etter jeg ble ferdig på skolen lenge, og rasevalget var også klart lenge i forveien. Satt masse å leste om rasen, hjemmesider, youtube videoer osv osv. Meldte meg også inn i svensk Welshforum for å lære mest mulig om rasen.

Det som var impuls var at gamlehunden døde brått, og det føltes mest riktig å få ny så fort som mulig. Dermed ble det valp fra et av de kullene som var tilgjengelige der og da :P.

Visste også hele tiden at jeg kom til å ville ha to hunder, men ville vente til til Ellie hadde fyllt to, for at hun skulle få bli voksen først. Her var jeg litt mer usikker på rase og hadde tråd på sonen for å få innspill. Stod på venteliste hos et kull av annen rase som er to tre uker i disse dager, men var litt usikker. Ville denne rasen kunne gi meg nok, nå som jeg ville hakket mer? Og var jeg flink nok til å kunne ha en 'hakket mer' rase? Gode venner sa at det var jeg absolutt og jeg hadde da siklet på Kelpie en stund og lagt godt merke til oppdretter i veldig positiv forstand. Noen dager før kullet ble født tok jeg kontakt med henne for å få tips om andre kull og oppdrettere. Våget meg også til å spørre om det var noe håp i det hele tatt på det kullet hun ventet. Pga at tispen hadde gått tom forrige parring hadde endel på listen fått seg valp i Sverige istedet og jeg kunne da kanskje være aktuell som 4.valg på tispelisten. Noe som er litt :P i etterkant da det kom kun en tispe og fem hanner! Natten kullet ble født var jeg veldig spent og håpet håpet at det kunne bli valp på meg. Ble litt skuffet ettersom hannhund etter hannhund kom ramlende ut. :P

Men om jeg kunne tenke meg hannhund istedet, så kunne jeg være aktuell som kjøper. Syntes det å få valp etter den kombinasjonen/ rasen/ oppdretteren var en fantastisk sjanse, så hoppet i det og har aldri angret! :P Ville også gjerne prøve å ha hannhund for å finne ut hvilket kjønn jeg faktisk trives best med etter bare å ha hatt tisper før.

Så mens enkelte av de andre valpekjøperne hadde ventet leeenge og gledet seg ihjel, så slapp jeg relativt billig unna ventetiden! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ble Freya var litt tilfeldig. Dvs jeg ville gjerna ha hund men en annen rase. Eksen ville ikke ha hund, men ble sjarmert av mor til Freya. Når det da ble bestemt at hun skulle parres ble det bestemt at vi skulle ha tispe derfra.

C var veldig godt planlagt, men jeg hadde egentlig ønsket meg etter en annen tispe. Den andre tispen fikk desverre komplikasjoner under fødselen og den ene tispavalpen valgte oppdretter da å beholde på for i Sverige. Kullene hadde samme far og kom med 4 ukers mellomrom, så det funket fint lell det.

Smula begynte jeg letingen etter for et år siden, når C ble øyelyst med katarakt. Hadde et par kull på blokka (etter hannen jeg skulle bruke på C), men så ble jo også han øyelyst med sykdom så da utgikk de. Da sto jeg igjen med kullet til Leah. Heldigvis fikk Leah 3 jenter (og 1 gutt) - så man kan vel si at hun i aller høyeste grad er planlagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det startet vell meg at jeg fikk en ganske stor intresse for hundespor (agility og lydighet, og fuglisen fungerte ikke helt opptimalt til det, derfor ble savnet etter hund nr 2 ganske stor.

Vi begynte meg og melde oss som "krisehjem" og hadde noen hunder her, også 17 mai 2009, ble vi oppringt og spurt om vi ville ha et lite monster på 5 måneder i krisehjem,så ble det avgjordt og hun sto i gården vår en time senere, synes virkelig det "klikket" veldig mellom Zorba og Milla første gangen de møtes, de var løse, hilste, og begynte og leke og springe tulling etter hverandre :P

Etter godt over en månede, var hun fortsatt hos oss, og jeg begynte virkelig og like den store valpen. Vi små snakket oss i familien om hun skulle bli hos oss. Når hun hadde vært hos oss rundt 1,5-2 måneder, fikk vi en telefon om at noen var intrissert i henne, vi fikk en dag på og bestemme oss på om de skulle få komme og se, eller om hun skulle bli hos oss.

Selvfølgelig ble hun oss, fikk helt vondt inni meg, av og tenke at noen andre skulle komme og hente lille valpisen min :P

5mnd2.jpg

17 mai 2009 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja det var nøye planlagt at jeg skulle kjøpe hund for komfirmasjons pengene mine selv om foreldrene mine egentlig ikke var nå særlig begistert.Vi hadde aldri hatt hund men,jeg hadde passet "alle" naboe hundene i årevis så var jeg som skulle ha hovedansvaret og søstrene mine skulle hjelpe til.Forelderene mine hjalp så klart til også da de ble helt sjarmert da frøkena kom i hus men,var jeg som tok meg av all treningen og betalte det meste for hun.(Gikk med avisa på den tiden)

Rase var ikke særlig planlagt egentlig ringte på litt forskjellig husker jeg men,vi greide ikke helt bestemme også.Dette var jo i sommerferien og vi "måtte" jo få hund da pga lang fri til hjemme alene trening osv.Plustelig en dag kom vi over:Engelsk Setter valper selges i avisa.Hm,skulle nå ikke ha jakthund da!

Vi ringte og det visste seg at kullet var satt på en kennel som en vi visste av drev!Han hadde masse fuglehunder selv om han og oppdretteren mente jeg godt kunne kjøpe selv om ikke skulle på jakt(Var sikkert også pga de ikke hadde kjøperer og kullet var 3 mnd men,jeg hadde jo ikke peiling)

Alt jeg visste at skulle ha tispe!Var kun to i kullet og ei var solgt.Så da var ikke valget så vanskelig akkorat :P

2 dager etter så på de hentet vi verdens nydeligste Engelsk Setter :P Det gikk strålende med frøken Vanja hun ble verdens tryggeste hund som var med overalt og var ekstremt klok!Vi bodde hjemme i 4 år og jeg tok hun selvfølgelig med når jeg flyttet ut.Eneste minuset var forferdelig mange helseplager var "hele" tiden hos dyrlegen,oppererte mye og gikk på mye medisiner.Men,go jenta mi ble nå 12 år og 3 måneder.Det er snart 4 år siden hun måtte avlives og er dypt savnet hver dag.For nok aldri en så utrolig og klok hund gjenn nei...

Da Vanja var ca 11.5 år så jeg jo hvilken vei det bar med hun og var fast bestemt på kjøpe valp mens jeg enda hadde hun.Husker jeg ringte rundt til noen Engelsk Setter oppdrettere men,de hadde kun hann hunder.

Fant ut ny rase kanskje var lurt da var litt sårt med samme rase også syntes jeg.Da kom jeg på at kanskje skulle prøve en blandingshund da de hadde rykter på seg for være friskere selv om de såklart kan få alt av sykdommer de også.

Ville ikke ha noen mange raser i hunden da er litt lettere med noen få da vet litt mer om hvordan hunden blir enn om det er veldig mange raser i den.En dag kom søstra mi med en annonnse hun hadde sett på finn av en valp hun mente måtte passe ypperlig pga blandingen.

Moren var Gordon Setter og Labrador mens faren var Gordon Setter.De var naboer sa hadde skjedd et uhell.Ringte og det var en tispe på 9 uker gjenn da de egentlig skulle ha hun selv men,ble for mye for de med mange barn osv.Dro så for se og to dager etter hentet vi hun hjem :P

Vanja var ikke blid den første uken for sin det mildt tenkt komme emd en "ekkel" valp til en eldre dame da!Etter en uke var de perlevenner og lå ofte sov sammen også :P De fikk dessverre kun 10 måneder sammen og Tara sørget dypt i mange uker da Vanja måtte avlives.Jeg synes det er litt godt tenke på Tara fikk vokse opp med Vanja så hun har preget hun litt :P Tara elsker da Engelsk Settere over alle hunderaser noe jeg synes er fryktelig koselig!

Blandingsfrøkena her blir 5 år til sommeren og har A på både hofter og albuer,har ikke vært syk av noe så jeg synes det er veldig uvant ikke dra til dyrlegen hele tiden.Håper det fortsetter sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...