Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Tispe, uten tvil. Med tispe får du løpetid en til to ganger i året, med hannhund har du "løpetid" hele året.(man kan selvsagt være heldig og bo langt unna andre hunder, eller få en hannhund som ikke blir fullstendig gæærn når det er tisper med løpetid i nabolaget, men..) Jeg foretrekker definitivt tisper selv, bare i dag ble jeg pissa på av en hannhund på jobben. Hannhunder er (generelt sett) mer kranglete enn tisper(noe som jo er naturlig nok), selv om man kan fint få en kranglete tispe også, eller en hannhund som ikke krangler med noen i det hele tatt. Dette kommer selvfølgelig an på hva slags rase man vurderer også. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund! :icon_redface:

Jeg synes det er praktisk å slippe løpetid, og ingen av hannhundene våre har "hatt løpetid hele året" og vært tispegale. Og så er de så ærlige og fine i gemyttet. Men jeg vil si at det er en smakssak! Her inne finner du både hannhundfrelste, tispefrelste og folk som sier "ja takk begge deler". :icon_redface:

Har du en hund fra før, vil jeg generelt si at det er best å skaffe seg ny hund av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund! :icon_redface:

Jeg synes det er praktisk å slippe løpetid, og ingen av hannhundene våre har "hatt løpetid hele året" og vært tispegale. Og så er de så ærlige og fine i gemyttet. Men jeg vil si at det er en smakssak! Her inne finner du både hannhundfrelste, tispefrelste og folk som sier "ja takk begge deler". :icon_redface:

Har du en hund fra før, vil jeg generelt si at det er best å skaffe seg ny hund av samme kjønn.

Jatakk - begge deler! :icon_cry:

Jeg har vel eeegentlig konvertert til hanhundmenneske siden jeg nå har en tispe og to hanner. Og tispa er snippet så det ikke kommer løpetid (av helt andre grunner enn at jeg ville ha hanhund som hund nr to.)

Men er ikke nødvendigvis enig at det er best å holde seg til samme kjønn om man skal ha inn hund nr to. Det er veldig avhengig av individet på den som er i hus og rase på den som kommer. Ta inn en basenji hanhund her i huset til Kasko, tror jeg kunne blitt fryktelig sjansespill, samme med å ta inn ei riesentispe til Kahlo. Mens en saluki hanhund neppe blir noe problem med basenijen fordi de er helt forskjellig skrudd sammen mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper! :icon_redface: Min mor har tre hannhunder og jeg er oppvokst med to. Jeg går fullstendig for tisper!

Løpetid syns jeg ikke er noe problem (dessuten er to av mine uten livmor), de går overens med alt av hunder av alle kjønn og aldre, de tisser kun en gang på tur :icon_redface: og de er veldig knyttet til meg med liten radius. De er også myk i gemyttet slik jeg vil ha de.

Jeg blir ikke mer glad i hannhunder når samtlige jeg får i hus tror leiligheten gir grønt lys til å markere overalt bare fordi det lukter tisper her. Og jeg har hatt en del på besøk.

Allikevel tror jeg neste hund blir hanne :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver men har alltid vært "hannmenneske" av de dyrene jeg har hatt (katt, hund, rotter og hester spesielt) har jeg likt hanner best.

Syns det er greit med en av hver, selvom jeg tror ikke det hadde vært noe problem å ta inn en hann til Cosmo f.eks, av annen rase, av basenji hadde det blitt kræsj.

Tesh vet jeg ikke så mye om enda, hun er bare valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 'tispemenneske' som har min første hannhund nå. Han er bare valpen så jeg har ikke så mye å uttale meg om enda, men er veldig fonøyd likevel. Ikke noe hannhundmonster å spore enn så lenge ihvertfall! :P

Av andre hunder jeg kjenner vet jeg også om flere hanner som går godt overens med hverandre. Jeg tror oppdragelse / mentalitet samt at ikke hannhunden får dårlige opplevelser har mye å si for hvordan den blir som voksen. Og at de fleste hannhunder er gode som gull! :P

Jeg trodde kanskje tisper var mer kosete inne enn hannhunder, men av de hundene jeg har nå er det omvendt. Samme trodde jeg om mat, men hannen er mest matvrak også. Her spiller selvsagt rase også inn.

Det som kommer til å være den største forsjellen for meg er at om en annen hund løper bort til tispen min eller omvendt er det sjelden noe problem, mens jeg vil IKKE at hvem som helst skal løpe bort til hannhunden min.

(Da fordi jeg er mer redd for at en annen hann vil krangle med han, enn jeg er for at en annen tispe vil krangle med tispen min.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. kommer an på rase for min del.

Av mine raser:

Hovawart- hannhund!

Border collie- hannhund.

Samojed- begge deler.

Vi har i dag 5 hannhunder og 3 tisper, jeg foretrekker hannhunder generelt sett, men på samojeden liker jeg tispene godt også. Ingen av hannhundene mine har "løpetid hele året", og det er lite tull under løpetidene til tispene. Guttene bråker heller ikke med andre hannhunder, og er bare enkle og greie. Tispene er så renslige under løpetiden at det merker vi nesten ikke noe til annet en at vi selvsagt må skille de fra guttene..

Litt vanskeig å svare når alt man får av info er "???" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et hannhundmenneske, og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det. Og klart jeg ser fordelene, men jeg ser også ulempene (i mitt individ altså). Bl.a. kan hun være litt bitchy og sær.

Neste hund blir hannhund (og kommer til påske :P ) så da får jeg uttale meg mer om det, da det blir min første egne hanne, men har kun hatt hanner i familien.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette fingeren på det, men syntes liksom de har litt kulere temperament (som i mer stabilt), men klart at slikt er jo individuelt.

Dog har jeg et ønske om å drive med avl, og det krever jo en tispe i hus. Som egentlig også var planen denne gangen, men jeg angrer ikke på at det blir hanne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv følte jeg at jeg ville ha tispe siden jeg var oppvokst med det. Men da Ullrik kom i hus ble det hanhund, men jeg angrer ikke ett sekund :P

Har ikke hatt noe problemer med og ha hannhund enda, og merker ikke store forskjellen fra tispa familien hadde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...