Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Tispe, uten tvil. Med tispe får du løpetid en til to ganger i året, med hannhund har du "løpetid" hele året.(man kan selvsagt være heldig og bo langt unna andre hunder, eller få en hannhund som ikke blir fullstendig gæærn når det er tisper med løpetid i nabolaget, men..) Jeg foretrekker definitivt tisper selv, bare i dag ble jeg pissa på av en hannhund på jobben. Hannhunder er (generelt sett) mer kranglete enn tisper(noe som jo er naturlig nok), selv om man kan fint få en kranglete tispe også, eller en hannhund som ikke krangler med noen i det hele tatt. Dette kommer selvfølgelig an på hva slags rase man vurderer også. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund! :icon_redface:

Jeg synes det er praktisk å slippe løpetid, og ingen av hannhundene våre har "hatt løpetid hele året" og vært tispegale. Og så er de så ærlige og fine i gemyttet. Men jeg vil si at det er en smakssak! Her inne finner du både hannhundfrelste, tispefrelste og folk som sier "ja takk begge deler". :icon_redface:

Har du en hund fra før, vil jeg generelt si at det er best å skaffe seg ny hund av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund! :icon_redface:

Jeg synes det er praktisk å slippe løpetid, og ingen av hannhundene våre har "hatt løpetid hele året" og vært tispegale. Og så er de så ærlige og fine i gemyttet. Men jeg vil si at det er en smakssak! Her inne finner du både hannhundfrelste, tispefrelste og folk som sier "ja takk begge deler". :icon_redface:

Har du en hund fra før, vil jeg generelt si at det er best å skaffe seg ny hund av samme kjønn.

Jatakk - begge deler! :icon_cry:

Jeg har vel eeegentlig konvertert til hanhundmenneske siden jeg nå har en tispe og to hanner. Og tispa er snippet så det ikke kommer løpetid (av helt andre grunner enn at jeg ville ha hanhund som hund nr to.)

Men er ikke nødvendigvis enig at det er best å holde seg til samme kjønn om man skal ha inn hund nr to. Det er veldig avhengig av individet på den som er i hus og rase på den som kommer. Ta inn en basenji hanhund her i huset til Kasko, tror jeg kunne blitt fryktelig sjansespill, samme med å ta inn ei riesentispe til Kahlo. Mens en saluki hanhund neppe blir noe problem med basenijen fordi de er helt forskjellig skrudd sammen mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper! :icon_redface: Min mor har tre hannhunder og jeg er oppvokst med to. Jeg går fullstendig for tisper!

Løpetid syns jeg ikke er noe problem (dessuten er to av mine uten livmor), de går overens med alt av hunder av alle kjønn og aldre, de tisser kun en gang på tur :icon_redface: og de er veldig knyttet til meg med liten radius. De er også myk i gemyttet slik jeg vil ha de.

Jeg blir ikke mer glad i hannhunder når samtlige jeg får i hus tror leiligheten gir grønt lys til å markere overalt bare fordi det lukter tisper her. Og jeg har hatt en del på besøk.

Allikevel tror jeg neste hund blir hanne :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver men har alltid vært "hannmenneske" av de dyrene jeg har hatt (katt, hund, rotter og hester spesielt) har jeg likt hanner best.

Syns det er greit med en av hver, selvom jeg tror ikke det hadde vært noe problem å ta inn en hann til Cosmo f.eks, av annen rase, av basenji hadde det blitt kræsj.

Tesh vet jeg ikke så mye om enda, hun er bare valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 'tispemenneske' som har min første hannhund nå. Han er bare valpen så jeg har ikke så mye å uttale meg om enda, men er veldig fonøyd likevel. Ikke noe hannhundmonster å spore enn så lenge ihvertfall! :P

Av andre hunder jeg kjenner vet jeg også om flere hanner som går godt overens med hverandre. Jeg tror oppdragelse / mentalitet samt at ikke hannhunden får dårlige opplevelser har mye å si for hvordan den blir som voksen. Og at de fleste hannhunder er gode som gull! :P

Jeg trodde kanskje tisper var mer kosete inne enn hannhunder, men av de hundene jeg har nå er det omvendt. Samme trodde jeg om mat, men hannen er mest matvrak også. Her spiller selvsagt rase også inn.

Det som kommer til å være den største forsjellen for meg er at om en annen hund løper bort til tispen min eller omvendt er det sjelden noe problem, mens jeg vil IKKE at hvem som helst skal løpe bort til hannhunden min.

(Da fordi jeg er mer redd for at en annen hann vil krangle med han, enn jeg er for at en annen tispe vil krangle med tispen min.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. kommer an på rase for min del.

Av mine raser:

Hovawart- hannhund!

Border collie- hannhund.

Samojed- begge deler.

Vi har i dag 5 hannhunder og 3 tisper, jeg foretrekker hannhunder generelt sett, men på samojeden liker jeg tispene godt også. Ingen av hannhundene mine har "løpetid hele året", og det er lite tull under løpetidene til tispene. Guttene bråker heller ikke med andre hannhunder, og er bare enkle og greie. Tispene er så renslige under løpetiden at det merker vi nesten ikke noe til annet en at vi selvsagt må skille de fra guttene..

Litt vanskeig å svare når alt man får av info er "???" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et hannhundmenneske, og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det. Og klart jeg ser fordelene, men jeg ser også ulempene (i mitt individ altså). Bl.a. kan hun være litt bitchy og sær.

Neste hund blir hannhund (og kommer til påske :P ) så da får jeg uttale meg mer om det, da det blir min første egne hanne, men har kun hatt hanner i familien.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette fingeren på det, men syntes liksom de har litt kulere temperament (som i mer stabilt), men klart at slikt er jo individuelt.

Dog har jeg et ønske om å drive med avl, og det krever jo en tispe i hus. Som egentlig også var planen denne gangen, men jeg angrer ikke på at det blir hanne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv følte jeg at jeg ville ha tispe siden jeg var oppvokst med det. Men da Ullrik kom i hus ble det hanhund, men jeg angrer ikke ett sekund :P

Har ikke hatt noe problemer med og ha hannhund enda, og merker ikke store forskjellen fra tispa familien hadde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...