Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar,her er litt mere info om oss:)

Vi er en familie på 4,barn på 6 og 4(+1 år eller 2 innen vi får hund)

Vi har veldig lyst på en Havanis

Har ikke hund fra før(kun en katt på 3år)

Har lyst til å prøve oss i agility etterhvert

Bor i et ganske stort hus,med fin tomt å bevege seg på.

Ikke så mange hunder i nærheten eller i familien ellers(kan selvfølgelig forandre seg med tiden):P

Håper det er nok info..

Jeg har altid tenkt at hannhund passer oss best,men er usikker

Jeg tror ikke det er så fryktelig avgjørende om dere tar tispe eller hannhund når rasevalget er havanaise. Jeg har inntrykk av at det er en real rase uten spesielle problemer og burde være en fin hund for dere. Den krever jo mye pelsstell om den skal se ut som sin rase, men det er en sporty hund i lite format.

Skrevet

Når det er en slik liten rase dere vurderer, ville jeg nok vurdert tispe sterkere enn hannhund. MIN erfaring med bichon frisé og bichon havanaise er at hannhundene har lett for å skvette inne, kan være relativt kjønnsaggressive(selvsagt er ikke alle det, men alle de jeg har møtt er riiimelig hissige), er ganske gneldrete, og ikke spesielt oppmerksom på eier.

Nå er det også mulig at jeg har møtt de "vanskeligste", siden jeg jobber på hundepensjonat, men så møter jeg også veldig mange forskjellige.

Tispene kan også være noe gneldrete, men det virker mer som vokt, på meg. De er ikke så hissige mot tisper som hannhundene er mot hanner, og de er mer oppmerksomme på eier/mennesker.

Nå har jeg MEST erfaring med bichon frisé, og det er jo absolutt ikke samme rase som havanaisen, så jeg skal ikke si at de er slik jeg beskriver, men de få jeg har møtt, har vært slik.

Det jeg ville gjort hvis jeg var dere, var å prøve å komme i kontakt med seriøse oppdrettere av rasen, og gjerne også folk som bare har slike hunder selv. Om mulig, så få låne/passe en hund i en ukes tid eller noe, gjerne begge kjønn på forskjellig tid, så du kan få litt feelingen av hvordan de er å ha i hus. :P Det er den beste måten å bli kjent med en rase på, synes jeg. Forsåvidt helst flere forskjellige individer også da, men det er jo ikke alltid like lett. :P

Lykke til med valget iallefall! :P

Skrevet

Kjenner to havanais hannhunder og de er supersøte hyggelige hunder begge to. Så om hannhund er det dere har mest lyst på ville jeg valgt det! :P

Skrevet

Kjenner to havanais hannhunder og de er supersøte hyggelige hunder begge to. Så om hannhund er det dere har mest lyst på ville jeg valgt det! :P

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Skrevet

Takk.. Jeg har vært borti en Frise-hannhund tidliger. Den var usikker,sinna,skvetten og rett og slett litt sær. Men det var eierens skyld og ikke hunden/kjønnet..

Ellers er jeg nok mest vant til tisper fra tidligere,men jeg har aldri hatt hun selv,kun på "lån" fra venner og familie.

Tror nok at vi skal prøve å få lånt en av hvert kjønn og se.. Men,om det gjelder hund,katt eller menneske.. Det er jo ikke kjønnet alene som avgjør personlighet da:)

Skrevet

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Oi, for the record så hadde jeg ikke lest innlegget ditt før jeg svarte, så det var ikke for å motsi deg altså :P

Men det er likevel min erfaring. Og tror det er forsjell på frisè og havanaisen ja. Har samme oppfatning som deg ang. frisèen. :P

Skrevet

Jeg trodde jeg foretrakk tisper, helt til jeg fikk den første hannen i hus; da var jeg solgt :P . Er ellers enig med de som skriver at det er ganske raseavhengig hvorvidt hanne eller tispe er å foretrekke. Min rase korthårscollien er så omgjengelig at det faktisk ikke er så stor forskjell på hann og tispe i forhold til utfordringer (vanligvis lite hannhundaggresjon osv). Ikke har de noe stort behov for å streife heller. Min hanne stikker ikke av på tur på egen hånd men er skikkelig mammadalt, til tross for at han er veldig livlig og nokså "hormonell" for rasen.

Det er noe med den ærlige og reale væremåten som gjør hannhunder til verdens beste kamerater...

Skrevet

Tror det er passe bortkastet å låne en av hvert kjønn bare for å se om det er hannhund eller tispe som passer dere best. :P Som du sier - forskjellig personlighet fra hund til hund, det er ikke kun kjønnet som avgjør.

Så at jeg sa i mot meg selv der ja...:P

Syntes det var en god ide låne en hund,men ikke mest for å se på kjønn,men for å bli litt mere kjent med rasen...

Vi får se hva det blir.. Foreløpig er alt bare research:)

jeg vil gjerne være så godt forberedt som mulig før vi får en liten valp i huset..

Skrevet

*klipp* ...og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det... *klippe*

(min utheving) :lol:

Eller faktisk: :D :D :D :D

Tenker dere på havainese, vil jeg tro det viktigste er at den sosialiseres med trygge, voksne hunder dere vet oppfører seg fint mot andre hunder og valper. Og det kan dere gjerne begynne med allerede når dere har hatt valpen i et par uker. Disse hundene bør være i alle størrelser, og begge kjønn. Selve kjønnet på hunden deres tror jeg ikke har på langt nær like stor betydning :) Det finnes mange usikre småhunder av begge kjønn, og spesielt mange er redde for større hunder - for de har aldri lært at større hunder også kan være greie. Lykke til! :)

Skrevet

Før jeg skaffet meg bajasen jeg har nå har jeg bare hatt tisper.

Må innrømme det var det som egentlig var planen da det skulle hund i hus igjen for 1 år siden også, i stedet endte jeg opp med verdens herlisgste bajas av en gutt. Har aldri angret, selv om jeg må innrømme jeg ble litt overrasket over "testoeffekten" :)

Meen, det kan faktisk jobbes med det også har jeg oppdaget. Det er absolutt en tålmodighetsprøve å få han til å forstå at det ikke er nødvendig og tisse hver 10 meter. Eller at det er særdeles få tisper som vil leke med han hvis han buser frem og jokker og herjer.. :P

Løpetid syns jeg faktisk er mer tungvint (nå som han begynner å ta idèen om folkeskikk) enn markeringen.

Og, jeg syns han er mye mer stødig og rolig enn noen tispe jeg har hatt.

Det kan jo selvfølgelig ha noe med rase og gjøre også.

Skrevet

Vil si det kommer ann på rase. Jeg liker generelt hannhunder bedre, spesielt på korthåra hunder. Tispene ser ikke ut etter noen kull :wub:

Skulle jeg hatt en grand danois så hadde det blitt tispe, rett og slett pga at de er mindre og i frykt for å få en hannhund på 85kg som drar meg rundt.

Har ei venninne med havanais som strever enormt med markering inne, så det hadde jeg kanskje valgt tispe. Smaksak, rett og slett.

Skrevet

Jeg har min tredje havanaishanne nå. Kjønnsaggresjon er ikke så vanlig innen rasen. Ingen av mine har hatt noen problemer med andre hunder av samme kjønn. Jeg har også passet andre havanaishanner og hatt dem sammen med mine, helt uten problemer. Har heller ikke opplevd markering inne etter at hundene har blitt voksne. Det er klart at det finnes individer med dårlige vaner eller fikse idéer også blant havanaisene, men rasen generelt er ikke kjent for å være spesielt testosteronbefengt. Jeg hadde riktignok en macho-havanais før som var fryktelig opptatt av tisper og ivrig på å markere ute, men han markerte aldri inne og var ikke kranglete med andre hanner. De to andre har hatt normal kjønnsdrift og vært veldig greie å ha med å gjøre på alle områder. Skikkelige fløtepuser som skyr konflikter :console:

Det man må være obs på hvis man skal kjøpe havanais er at rasen har økt noe helt vanvittig i antall de siste årene, og derfor bør man være nøye på å finne en seriøs oppdretter som har greie, friske avlshunder med godt gemytt. At hunden får en god start på livet, er nok viktigere enn hvilket kjønn den har. Men jeg må jo innrømme at jeg har en forkjærlighet for hannhunder, i hvertfall når det gjelder havanais :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...