Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs hund rundt operaen


Hundevakten

Recommended Posts

Hei!

Vil bare at folk skal være litt obs på en løs hund rundt operaen i Oslo (mellom sjursøya/havnelageret). Det er en kinesisk urhund som ingen dessverre får tak i. Har prøvd nå i flere dager, men den er veldig sky. Hunden er lysebrun med noe hint av svart på ryggen. Huskey størrelse. Hvis noen får tak i denne hunden, ring politiet eller viking (06000) med en gang :)

På forhånd takk :)

Edit: Vi vet hvem eieren er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hundetur i dag så vi tilfeldigvis denne hunden streife langs Mosseveien. Hunden var sky og rømte opp mot ekebergåsen. Vi forfulgte hunden, men mistet den av syne etter en times tid. Når vi så reiste hjem for å hente hunemat ect. lykkes vi i å komme i kontakt med hundens "hundepasser". Sammen lokaliserte vi og fanget vi inn "Urix". Han var heldigvis like hel, men utslitt etter å ha vært ute siden torsdag. Heldigvis endte historien godt!

Det var fasinerende å treffe denne kinesiske urhunden, som Azawakh eier har jeg vel en over gjenomsnittet stor intresse for urhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hundetur i dag så vi tilfeldigvis denne hunden streife langs Mosseveien. Hunden var sky og rømte opp mot ekebergåsen. Vi forfulgte hunden, men mistet den av syne etter en times tid. Når vi så reiste hjem for å hente hunemat ect. lykkes vi i å komme i kontakt med hundens "hundepasser". Sammen lokaliserte vi og fanget vi inn "Urix". Han var heldigvis like hel, men utslitt etter å ha vært ute siden torsdag. Heldigvis endte historien godt!

Det var fasinerende å treffe denne kinesiske urhunden, som Azawakh eier har jeg vel en over gjenomsnittet stor intresse for urhunder...

Så utrolig bra! :ahappy: Var ikke bare bare å fange inn den hunden, da den var utrolig sky. Kjempe flinke dere er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Supert at hunden er fanget inn. Hvordan kom du i kontakt med passeren? Jeg har vert ute og løpt etter hunden minst 4 ganger. Jeg har og vert i kintakt med eier siom var i troms og ikke gad og komme neddover og nevnte at han som passet hunden også hadde reist nordover. Så eieren viste o m dette fra første dag enda tok det 4+ døgn før det kom noen hunden kjente som den kanskje var litt mere trygg på så den kunne ble fanget. Hadde det vert meg hadde jeg vert der på flekken :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Supert at hunden er fanget inn. Hvordan kom du i kontakt med passeren? Jeg har vert ute og løpt etter hunden minst 4 ganger. Jeg har og vert i kintakt med eier siom var i troms og ikke gad og komme neddover og nevnte at han som passet hunden også hadde reist nordover. Så eieren viste o m dette fra første dag enda tok det 4+ døgn før det kom noen hunden kjente som den kanskje var litt mere trygg på så den kunne ble fanget. Hadde det vert meg hadde jeg vert der på flekken :ahappy:

Jeg ringte politiet som satte meg i kontakt med hundepasser... Det var ikke akkurat et enkelt oppdrag å fange inn denne hunden, men heldigvis gikk det godt til slutt (dog etter flere timer hundejakt). Nå håper jeg hunden blir godt ivaretatt, som jeg forstod det skal Urix ut i nytt forhjem, da det ikke fungerte i forhjem i Oslo. Hunden er i allefall like hel og på vei til Tromsø med hundepasser i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg har også sett etter denne i flere dager, har også matet den 2 dager på rad.

Syns dette er utolig uansvalig hundeeier... Blir faktisk ganske provosert.

Håper også den blir tatt til veterinær da den har haltet og pepet ganske mye.

Vi brakte hunden og hans hundepasser til veterinær i går kveld. Heldigvis var ikke hunden skadet, bare sliten og utmattet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg har også sett etter denne i flere dager, har også matet den 2 dager på rad.

Syns dette er utolig uansvalig hundeeier... Blir faktisk ganske provosert.

Håper også den blir tatt til veterinær da den har haltet og pepet ganske mye.

Da var det nok deg vi møtte noen ganger :) (Hilsen hun som ikke har "tauet" noen før ;):ahappy:)

post-3118-0-27220700-1298888741_thumb.jp

Sliten og utmattet etter fire dager i Oslo trafikken, men endelig i trygghet.

Nå håper vi at Urix blir godt i varetatt og får ro of fred til å komme seg til hektene igjen.

Så bra alt er vel og at han har vært hos vet`en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra. Både jeg Sham og folk fra politiet har prøvd og håva han inn noen ganger og han har vert helt innpå oss, men vips bare løpt av gårde. Han har i hovedsak holdt seg mellom sjursøya og havnelageret. Takket vere mye tunellen er denne strekningen mindre trafikert i dag :ahappy: godt jobba :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei

Dette er helt tragisk. Jeg kjenner denne hunden godt og har hatt han boende hos meg siden oktober. Jeg fikk han av ********, som er utrolig flink å snakke for seg, men ikke er til å stole på. Jeg kjenner jeg blir sint når jeg hører hvor uansvarlig denne mannen er. Jeg ville avlive Urix, for hann har bitt, men **** ville anmelde meg om jeg gjorde det, for

jeg var bare forvert, så jeg leverte Urix til ***** sin sønn på Oslo S, jeg fikk først høre i ettertid av andre at Urix hadde bitt og stukket av. Men det mest provisernede er at ****** ikke ringte meg, jeg bor kun 1 time utefor Oslo og kunne kommet og hentet Urix med en gang, stakkars stakkart vakre Urix han har vært livredd i Oslo, jeg gråt når jeg hørte dette. Jeg kunne bare tatt med ei av tispene mine og lett fått tak i Urix. Men ******* ville vel ikke at jeg skulle få rett, Urix er angrepsfarlig.

Jeg er hundevandt og skjønte fort at denne hunden er angrepsfarlig når den blir redd. Jeg tenkte at om jeg ga han nok tid ville han bli trygg, og Urix ble trygg hjemme, vi bor på gård og han fungerte fint hos oss. Jeg har 3 andre hunder og han fungerte fint i flokken med mine tisper, han var aldri alene.Jeg er utrolig glad i denne hunden og kunne gjøre hva jeg ville med ham, men ingen andre enn meg kunne håndtere ham, han bet etter min sønn på 11 år og etter ei venninde, og hele tiden måtte jeg tenke et skritt frem om det kunne skje noe han ble redd for, og ikke kunne noen passe ham, så jeg kunnne aldri reise bort.

Jeg håper Urix har det bra nå, og at ***** sier sannheten om Urix når han omplasserer ham, Urix har tross alt bitt 5 mennesker og burde vært avlivet. De 3 første år av sitt liv levde han bundet utenfor et hus i Kina, og Urix kan ikke omskoleres ham er perfekt, hadde vi levd av i urtiden ville han vært perfekt, ingen bedre vakt og jakt kamerat finnes.

Du er mine tanker Urix.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fjernet identifiserende detaljer omkring hundens eier. Minner om Retningslinjene som sier at det skal ikke legges ut eller diskuteres omkring privatpersoner eller oppdrettere med mindre det er en sak om dem i media slik at de allerede er identifisert.

Mvh moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke han som er i repotasjen i Nordlys som er eier, han var med på prosjektet før, men er også lurt og dypt skuffet. Han i repotasjen har støttet meg og hjulper meg når jeg aldri fikk tak i eier(eier er en stiftelse), når jeg var fortvilet og ikke viste hva jeg skulle gjøre med Urix. Denne saken er IKKE enkel, for her er mange involvert, sponsorer og andre frivillige, men jeg kan ikke legge ut noe her. Men det som teller er at hundene får det bra og at om Urix blir omplassert, må de nye vertene få vite hva de går til og ta forhåndsregler. For ellers kan det gå galt igjen.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...