Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjokkregning etter veterinær tur


Anette

Recommended Posts

Jeg jobber ved denne klinikken, på tredje året. Kan ikke kommentere enkeltsaker pga taushetsplikt (selvom det er EKSTREMT fristende akkurat nå...)

MEN dette kan ikke stå uimotsagt:

"Folk går dit uansett, de vet ikke bedre (førstegangseiere, folk med lite nettverk osv)"

Enkelte folk reiser fra langveisfra for å treffe denne dyrlegen. Og det er alle slags dyreeiere.. Førstegangs, folk som har hatt hunder hele livet, oppdrettere (uerfarne og erfarne). Utstillere, konkurransefolk og folk med "bare" en familiehund. Det er fritt dyrlegevalg (heldigvis), så man kan jo bare velge å gå ett annet sted?

Ikke glem at det er de misfornøyde som skriker høyest, de andre holder som regel kjeft;-)

Ja, det er jo vanlig at man ikke får høre solskinnshistoriene, hvor ofte hører man om "utlendingen som hjalp den gamle dama over veien". Så akkurat den biten er jeg enig i.

Burde man ikke begynne å se noen varsellamper blinke når det er SÅ mange som opplever dårlig behandling eller "snuskete" historier gang på gang? Det er jo ikke snakk om bare to stk som var litt uheldige å få feilbehandling en måned dyrlegen var litt ekstra sliten, eller sydde et par sting feil. Her er det mange folk som opplever det samme med at operasjon anbefales på det sterkeste og at dyr kanskje åpnet unødvendig (?).

De eksemplene jeg kom med er ting jeg har opplevd over en periode på flere år. Det er ikke noe som er diktet opp for å sverte dyrlegen!

At folk har ok opplevelser med dyrlegen er jo også sant, men det er skremmende at så mange har DÅRLIGE opplevelser? Og at det er ganske like historier som går igjen?

Og ja - vi velger definitivt å gå et annet sted. Selv om JEG ikke betaler noe ekstra ved å sprette opp magen på dyret fordi det dekkes av forsikringen, så er ikke det noe jeg syns er ok å drive med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja - vi velger definitivt å gå et annet sted. Selv om JEG ikke betaler noe ekstra ved å sprette opp magen på dyret fordi det dekkes av forsikringen, så er ikke det noe jeg syns er ok å drive med.

Summa summarum betaler vi jo ekstra alle sammen siden slik praksis er med på å høyne alles forsikringspremier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt uvanelig at veterinærkontorer opererer med forskjellige priser på hunder som er forsikret og de som ikke er forsikret. Synes å erindre at vi har hørt om det før. Har selv opplevd å få forskjellig priser på samme ting hos samme veterinærklinikk på forsikret og uforsikret hund. En operasjon som på en uforsikret hund kostet 7000,- ville kostet 23000 på en forsikret hund.

DET synes jeg er skremmende - håper forsikringsselskapene prøver å rydde opp i en slik åpenlys praksis. For ja, det er KUNDENE som betaler regninga til forsikringsselskapet også.

Og uansett historie bak dette - 19.000,- for et døgn på en dyreklinikk er et ran, og ingen næringsdrivende kan vel se en kunde i øynene å påtå at de har jobbet så mye det døgnet at de skal ha en middels månedslønn for andre folk for det..

Huff.. Er glad så lenge jeg mulighet til å gå til privatpraktiserende veterinær jeg - hvor prisingen har et visst samsvar med jobben...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...