Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! rådvill ang ny hunderase


Kinesergutt

  

55 stemmer

  1. 1. Hvilken rase passer til lista?

    • Toller
      4
    • Springer spaniel
      1
    • Alaska husky
      0
    • Portugisisk vannhund
      2
    • Spansk vannhund
      0
    • Aussie
      11
    • Samojed
      4
    • Border collie
      1
    • Vorsthe
      0
    • Storpuddel
      6
    • Lappsk vallhund
      1
    • Tervueren
      10
    • Groendael
      5
    • Malinois
      1
    • Schafer
      2
    • Riesenchnauzer
      0
    • Kelpie
      2
    • Annen gruppe 1 hund
      1
    • Retriver
      4


Recommended Posts

Jeg har hatt AH i nesten 13 år, to stk i 3 av de årene, en resterende av de årene. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsene her, men hva veit vel jeg? Kanskje AH'ene var greiere på 90-tallet når jeg hadde sånne :P

Ingen av mine to var aggressive i forhold til andre hunder, ikke engang når andre hunder fløy på de svarte de - ingen av dem. Vi leverte tilbake Tango da guttebarnet begynte å krabbe, for han var usikker på unger, og oppdretteren hadde null problemer med å sette han inn i flokken, og null problemer med å kjøre et nesten reint hannhundspann (4 av 6), så spesielt hannhundaggressive vil jeg vel ikke påstå at jeg har erfaring med at de er. Av de 8 voksne hannhundene han hadde det året jeg jobbet der, så var det vel en som ikke kunne omgås de andre hannene, så nei, jeg kjenner ikke igjen AH'en som spesielt hundeaggressiv, altså.

Skal jeg utheve hva jeg syns passa til mine to AH'er, kanskje:

Så av 17 ønske-egenskaper, ville ihvertfall mine to ha innfridd 11 av de. AH'er skal være utstyrt med en god avknapp, å ha spannhunder som står og hyler og ønser seg når det ikke skjer noe og kaster bort energi, er neppe ønskelig, så da liker de i ligge å sove også i sofaer. Nå var ingen av de spesielt kjælne til folk, fordi folk var egentlig uinteressant, men de kunne slappe av når de følte de hadde fått gjort en jobb. De trenger selvsagt en del mosjon/tur, det er det de er avlet for, å bruke kroppen sin fysisk, men jeg har ALDRI vært noe super-friluftsmenneske, og både jeg og hundene mine overlevde uten å løpe maraton hver dag.

Utover litt "samle flokken"-uling så var det ikke noe lyd i mine. De bjeffa ikke når det kom folk, de bjeffa ikke på andre hunder, de bjeffa ikke rett og slett. Jeg kan ikke huske å ha sett særlig Tommy (det er han jeg husker best, vi hadde Tango fra 1992 til 1995, det er noen år siden det :P ) redd i miljø, jeg kan ikke huske å ha sett han redd i det hele tatt egentlig, kanskje bortsett fra den gangen ekssvigerfar holdt på å kjøre på han (seriøst, det var merker etter frasparket hans 30 cm under bilen når den ble parkert, han hadde grunn til å bli redd. Der lå han og sov, og plutselig leker noen Petter Solberg på gårdsplassen vår liksom, jeg var rasende i flere timer etterpå, jeg!).

Ang. jaktinstinktet, så visste jeg jo at de kunne finne på å dra etter vilt, men sånn utover noen gnagere (rotter og lemmen) så overlevde stort sett andre dyr møte med mine. Vi hadde f.eks katt, så det jagde de ikke. Tommy var med meg i sauefjøs under lamming en gang, så han var ikke overdrevent heit på sau heller, selv om jeg aldri slapp han for å teste om han var sauerein (jeg er jo ikke dum - og det var heller ikke intensjonen at han skulle få seg en smell i sauefjøset, men når han var så kørka at han stakk huet sitt inn til ei søye, så ble det bare sånn). Det er mulig jeg er snål da, jeg slipper ikke fårehundene mine heller når det er vilt eller sau de kan ta, jeg :P

- Forskjellen på Tommy og f.eks Dina (som mer enn gjerne jakter), er utslagsfeltet. Hun holder seg i nærheten av meg hun, og selv om hun skulle finne på å dra avgårde på jakt, så løper hun kanskje toppen 30 meter fra meg, toppen! Tommy derimot var kanskje toppen 30 meter nær meg om jeg slapp han på skogstur, så det gjorde jeg ikke, han ble stort sett bare sluppet på jorder eller sletter, hvor jeg hadde god oversikt over både han og evt. vilt.

Som sagt, jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av AH her. For en som ikke skal drive med konkurranser, som skal ha en hund for mosjon og litt enkel LP-trening, og som er klar over at de er krevende fysisk og stort sett må gå i bånd, så ser jeg ikke helt at AH skal være et dårlig valg. Jeg kan ikke helt se at det er noe kjempeproblem å ha en AH og en kinesisk nakenhund sammen heller, det finnes klær til kineseren, og den kan i verste fall sitte i en varm sekk eller innenfor varmedressen, liksom..

TAKK:) den trengte jeg virkelig :)

Ikke fordi det er "oss to" mot resten av sonen, fordi jeg ønsker ikke å bevise noen ting, men fordi det var svært etterlengtet informasjon fra folk som har førstehåpnds erfaring med AH

igjen tusen takk for tiden din du brukte på det fyldige svaret.

Det ga meg mye tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Minner om Retningslinjene; dobbelposting (flere innlegg etter hverandre) er ikke tillatt.

For å svare på flere innlegg samtidig:

På hvert innlegg er det ved siden av Reply en knapp som heter MultiQuote. Trykk denne knappen på de innlegg du vil sitere i ditt svarinnlegg og trykk så Add Reply nederst i tråden. De siterte innleggene vil da legge seg i rekkefølge som sitater i svaret ditt og du kan skrive innimellom.

Moderator IW :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TAKK:) den trengte jeg virkelig :icon_redface:

Ikke fordi det er "oss to" mot resten av sonen, fordi jeg ønsker ikke å bevise noen ting, men fordi det var svært etterlengtet informasjon fra folk som har førstehåpnds erfaring med AH

igjen tusen takk for tiden din du brukte på det fyldige svaret.

Det ga meg mye tilbake :icon_redface:

Jeg hadde ikke lest hele tråden, ville bare si det ang båndhund. Jeg slipper min på åpne sletter og når jeg ser at hun ikke har noe i nesa. Eller på områder hvor det er minimal sjanse for å møte på vilt.

Sånn forutenom det så synes jeg at AH er en fantastisk type hund. De er jo vidt forskjellige, alt etter hvilken type "blanding" du har. Min er "polar AH", hun er mest siberian, men er ganske stor; 25kg og 60cm høy. Hun har vært spannhund en periode midt i livet, og sto en stund med en hund med stort matforsvar, noe som hun har utviklet selv. Det er ingen problemer i forhold til de andre hundene, jeg passer bare på at de ikke går bort til henne når hun spiser. Hun er ellers snill mot alle hunder og innendørskatter (jager ute), supersnill med alle slags folk og mennesker. Hun er miljøsterk og har ingen problemer med å være med noen steder. I tillegg er hun faktisk veldig lydig når hun bare vil (innendørs vil hun bestandig), og lettlært. Per i dag er hun den hunden i huset som kan flest triks, og det de lærer det kan de.

En AH er ikke "avhengig" av deg, slik som feks gjeterhunder kan være, men Laska ser helt klart verdien av å være venn med meg, og utnytter det ;-)

Jeg synes huskyer er helt fantastiske dyr, og frøkna mi blir nok ikke den siste i hus :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har litt splitta erfaring med AH. Jeg bor rett ved Vims, som skrev om gneldrete og utagerende AHer, og har nøyaktig samme erfaring her (hehe logisk :icon_redface: ). Hadde disse hundene vært min eneste erfaring med AH hadde jeg dømt rasen rett ned. Og det bor ganske mange rundt her. Til gjengjeld møter jeg aldri disse AHene annet enn i bånd langs veien, uten at jeg skal spekulere mer i det. Tidligere har jeg erfaring med AH som spannhund og aktiv tur, kløv og snørekjørings-/pulkhund (riktignok ikke mine egne hunder, men jeg var mye sammen med dem på tur, spannkjøring og i hverdagen) og så godt som alle disse hundene passer inn i beskrivelsen din av hunder som går godt sammen med andre hunder. Ikke noen utagering eller agresjon. Gode arbeidshunder når det gjaldt fysisk arbeid og gode til å slappe av når de ikke jobba (men disse fikk brukt seg nok fysisk). Men lydighet på høyt nivå bør du nok som du selv nevner ikke ha så veldig høye forventninger til.

Når jeg skulle ha hunden jeg har nå vurderte jeg lenge AH eller siberian. Og det var i hovedsak to grunner til at jeg valgte langhårsbelger istede. Den første er at jeg syns det er veldig deilig å kunne ha hunden løs, ha en hund som er oppmerksom på meg og på hvor jeg er. Det andre er at jeg kom frem til at på mitt nivå er det lettere å få en "bruksrase" til å trekke og kløve enn en "trekkrase" til å fungere til bruks og lydighet. Og jeg er veldig glad for valget mitt selv om jeg sånn innerst inne fortsatt har en forkjærlighet for huskyene. Langhårsbelger var forøvrig det første jeg tenkte når jeg leste lista di.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt splitta erfaring med AH. Jeg bor rett ved Vims, som skrev om gneldrete og utagerende AHer, og har nøyaktig samme erfaring her (hehe logisk :P ). Hadde disse hundene vært min eneste erfaring med AH hadde jeg dømt rasen rett ned. Og det bor ganske mange rundt her. Til gjengjeld møter jeg aldri disse AHene annet enn i bånd langs veien, uten at jeg skal spekulere mer i det. Tidligere har jeg erfaring med AH som spannhund og aktiv tur, kløv og snørekjørings-/pulkhund (riktignok ikke mine egne hunder, men jeg var mye sammen med dem på tur, spannkjøring og i hverdagen) og så godt som alle disse hundene passer inn i beskrivelsen din av hunder som går godt sammen med andre hunder. Ikke noen utagering eller agresjon. Gode arbeidshunder når det gjaldt fysisk arbeid og gode til å slappe av når de ikke jobba (men disse fikk brukt seg nok fysisk). Men lydighet på høyt nivå bør du nok som du selv nevner ikke ha så veldig høye forventninger til.

Når jeg skulle ha hunden jeg har nå vurderte jeg lenge AH eller siberian. Og det var i hovedsak to grunner til at jeg valgte langhårsbelger istede. Den første er at jeg syns det er veldig deilig å kunne ha hunden løs, ha en hund som er oppmerksom på meg og på hvor jeg er. Det andre er at jeg kom frem til at på mitt nivå er det lettere å få en "bruksrase" til å trekke og kløve enn en "trekkrase" til å fungere til bruks og lydighet. Og jeg er veldig glad for valget mitt selv om jeg sånn innerst inne fortsatt har en forkjærlighet for huskyene. Langhårsbelger var forøvrig det første jeg tenkte når jeg leste lista di.

veldig bra oppsummert . Tankene mine akkurat slik jeg ikke fikk til å skrive det ned på egen hånd:)

Og for meg har jeg større ønske om å vektlegge kløv/snørekjøring/hundekjøring kontra lydighet. men det blir nok noen "klikekrøkter " på stuegulvet om hunden liker det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeel da må jeg nesten bare komme med litt erfaring jeg også. Jeg hadde ei AH tispe i ca ett år, og kan ikke si at jeg ble annet enn MER sikker på at dette er rasen jeg kommer til å ende opp med senere i livet også. Jeg leste mye om både AH, Siberian og Samojoed osv, før jeg endte opp med henne. Vet jo hva som trengs når man har en AH og hva hunden krever av en. Jeg ble mildt sagt positivt overrasket! Jeg trodde at hvis det ble litt rolig en periode så kom hun til å syte og mase om tur, ikke at jeg ikke hadde dratt ut på tur liksom. Men hun var så balansert! Den perioden vi hadde nesten -30 grader på Steinkjer, var vi nesten ikke ute i det hele tatt. Og det gikk helt fint. Hun foretrakk heller å ligge "under" vedovnen.. :P

Hun var for det meste trekkhund med magebelte, og kunne være løs på åpne sletter, så lenge det var tomt og hun ikke hadde ferten av noe, og sammen med andre hundevenner. Hun var en behagelig AH, ELSKET sofakos når som helst på dagen og kos generelt. Tålte mange dager med "lite" tur, type ca en halvtimes-times tur. Var veldig lettlært og sånn passe lydig. Var veldig glad i å lære triks og klikkertrening. Ute var hun jo ofte litt interessert i ting rundt henne, enn meg. For meg er det slik at det at en AH er en AH veier opp for at det mest sannsynlig blir en båndhund. For noen herlige hunder...! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Jeg har selv en Alaska Husky hanne, og kan ikke akkurat si at jeg kjenner meg igjen i det mange skriver. Kanskje er det bare tilfellet av min hund som ikke er slik, men utifra egne erfaringer så er de fleste AH'er som blir håndtert "rett" slik som min. :)

Jeg har min inne i hus, hvor han får sjansen til å være en del av "familien". Han er en avslappet og koselig skapning, og bjeffer aldri, det eneste kan være doggylydene hans, som kun er om han føler at det er på tide å få litt oppmerksomhet. :rolleyes2:

Han går utmerket med andre hunder, medregnet Bichon Friséen min.

Du burde likevel være obs på de valpene du henter fra hundekjørere fordi de har en tendens til å være en smule nervøse. Jeg sier ikke at det er slik hos alle, men i hvert fall hos enkelte kjørere. Jeg snakker av egne erfaringer.

Av lydighet så er han et geni, han er både lettlært og kvikk. I perioder kan han være en smule vanskelig, og kun være "med" når han selv føler for det, men igjen...han er generelt lettlært.

Jeg mener at du får en mer behagelig hund om du ikke lar den stå ute dagen lang i en hundegård, men det er min mening, og alle trenger ikke å dele den.

Gratulerer med et utmerket "rasevalg"! Du får en super hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...