Gå til innhold
Hundesonen.no

Student og mer enn en hund!?


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet

Hadde du med deg Amira i studentboligen? Jeg får forhåpentligvis valp i løpet av våren 2012 (altså første studieåret mitt på Ås), så da må jeg jo bo et sted hvor valpen også kan være. Jeg har lest at man kan søke om å få ha hund i studentboligen, når bør jeg i så fall gjøre det tror du?

Får jeg ha hund i studentboligen er det jo definitivt et alternativ å bo der i et helt år og dermed utsette bilkjøp og flytting et halvt års tid. :)

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

Tinka bor på gård med mamma og pappa, så mest sannsynlig skal jeg bare ha valpen i studentboligen, og jeg blir boende der et halvår før jeg får hund, med mindre hundesavnet blir for stort og jeg låner med meg Tinka litt i høst. Men tusen takk for svar, da vet jeg hvordan jeg skal søke i alle fall! :)

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Skrevet

I min verden er det vesens forskjell på å kunne støtte barna sine fram mot målene sine, å det å bli ufrivillig brukt som økonomisk alibi når "barnet" på over 20 år velger å ta på seg ansvar for et levende vesen uten å ha økonomisk ryggdekning for det selv. Siden jeg nå har vært flerhundseier sammenhengende i en periode på 30 år så tør jeg påstå at jeg vet hva det koster, både av penger og justeringer av livet generelt.

Det slår deg ikke at foreldrene dine kan mene at det er feil å prioritere et valpekjøp foran en utdanning?

Enkel, logisk tenkning vil for de fleste innebære at det er nøyaktig dobbelt så stor mulighet for at man får store, uforutsette regninger med 2 hunder enn med 1 hund.

En ekstra hund betyr også doble utgifter til vaksiner, forsikring og ormekurer, helseundersøkelser (HD/AD-røntgen, øyenlysninger, etc, etc)

Akkurat i denne tråden er det vel mest relevant at foreldrene dine, som antagelig kjenner deg bedre enn de fleste, stiller seg tvilende...

Av en eller annen grunn får jeg et bilde i hodet av en 3 åring som står og hyler i butikken når foreldrene sier nei til godterier, når jeg leser dette...

Du har fått masser av konstruktive tilbakespill, de ser bare ikke positive ut for deg fordi de ikke konkluderer slik du ønsker.

Det er en grunn for at dagens unge kalles "curling-generasjonen" - og nei, jeg synes ikke det er greit samme hvor enige foreldrene er, de gjør nemlig avkommet sitt en bjørnetjeneste. (Og hvor kom "forskudd på arv" inn i diskusjonen?)

Yepp. Og hva kan du gjøre med at SGTerne mener det? Kan det tenkes at de Sure GAMLE tantene har livserfaring som det kan være verdt å ta inn over seg?

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Det virker som om det faktisk er mulig å gjennomføre etter hva du sier her, og flere andre som har klart det.

Man må jo garantert kutte ned budsjettet endel, men det er da ikke umulig :ahappy:

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Takk ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...