Gå til innhold
Hundesonen.no

Student og mer enn en hund!?


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet

Hadde du med deg Amira i studentboligen? Jeg får forhåpentligvis valp i løpet av våren 2012 (altså første studieåret mitt på Ås), så da må jeg jo bo et sted hvor valpen også kan være. Jeg har lest at man kan søke om å få ha hund i studentboligen, når bør jeg i så fall gjøre det tror du?

Får jeg ha hund i studentboligen er det jo definitivt et alternativ å bo der i et helt år og dermed utsette bilkjøp og flytting et halvt års tid. :)

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

Tinka bor på gård med mamma og pappa, så mest sannsynlig skal jeg bare ha valpen i studentboligen, og jeg blir boende der et halvår før jeg får hund, med mindre hundesavnet blir for stort og jeg låner med meg Tinka litt i høst. Men tusen takk for svar, da vet jeg hvordan jeg skal søke i alle fall! :)

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Skrevet

I min verden er det vesens forskjell på å kunne støtte barna sine fram mot målene sine, å det å bli ufrivillig brukt som økonomisk alibi når "barnet" på over 20 år velger å ta på seg ansvar for et levende vesen uten å ha økonomisk ryggdekning for det selv. Siden jeg nå har vært flerhundseier sammenhengende i en periode på 30 år så tør jeg påstå at jeg vet hva det koster, både av penger og justeringer av livet generelt.

Det slår deg ikke at foreldrene dine kan mene at det er feil å prioritere et valpekjøp foran en utdanning?

Enkel, logisk tenkning vil for de fleste innebære at det er nøyaktig dobbelt så stor mulighet for at man får store, uforutsette regninger med 2 hunder enn med 1 hund.

En ekstra hund betyr også doble utgifter til vaksiner, forsikring og ormekurer, helseundersøkelser (HD/AD-røntgen, øyenlysninger, etc, etc)

Akkurat i denne tråden er det vel mest relevant at foreldrene dine, som antagelig kjenner deg bedre enn de fleste, stiller seg tvilende...

Av en eller annen grunn får jeg et bilde i hodet av en 3 åring som står og hyler i butikken når foreldrene sier nei til godterier, når jeg leser dette...

Du har fått masser av konstruktive tilbakespill, de ser bare ikke positive ut for deg fordi de ikke konkluderer slik du ønsker.

Det er en grunn for at dagens unge kalles "curling-generasjonen" - og nei, jeg synes ikke det er greit samme hvor enige foreldrene er, de gjør nemlig avkommet sitt en bjørnetjeneste. (Og hvor kom "forskudd på arv" inn i diskusjonen?)

Yepp. Og hva kan du gjøre med at SGTerne mener det? Kan det tenkes at de Sure GAMLE tantene har livserfaring som det kan være verdt å ta inn over seg?

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Det virker som om det faktisk er mulig å gjennomføre etter hva du sier her, og flere andre som har klart det.

Man må jo garantert kutte ned budsjettet endel, men det er da ikke umulig :ahappy:

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Takk ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...