Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjonsmoment i hverdagen


pippin

Recommended Posts

Vel, det der finner man vel hos sjåfører som ikke kjører taxi også, i tillegg finner du taxisjåfører som IKKE er sånn :D

Natterstid i Oslo er det ikke så mange biler ute og kjører, nesten bare taxier, budbiler, vektere og en og annen politibil. Ergo det er MANGE taxier å irritere seg over da...

Smatting, det finnes ingenting jeg irriterer meg mer over. Jeg fatter ikke at mennesker IKKE kan tygge med kjeften igjen. Den lyden får meg til å se rødt :)

Ah! Det hadde jeg glemt! Superirriterende!

Og så irriterer jeg meg over tykke menneske på tbanen. Som trenger 1.5 sete å sitte på, og så klemmer de seg inn på en toseter når jeg sitter der og kroppen deres tyter over på min del og jeg blir glemt mellom veggen og kroppen deres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Folk som utnytter andre bevist uten å gi noe tilbake.

Folk som gjør seg hjelpeløse (det er forsjell på det og folk som faktisk er det).

Når bilen min ikke virker som den skal.

Kaldt vann i dusjen.

Å skli i trappen og skrape meg under fotbladet. Jeg har en tendens til å skli i trapper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke NAV engang???

Ikke i hverdagen, nei. Det er nesten obligatorisk å bli frustrert og lei seg når jeg har en ny søkerunde med NAV, men det er heldigvis ikke en del av hverdagen.

Men nei, jeg mente ikke at jeg aldri blir irritert i hverdagen, for det blir jeg. Men sett i forhold til denne tråden her, så er det overraskende lite som irriterer meg. Overraskende fordi jeg trodde jeg var irritabel av meg, men det ser ikke sånn ut gitt :D

Men. Ting som irriterer meg i hverdagen, er snilekjørere. Sånne som kjører under fartsgrensa og som bremser ned mot svingen til tross for at de allerede snilekjører, samme hvor lite eller mye sving det er - de irriterer meg så ****** at jeg drømmer om å dytte de litt med Chrysleren :)

Og folk som står i veien i butikker irriterer meg. Må de være sosiale i midtgangene i butikkene, liksom? Kan de ikke heller bare ta seg en kaffe på cafeen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg grassalt over sjåfører som bruker tre km til å komme opp i fart etter lyskryss, rundkjøring eller lignende. Og sjåfører som kjører i ræven på min bil. Ooog sjåfører som kjører midt i veien. Og uhøflighet. Lite irriterer meg så mye som uhøflighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...