Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/ressursforsvar


Enits

Recommended Posts

Sorry, det der er bare ikke sant. Jeg har sett flere "valper" med grav alvorlig ressursforsvar (dog har ingen av dem vært gjeterhunder). Det er litt som det rådet med å bare flire av bikkja og fortsette med det man holder på med når den protesterer, føler jeg - det er ikke alle som lar være å mene noe bare fordi de ikke blir tatt på alvor. Man har jo de som da velger å bite, f.eks. (og hvis de ikke mener det da, så vet ikke jeg).

Det er sikkert sant for de fleste valper, men langt ifra alle.

Du undervurderer meg om du tror jeg har erfaring bare fra gjeterhunder. Totalt i løpet av mitt hundeliv er det vel minst med gjeterhunder, så jeg tør påstå jeg har belegg for å uttale meg om denne bastarden også, gitt.

Du mener det ikke er sant for de fleste valper, jeg mener det ikke er sant for de fleste eiere. Å ikke bry seg om at valpen knurrer når du går forbi den, betyr nettopp at du IKKE bryr deg om valpen når du går forbi den, som i å ikke se på den fordi den knurrer, som i å ikke høre etter om den knurrer, som i å ikke sjekke hvor nære du kan gå før den knurrer, som i å rett og slett OVERSE at det står en valp der og spiser. Og jo, det er det samme når det gjelder å flire av ei bikkje som ikke vil bli håndtert. Lager du en sak av det, så BLIR det en sak av det. Du trenger ikke å korrigere den slags atferd, det eneste du trenger er å fortsette å holde den til den slutter å skape seg. Og jeg tør minne deg på at jeg har faktisk jobba med å stelle pelsen til ymse hunder, så ikke gidd å komme med gjeterhund-kortet ditt igjen.

At du ikke har hatt den typen matforsvar på noen av dine hunder (det høres mest ut som kniving i valpekassa-lærdom på meg) betyr ikke at det ikke finnes. Det er i beste fall naivt å insinuere at voksne hunder med matforsvar overfor mennesker har inkompetente eiere (eller gale hunder?). Og det gjør du, når du sier at om adferden eskalerer så har eier gjort noe feil og skulle bare ha oversett hele greia.

Jeg antar du ikke mener å være nedlatende og uvitende nå, men både Belgerpia og jeg har hatt hunder på 5 mnd og oppover, opptil flere av de, til og med. Både Belgerpia og jeg har jobbet med andres uoppdragne drittbikkjer i varierende grad, så det kan jo hende at vi faktisk har belegg for det vi sier, eller? Helt uten å eie en KO?

Har kjøpt tørrfor idag, og det lagde ikke matforsvar. Så har en teori om at det er blodet som i størteparten av tilfellene trigger adferden. Så får vi nå se hvordan det blir med tørrfor :)

Ja for all del, heng deg på myten om blodtørstige polarhunder :) Det KAN jo være så enkelt som at hun liker kjøtt bedre? Helt uten at det har noe med blodet å gjøre? At det faktisk er vanlig for hunder? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Har kjøpt tørrfor idag, og det lagde ikke matforsvar. Så har en teori om at det er blodet som i størteparten av tilfellene trigger adferden. Så får vi nå se hvordan det blir med tørrfor :)

*klippe mye bra*

Ja for all del, heng deg på myten om blodtørstige polarhunder :) Det KAN jo være så enkelt som at hun liker kjøtt bedre? Helt uten at det har noe med blodet å gjøre? At det faktisk er vanlig for hunder? :lol:

Er enig i det 2ne sier!

Og det jeg mener med den talentløse quotinga mi er at nei, jeg støtter ikke opp teorien til trådstarter om å kjøpe tørrfor pga blod/ikke blod osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du undervurderer meg om du tror jeg har erfaring bare fra gjeterhunder. Totalt i løpet av mitt hundeliv er det vel minst med gjeterhunder, så jeg tør påstå jeg har belegg for å uttale meg om denne bastarden også, gitt.

Du mener det ikke er sant for de fleste valper, jeg mener det ikke er sant for de fleste eiere. Å ikke bry seg om at valpen knurrer når du går forbi den, betyr nettopp at du IKKE bryr deg om valpen når du går forbi den, som i å ikke se på den fordi den knurrer, som i å ikke høre etter om den knurrer, som i å ikke sjekke hvor nære du kan gå før den knurrer, som i å rett og slett OVERSE at det står en valp der og spiser. Og jo, det er det samme når det gjelder å flire av ei bikkje som ikke vil bli håndtert. Lager du en sak av det, så BLIR det en sak av det. Du trenger ikke å korrigere den slags atferd, det eneste du trenger er å fortsette å holde den til den slutter å skape seg. Og jeg tør minne deg på at jeg har faktisk jobba med å stelle pelsen til ymse hunder, så ikke gidd å komme med gjeterhund-kortet ditt igjen.

Jeg antar du ikke mener å være nedlatende og uvitende nå, men både Belgerpia og jeg har hatt hunder på 5 mnd og oppover, opptil flere av de, til og med. Både Belgerpia og jeg har jobbet med andres uoppdragne drittbikkjer i varierende grad, så det kan jo hende at vi faktisk har belegg for det vi sier, eller? Helt uten å eie en KO?

Ja for all del, heng deg på myten om blodtørstige polarhunder :) Det KAN jo være så enkelt som at hun liker kjøtt bedre? Helt uten at det har noe med blodet å gjøre? At det faktisk er vanlig for hunder? :lol:

Er det mulig å bli frekkere?! Melder meg ut av denne tråden, trodde det var voksne mennesker her inne, men der tok jeg vist feil!

Jeg lurer på jeg om frekkheten trer inn i det øyeblikket kunnskapen uteblir ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet gjengse golden, schäfer, sheltie og puddel.

Men jeg har opplevd flere individer av disse rasene med ressursforsvar, og når de hadde tenna på tørk så mente de så absolutt noe med det. De har vært villige til å gjennomføre trusselen de kom med.

Jeg har også opplevd cocker, tibetansk terrier, rottis, St Bernard, bichon, bc, utallige blandingshunder og nuffe, som også så absolutt har ment å fullføre "tenna på tørk" trusselen, når de har hatt noe de mente var verdifullt.

Dette er da hunder som har vært voksne, og som eierne har fått beskjed om å "vise hvem som er sjef" når de var valper evt unghunder. Eierne har fått vite at det var veldig viktig at hvem som helst kunne plukke fra hunden det den hadde, så det var viktig å begynne med matskålen og tyggeben olign. når valpen er liten og slå ned på alt av lyd.

"Alle lyder som kan minne om knurring er farlig og du får en mannevond hund hvis du ikke plukker det bort med en gang."

I min "rosenrøde" verden så deler man det man har, og det begynner man med så snart valpen er i hus. Når valpen står og spiser så havner det ofte godbiter i skåla, om det slippes rett ned eller kastes på 2 m hold er ikke så nøye. Valpen oppdager at det havner de undligste godsaker i skåla når mennesker er i nærheten. Om valpen grumler i barten så overhøres det, godisene kommer alikevel de, men uten at mennesker er i intimsonen på valpen.

Tyggeben finnes det aldri bare ett av. Det ligger i alle fall 5-6 stykker rundt omkring.

Tyggeben blir da stort sett ikke så verdifulle for valpen.

De ordentlige godsakene gis når valpen har oppfattet at mennesker ikke stjeler, de deler.

Og om man absolutt må gi noe vanvittig godt før den tid, så gis det i bur eller på eget rom, hvor valpen ikke føler at den må forsvare det.

Da har jeg skrevet meg bort igjen :)

Men dette er noen av de tankene, erfaringene jeg har.

Men jeg har gjort det slik hele veien.. Har aldri tatt fra henne noe hun har fått, har gitt henne godbiter uten grunn osv osv. derfor jeg forstår lite av denne adferden..

Du undervurderer meg om du tror jeg har erfaring bare fra gjeterhunder. Totalt i løpet av mitt hundeliv er det vel minst med gjeterhunder, så jeg tør påstå jeg har belegg for å uttale meg om denne bastarden også, gitt.

Du mener det ikke er sant for de fleste valper, jeg mener det ikke er sant for de fleste eiere. Å ikke bry seg om at valpen knurrer når du går forbi den, betyr nettopp at du IKKE bryr deg om valpen når du går forbi den, som i å ikke se på den fordi den knurrer, som i å ikke høre etter om den knurrer, som i å ikke sjekke hvor nære du kan gå før den knurrer, som i å rett og slett OVERSE at det står en valp der og spiser. Og jo, det er det samme når det gjelder å flire av ei bikkje som ikke vil bli håndtert. Lager du en sak av det, så BLIR det en sak av det. Du trenger ikke å korrigere den slags atferd, det eneste du trenger er å fortsette å holde den til den slutter å skape seg. Og jeg tør minne deg på at jeg har faktisk jobba med å stelle pelsen til ymse hunder, så ikke gidd å komme med gjeterhund-kortet ditt igjen.

Jeg antar du ikke mener å være nedlatende og uvitende nå, men både Belgerpia og jeg har hatt hunder på 5 mnd og oppover, opptil flere av de, til og med. Både Belgerpia og jeg har jobbet med andres uoppdragne drittbikkjer i varierende grad, så det kan jo hende at vi faktisk har belegg for det vi sier, eller? Helt uten å eie en KO?

Ja for all del, heng deg på myten om blodtørstige polarhunder :) Det KAN jo være så enkelt som at hun liker kjøtt bedre? Helt uten at det har noe med blodet å gjøre? At det faktisk er vanlig for hunder? :lol:

Hvilken myte? Jeg snakker bare om hva jeg selv har observert. Hun er verre når det handler om rått kjøtt/blodig mat, som v&h som jeg har foret med. OG selvfølgelig er det fordi hun liker det bedre. Jeg er jo ikke dum..

Jeg tar med meg alt som er sagt i denne tråden, og skal tenke nøye gjennom alt som er sagt og hva jeg selv vil gjøre ut av det.

Takker så mye for gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å melde meg så veldig inn i diskusjonen slik den har blitt, men jeg er altså en av de som ikke ignorerer slik atferd. Og jeg tør påstå at iallefall den ene av mine valper helt klart har ment noe om at mennesker piller i maten dens. Jeg har ikke opplevd at ressursforsvaret til mine hunder har blitt verre av å ta tak i det, snarere tvert i mot. I dag kan hvem som helst ta fra de alt de måtte ha, uten et knyst. Og de har heller ikke unødig stort ressursforsvar ovenfor andre hunder, de sier i fra på en fin måte og that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å melde meg så veldig inn i diskusjonen slik den har blitt, men jeg er altså en av de som ikke ignorerer slik atferd. Og jeg tør påstå at iallefall den ene av mine valper helt klart har ment noe om at mennesker piller i maten dens. Jeg har ikke opplevd at ressursforsvaret til mine hunder har blitt verre av å ta tak i det, snarere tvert i mot. I dag kan hvem som helst ta fra de alt de måtte ha, uten et knyst. Og de har heller ikke unødig stort ressursforsvar ovenfor andre hunder, de sier i fra på en fin måte og that's it.

Men HVA gjorde du da, Carina?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å melde meg så veldig inn i diskusjonen slik den har blitt, men jeg er altså en av de som ikke ignorerer slik atferd. Og jeg tør påstå at iallefall den ene av mine valper helt klart har ment noe om at mennesker piller i maten dens. Jeg har ikke opplevd at ressursforsvaret til mine hunder har blitt verre av å ta tak i det, snarere tvert i mot. I dag kan hvem som helst ta fra de alt de måtte ha, uten et knyst. Og de har heller ikke unødig stort ressursforsvar ovenfor andre hunder, de sier i fra på en fin måte og that's it.

Bare henger meg på denne jeg. Jeg har vært nødt til å ta tak i det med Snusern - og det har blitt innmari mye bedre og jeg har forebygget hele veien med de to andre. Så kan ta fra dem hva det skal være. Og skulle det eskalere så har jeg verktøyene for å jobbe med dem.

Argyros sier mye lurt.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA gjorde du da, Carina?

Det var egentlig derfor jeg burde holdt kjeft, jeg ser an hver enkelt hund og bare gjør det som føles riktig der og da. Det er helt umulig for meg å sitte på nett og si hva en annen burde gjøre med sin hund, som jeg aldri har møtt, i en situasjon jeg aldri har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet gjengse golden, schäfer, sheltie og puddel.

Men jeg har opplevd flere individer av disse rasene med ressursforsvar, og når de hadde tenna på tørk så mente de så absolutt noe med det. De har vært villige til å gjennomføre trusselen de kom med.

Jeg har også opplevd cocker, tibetansk terrier, rottis, St Bernard, bichon, bc, utallige blandingshunder og nuffe, som også så absolutt har ment å fullføre "tenna på tørk" trusselen, når de har hatt noe de mente var verdifullt.

Dette er da hunder som har vært voksne, og som eierne har fått beskjed om å "vise hvem som er sjef" når de var valper evt unghunder. Eierne har fått vite at det var veldig viktig at hvem som helst kunne plukke fra hunden det den hadde, så det var viktig å begynne med matskålen og tyggeben olign. når valpen er liten og slå ned på alt av lyd.

"Alle lyder som kan minne om knurring er farlig og du får en mannevond hund hvis du ikke plukker det bort med en gang."

Ja, det finnes individer i alle raser med denne type adferd, men jeg tror det ofte er et resultat av det du beskriver lenger ned - at det er blitt fremprovosert av eierne. Også har man de som er "født sånn", som har det i sin genetiske bagasje. De kan bli riktig stygge om man bare later som problemet ikke eksisterer. I noen raser er det mer utbredt enn andre, hos småhundene er det vel et resultat av dårlig avl (en selskapshund har ikke noe behov for utbredt forsvar) og hos en del andre et resultat av ønsket mentalitet, f.eks. vokterhunder.

Du undervurderer meg om du tror jeg har erfaring bare fra gjeterhunder. Totalt i løpet av mitt hundeliv er det vel minst med gjeterhunder, så jeg tør påstå jeg har belegg for å uttale meg om denne bastarden også, gitt.

Nei, jeg vet at du har erfaring med mer enn gjeterhunder. Derfor overrasker det meg at du sier at valper ikke kan ha noe alvor bak meningene sine. Det må jo nesten bety at du enten ikke har sett det eller hørt om det, eller?

Du mener det ikke er sant for de fleste valper, jeg mener det ikke er sant for de fleste eiere. Å ikke bry seg om at valpen knurrer når du går forbi den, betyr nettopp at du IKKE bryr deg om valpen når du går forbi den, som i å ikke se på den fordi den knurrer, som i å ikke høre etter om den knurrer, som i å ikke sjekke hvor nære du kan gå før den knurrer, som i å rett og slett OVERSE at det står en valp der og spiser. Og jo, det er det samme når det gjelder å flire av ei bikkje som ikke vil bli håndtert. Lager du en sak av det, så BLIR det en sak av det. Du trenger ikke å korrigere den slags atferd, det eneste du trenger er å fortsette å holde den til den slutter å skape seg. Og jeg tør minne deg på at jeg har faktisk jobba med å stelle pelsen til ymse hunder, så ikke gidd å komme med gjeterhund-kortet ditt igjen.

Jeg sier at det ikke er sant at valper ikke kan ha alvor bak meningene sine - det var du sa og det var det jeg svarte på.

Man trenger faktisk ikke lage en sak av noe for at det skal bli det. Det hender det bare er et problem, helt av seg selv, og det kan tilogmed bli et så stort problem at man er nødt til å gjøre noe med det (hvis ikke man vil putte bikkja i hundegård og late som om det ikke er et problem, da).

Det nytter faktisk ikke å flire av ei diger bikkje som er rasende forbanna fordi du gjør noe den ikke liker - det funker på bikkjer som har lært at det er et lurt triks, det funker ikke på bikkjer som faktisk ER rasende forbanna. Det funker heller ikke så bra å bare flire og late som ingenting og gå videre hvis bikkja har funnet en sokk på soverommet og sier at du kan drite i å komme inn der.

Jeg antar du ikke mener å være nedlatende og uvitende nå, men både Belgerpia og jeg har hatt hunder på 5 mnd og oppover, opptil flere av de, til og med. Både Belgerpia og jeg har jobbet med andres uoppdragne drittbikkjer i varierende grad, så det kan jo hende at vi faktisk har belegg for det vi sier, eller? Helt uten å eie en KO?

Hvis du leser det jeg skriver, så sier jeg at den typen ressursforsvar som går over av seg selv gjerne er et resultat av kniving i valpekassa - ikke at det er kun der det viser seg. Det kan henge igjen lenge det, inntil hunden forstår at det ikke er konkurranse om ressursene lenger. Og ja, den typen forsvar kan man faktisk bare la ligge.

Angående hvem som har belegg for hva - jeg sier at det finnes ressursforsvar som ikke lar seg ignorere bort/vokse ut av og at valper og unghunder kan ha ganske kraftig forsvar - kan det være jeg faktisk har belegg for det, eller er det bare dere som har hatt x antall hunder i x antall år eller har stelt andres bikkjer som kan vite noe? Det er ikke et argument overhodet, å trekke frem fartstid. Faktisk synes jeg det er bekymrende at folk som har holdt på med hund så lenge ikke har registrert at adferd har en genetisk komponent.

Hvis du tror jeg snakker om kun KO, så tar du skammelig feil.

Edit: Det kan jo tenkes at en hel del av de "uoppdragne drittbikkjene" har hatt eiere som har sett en annen vei når det kommer til forsvar, fremfor å ta tak i problemet og bikkja har blitt verre og verre fordi det lønner seg for den - den får jo være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har gjort det slik hele veien.. Har aldri tatt fra henne noe hun har fått, har gitt henne godbiter uten grunn osv osv. derfor jeg forstår lite av denne adferden..

Jeg tror jeg fant ut når du gjorde feil. Kom tilfeldigvis over dette:

Oksemuskelen var helt konge, den elsket hun! tok den fra henne et par ganger, og til slutt løp hun når jeg kom mot henne *nei nei ikke ta den* hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AH soppen, jeg lette faktisk etter det innlegget for jeg mente at hun hadde sagt noe lignende en gang, at hun tok fra nala et eller annet.men husket ikke hva og når.

Håpe det løser seg for det da :lol:

Og siri svarte på neste side:

Bare sånn obs obs: Dersom hun har snev av ressursforsvar, så vil du trigge dette veldig dersom du driver og tar det fra henne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du huske at rett før dette har Nala fått "skitmat" i hennes øyne pga kennelhosten, tenk kokte gulrøtter :lol: Så det at hun nå får skikkelig mat igjen kan ha vært med på å utløse forsvaret. Og ja, dessverre er det ofte eiere som uvitende setter igang ressursforsvar. I ditt tilfelle betyr det bare at du har lært til neste hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du huske at rett før dette har Nala fått "skitmat" i hennes øyne pga kennelhosten, tenk kokte gulrøtter :lol: Så det at hun nå får skikkelig mat igjen kan ha vært med på å utløse forsvaret. Og ja, dessverre er det ofte eiere som uvitende setter igang ressursforsvar. I ditt tilfelle betyr det bare at du har lært til neste hund :)

Nala elsker gulrøtter, og alt annet hun enn får servert :) matvrak :) Men jo, ser hva du tenker. Så godt mulig det også er medvirkning til det hele.

Jaja, jeg har lært, bigtime :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det finnes individer i alle raser med denne type adferd, men jeg tror det ofte er et resultat av det du beskriver lenger ned - at det er blitt fremprovosert av eierne. Også har man de som er "født sånn", som har det i sin genetiske bagasje. De kan bli riktig stygge om man bare later som problemet ikke eksisterer. I noen raser er det mer utbredt enn andre, hos småhundene er det vel et resultat av dårlig avl (en selskapshund har ikke noe behov for utbredt forsvar) og hos en del andre et resultat av ønsket mentalitet, f.eks. vokterhunder.

Nei, jeg vet at du har erfaring med mer enn gjeterhunder. Derfor overrasker det meg at du sier at valper ikke kan ha noe alvor bak meningene sine. Det må jo nesten bety at du enten ikke har sett det eller hørt om det, eller?

Jeg sier at det ikke er sant at valper ikke kan ha alvor bak meningene sine - det var du sa og det var det jeg svarte på.

Man trenger faktisk ikke lage en sak av noe for at det skal bli det. Det hender det bare er et problem, helt av seg selv, og det kan tilogmed bli et så stort problem at man er nødt til å gjøre noe med det (hvis ikke man vil putte bikkja i hundegård og late som om det ikke er et problem, da).

Det nytter faktisk ikke å flire av ei diger bikkje som er rasende forbanna fordi du gjør noe den ikke liker - det funker på bikkjer som har lært at det er et lurt triks, det funker ikke på bikkjer som faktisk ER rasende forbanna. Det funker heller ikke så bra å bare flire og late som ingenting og gå videre hvis bikkja har funnet en sokk på soverommet og sier at du kan drite i å komme inn der.

Hvis du leser det jeg skriver, så sier jeg at den typen ressursforsvar som går over av seg selv gjerne er et resultat av kniving i valpekassa - ikke at det er kun der det viser seg. Det kan henge igjen lenge det, inntil hunden forstår at det ikke er konkurranse om ressursene lenger. Og ja, den typen forsvar kan man faktisk bare la ligge.

Angående hvem som har belegg for hva - jeg sier at det finnes ressursforsvar som ikke lar seg ignorere bort/vokse ut av og at valper og unghunder kan ha ganske kraftig forsvar - kan det være jeg faktisk har belegg for det, eller er det bare dere som har hatt x antall hunder i x antall år eller har stelt andres bikkjer som kan vite noe? Det er ikke et argument overhodet, å trekke frem fartstid. Faktisk synes jeg det er bekymrende at folk som har holdt på med hund så lenge ikke har registrert at adferd har en genetisk komponent.

Hvis du tror jeg snakker om kun KO, så tar du skammelig feil.

Edit: Det kan jo tenkes at en hel del av de "uoppdragne drittbikkjene" har hatt eiere som har sett en annen vei når det kommer til forsvar, fremfor å ta tak i problemet og bikkja har blitt verre og verre fordi det lønner seg for den - den får jo være i fred.

Jeg gidder ikke å dele opp, men dette er mitt første innlegg i denne tråden:

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :)

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Og det står jeg fortsatt for - skal man førstes tukle med ressursforsvar, så tren på ting som faktisk ikke betyr noe, og ikke gjør det til en konflikt (så sant du ikke er 100 % sikker på at du kommer til å vinne - og det gjør neppe Enits, siden hun mener at dette er et stort problem nå), og IKKE tren på dette rundt matskåla eller tyggebeina som har høy verdi for hunden.

Jeg sa forøvrig ikke at VALPEN ikke mente alvor når den knurra, jeg sa at JEG ikke tok det alvorlig når den knurra, like lite som jeg tok min temperamentsfulle datter alvorlig når hun kasta seg ned på gulvet i butikken og sparka og slo og skreik fordi hun ikke fikk vilja si. Javel, da er de sinte, det gir jeg blanke f... i jeg, for lønne seg å bli så forbanna, det gjør det ihvertfall IKKE.

Og joda, jeg veit det er enkelte hunder (men de er faktisk i mindretall, særlig når de er 5 mnd gamle) som faktisk gjør noe med truslene sine - men en hund som flyr på deg fordi du går forbi matskåla UTEN å gi den noen som helst form for oppmerksomhet, er beyond å spørre om råd på hundesonen - da må du faktisk ha profesjonell hjelp, av noen som kan se bikkja. Så vidt jeg kan se, er ikke det foreslått her enda? Hvorfor det, om Nala er mye verre enn hva f.eks jeg er vant med? Siden det var et poeng at gjeterhunder ikke mener det like mye?

Og jeg veit at ressursforsvar kan vokse seg så stort at det ikke er håndterbart, jeg har faktisk kjent et par stykker som blir avlivet pga det, men det er gjennomgående folk som er REDD bikkjene sine som får sånne problemer - og jeg presiserte det at man ikke kan jobbe med matforsvar om man er redd hunden sin, sant? Bare for å ta det en gang til:

Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar.

Selvsagt får du problemer med ressursforsvar om bikkja klarer å skremme deg, da FUNKER det jo - derav rådet om å ignorere hele bikkjefaenskapen. Det er forskjell på å ikke bry seg om og å ikke tørre å gjøre noe, og et dyr som leser kroppsspråk så godt, veit forskjellen. Jeg har aldri problemer med hunder med ressursforsvar, jeg, men jeg blir ikke så innmari skremt av at en 5 mnd gammel valp står på toppen av ei trapp og "ser streng ut" heller (ja, det er et faktisk tilfelle).

Og nei, man flirer ikke av en DIGER bikkje som knurrer til deg, men Nala er ikke en DIGER bikkje, hun er en 5 mnd gammel valp. Som ikke har hatt ressursforsvar i større grad før nå i det siste - og hvorfor det har eskalert har vi jo fått forklaringa på nå, sant? Så da kan det jo hende at rådet om å la henne være når hun spiser noe ikke er helt på trynet allikevel da? Eller at om man førstes skal tukle med det, så gjør det sånn at det alltid lønner seg at du er i nærheten av henne når hun spiser? Er det til stor forskjell for hva du foreslår? Nei, det ække det vøtt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det står jeg fortsatt for - skal man førstes tukle med ressursforsvar, så tren på ting som faktisk ikke betyr noe, og ikke gjør det til en konflikt (så sant du ikke er 100 % sikker på at du kommer til å vinne - og det gjør neppe Enits, siden hun mener at dette er et stort problem nå), og IKKE tren på dette rundt matskåla eller tyggebeina som har høy verdi for hunden.

Nå mener jo jeg at det å ikke gi fra seg tyggebein og matskål ikke er å tukle - hunden får jo ikke anledning til å gå i forsvar, det blir ingen konfliktsituasjon overhodet.

Javel, da er de sinte, det gir jeg blanke f... i jeg, for lønne seg å bli så forbanna, det gjør det ihvertfall IKKE.

Men det er da virkelig forskjell på å ikke la seg skremme og å ignorere hele problemet ved å lage omveier? Og det var jo det jeg reagerte på her, at hun ble rådet til å bare unngå hele problemstillingen, hvilket kan være veldig ulurt. Nå ser det jo ut til at det er trigget av eier her, og da blir det litt annerledes, men det kan fremdeles bli behov for å faktisk trene på det.

Og joda, jeg veit det er enkelte hunder (men de er faktisk i mindretall, særlig når de er 5 mnd gamle) som faktisk gjør noe med truslene sine - men en hund som flyr på deg fordi du går forbi matskåla UTEN å gi den noen som helst form for oppmerksomhet, er beyond å spørre om råd på hundesonen - da må du faktisk ha profesjonell hjelp, av noen som kan se bikkja. Så vidt jeg kan se, er ikke det foreslått her enda? Hvorfor det, om Nala er mye verre enn hva f.eks jeg er vant med? Siden det var et poeng at gjeterhunder ikke mener det like mye?

Jeg synes ikke det er så hokus pokus jeg, annet enn at eier tydeligvis ikke har tatt ting på alvor og latt det gå så langt. Å begynne i andre enden med gradvis tilnærming tar år og dag og er mye mer krevende enn å holde fast i en matskål - man kommer langt på vei med det.

Klart, jeg har kanskje overdreven tro på at folk klarer å gjennomføre det.

Det er forskjell på å ikke bry seg om og å ikke tørre å gjøre noe, og et dyr som leser kroppsspråk så godt, veit forskjellen.

Men igjen, poenget mitt var at det ikke er et veldig godt råd på lang sikt å bare omgå problemet og late som ingenting (oppføre seg normalt) når man likevel støter på det. For hvis bikkja ikke viser bedring, hva da liksom? Og det er her kjernen av diskusjonen som utviklet seg ligger, det er ikke sånn at alle lar seg fikse ved å bare få nok ro og fred rundt maten sin, og man vil vel ikke ha det sånn permanent, at man skal måtte gå store omveier hver gang man gir dyret noe å gnage på?

Neida, jeg må ikke på død og liv tråkke oppi bikkja når den spiser, men jeg vil gjerne slippe å planlegge utdeling av tyggeting etter om jeg kommer til å få lyst på en brødskive eller ikke.

Jeg har aldri problemer med hunder med ressursforsvar, jeg, men jeg blir ikke så innmari skremt av at en 5 mnd gammel valp står på toppen av ei trapp og "ser streng ut" heller (ja, det er et faktisk tilfelle).

Nei, jeg er ikke lettskremt jeg heller - men når en 3mnd gammel valp biter fordi en fremmed prøver å ta fra den noe den har funnet, så tenker ikke jeg "jaja, det går sikkert over av seg selv" (enda et faktisk tilfelle).

Og nei, man flirer ikke av en DIGER bikkje som knurrer til deg, men Nala er ikke en DIGER bikkje, hun er en 5 mnd gammel valp. Som ikke har hatt ressursforsvar i større grad før nå i det siste - og hvorfor det har eskalert har vi jo fått forklaringa på nå, sant? Så da kan det jo hende at rådet om å la henne være når hun spiser noe ikke er helt på trynet allikevel da? Eller at om man førstes skal tukle med det, så gjør det sånn at det alltid lønner seg at du er i nærheten av henne når hun spiser? Er det til stor forskjell for hva du foreslår? Nei, det ække det vøtt..

Nå utviklet diskusjonen seg litt utover den spesifikke hunden her da - og poenget mitt var selvsagt at man kan kimse av en rabiat cocker som ikke vil børstes, fordi man har fysisk kontroll på den og lett vinner konflikten, og lærer bikkja at det er veldig ulurt å oppføre seg sånn, eller om den ligger på soverommet ditt med en skatt den har funnet og mener at du kan pelle deg vekk, så er det bare å føyse den ned, uansett hvor mye alvor den legger bak. Det er ikke en like fin løsning på større hunder, da må man enten jobbe med problemet eller så ender det med avlivning - og da er det jo kjekt å opplyse om hvordan det kan gjøres, sant?

Og ja, når eier har eskalert problemet ved å drive og ta fra ting, så er det nok lurt å bare gi hunden helt ro og fred rundt mat en stund, og heller vurdere om igjen senere om det må jobbes mer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og ja, når eier har eskalert problemet ved å drive og ta fra ting, så er det nok lurt å bare gi hunden helt ro og fred rundt mat en stund, og heller vurdere om igjen senere om det må jobbes mer med.

Amen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men samme tema: Jeg har aldri hørt om så mye ressurs-forsvar som jeg etter at jeg har begynt her. Ja det har til og med blitt verre. Ikke hører jeg så mye om det utenfor sonen heller. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt en eneste normal hund med slikt overhodet. Nå begynner jo det antallet å bli en del, i og med at gjennomsnittsalderen hos meg er noe lav. Så av 6 bikkjer jeg har bodd med siden de var små og innendørs, har jeg hatt to hunder som har bråkt med tingene sine, dette var to hunder som ikke var rett skrudd sammen og var farlige *peke på div bevis* Utover det har jeg aldri sett den der "typiske" valpekranglingen om mat. Joda, i valpekassa så klart, men ikke mot folk. Utover det har jeg faktisk aldri hørt om dette "problemet" som noe vanlig i rl, nesten så man skulle tro at det skal være slik med valper. De skal bråke og herje og teste litt :s Først da har du skikkelig bikkje? Da har jeg, med flere av mine kjente med hund, ikke skikkelig bikkje. Har hørt litt rundt, siden jeg har stusset over at dette er "normalt" her på sonen. Det er ikke bare denne tråden, men også den til h*n med toller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Jeg sa forøvrig ikke at VALPEN ikke mente alvor når den knurra, jeg sa at JEG ikke tok det alvorlig når den knurra, like lite som jeg tok min temperamentsfulle datter alvorlig når hun kasta seg ned på gulvet i butikken og sparka og slo og skreik fordi hun ikke fikk vilja si. Javel, da er de sinte, det gir jeg blanke f... i jeg, for lønne seg å bli så forbanna, det gjør det ihvertfall IKKE.

Vibeke: Det er dette jeg ikke helt forstår. Forbanna? Det er da ingen her som har nevnt ordet forbannet. Er det det du tror, at så fort det brukes andre metoder enn den du mener er den eneste riktige, så er det å være forbanna det som gjøres? Da har du mindre erfaring enn du gir utrykk for tror jeg.

Jeg tror de fleste med litt erfaring og kunnskap om hund vet at det å være forbanna, irritert eller lei, hører ikke sammen med trening av hund OVERHODE! Uansett hva slags metoder man bruker. Og da er jeg tilbake til at det det er jo umulig å diskutere treningsmetoder, det er ganske uinteressant å ikke komme lengre i en diskusjon, enn til stadiet hvor den ene parten setter seg selv og sine metoder så høyt på en pedistal og tror at det er det eneste som fungerer, og det eneste som er riktig.

Kanskje du bare må ta innover deg at det finnes flere metoder som fungerer og at det er hvordan vedkommende utfører metoden som til syvende og sist er avgjørende for resultatet?

2ne: Og nei, man flirer ikke av en DIGER bikkje som knurrer til deg, men Nala er ikke en DIGER bikkje, hun er en 5 mnd gammel valp. Som ikke har hatt ressursforsvar i større grad før nå i det siste - og hvorfor det har eskalert har vi jo fått forklaringa på nå, sant? Så da kan det jo hende at rådet om å la henne være når hun spiser noe ikke er helt på trynet allikevel da? Eller at om man førstes skal tukle med det, så gjør det sånn at det alltid lønner seg at du er i nærheten av henne når hun spiser? Er det til stor forskjell for hva du foreslår? Nei, det ække det vøtt..

Vibeke: Slik jeg ser det er det viktigere å trene med Nala nå etter at TS har trigget matforsvaret enn før, så hun forstår at hun ikke trenger å forsvare maten sin mot TS. Jeg tror ikke at å ignorere henne holder, fordi TS trenger å jobbe med seg selv i forhold til hunden sin og da tror jeg trening og samspill er nøkkelen.

Etter at det har kommet fram at det er eier som har trigget matforsvaret så ville jeg brukt kun positive metoder for å gjennskape tilliten. Men det er nå meg da...hva vet vel jeg :-)

Dobbelposting er ikke tillatt - moderator

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig derfor jeg burde holdt kjeft, jeg ser an hver enkelt hund og bare gjør det som føles riktig der og da. Det er helt umulig for meg å sitte på nett og si hva en annen burde gjøre med sin hund, som jeg aldri har møtt, i en situasjon jeg aldri har sett.

Signeres!

Jeg kom hjem til min lille en dag som plutselig begynte å vokte margbeinet sitt. Beskrivelsen som Enits ga passer min hund meget godt. Hun ble stiv, bøyde hodet ned, lente kroppen sin over beinet og knurret. Hun har aldri noen sinne gjort noe slikt før. Dette er da en tøtte på 5 år. Jeg tror dette kom av at min mor sin hund, som alltid har vært sjefen i huset, begynte å bli syk og svak og dermed følte min hund seg tøffere og skulle dermed teste sin plass. Vi tok tak i det med en gang, ga beskjed om at dette ikke var lov ved å kjæfte blant annet (husker ikke hva mer vi gjorde eller om det var alt). Tilslutt ga hun seg og har heller aldri siden gjort dette. Vi tok ikke fra hun beinet eller noe slikt, vi bare kjæftet for at hun hadde den holdningen over beinet. Jeg gjorde heller ikke noe spesielt av meg denne dagen. Jeg bare kom hjem, åpnet døren til huset hvor hun koste seg med beinet. Hun logret først, mens med en gang jeg gikk inn døren, stilte hun seg opp i posisjon til å vokte beinet. Hun spiser ofte bein på dette rommet, jeg har flere ganger kommet hjem til henne uten at hun har vært slik. Til vanlig slipper hun beinet, hilser på meg, for så å spise beinet igjen. Ingen krangling da.

Nå har det jo kommet frem senere i tråden at det er eier sin skyld og hunden er som sagt ung enda. Da er jeg enig i at dette problemet kan bli liggende for å så å se om hun fremdeles er slik om en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Jeg sa forøvrig ikke at VALPEN ikke mente alvor når den knurra, jeg sa at JEG ikke tok det alvorlig når den knurra, like lite som jeg tok min temperamentsfulle datter alvorlig når hun kasta seg ned på gulvet i butikken og sparka og slo og skreik fordi hun ikke fikk vilja si. Javel, da er de sinte, det gir jeg blanke f... i jeg, for lønne seg å bli så forbanna, det gjør det ihvertfall IKKE.

Vibeke: Det er dette jeg ikke helt forstår. Forbanna? Det er da ingen her som har nevnt ordet forbannet. Er det det du tror, at så fort det brukes andre metoder enn den du mener er den eneste riktige, så er det å være forbanna det som gjøres? Da har du mindre erfaring enn du gir utrykk for tror jeg.

Jeg tror de fleste med litt erfaring og kunnskap om hund vet at det å være forbanna, irritert eller lei, hører ikke sammen med trening av hund OVERHODE! Uansett hva slags metoder man bruker. Og da er jeg tilbake til at det det er jo umulig å diskutere treningsmetoder, det er ganske uinteressant å ikke komme lengre i en diskusjon, enn til stadiet hvor den ene parten setter seg selv og sine metoder så høyt på en pedistal og tror at det er det eneste som fungerer, og det eneste som er riktig.

Kanskje du bare må ta innover deg at det finnes flere metoder som fungerer og at det er hvordan vedkommende utfører metoden som til syvende og sist er avgjørende for resultatet?

Tror du skal lese det du quotet 2ne på en gang til. Spesielt det du har uthevet av teksten.

Det skal ikke lønne seg for hverken valp eller barn å være forbannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valper kan ha et forsvar OG mener det, er jeg ikke i tvil om. Nå var ikke min første belger helt riktig skrudd sammen i hode, men han hadde lært seg fra oppdretter, at det lønte seg å være suuuur når det var noe godt på gang.

Siden Nala har erfart at du tar fra henne ting, tror jeg det beste vil være å la henne få fred en periode, før du prøver å trene dette vekk. Alle hunder har ressursforsvar om de er usikre/har dårlig erfaring.

Min erfaring er at dette er vanskelig å trene vekk og du kan ende opp med å gjøre vondt verre om du gjør ting feil. Jeg klarte det til en viss grad med "dritbelgern" når det gjaldt mat, men griseører, margbein o.l. forsvarte han.

Jeg lot ting bero i lang tid. Han fikk mat uten at noen var i nærheten og jeg sluttet å gi han "godis". Etter en stund begynte jeg å gjøre som Tulip(?) beskrev. Når han spiste, gikk jeg forbi på god avstand og kastet små biter med kjøtt til han. Etter en stund skjønte han at det vanket godbiter når jeg var i nærheten når han spiste, så da begynte han og oppsøke meg. Når jeg ikke var noen trussel når jeg gikk rundt han, begynte jeg å sette meg på gulvet, på god avstand, når han fikk mat. Jeg hadde godbiter og en bit matpapir som jeg "knitret" med. Han ble nysgjerrig på dette og kom bort til meg, fikk en godbit og gikk tilbake å spiste maten sin. Etterhvert kunne jeg flytte meg nærmere og etter mange måneder med trening, var ikke matsituasjonen noe problem.

Jeg må også tillegge at dette kun hjalp på matsituasjonen og kun i forhold til medlemmene i husstanden her. Overfor besøkende/fremmede og med griseører o.l. forsvarte han det han hadde.

Det er en langsom jobb som krever en stor posjon med tålmodighet og når jeg sitter å leser det jeg har skrevet nå, blir jeg nesten litt flau og oppgitt over meg selv, p.g.a. all tid jeg la ned i forhold til dette problemet :) Hvertfall når jeg vet hvordan det gikk tilslutt med bikkja.

Hadde det vært i dag, så hadde jeg ikke giddet. Da hadde bikkja fått mat alene, og om den skulle få noe godt, ville den fått det i buret eller et sted hvor den var i fred for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du skal lese det du quotet 2ne på en gang til. Spesielt det du har uthevet av teksten.

Det skal ikke lønne seg for hverken valp eller barn å være forbannet.

Ja det var det jeg mente. Jeg leste det slik at 2ne mente at metodene vi brukte var bla å være forbannet på hunden. Om jeg tolket feil så beklager jeg det.

At valper kan ha et forsvar OG mener det, er jeg ikke i tvil om. Nå var ikke min første belger helt riktig skrudd sammen i hode, men han hadde lært seg fra oppdretter, at det lønte seg å være suuuur når det var noe godt på gang.

Siden Nala har erfart at du tar fra henne ting, tror jeg det beste vil være å la henne få fred en periode, før du prøver å trene dette vekk. Alle hunder har ressursforsvar om de er usikre/har dårlig erfaring.

Min erfaring er at dette er vanskelig å trene vekk og du kan ende opp med å gjøre vondt verre om du gjør ting feil. Jeg klarte det til en viss grad med "dritbelgern" når det gjaldt mat, men griseører, margbein o.l. forsvarte han.

Jeg lot ting bero i lang tid. Han fikk mat uten at noen var i nærheten og jeg sluttet å gi han "godis". Etter en stund begynte jeg å gjøre som Tulip(?) beskrev. Når han spiste, gikk jeg forbi på god avstand og kastet små biter med kjøtt til han. Etter en stund skjønte han at det vanket godbiter når jeg var i nærheten når han spiste, så da begynte han og oppsøke meg. Når jeg ikke var noen trussel når jeg gikk rundt han, begynte jeg å sette meg på gulvet, på god avstand, når han fikk mat. Jeg hadde godbiter og en bit matpapir som jeg "knitret" med. Han ble nysgjerrig på dette og kom bort til meg, fikk en godbit og gikk tilbake å spiste maten sin. Etterhvert kunne jeg flytte meg nærmere og etter mange måneder med trening, var ikke matsituasjonen noe problem.

Jeg må også tillegge at dette kun hjalp på matsituasjonen og kun i forhold til medlemmene i husstanden her. Overfor besøkende/fremmede og med griseører o.l. forsvarte han det han hadde.

Det er en langsom jobb som krever en stor posjon med tålmodighet og når jeg sitter å leser det jeg har skrevet nå, blir jeg nesten litt flau og oppgitt over meg selv, p.g.a. all tid jeg la ned i forhold til dette problemet :) Hvertfall når jeg vet hvordan det gikk tilslutt med bikkja.

Hadde det vært i dag, så hadde jeg ikke giddet. Da hadde bikkja fått mat alene, og om den skulle få noe godt, ville den fått det i buret eller et sted hvor den var i fred for andre.

Syntes dette virker veldig tungvint? Hvorfor ikke bare ta matskålen og gi hunden mat fra den? Etter hvert sette seg ned med skåla i fanget og fore fra den. Når hunden spiser rolig og avslappet, rose hunden for å forsterke adferd, når hunden er spent, lukke hånden så den ikke får maten før den er avslappet igjen. Og til sist sette skålen ned på gulvet og fore fra hånden derfra. Hunden får ikke sjans til å komme i forsvarsposisjon, og h*n lærer seg at maten er det eier som posjonerer ut, bilde på hender i matskåla blir nå forbundet med noe positivt, avslappende og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, når eier har eskalert problemet ved å drive og ta fra ting, så er det nok lurt å bare gi hunden helt ro og fred rundt mat en stund, og heller vurdere om igjen senere om det må jobbes mer med.

Jeg har ikke gjort det etter at hun begynte med ressursforsvar. Så det er faktisk ikke årsaken til at det har eskalert, men årsaken til at det oppstod.

Men nå vet jeg hvertfall hva jeg gjorde galt, og kan derfor gjøre noe med det. Ved å vise henne at jeg faktisk ikke kommer til å ta fra henne noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...