Gå til innhold
Hundesonen.no

Kroppsbruk i lek


JailyTina

Recommended Posts

Så jeg har et litt rart spørsmål. Som vanlig. Jeg lurer på om det er forskjell i måten hunder bruker kroppen på i lek? Altså selvsagt er det forskjell på hvordan hunder leker, men er det forskjell på hunder av samme rase, alder osv som har hatt forskjellige erfaringer i livet?

F.eks. ser jeg at Jaily bruker hele kroppen veldig aktivt når hun leker. "Slår" til den andre hunden med hele bakkroppen, bruker bakbeina effektivt for å dytte vekk eller snu raskt, kan krumme ryggen i de merkeligste positurer osv osv. Hennes nye yndlings lekekamerat er en schäfer hann som er et halvt år yngre og frisk og rask, men som aldri har vært brukt til noe som helst. Når han kom hit (midten av desember) var han treg i bevegelsene, lite muskla og hadde utrolig dårlig kondis. Noe som har blitt betraktelig bedre nå. Men han bruker kroppen sin på helt andre måter i lek enn hva Jaily gjør.

Sånn for å ha sagt det, da... Jaily er nok ikke verdens sprekeste, det er jeg klar over, men hun har utholdenhet, spenst og vi har trent en god del kontroll av både bakpart og forpart gjennom lydighet og annen trening.

Så tilbake til det jeg egentlig lurer på. Gjør treningen vi utsetter hundene våre for noe med måten de bruker kroppen på i lek med likesinnede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :D

Dette gjør My også i mange forskjellige former, men det er jo noe som ligger til rasen. Aussien bruker ofte kroppen når de gjeter sau og kyr også. De kan bompe inn i sauen med rumpa eller siden osv.

Har derimot sett noe annet hos My, og det er at hun tar det JEG lærer henne (via klikkertrening) og bruker det i lek og utfoldelse med andre hunder. F.eks har jeg lært henne å "hoppe" med bakbeina oppetter en vegg slik at hun står på forbeina med bakbeina oppover veggen... Det kan hun plutselig finne på å gjøre oppetter en vegg eller en stol når hun leker med Emma :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :D

Stilig at hun alltid har hatt den adferden! Jaily har utviklet den litt gradvis. Før vi begynte med trening av baken i lydighet og sånt var det veldig lite av det, men etter at vi begynte med det ble det mer. Derfor jeg lurer på om det er andre som har sett liknende ting eller om det bare var min som var litt blond og lite klar over kroppsdelene sine. :)

Har hun hatt en aktiv oppvekst? Altså aktivitet i skog og mark som gjerne gir god kroppskontroll?

Dette gjør My også i mange forskjellige former, men det er jo noe som ligger til rasen. Aussien bruker ofte kroppen når de gjeter sau og kyr også. De kan bompe inn i sauen med rumpa eller siden osv.

Har derimot sett noe annet hos My, og det er at hun tar det JEG lærer henne (via klikkertrening) og bruker det i lek og utfoldelse med andre hunder. F.eks har jeg lært henne å "hoppe" med bakbeina oppetter en vegg slik at hun står på forbeina med bakbeina oppover veggen... Det kan hun plutselig finne på å gjøre oppetter en vegg eller en stol når hun leker med Emma :aww:

Har hørt at noen raser har mer av den "rompeadferden" enn andre. Men det sies jo så mye om ulike raser at det er vanskelig å vite hva som stemmer og hva som bare er svada.

Det blir jo litt av det samme som jeg ser hos Jaily. At de bruker det de lærer i andre sammenhenger under lek. Syns fortsatt det er litt interessant det med hvor mye av det vi lærer dem de tar med seg inn i kommunikasjon med artsfrender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...