Gå til innhold
Hundesonen.no

Kroppsbruk i lek


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Så jeg har et litt rart spørsmål. Som vanlig. Jeg lurer på om det er forskjell i måten hunder bruker kroppen på i lek? Altså selvsagt er det forskjell på hvordan hunder leker, men er det forskjell på hunder av samme rase, alder osv som har hatt forskjellige erfaringer i livet?

F.eks. ser jeg at Jaily bruker hele kroppen veldig aktivt når hun leker. "Slår" til den andre hunden med hele bakkroppen, bruker bakbeina effektivt for å dytte vekk eller snu raskt, kan krumme ryggen i de merkeligste positurer osv osv. Hennes nye yndlings lekekamerat er en schäfer hann som er et halvt år yngre og frisk og rask, men som aldri har vært brukt til noe som helst. Når han kom hit (midten av desember) var han treg i bevegelsene, lite muskla og hadde utrolig dårlig kondis. Noe som har blitt betraktelig bedre nå. Men han bruker kroppen sin på helt andre måter i lek enn hva Jaily gjør.

Sånn for å ha sagt det, da... Jaily er nok ikke verdens sprekeste, det er jeg klar over, men hun har utholdenhet, spenst og vi har trent en god del kontroll av både bakpart og forpart gjennom lydighet og annen trening.

Så tilbake til det jeg egentlig lurer på. Gjør treningen vi utsetter hundene våre for noe med måten de bruker kroppen på i lek med likesinnede?

Skrevet

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :)

Skrevet

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :D

Dette gjør My også i mange forskjellige former, men det er jo noe som ligger til rasen. Aussien bruker ofte kroppen når de gjeter sau og kyr også. De kan bompe inn i sauen med rumpa eller siden osv.

Har derimot sett noe annet hos My, og det er at hun tar det JEG lærer henne (via klikkertrening) og bruker det i lek og utfoldelse med andre hunder. F.eks har jeg lært henne å "hoppe" med bakbeina oppetter en vegg slik at hun står på forbeina med bakbeina oppover veggen... Det kan hun plutselig finne på å gjøre oppetter en vegg eller en stol når hun leker med Emma :ahappy:

Skrevet

Jeg har to hunder av samme rase, som attpåtil har samme mor, og de leker begge ekstremt forskjellig. Nå er Aiko 17 mnd og Imouto 4.5 mnd, men Aiko har aldri lekt sånn som knertis gjør.

Hun holder nemlig på med det jeg kaller "rompefinting", helt sikkert ganske likt det du beskriver at Jaily gjør, nemlig å løpe bort og klaske rompa i fjeset på den hun leker med. Så snurrer hun rundt, vifter til med stumpen igjen, og sånn fortsetter det. Hun gjør det med mennesket også, og er i det hele tatt en liten piruett-ballerina. Aiko leker veldig røft, med hele kroppen, dytter og drar, dynker og brummer, men har ikke denne snedige rompefintinga til Imouto. De går begge gjerne opp på bakbeina og bokser, både med hverandre og andre.

Jeg har altså overhodet ikke trent noe bakpartskontroll eller egentlig noe som helst med knertis, og hun leker akkurat sånn hun gjorde da jeg traff henne i valpekassa 5 uker gammel. :D

Stilig at hun alltid har hatt den adferden! Jaily har utviklet den litt gradvis. Før vi begynte med trening av baken i lydighet og sånt var det veldig lite av det, men etter at vi begynte med det ble det mer. Derfor jeg lurer på om det er andre som har sett liknende ting eller om det bare var min som var litt blond og lite klar over kroppsdelene sine. :)

Har hun hatt en aktiv oppvekst? Altså aktivitet i skog og mark som gjerne gir god kroppskontroll?

Dette gjør My også i mange forskjellige former, men det er jo noe som ligger til rasen. Aussien bruker ofte kroppen når de gjeter sau og kyr også. De kan bompe inn i sauen med rumpa eller siden osv.

Har derimot sett noe annet hos My, og det er at hun tar det JEG lærer henne (via klikkertrening) og bruker det i lek og utfoldelse med andre hunder. F.eks har jeg lært henne å "hoppe" med bakbeina oppetter en vegg slik at hun står på forbeina med bakbeina oppover veggen... Det kan hun plutselig finne på å gjøre oppetter en vegg eller en stol når hun leker med Emma :aww:

Har hørt at noen raser har mer av den "rompeadferden" enn andre. Men det sies jo så mye om ulike raser at det er vanskelig å vite hva som stemmer og hva som bare er svada.

Det blir jo litt av det samme som jeg ser hos Jaily. At de bruker det de lærer i andre sammenhenger under lek. Syns fortsatt det er litt interessant det med hvor mye av det vi lærer dem de tar med seg inn i kommunikasjon med artsfrender.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...