Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfatter andre hunden din?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Fremmede: Schäfer på speed, ukontrollert og uten oppdraglese. Han er stor, ergo er folk redde. Folk blir nok veldig skuffet over at han ikke hilser og er sosial.

Kjente: Schäfer uten oppdragelse rett og slett, men søt og en anelse rar og kanskje ikke sååå pen (om man er i schæfermiljøet, dårlig pels, banan og dårlig vinklet i front)

Vi som kjenn'rn: hormonloppe som tror han er en schæfer med feil farge. Alt for masse av alt egentlig, både kropp, sjel og vilje. Han er ikke sosial, men kan godt finne på å kose bittelitt på vei forbi. Han er snill som dagen er lang og med tiden blir han nok en veldig herlig schäfermann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er glad i alt og alle, og digger å gi susser til folk. Rekkefølgen hans med et supert liv, går på folk som nr. 1, og mat som nr. 2. Han er nesten for glad i folk. På trening her om dagen hylte han nesten, fordi han ikke fikk lov til å hilse på alt og alle. Vi trener jo i NRH, så det å være glad i folk, er jo rimelig positivt. Men alle som har møtt han, og spesielt de som kjenner litt og mye til flatten, sier han er typisk flat. Og flatten bare ER sånn. Men mange blir også positivt overrasket over at jeg får så lett kontroll over han når jeg har godbiter på meg. Da er han et tent lys og et lite arbeidsjern. :)

Men de som kjenner han ekstra godt, de vet at han er en liten pøbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, uoppdragne drittbikkjer... :)

Kahlo: fremmede - stor svart hund som er stri som pokker (rasegeneralisering). Fremmede som hilser på en vill og gæern dag: den er ikke tam. Fremmede som hilser når hun har en rolig dag: Stor svart misforstått kosebamse som baaare vil tas på.

Kjente: Den er ikke tam, men om man får se henne i rolig modus så kommer kosehunden frem.

Kasko: Rar sak som elsker alt og alle! Men folk skvetter når han kommer med jodlingen, for hender den høres ut som knurring. Gjelder vel både kjente og ukjente, heldigvis ikke mange som ser "sinnavepsen" i aksjon. :P

Lupin: langbeint sak som ikke finnes tam - full fart og stormende jubel - vil helst inn i munnen din og kose, og vasker hjernen din fra øra og inn. Litt forsiktig - så om det skjer mye rundt han så virker han nok veldig fjern og reservert. Fremmede syns vel han er tynn, men enda ikke fått kommentarer på det. Stort sett så er han en vakker harehundmix. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig forbipasserende som ikke kjenner hundene mine og som ikke er noe videre "hundemennesker":

Tør ikke tenke på det... *fnis* En haug med uoppdragne, bråkete fillebikkjer!!

Unntatt Gigi, for hun er så søt og snill.

Tilfeldig forbipasserende som liker hunder:

Vakreste hundene de har møtt, og så så glade. Spesielt den fine mørke, som bråker ekstra mye fordi han må sitte stille og rolig før han i det hele tatt får lov å hilse på :)

"Ikke-hundefolk" som kjenner hundene:

Lykkelige hunder som helst sitter alle sammen samtidig på samme fang :P

Hundefolk som kjenner hundene:

En smule uoppdragne, men overlykkelige hunder, som elsker å være med der det skjer når det skjer og som elsker å fortelle hele verden at de koser seg (Roma og Bravo in particular).

Bravo kan gjerne bli sett på litt som en hormonbombe med testo tytende ut av ørene, men han kan være det også med jevne mellomrom.... Spesielt når det er andre guttaboyz i nærheten, og han er ute med "damene sine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok folk har inntrykket av at rasen min er konstant oppå deg, konstant logrer, hyper og litt overalt -alltid.

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :P Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :) . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :) Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :D . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Hehe, tror ikke jeg tenkte det faktisk :P Husker ikke hva jeg tenkte jeg, var så stressa for å rekke toget!

Hva folk tror om Frøken: Sur, ovlergen, usosial primadonna. Lydig.

Hva folk tror om Ida: Allid glad, supersosial, gæærn liten tøs. Veeldig ulydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen!! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

AKKURAT som om jeg skulle sagt det selv om My *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hærlig Aussiegalskap :D:hug::ahappy:

Kunne ikke vært foruten :lol::D :D

De fleste som blir kjent med mine 2 dyr får et bedre forhold til My fordi de føler "de får mer fra henne" enn Emma. Emma er mer sånn "alle er her for min del og sånn ER DET BARE" mens My er mer "åååå eeeelsk meg, jeg elsker jo deg, sammen kan vi elske hverandre og da det koselig, klø på meg bak øret, og på rumpa, elsk meg - elsk meg - elsk meg! SEEE så søt jeg er!" og man føler at hun virkelig gjør en innsats. Emma bare forventer at alt skal komme av seg selv fordi hun fortjener det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som hilser på Frost syns nok hun er litt for "mye". FRost er intens, skal helst hoppe og kave på deg, og gjerne sleike deg i ansiktet. Frost har heller aldri tid til å stå i ro, det har hun nemlig ikke tid til. Også har vi de dagene hun syns alt er skummelt, da vil hun ikke hilse på, men heller bjeffe litt på de og "smiler usikkert". Men i begge deler så virker hun nok litt uopdragen og som en SKIKKELIG tennåring, dvs virrete, glad, klønete og MYE. Men alt i alt er folk positive og syns hun er herlig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg hører til stadig når jeg går på tur med Aron "Nei så glad du var da" Så jeg regner med de oppfatter Aron som en hyper, glad og veldig leken. =) Han elsker folk og andre hunder og skal helst hilse på alle som går forbi. Så dette er nok en riktig oppfattelse. Jeg har en veldig hyper, leken og veldig sosial valp =)Og en smule gal hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan folk oppfatter Ganzie avhenger veldig om de kjenner henne, og hvordan de møter henne.

Ute på tur med hund er det nok ofte: "Oi, så lydig. se Bonzo, slik skal du gå" (får henne til å gå fot når vi passerer hunder, ellers har hun en tendens til å utagere bittelitt :ahappy: ) Enkelte hunder tilter hun totalt på, snurrer i båndet, snerrer og er generelt drittbikkje. Da tenker nok folk "kjære vene, typisk bortskjemt skjødehund.

Om folk møter henne inne i hennes eget hus... aiai.... De vil nok ikke ha sheltie selv, for å si det slik :D

Folk som kjenner henne derimot vil stort sett ta henne med hjem :D Hun er herlig mot folk hun kjenner og stoler på, "den perfekte hund" som familien min kaller henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to måter å møte gutten her på:



  1. De som møter ham med AD/HD-tendenser og herjekoser med både ansikt og munn - og som således blir smakt på - ser på ham som en uoppdragen valp. Jeg biter meg til blods i leppa hver gang folk forteller ham (og meg) hvilke "fase" han er i og "hva som er tillatt". Dette gjelder uheldigvis de fleste andre hundeeiere.

  2. De som møter ham med folkeskikk og kos opplever ham som den mest stabile hunden som eksisterer, med tendenser til å være småfeit og nonchalant. Dette gjelder de fleste normale mennesker.

Jeg tipper alle her kjenner seg igjen i at andre skal imponere med sine kunnskaper om hund, fullstendig uavhengig av egen erfaring. Det er kanskje det jeg er mest lei av i hele verden. Umulig å unngå. Jo, forresten, møter du MEG så slipper du det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmede uten hund: enten farlig "schäfer", skummel "schäferblanding", eller ååh så pen "schäfer" :D

Fremmede med hund over ca. 40 cm i mankehøyde der passeringssituasjoner ikke er til å unngå:: gal/farlig "schäfer" eller "schäferblanding" :ahappy: (de færreste har hørt om belger)

Fremmede med hund under ca 40 cm i mankehøyde: De tror sikker også det er "schäfer" og det kan hende de synes synd på den "stakkars" i ivrige og glade hunden med den slemme eieren som ikke tillater at hunden hilser på andre hunder i bånd.

Folk som blir kjent med han: kosegris og sjarmør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg egentlig ikke har sagt hva jeg tipper andre tenker om mine, enda jeg starta tråden. :)

Aiko for fremmede:

Veldig pen, verdig, litt fjern, kjedelig, utrolig lydig (jeg har nemlig en spisshund som kan gå lineføring forbi andre eller som aldri gjør utfall, og som setter seg på plass dersom jeg stopper :whistle: ).

Aiko for mennesker hun kjenner:

Verdens gladeste med den skjønne halen som vipper lykkelig fra side til side, lydig, leken, veldig opptatt av reinslighet (hun vasker alle hun kjenner fra topp til tå), kjærlig, smilende, vanvittig tydelig kroppsspråk.

Imouto for fremmede:

Kontaktsøkende, nydelig, "åh, for en pels!", turbo, i møte med hunder som oppfører seg "ureglementert" som en liten grevling.

Imouto for mennesker hun kjenner:

Så full av lykke at hun nesten tisser på seg, ivrig, litt voldsom, kul og ekstremt stor personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten tenke litt. Hun har fått kallenavnet Frøken fryd av andre. Mange ord om hvor søt og snill hun er. Hun kan være veldig energisk, men smisker seg opp med språket sitt :) Når hun møter hunder som er stressa ivrige eller sinna, så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Da virker det kanskje som om jeg har trent henne slik, men nei. Hun liker store hunder også da, så lenge de har kroppskontroll. Møter hun derimot hunder på egen størrelse som er stressa av en eller annen grunn, så kan hun fort ville dempe dem med å sprette bort og vise hvor lite farlig hun er og at hun baare vil leke altså. Av og til forelsker hun seg helt i en hund (f.eks. en Pomerianer vi møtte), da er det plutselig jeg som har en ivrig hund. Hun har hjulpet en del hunderedde mennesker. Så er det jo en del som tror hun ikke trenger noe trening, for hun "er jo så liten". De skulle bare visst de. :whistle:

Jeg tror det mest negative jeg har hørt om henne, er fra folk som ikke liker at hun hopper.

ELH: Jeg kan i hvertfall love at jeg vet hva en Tervueren er, selv om hun er under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...