Gå til innhold
Hundesonen.no

Rosa utvekst på leppa


Pim

Recommended Posts

På underleppa til lillemann har det vokst fram en rar, rosa klump iløpet av noen få dager. Først så det ut som et slags munnsår, nå ser det mest ut som en vorte eller annen dum utvekst :aww: Frk. Hønemor har selvsagt fryktelig lyst til å løpe til hr. Veterinær og få saken fjernet fortsomfaen, men lommeboka syns det hadde vært greit med second opinions først :P Litt utydelig bilde kanskje (utålmodig hund + mobilkamera er ingen god kombinasjon), men vortedingsen er litt sår, og hittil har den bare økt i størrelse.

5430675453_42d85ba9b1_b.jpg

Til historien hører det med at jeg la merke til utveksten/vorta/såret dagen etter en ugrei episode med en meget usikker løshund. Den snirklet seg innpå oss da vi var på tur, og da vi ikke fikk gått ifra den, så jeg ingen annen utvei enn å la dem hilse i fred - hvorpå det ikke tok lang tid før N ble for mye hoppetusse for den usikre bisken som fyrte av raskt og kontant, med en masse knurrelyd og labber. Jeg brølte veldig høyt samtidig som vinden tok skikkelig tak i treet vi sto under, så det regna snø og greiner på oss. Brølet og/eller de regnende greinene gjorde raskt slutt på affæren, bikkja løp vettaskremt sin vei og Nansen syns mor var fryktelig tøff :aww: men jeg lurer altså på om utveksten kan være et resultat av at N fikk et lite kutt i leppa fra en av klørne til den andre hunden?

Og ikke minst: er dette veterinærmateriale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund hadde en hurtigvoksende utvekst lignende den på bildet sist høst. Jeg dro til veterinær med den etter tre uker,- mest fordi den vokste. Kulen ble fjernet pga at den stadig endret seg og på grunn av at den var lokalisert på underleppa. Det viste seg å være et ufarlig papillom. Rådet fra dyrlegen var imidlertid klart: utvekster som vokser eller forandrer seg på annen måte bør fjernes. Kr 2000,- kostet "ballet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlege vil jeg si. Dyrlegen "min" har sagt til meg flere ganger nå at kuler som virker helt uskyldige, ser ut som vorter etc, kan vise seg å være noe helt annet, så best å være føre var.

Casper ble forøvrig operert i går, skulle ta bort noe vi trodde var en fettkul, men da det ble åpnet opp viste det seg å være noe annet merkelig noe, med kalk inni. Venter på prøvene, men ble en større operasjon en tenkt... en helt annen type kul enn det Nansen har da (Casper sin var jo inni huden og i nakken), men poenget er at kuler bør man ta på alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som den har en sånn "kvisetupp" litt gul materie, stemmer det? Hvis ja, så ville JEG stukket hull i den og renset med vademecum. Om det heler og blir bra igjen = flott, hvis den kommer tilbake/forsetter å vokse = vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr har fått en utvekst på den ene tredeputa som ser litt sånn ut, men tror ikke det er det samme.

Han har hatt den i en måneds tid nå tror jeg, og den har blitt på størrelse med en ert. Den er hvit, hard, ikke øm - antakeligvis horndannelse (men det får veterinæren finne ut). Siden sånt av og til er kreft eller forstadie til kreft skal vi fjerne den, vet ikke hva det kommer på enda (må somle meg til å bestille time).

Jeg tror ikke jeg ville stukket hull på den, med mindre den er myk og virker væskefylt. Det kan være en cyste som bør fjernes kirurgisk, f.eks, og da gjør du nok bare vondt verre. Du kan jo alltids ringe og snakke med en vet og beskrive den, og høre hva de tror?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klumpen er litt svampeaktig, og minner mer om kokt blomkål i form og konsistens enn en kvise. Det er definitivt ingenting som kan klemmes ut av den, i alle fall.

Da blir det en tur til veterinæren i morgen, takk for hjelpa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er den litt sånn blomkålaktig? Ruglete? I såfall kan det være papillomavirus. Som oftest forsvinner det av seg selv etter noen måneder, men kan jo være greit å sjekke ut.

Det kunne være det, men etter å ha sett og tatt på kulen syns jeg den er mer glatt og myk enn det jeg har sett av papillomavirus. Nesten helt rund. Også er det bare en. Men jeg skal ikke si noe sikkert.

Tror jeg hadde sett det ann noen dager og om den ikke blir mindre, så tatt en tur til vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er en ufarlig vorte - sånn papillomsak. Veldig vanlig på unghunder, og om jeg husker riktig så er Nansen blitt et år nå? Med mindre den er i veien eller begynner å væske /blø så er den helt ufarlig og unødvendig å fjerne. knøttismin hadde en sånn i ansiktet - plutselig en dag var den bare borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...