Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan man forvente seg?


Kitano

Recommended Posts

Litt diffus emnetittel, jeg vet, men her er saken: Jeg har en familiegolden fra kritthvite utstillingsforeldre. Helsen ser bra ut langt bakover og gemyttet kunne jeg ikke fått bedre. Så slo det meg, etter å ha kommet hjem fra jobb i dag; etter ni timer alene har unghunden rørt hverken leke eller det fylte tyggebeinet. Han har purket på sofaen. Ut vil han, men ikke så kjapt. Ute trasker han litt, gjør i fra seg, gjesper og vandrer vilkårlig fra flekk til flekk.

Jeg vil at han skal løpe. Han er ungdom. Han har hatt et høyt aktivitetsnivå så lenge han har levd. Jeg vil at han skal bli redningshund. Men går det? Er det nok "hund"?

At linjer betydde noe, visste jeg. Det så jeg også eksempler på. Men en golden skal kreve litt, både mentalt og fysisk. Har dyret blitt avla ut av dem? Eller kan jeg ikke forvente mer enn som så? En smålubben sofagris som egentlig ikke vil løpe for mye?

For å være mer seriøs: Er det noe poeng for meg å begynne å trene han sammen med andre redningshunder hvis målet er å en gang bli godkjent? Eller er det umulig for å førstegangseier med et stort, hvitt utstillingsavkom å klare seg?

Er det litt urovekkende at jeg har en hund som aldri gidder å hoppe opp på folk, forresten? Jeg har aldri trent på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste goldene jeg har møtt har vært ganske laidbacke. Tuslet omkring lukter og er sammen med eieren, lett å snakke til. Har aldri sett noen som har fått raptus og løpt skikkelig tulling.. Tror nok avelen har blitt litt slik ja. Derfor noen velger jaktgolden for å konkurre med, netopp fordi de har mer energi og tempo. Jeg ville dog ikke gitt opp hunden enda! Gå på kurs, begynn å trene, se hva som skjer. Kanskje du finner en god motivator for hunden, lek masse og bygg opp energinivået. Ihvertfall prøv en god stund før du "gir opp". Jeg syns dog at du er heldig som har en slik hund, men vi er jo alle ulike i hva man ønsker i en hund! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville jo egentlig ha en slik hund også, og jeg drømte om en sofagris når han var på sitt verste som valp. Men jeg kunne liksom ikke helt forestille meg at han skulle roe seg mye. At det var lettere å få ham i gang. Jeg har vært litt redd i perioder for at jeg har bortskjemt ham siden jeg har klikket som gal siden jeg fikk ham. Kravene økes jo, men jeg har nok vært for dårlig der. Kan det være dette bare er en fase? Sånn hormonell greie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min løper knapt ute på tur, det er jo innmari mye mer spennende å snuse på tisseflekker eller finne søppel i grøfta! Men det er jo allikevel mulig å trene henne, også i løpeøvelser. Vil hun noen gang være både like rask og utholdende som en border collie eller belger? Nei, aldri - og det er veldig mye av grunnen til at jeg ikke skal ha labrador neste gang.

Retrievere er i grunnen ganske seige hunder. De kan holde det gående en god stund - selvfølgelig under forutsetning av at de er i god fysisk form!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre for i utgangspunktet er det seighet som er viktigst. Lange fjellturer vet jeg han komme til å klare, så lenge hoftene henger fast. Det finner vi ut om et halvår, men statistikken er på vår side. Førstepri er selvsagt en frisk og fornøyd hund. Klaging på morsomme fakter kommer i andre rekke :huh:

Han apporterte nettopp badehåndkleet. 2.5 meter orket han å bære det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min tante har golden og den er ganske aktiv men på et annet nivå enn Amiga. Amiga spinner rundt mens den traver etter. Labradoren vi hadde var ganske spinnvill. Men de fleste hundene her lærer seg å bare ta livet chill når det ikke skjer noe, også være aktive på tur,trening,leking etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med et lite goldenoppdrett, og syns utstillingsindividene virker som nesten en annen rase. Sammenlignet med sånn jeg kjenner golden, er den "nye" typen en slags barnevennlig zoombie. Sikkert en del på grunn av avl - men kanskje også fordi de er oppdratt til å bli familiezoombier?

Så hva i alle dager gjør det fornuftig å la slike fordommer gå utover både deg OG bikkja di, og tenke at siden han er golden og ikke like valpeeplekjekk lenger så er det bare å gi opp treninga?!

Nei, ta deg sammen, ta deg en halvliter om det er det du trenger, og fortsett på veien til å få bikkja di godkjent som redningshund :D Det blir helt sikkert vanskeligere for deg enn for gamlekara som trener opp sin femtiende superbisk, men jo vanskeligere det er - jo mer lærer du. Ikke se bort i fra at du er verdensmester når du evt får ny hund i framtiden :P

Lykke til - hilsen Vimsern og Pelsblåndi som helt sikkert kommer til å bli lp-stjerner i nær framtid! ;):huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi han et aktivt liv og tren mot målet - så vil du jo etterhvert finne ut om han mangler det som skal til eller om han har det - men jeg har sett masse lykkelige, lekne, spretne, lettrente goldner - selv av utstillingslingjer. Ikke gi opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver min portugisiske vannhund :huh: Det skal sies at hun er av det ekstreme slaget når det gjelder å være rolig. Men innimellom glimter hun til og imponerer stort. På vanlig tur er hun ikke spesielt engasjert og løper så og si aldri. Men er vi på agilitytreing er det fart og hopp og sprett hele tiden! Tror nok det gjelder å finne noe hunden liker, for de aller fleste hunder som er i god form liker å holde på med en eller annen aktivitet. Lydighet er ikke greia for oss, ei heller spor eller rundering. Det har vist seg ganske så tydelig. Men agility.. :D

Man kan få den seigeste hund i gang om man virkelig vil! Det tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min holdent høres ut som du beskriver. Hun er 7 år, og verdens mest fantastiske og behaglige hund. Det har hun vært fra valpestadiet. Jeg syns absolutt ikke du skal gi opp allerede nå. Jeg har jobba med min i alle år, og hun er kjempeflink om jeg trener på hennes premisser. Hun er en lykkelig hund som gjerne går rundt og snuser og koser seg, men hun kan løpe også. Vi lever et aktivt liv med mye fysisk hver dag. Sykkel, ski og lange turer. Det jeg fant ut var at energi nivået hennes, og iveren etter å løpe økte med mitt aktivitetsnivå. Hun kan løpe som en oioi, være superivrig og leke, men jeg må lese henne godt for å utnytte iveren hennes.gi han tid,bli kjent med han,ikke krev for mye. Elwira er et levende bevis på at late showgolden kan klare det som andre hunder :huh: og joda, hun får som andre hunder ras, gjerne flere ganger daglig, og løper rundt som en gal.

Golden er bedaglige, flotte hunder som det bor mye i. Trikset er å få fram dette. Hvordan det gjøres er individuelt fra hund til hund, og eier til eier. Bli ordentlig kjent med han (det er først de siste årene jeg har lært min og kjenne ordentlig) og kos dere masse! Det er vanskelig og trene umitiverte hunder uten fart, men du lærer mye av det, og får enormt mye igjen for det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en kjempenyttig tråd for meg dette.

Jeg merker jo at jeg sliter å finne nok ting som hunden vil jobbe for. Det kan virke som om jeg har "vannet ut" lysten på noe annet enn de beste godbitene. For jeg pleier også å leke/trene litt med en 8 år gammel golden. Da er det meg og de to sammen. Gamlefar på 8 er villig til å gjøre alt for en tørrforkule. Småen foretrekker å ligge i gresset med en pinne. Det er også så vidt de leker sammen lengre, fordi ingen av de gidder.

Jeg hadde likt å sett at det var jeg som var begrensningen og ikke hunden. Og det virker som om det er meg, men alle nybegynnere ønsker jo en hund som kan kompensere for deres manglende kunnskap. Heldigvis er han egentlig såvidt født og jeg såvidt startet, så ingenting er sikkert enda.

Det er selvsagt en rekke positive sider med en hund som er rolig inne og ganske avslappet ute. Det er nok bare å finne på-knappen.

Nirm: Jeg synes ikke han er kjempemotivert til noe som helst. Vi jogger (varierer fart i forhold til underlag) hver morgen, leker med andre hunder hver ettermiddag og trener hver kveld. Han er aldri helt i hundre. Han er fullfører jo treningene (det er bare små økter med klikker) og leker minst noen sekunder med kompisen. Men jeg har jo sett hvordan han kan være og det er det jeg savner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om han har mye slitsom moro hver dag, kanskje han bare er litt lei, sliten, eller rett og slett bortskjemt? Det skader ialle fall ikke å prøve å ta det roligere i noen uker/mnd. Syns forresten ikke det er noe rart at en gamling på åtte er mer matglad og lettere å bestikke enn en ungdom på knapt året :D

Anywho, kan være verdt det å se om det hjelper med en liten pause :huh: Lek, trening og godbiter er ofte mye mer interessant når det plutselig ikke er en selvfølge lenge...

Nå mista jeg bussen min...tjihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om han har mye slitsom moro hver dag, kanskje han bare er litt lei, sliten, eller rett og slett bortskjemt? Det skader ialle fall ikke å prøve å ta det roligere i noen uker/mnd. Syns forresten ikke det er noe rart at en gamling på åtte er mer matglad og lettere å bestikke enn en ungdom på knapt året :D

Anywho, kan være verdt det å se om det hjelper med en liten pause :huh: Lek, trening og godbiter er ofte mye mer interessant når det plutselig ikke er en selvfølge lenge...

Nå mista jeg bussen min...tjihi!

Amiga på rundt 7 mnd stoppet å være motivert, jeg kunne rulle rundt på bakken, kaste pølser og ost rundt, ha verdens beste leke og hun ga meg nærmest fingern, nå som hun har bikket 10 mnd har treningslysten kommet igjen, jeg har bare måtte latt henne være og tatt super små økter med lek og lette ting for å få henne til å ville mer etter "trening".

Jeg ble ganske paff av det, fordi jeg er vant til border som bare jobb,jobb,jobb :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du bør finne ut hva din hund tenner på. Hvilken form for leking gjør han helt tullete?

Jeg leste en artikkel i siste canis-bladet om å leke med hunden sin. Den synes jeg var bra!

Jeg har dalmatiner, og den første tispa jeg hadde var helt lik din golden. Rolig som bare det helt fra valpestadiet, men hun var alltid med på det vi gjorde. Hun var ikke lat, og klarte de lengste fjellturene og skiturene. Men det var liksom ikke noe 'mer'. Hun hoppet ikke rundt meg og ba om mer eller hentet fram leken sin og ba om å få leke.

Etter noen år skjønte jeg behovet for å ha lært hunden min og leke, for en dag er ikke godbitene nok for å få fram motivasjonen for å komme over f.eks et AG-hinder. Jeg prøvde og lære henne og leke i godt voksen alder, men hun fikk aldri suget etter leker.

Så med den nye valpen i hus, var jeg veldig klar på at jeg ønsket og ha flere ben og stå på i forhold til belønning. Hun er lekt inn med mange forskjellige leker, men selv foretrekker jeg leker jeg kan leke drakamp med. Da får hun belønningen hos meg i stedet for en tennisball hun kan dra ut og leke med helt for seg selv.

Det finnes masse ute på markedet, og jepp- det kan bli ganske dyrt :D Men nå har jeg en hund som jobber like bra for en pølsebit som for et biteskinn ( ofte har hun større forventning til skinnet, for da blir det ofte fart og action etterpå ). Håper dette ga deg noen tips, for jeg tror at lekelysten finnes inne i alle hunder, man må bare bruke det for hva det er verdt :huh: Om hunden ikke liker å 'kjempe' med deg om en leke, kan det være like mye belønning om du løper om kapp med hunden el.lig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg synes ikke han er kjempemotivert til noe som helst. Vi jogger (varierer fart i forhold til underlag) hver morgen, leker med andre hunder hver ettermiddag og trener hver kveld. Han er aldri helt i hundre. Han er fullfører jo treningene (det er bare små økter med klikker) og leker minst noen sekunder med kompisen. Men jeg har jo sett hvordan han kan være og det er det jeg savner.

Da er det på tide å starte å jobbe med leken med deg. Om han ikke er så motivert for det, så er det enda viktigere å bygge den opp til at den blir bra nok til at han vil jobbe for det. Uten gode nok belønninger, så kommer du til å ha en hardere vei mot målet enn de som har hunder som jobber godt for belønningene sine. Hvor lenge han leker med andre hunder, hadde jeg heller ikke bekymret meg så mye over. Det er også ting som er irrelevant for videre trening (det kan tidvis være en fordel om de ikke er så interessert i andre hunder). Men å få han til å jobbe for mat og bygge opp verdien av lekene hadde jeg nok brukt mye tid på framover nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han nå?

Vi har seks golden i nærmeste familie og her er det lett blanding mellom individene. Av våre to er en av dem "hopp og sprett, tjo og hei!" Men når det kommer til foreks lydighetstrening skjer dekk i senest mulige fart, sitt, komme tilbake til fot. Under fellesdekk på apellmerkeprøven la hun seg til å sove. Og hun er den av våre som er "giret".

Golden er en ganske så laidback rase, rolig og vennlig. De er mer en langdistanse enn en spurt hund.

Men det vil ikke si at ikke den kan læres. Som flere har sagt; du må nå lære han å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ble en kjempenyttig tråd for meg dette.

Jeg merker jo at jeg sliter å finne nok ting som hunden vil jobbe for. Det kan virke som om jeg har "vannet ut" lysten på noe annet enn de beste godbitene. For jeg pleier også å leke/trene litt med en 8 år gammel golden. Da er det meg og de to sammen. Gamlefar på 8 er villig til å gjøre alt for en tørrforkule. Småen foretrekker å ligge i gresset med en pinne. Det er også så vidt de leker sammen lengre, fordi ingen av de gidder.

Jeg hadde likt å sett at det var jeg som var begrensningen og ikke hunden. Og det virker som om det er meg, men alle nybegynnere ønsker jo en hund som kan kompensere for deres manglende kunnskap. Heldigvis er han egentlig såvidt født og jeg såvidt startet, så ingenting er sikkert enda.

Det er selvsagt en rekke positive sider med en hund som er rolig inne og ganske avslappet ute. Det er nok bare å finne på-knappen.

Nirm: Jeg synes ikke han er kjempemotivert til noe som helst. Vi jogger (varierer fart i forhold til underlag) hver morgen, leker med andre hunder hver ettermiddag og trener hver kveld. Han er aldri helt i hundre. Han er fullfører jo treningene (det er bare små økter med klikker) og leker minst noen sekunder med kompisen. Men jeg har jo sett hvordan han kan være og det er det jeg savner.

Jeg skal ikke juge og si at alle hunder er like enkle å trene, men jeg ser ingen grunn til å legge en unghund på hylla og gi opp fordi den er litt lat. Jeg ville heller ikke brydd meg spesielt om hunden ikke er interessert i å herje med andre hunder (det kan til og med være en fordel at han ikke er så opptatt av andre hunder).

Det jeg ville fokusert på er som Nirm sier, å jobbe med å få en forsterker. Eller helst flere forsterkere. Ting å belønne med. Noe hunden virkelig vil jobbe for. Godbit er vel og bra, og kanskje kommer interessen for godbiter tilbake når han blir voksen, men jeg ville fokusert mye på å finne flere ting han vil jobbe for. Prøv å lære han å like å leke. Superkorte, superkule økter. Du skal alltid slutte før han blir lei. Ikke stapp leka i ansiktet hans og forvent at han henger på som en heftigste bruksschäfer, men prøv å tirre opp interessen hans for leka. Søk litt rundt på forumet her, så tror jeg du finner en del tips om forsterkning og å bygge opp lek hos hunden. Bygg opp leken utenom belønningssituasjonen først. Prøv deg frem med forskjellige leker (og nei, man trenger ikke bruke mange tusen på leker. Mye kan lages selv eller varieres ved å kjøpe noen få forskjellige). Noen border collie får du nok aldri ut av han, men mye kan jobbes opp og du kan få han mye mer aktiv i treninga om du jobber med det. Å ha det kult i treninga blir en egen øvelse.

Variasjon er også viktig. Bruker du pølse hver dag blir det ikke noen stor stas å få pølse. Hvordan serverer du han pølsebiten? Putter du den bare i munnen hans, eller gjør du en morsom lek ut av å spise den lille pølsebiten? Gnage den ut av hånda, jage den, kaste den så han må fange den i lufta osv. Kanskje godbit inni en leke? Samme med f.eks. ball (hos en hund som ikke er ballgal). Gjøres det samme for mange ganger blir det kjedelig. Vær uforutsigbar i belønninga di. Å belønne sånne hunder som din krever mer av deg som trener enn å kaste en ball til en BC for tundrede gang.

Kanskje trene gamlehunden på 8 og din annenhver gang? Din må sitte bundet og se på deg trene med gamlehunden før du bytter. Kanskje det trigger litt interesse? Bruk fantasien og varier! Varier også hvilke øvelser du trener. Å få belønning for å gjøre akkurat det samme hele tida kan bli kjedelig det og. Og husk korte økter.

En annen ting jeg vil si helt til slutt er pass på at han er slank (dvs slankere enn mange utstillingsfolk vil ha dem) og i god fysisk form. Da blir det så mye lettere for han å være aktiv.

Og husk, om du ikke når målene dine helt med din første hund lærer du masse på veien som gjør at neste gang klarer du det! Og uansett kan dere ha mye moro sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vims: Det tror jeg kanskje han er. Både litt sliten og lei. Og litt bortskjemt. Så en pause passer utmerket ettersom jeg begynte i full jobb for to dager siden. Da blir det kanskje ufrivillig mange timer på sofaen i starten, noe han kanskje har godt av.

Anita og Jubi: Han blir mest tullete av en bamse som er akkurat lik i utseende og størrelse som han selv. Men den er litt tung å drasse med.

Nirm: Gode råd. Jeg kommer nok til å kutte søk på godbiter og de daglige klikkerøktene med godbit som belønning, for å gjøre noe alternativ. Det blir nok innslag av godbiter etterhvert, så han ikke glemmer at de eksisterer, men mest lek og kos. Kan nevne at jeg tidligere ikke har tenkt at kos er noe å klikke for (redd for å utvanne selve klikkerlyden), men har lyst å se om det også kan bli en forsterker. Lek er pri 1.

Hera: Han er godt på vei til 7 mnd. Den siste måneden har energinivået dabbet gradvis. Merket det også i dag. Han fikk morgenjoggen, alene i arbeidstid, ettermiddagstur, lek med gamlefargolden, frisnusing i skog og til slutt lek med ei 2 år gammel golden-tispe. Hun parkerte ham helt. Han bikket 30 kg før fylte 5 mnd og han er ikke feit. Jeg har spurt litt rundt. Heldigvis har han ikke blitt særlig tyngre de siste to mnd (heller litt lettere).

-Therese-: Jeg belønner stort sett ved å putte godbiten i munnen hans. Av og til slipper jeg den på bakken. Hver dag tenker jeg "nå skal jeg variere" og så føler jeg flyten sitter såpass bra under selve økten (kort som den er) at jeg "glemmer det". Gamlehunden er ikke min og er ikke i en posisjon der det betyr noe at han kan triks. Det viktigste for ham er aktivitet og sosialiseringen han får av oss, og det gjør han hver dag. Det jeg fokuserer mest på er å lære ham å slutte å hoppe (han er en sværing på 40+), lære å bruke nesen mer og roe seg på kommando slik at han kan være et forbilde for unghunden. MEN det hadde vært kult å prøve å dressere ham litt mens unghunden sitter i bånd. Eneste er at jeg sannsynligvis ikke er en flink nok trener til å lære en "gammel hund nye triks". Dessuten er han veldig lite klikkervennlig (har kun sett ham tilby en atferd og det er gilabb) og det er egentlig det eneste jeg kan sånn noenlunde. Lokking og shaping er ikke mine sterke sider akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Gode råd. Jeg kommer nok til å kutte søk på godbiter og de daglige klikkerøktene med godbit som belønning, for å gjøre noe alternativ. Det blir nok innslag av godbiter etterhvert, så han ikke glemmer at de eksisterer, men mest lek og kos. Kan nevne at jeg tidligere ikke har tenkt at kos er noe å klikke for (redd for å utvanne selve klikkerlyden), men har lyst å se om det også kan bli en forsterker. Lek er pri 1.

Kanskje du også skal legge vekk klikkeren en periode? Jeg har inntrykk av at det er fryktelig lett å bli en passiv hundetrener når man benytter klikkeren, noe som kan virke demotiverende for hunden. Bruk deg selv som belønning, hopp og lek, rull rundt og vær litt bajas - og finn en leke som kan engasjere ham i tillegg. Kanskje vil den ikke være så kul i starten, men om du later som om dette er DIN leke, gjemmer den bort, gjør den interessant og han får jakte litt etter den, så kanskje du får tent ham på den etterhvert. Ikke tenk så mye på hva du skal lære hunden nå framover, men ha det heller bare moro med ham. Han begynner å bli kjønnsmoden, han får grøt mellom øra en periode og kommer antakelig til å være litt lite mottakelig for trening også - så bygg heller opp et positivt forhold mellom deg og hunden nå framover.

Men OBS OBS - ikke MAS. Gjør deg litt kostbar og ikke vær påtrengende på hunden. Når du leker, så ikke dytt leken på hunden, men dra den vekk i kjappe rykk (som et bytte), ikke la ham fange det med en gang, men når han får fanget den så la ham få den, evt ha drakamp (dette ble vel muligens sagt over også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg la bort klikkeren i en god periode. Det er først nå jeg har begynt å bruke den daglig igjen. Det jeg har vært elendig på er å belønne med ros og kos. Det får han en del utenom. Jeg brukte meg selv mye som belønning tidligere, men etter å både hørt om og opplevd hvor kjedelig det er å ha en for stressa hund, sluttet jeg med mye av leken.

Jeg merker at jeg har hatt for mye fokus på å roe ham ned, men heldigvis så ser det ut som flere av rådene her funker. Jeg har nettopp prøvd å bygge forventninger til to av lekene hans (egentlig bare to tau av forskjellig størrelse med knute på) og det gikk utrolig bra. Merker at jeg er usikker på når jeg skal avslutte, men prøver meg frem. Trente også litt med den ene leken som belønning. Så utnyttet jeg energien jeg bygde opp med lek og tok han med ut og løp litt i mørket. Bare noen meter hit og ditt. Så stakk vi over til kompisen og da var det mer tak i leken. De avsluttet også kjapt med en gang jeg la ut et lite søk i kveldsmørket.

Nå ligger han pladask på parketten, men det har han liksom lov til. Gutten minnet meg på at han kan startes skikkelig så lenge jeg vet hvordan :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg la bort klikkeren i en god periode. Det er først nå jeg har begynt å bruke den daglig igjen. Det jeg har vært elendig på er å belønne med ros og kos. Det får han en del utenom. Jeg brukte meg selv mye som belønning tidligere, men etter å både hørt om og opplevd hvor kjedelig det er å ha en for stressa hund, sluttet jeg med mye av leken.

Jeg merker at jeg har hatt for mye fokus på å roe ham ned, men heldigvis så ser det ut som flere av rådene her funker. Jeg har nettopp prøvd å bygge forventninger til to av lekene hans (egentlig bare to tau av forskjellig størrelse med knute på) og det gikk utrolig bra. Merker at jeg er usikker på når jeg skal avslutte, men prøver meg frem. Trente også litt med den ene leken som belønning. Så utnyttet jeg energien jeg bygde opp med lek og tok han med ut og løp litt i mørket. Bare noen meter hit og ditt. Så stakk vi over til kompisen og da var det mer tak i leken. De avsluttet også kjapt med en gang jeg la ut et lite søk i kveldsmørket.

Nå ligger han pladask på parketten, men det har han liksom lov til. Gutten minnet meg på at han kan startes skikkelig så lenge jeg vet hvordan :P

Det høres jo ut som du kan gjøre mye ved å bli mer aktiv og spennende selv :) Leken avslutter du når det er dødskult og både du og hunden har lyst til å leke mer. Du trenger ikke leke lenge. Heller for kort lek enn for lang. Og husk som Siri skrev på slutten. Pass på at du ikke maser leka på han. Lek vekk fra han. Varier også hvordan du avslutter leken, men å rappe leken vekk fra hunden om den glipper den kan trigge han. La han vinne drakamper, men gjør også leka dyrebar iblandt. Slipp og kontroll i leken er noe som må inn etterhvert, men i første omgang ville jeg ikke lagt inn noen regler på leken (unntatt å gnafse hendene dine selvfølgelig). Jeg ville også fjerna alle leker som ligger rundt i huset. Leker er et gode han får kun i lek med deg (trenger han noe å tygge på kan han få ha bein e.l. isteden). Legg også inn noen dager det ikke skjer noen hverdens ting annet enn rolig gåtur.

Tror dere skal få igang lek og morsom trening sammen når du bare lærer deg å trykke på de rette knappene :P

En for stressa hund unngår du ved å ha klare skiller på når det er lek og trening og når det ikke skal skje noe. Og selvfølgelig å ikke overdrive lek, herjing og aktivitet i forhold til ro og avslapping, men det høres ikke akkurat ut som det er noe problem for dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver min portugisiske vannhund :aww: Det skal sies at hun er av det ekstreme slaget når det gjelder å være rolig. Men innimellom glimter hun til og imponerer stort. På vanlig tur er hun ikke spesielt engasjert og løper så og si aldri. Men er vi på agilitytreing er det fart og hopp og sprett hele tiden! Tror nok det gjelder å finne noe hunden liker, for de aller fleste hunder som er i god form liker å holde på med en eller annen aktivitet. Lydighet er ikke greia for oss, ei heller spor eller rundering. Det har vist seg ganske så tydelig. Men agility.. :)

Man kan få den seigeste hund i gang om man virkelig vil! Det tror jeg.

Signerer denne.

Da jeg fikk min omplasseringshund, virket det som om han var inne i et skall på en måte. Han virket litt deppa og lei livet. Jeg tok han på agility banen etter noen uker, og vips...så var han ute av skallet! Etter det er han mye mer sammen med oss i huset og han virker generelt mye mer fornøyd.

Prøv å finne ut hva som "tenner" han. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...