Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme nybegynner spørsmål


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Vi har jo alle vært nybegynnere i hundemiljøet engang. Eller, iallefall oss som ikke har vokst opp i ei valpekasse eller med hund i barnevogna.

NÅ som vi har vært i hundemiljøet en stund, så kan vi vel kanskje se på nybegynner som temmelig uopplyste når de kommer med noen (for oss) temmelig logiske spørsmål, men ja..? HAR vi egentlig alltid vært like lure selv?

Husker du noen av DINE nybegynner spørsmål som du nå SELVFØLGELIG vet svaret på og himler med øynene over om andre spør om?

Fortell!!

Skrevet

Ikke så mye spørsmål som erfaring.

Jeg hjalp naboen litt med deres gordon setter tispe på 1-2 år, og gikk litt tur med henne, spesielt da de ventet barn. På tross av en del erfaring med hund kunne jeg lite om trening av hund. Jeg aner ikke når og hvordan jeg havnet på Canis, antageligvis som et resultat av research før hundekjøp. Men det var altså en stund etter at jeg hjalp til med denne setteren. Det største problemet var at hun trakk mye i båndet, og etter at de hadde fått hjelp av en instruktør ble jeg lært hvordan jeg skulle bruke kjettingstrupen effektivt for å rykke til og få henne til å slutte å trekke. Det hjalp aldri så lenge vi var naboer. Stakkars hund... gi meg en time med en klikker og godbiter nå, og hun hadde gått som en drøm!

Skrevet

Ikke så mye et spørsmål fra meg, men jeg visste seriøst ikke at hvilken hunderasen det var spilte så stor rolle. Trodde at bare man trente hunden rett ville man lære hvilken som helst rase hva som helst, uten problemer...f.eks at en terrier like lett kunne lære apportering som en labrador, eller at å gjete sau kunne alle hunder læres opp til.

Skjønnte vel ikke hvor stor grad instinkter spiller inn :lol:

Skrevet

Da jeg startet med hund, trudde jeg det var en selvfølge at folk avlet på friske individer med god mentaltiet og gode bruksegenskaper i forhold til rasens funksjon. Det er noe man erfarte fort at ikke var tilfellet da...

Skrevet

Jeg trodde også at det var fullt mulig å trene alle hunder til å få til hva som helst - selv om jeg nok (såvidt) innså at noen raser kunne by på litt mer utfordringer :icon_cry: Har vel kanskje innsett nå at det ikke er helt sånn *pirke på Bruksdimlingen* :twisted:

Det er litt flaut, da...jeg er oppvokst med bikkjer, hatt masse ansvar for dem, hatt 3 vidt forskjellige raser til og med, men LÆLL var jeg rimelig blond når jeg gikk til anskaffelse av min egen :icon_redface::icon_redface:

Skrevet

Ja jeg har vært veldig nybegynner da jeg fikk hund. Jeg fikk min første hund som 20 åring og er ikke vokst opp med hund eller har hatt særlig mye kontakt med hund tidligere. Så ja det ble en fremmed verden man gikk inn og og selvfølgelig var spørsmålene mange! Jeg kan ikke komme på spesiellt dumme spørsmål, for jeg spør om alt jeg lurer på uansett, bedre at man spør enn ikke. :icon_redface:

Det var oppdretter som jeg spurte mest. Internett forumer var ikke så populære den den tiden, så jeg begynte ikke på forum før litt senere. Da er det lettere å spørre på forum og diverse, enn å ringe oppdretter hele tiden.

Jeg leste mye før jeg fikk hund, men alt det jeg leste ble på en måte glemt da jeg fikk valpen i hus, for da måtte jeg jo takle det som måtte komme der og da, på en best mulig måte.

Siden jeg itillegg fikk dobermann som første hund, ble det jo en god del jobb og en stor omvending for meg. Det ble mye hund rett og slett, og diverse utfordringer som kom etterhvert som tiden gikk. Jeg har lært så mye, og jeg har lært mye fra forum. Jeg føler meg mye mer erfaren nå, men forstatt er jeg en fersk hundeeier.

Skrevet

Det er ikke så mye spørsmålene som er dumme, men uttalelser som "Ja, det er klart man må TA hunden.", osv.

Skrevet

Buffy var jo min første hund. Jeg var 20 når vi fikk henne.

Bestemor og bestefar, samt onklene mine, har hatt hund hele tiden, men dette er jo ikke noen som JEG har hatt noe ansvar for, og de var jo hunder de... Ble jo ikke trent noe og var aldri snakk om atferd osv der, så jeg kaller meg TOTALT blank i hundeverden når jeg fikk Buffy.

OG fra det ble bestemt jeg skulle få hund, til Buffy var i hus, gikk det 3 dager. Eide ikke en eneste hundebok! Ikke NOE! Så mitt første dumme spørsmål til oppdretter var: "Sånn skjerf rundt halsen... Er det skadelig for hunden? Jeg syns det er så søtt...."

Gud vet hva de tenkte, men de fikk jo sagt at det ikke var skadelig men at de syns det var tull :icon_redface:

Skrevet

Hmm. Jeg ville faktisk ha afghaner eller saluki for gud veit 5-6 år sia, men ville også bli verdensmester i agility :icon_redface: Spurte her på sonen om hvordan en afghaner ville gjøre det i agility, og fikk til svar at den kanskje ikke var den rette rasen å satse på.. Ble kjempesur jeg, for ALLE hunder kunne vist trenes opp til å gå agility like bra, kom bare ann på eieren må vite :icon_cry:

Jeg var vel rundt 12-13 år da :icon_redface:

Skrevet

Som 17 åring flyttet jeg til søsteren min i Canada, og hun hadde 3 hunder, så det var min egentlig første erfaring.

Husker jeg spurte henne hvordan hun kunne se at tispa skulle tisse eller bæsje, for meg så det helt likt ut :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hatt en hel haug med dumme uttalelser på nett, ettersom jeg begynte å henge på Canis når jeg var 12 år gammel :icon_redface: Sikkert mye dumme spørsmål også, men er heldigvis oppvokst med hund og hundeutstilling, så totalt håpløse spm håper jeg ikke at jeg har kommet med :icon_redface:

Guest lijenta
Skrevet

Dette begynner å bli leeenge siden jeg var nybegynner med hund. Det fantes bare hund, bøker og hundeklubber og en og annen oppdretter da. Så jeg leste noen bøker lånt på noe så skjeldent som biblioteket. Men valpen nei han hadde da ikke lest bøkene. Husker da vi kom hjem og han skulle bli kjent med huset i boka så sto det at vi skulle ta rom for rom ja han gjorde i grunne det men han hadde tatt hele første etasje på et par minutter og var på veg opp i andre. Ingen ting som sto i boka stemte og det ble godt da vi begynte i hundeklubb og jeg kunne diskutere med andre for å finne løsninger for valpen for han hadde da ikke lest boka om valpeoppdragelse

Skrevet

Jeg hadde et aldri så artig spørsmål til min første "oppdretter". Nemlig når dobermannvalpen min ville få stående ører ... da var jeg vel sånn 12-13 eller noe. Fnyser nå heldigvis skikkelig av det den dag i dag. Og vet heldigvis mye bedre. :icon_redface:

Guest Michellus
Skrevet

Det jeg fnyser godt av i dag, er at jeg trodde at alle hunder og valper til en hver tid var enten dominante eller submissive og at jeg måtte "ta" dem sånn at de ikke ble sjefen. CM var også helten min en god stund, er kanskje derfor jeg trodde det.. :icon_redface:

Skrevet

Jeg hadde et aldri så artig spørsmål til min første "oppdretter". Nemlig når dobermannvalpen min ville få stående ører ... da var jeg vel sånn 12-13 eller noe. Fnyser nå heldigvis skikkelig av det den dag i dag. Og vet heldigvis mye bedre. :aww:

Ja, for alle vet jo at de får dette når de er 5 år, 4 mnd og 3 dager vel! :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...