Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


soelvd

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vår tollertispe er nå 7 mnd og har underbitt. Om det er mye eller ikke vet jeg ikke, bilde kan legges ut om ønskelig. Når vi kjøpte valp hadde vi et ønske om å ha et valpekull eller to på henne om hun viste seg å være egnet til det, noe hun nå da ikke er. Er det da riktig å be oppdretter om 1/3 av prisen tilbake? Hvordan fungerer egentlig sånt?

Skrevet

Med mindre hunden ble solgt som avlshund så har dere ikke rett på noe penger tilbake, antageligvis. I de fleste standardkontraktene står det "selges som familiehund", og så lenge dere ikke får noe store problemer og merutgifter pga underbittet så fungerer hun antageligvis utmerket som familiehund.

Skrevet

Vi tilbakebetaler stort sett ved bittfeil enten den ene eller den andre veien.

Snakk med oppdretteren din. Hva sier han/hun ?

Vi har ikke snakket med henne om det, glemte å nevne det sist jeg har henne. Vi har god kontakt både med oppdretter og alle de andre eierne i samme kullet, så regner med vi finner en løsning enten den ene eller den andre veien. Men kjekt å vite hva som blir praktisert rundt om :aww:

Skrevet

Jeg syns ikke det er rett å be oppdretter om penger. Om ikke de har avlet på foreldre med bittfeil mener jeg de er helt uten skyld i det. Når man kjøper en 8 uker gammel valp er det mye som skal klaffe for at den valpen skal bli "perfekt" i følge standard og oppdretteren kan ikke vite hvordan den vil utvikle seg.

Jeg mener at man tar en sjanse ved å kjøpe valp. Om man vil ha hund med tanke på fremtidig avl er det bedre å kjøpe en voksen allerede avlsklarert hund.

Nå er det nå slik at det skal mer til enn et korrekt bitt før hunden egner seg til avl.

Skrevet

Jeg syns ikke det er rett å be oppdretter om penger. Om ikke de har avlet på foreldre med bittfeil mener jeg de er helt uten skyld i det. Når man kjøper en 8 uker gammel valp er det mye som skal klaffe for at den valpen skal bli "perfekt" i følge standard og oppdretteren kan ikke vite hvordan den vil utvikle seg.

Jeg mener at man tar en sjanse ved å kjøpe valp. Om man vil ha hund med tanke på fremtidig avl er det bedre å kjøpe en voksen allerede avlsklarert hund.

Nå er det nå slik at det skal mer til enn et korrekt bitt før hunden egner seg til avl.

Takk for innspill. Og vi er selvsagt klar over at det er mange flere og viktigere ting som skal til for å kunne avle på henne.

Skrevet

jeg vet ikke om det er vanlig å betale tilbake 1/3, men i mitt eksempel så står det i kontrakten at det skal tilbakebetales kr 2000 dersom det forekommer bittfeil (siden jeg skal bruke henne på utstilling og det var oppdretter klar over). Kjøpspris er 12 000, så det er mer 1/6 av prisen :aww:

Skrevet

jeg vet ikke om det er vanlig å betale tilbake 1/3, men i mitt eksempel så står det i kontrakten at det skal tilbakebetales kr 2000 dersom det forekommer bittfeil (siden jeg skal bruke henne på utstilling og det var oppdretter klar over). Kjøpspris er 12 000, så det er mer 1/6 av prisen :aww:

Hmm, jeg får finne frem kontrakten og se hva som står :lol:

Skrevet

For de som refunderer ved bittfeil vil det ofte være oppgitt en tidligst alder, for å vente til hunden er helt ferdig utviklet i hode før en kan anslå om hunden har bittfeil eller ei. Jeg vet om flere hunder som har endret bitt i valpeperioden, før kjevene er ferdig utviklet og bittet stabiliserer seg - både som korrekt og som feil bitt. Hunder - særlig av større raser - kan være helt oppi to år før bittet er ferdig, dog er dette ikke normalen. Men jeg vet flere spesifiserer det til ett år i kontrakten, altså at du ikke får noe refundert mens hunden er valp.

Skrevet

Må bare si meg enig med de fleste her, dersom man skal ha en hundtil avl eller utstilling kjøper man ikke en valp, da kjøper man en voksen hund og betaler 4-5 ganger mere for den enn man gjør for en valp.

De fleste oppdrettere jeg kjenner er ikke synske, selv om man virkelig skulle ønske det, og derfor skiller man ikke på "petquality" og "showquality" på valper når de selges slik man gjør i mange land.

Man selger valpen for en middels pris, og selger alle som familie/selskapshunder.

Blir en av dem eller flere da utstillings eller avlshunder så er det en kjekk bonus til valpekjøper, og dersom den feks får bittfeil, så er faktisk hunden like bra som selskaps/familiehund som en med korrekt bitt og man har da fortsatt fått hva man betalte for.

Men jeg vet at bla på NKK's oppdretterskolen, så ble det foreslått å ha 2 forskjellige priser på valper når de ble solgt, og at valpekjøper fikk velge.

Man kunne enten kjøpe som familie/selskapshund og betale feks 12 000.-

eller man kunne kjøpe den med garanti for avl og utstilling til 24 000,- og da med garanti om refusjon på inntil 1/2-kjøpesummen dersom hunden ikke ble en avls eller utstillingshund.

Så får jo dere valpekjøpere tenke litt over da, om dere vil ha det slik?

For det blir resultatet dersom valpekjøpere kommer rennende for alt mulig og skal ha penger tilbake.

Skrevet

Jeg er rimelig sikker på at dersom du kjører denne saken gjennom forliksrådet vil du få halvparten av kjøpesummen tilbake. Det ville man fått hvis det var f.eks. testikkelmangel - så hvorfor ikke bittfeil også (hvis det er en diskvalifiserende feil på rasen)?

Men kontrakten kan spesifisere noe annet - f.eks. en fast sum som refunderes for bittfeil, HD, AA, etc. Da er det selvsagt dette som gjelder, siden man har signert på det.

Og ja, sånn etisk sett er det selvsagt riktig som synses her - oppdr. kan såklart ikke gjette alt mulig, og det er levende vesen vi har med å gjøre så de kan utvikles annerledes enn forventet, osv. Men den er ikke fritatt fra kjøpsloven fordet. Og uansett hvor dumt det er, så regnes en hund som en vare i denne. Og det gir kjøperen endel fordeler, uansett hvor urettferdige de er sett fra en oppdr. synspunkt.

Når alt det er sagt, så er det jo forskjell fra rase til rase også - og dersom man på f.eks. toller KAN stille en hund med "tvilsomt" bitt og bli premiert, så vil det ikke være noen grunn for økonomisk kompensasjon, antar jeg.

At hunden ikke blir en utst.stjerne kan man selvsagt aldri garantere, og spesielt ikke ved kjøp av en valp.

Susanne

Skrevet

Men dette med kjøpsloven, den sier jo noe om mangel i forhold til forventning til det man har kjøpt.

Kjøper man et kjøleskap som ikke holder maten kald så er det en helt klar mangel.

Kjøper man en familie/selskapshund som blir underbitt så er den fortsatt en like god familie/selskapshund som en med korrekt bitt.

Altså "varen" har ingen mangel i forhold til den funksjon den ble kjøpt for å fylle.

Jeg må si at jeg reagere utrolig negativt på dette at man skal løpe til oppdretter og kreve penger tilbake for alt mulig av filleting.

Greit nok om det er ting som påvirker hundenes livskvalitet, da er vel også de fleste oppdrettere mere enn villige til å finne en løsning som alle blir fornøyd med.

Kjøper man en valp så kjøper man det man ser der og da, og hva det blir i framtiden vet man ingenting om.

Og hadde en valpekjøper kommet til meg og begynt å kreve penger tilbake for et underbitt på en 7 mnd gammel valp, hadde jeg umiddelbart tilbydd meg å ta valpen tilbake og refundert pengene, så slapp man å forholde seg til en valpekjøper som mest sannsynlig ville finne andre "feil" å klage på og kreve penger for i framtiden og valpen fikk en mulighet til å komme til et hjem hvor den var elsket for den den var.

Skrevet

Men dette med kjøpsloven, den sier jo noe om mangel i forhold til forventning til det man har kjøpt.

Kjøper man et kjøleskap som ikke holder maten kald så er det en helt klar mangel.

Kjøper man en familie/selskapshund som blir underbitt så er den fortsatt en like god familie/selskapshund som en med korrekt bitt.

Altså "varen" har ingen mangel i forhold til den funksjon den ble kjøpt for å fylle.

Men kjøper man et kjøleskap med en ripe i døra, så får man avslag, selv om det har null og niks å si for kjøleskapets funksjon. Det kalles B-vare, og en hund med bittfeil går vel for å være B-vare da.

Skrevet

Jeg er ikke uenig med deg reject, men kjøpsloven gir faktisk endel rettigheter til kjøperen.

Dette er noe dr... for oppdrettere, men samtidig er vi ganske glade for det når man er selv er kjøper (tenk andre ting - ikke nødvendigvis hunder, liksom).

Har selv betalt tilbake for bittfeil på en valp - senere stilte jeg henne til champion på 5 utstillinger... DET var litt "delt" følelse på, kan jeg si. Kullbroren hadde også bittfeil - også han ble utst.champion (men da i mitt eie).

Susanne

Skrevet

Hadde ikke rådet noen til å gå til forliksrådet med denne saken nei! Nå er jo jeg personlig skeptisk til forliksrådet uansett da :) I denne saken tror jeg dog også utfallet er høyst usikkert juridisk.

En ting er å ikke betale full pris på en valp som 8 uker gammel har klare "utstillingsfeil", noe annet er å kreve avslag for slike som oppstår senere.

Mange oppdrettere har jo imidlertid i kontrakten listet opp et (tilfeldig?) utvalg av feil som kan oppstå, og også listet opp kompensasjonen som vil gis om feilen oppstår. Bittfeil er vel en av tingene som er vanlig å ta med?

Skrevet

Jeg gjor vel en ny vri ettersom jeg primært selger hunder til bruk og ikke utstilling.

Nå husker jeg ikke ordrett da jeg ikke har kontrakten her, så eieren får evt korrigere.

Jeg leverte en valp med noen mm overbitt. Jeg skrev i kontrakten at kjøper ville få igjen 50% av kjøpesummen om det viste seg være ett hinder for å oppnå høy nok premiering på utstilling for å få andre championat som Nlch, Nbch o.l. Og at hunden måtte stilles for 3 forsjellige dommere. (tror jeg også førte på en alder dette skulle gjøres etter).

Eller vist bittet viste seg å bli ett helsemessig problem som gjor at bittet måtte korrigeres av veterinær.

Jeg vet selv om flere AK som har fått CK og Cert med den type overbitt, og ingen helse problemer med det. Derfor skrev jeg at tilbakebetaling gjøres på det nevnte grunnlaget og ikke på grunnlag av bittfeilen i seg selv.

Skrevet

Jeg synes det er interessant å se hvor ulike praksis er blant oppdrettere, spesielt siden en venn kjøpte seg valp som har ganske graverende bittfeil - synes nå jeg.

Kort fortalt: Valpen var lovende mente oppdretter og vennen min måtte love å stille den ut for å få kjøpe akkurat den. På 12 ukers kontroll ble det oppdaget bittfeil (overbitt og for smal underkjeve). Valpetenner måtte trekkes ta de punkterte ganen og valpen hadde tydelig vondt. Bittfeilen er blitt forsøkt korrigert med ball/file ned tenner osv, men overbittet er fremdels stort og underkjeven er fremdels for smal (vokser ikke fort nok). Valpen er stilt ut flere ganger, med gul som best plassering og bittfeilen er blitt nevnt i kritikken.

Jeg mener at min venn burde få deler av kjøpssummen igjen, hunden har hatt store plager og utgiftene har vært betydelige, men oppdretter mener bittet fremdeles kan rette seg. Hunden er snart 1 år. Veterinær og tannspesialist mener det er svært lite sannsynlige at underkjeven blir stor nok og overbittet redusert. I samme kull er det andre hunder med bittfeil.

Noen tanker?

Skrevet

Men kjøper man et kjøleskap med en ripe i døra, så får man avslag, selv om det har null og niks å si for kjøleskapets funksjon. Det kalles B-vare, og en hund med bittfeil går vel for å være B-vare da.

Såvidt jeg vet er det ingenting i Kjøpsloven som heter B-vare.

Dette er noe handelsstanden selv har innført, ikke noe som loven bestemmer.

For om ikke jeg husker feil, så står det noe om vesentlig mangel, og en bulk, ripe ell er ingen vesentlig mangel, det er en skjønnhetsfeil, på samme måte som at en underbitt hund ikke har en vesentlig mangel i forhold til å kunne fylle oppgaven som familie og selskapshund, og det medfører ingen lidelser eller plager for hunden.

Jeg synes det er interessant å se hvor ulike praksis er blant oppdrettere, spesielt siden en venn kjøpte seg valp som har ganske graverende bittfeil - synes nå jeg.

Kort fortalt: Valpen var lovende mente oppdretter og vennen min måtte love å stille den ut for å få kjøpe akkurat den. På 12 ukers kontroll ble det oppdaget bittfeil (overbitt og for smal underkjeve). Valpetenner måtte trekkes ta de punkterte ganen og valpen hadde tydelig vondt. Bittfeilen er blitt forsøkt korrigert med ball/file ned tenner osv, men overbittet er fremdels stort og underkjeven er fremdels for smal (vokser ikke fort nok). Valpen er stilt ut flere ganger, med gul som best plassering og bittfeilen er blitt nevnt i kritikken.

Jeg mener at min venn burde få deler av kjøpssummen igjen, hunden har hatt store plager og utgiftene har vært betydelige, men oppdretter mener bittet fremdeles kan rette seg. Hunden er snart 1 år. Veterinær og tannspesialist mener det er svært lite sannsynlige at underkjeven blir stor nok og overbittet redusert. I samme kull er det andre hunder med bittfeil.

Noen tanker?

Det du snakker om her er jo noe helt annet enn ett underbitt, fordi dette er en feil som har en innvirkning på hundens ve og vel.

Dette er ikke en skjønnhetsfeil.

Jeg ville ikke refundert noe for et underbitt, men en bittfeil som gir hunden lidelse, noe hjørnetenner rett opp i gommen gjør, det er noe helt annet og her ville jeg refundert, betalt veterinærkostnader for å få trukket eller noe sånn, har aldri opplevd noe slik med valp fra meg, men en skjønnhetsfeil og en feil som påfører valpen lidelse er to helt forskjellige ting.

At valpetenner må trekkes på mindre raser fordid e ikke detter ut av seg selv, er faktisk ganske vanlig, og ikke noe som bør gi noen refusjon.

Skrevet

Jeg ønsker på ingen måte å være stygg mot oppdretter på noe vis, om dette var vanlig praksis ville vi kanskje gjort det, men etter hva jeg leser her så lar vi det ligge. Om det blir noe helseproblem gjenstår å se. Jeg ser at pga underbittet så biter hun seg selv i leppa hele tiden, da hjørnetennene nede på en måte stikker ut pga underbittet. Om det blir noen plage vet jeg ikke. I tillegg har hun en veldig trang tannstilling i overkjeven, dyrlegen ville vente og se, men det kunne hende vi burde trekke da det kunne bli en plage. Men vi får vente og se. Dog veldig spennende å se hvordan oppdrettere praktiserer sånt.

Skrevet

Virker som om det er store forskjeller fra oppdretter til oppdretter når det gjelder slike ting.

Jeg eier pr i dag 4 hunder fra 4 år til 3 mnd gamle.

På hund 1 er det spesifisert at den selges som famliliehund, og eneste som er nevnt med tanke på refusjon er ved testikkelmangel.

Denne hunden har faktisk bittfeil, bittet er litt åpent i front noe enkelte dommere slår hardt ned på, mens andre komenterer det.

Var aldri i mine tanker å kreve refusjon for denne mangelen da dette er en skjønnhetsfeil, og hunden har jo faktisk blitt champion i fire land og sanket ytterligere 2 vinnertitler.

Når det gjelder hund 2 står det ingenting om at dette er en familiehund.

Og oppdretter har nevnt både HD / AA, bittfeil og testikkelmangel med tanke på refusjon, da inntil 33 % av kjøpesummen.

På hund 3 er det heller ikke nevnt noe om hunden er familiehund.

Der er det ikke nevnt refusjon for bittfeil, men 2000 kr i refusjon ved testikkelmangel.

Hund 4 er tispe og der faller jo da testikkelmangel naturlig bort... :)

Denne er kjøpt som familiehund og det er spesifisert.

Ellers er ikke hverken bittfeil eller HD / AA nevnt.

4 hunder, 4 oppdrettere og 4 varianter av en kjøpekontrakt.

Felles for alle hundene mine er at jeg har fått det oppdretterne har ment var lovende valper for utstilling da jeg har oppgitt dette som min store interesse.

Men som andre har skrevet, noen garantier har man jo ikke når man kjøper valp.

TIl syvende og sist er det god helse som er det viktigste for meg når det gjelder hundene, og alt det andre er en bonus.

Skrevet

Jeg tilbød en valpekjøper erstatning for underbitt. Men fikk da klart svar om at hunden ikke hadde noen feil, for den var kjøpt som familie/jakthund, og det var den super til. At de ikke kunne gå på utstilling, reduserte ikke deres tilfredshet med hunden...

Så nå sier jeg bare at jeg vil erstatte ved bittfeil som gir hunden direkte plager...

Skrevet

Jeg tilbakebetaler en viss sum om hunden utvikler diskvalifiserende feil. Spiller ingen rolle om det dreier seg om testikler, bitt eller hale. En hund med diskvalifiserende feil skal man ikke betale full pris for!

Skrevet

Jeg tilbakebetaler en viss sum om hunden utvikler diskvalifiserende feil. Spiller ingen rolle om det dreier seg om testikler, bitt eller hale. En hund med diskvalifiserende feil skal man ikke betale full pris for!

Helt enig.

Så kan man selvsagt diskutere hva som er diskvalifiserende. Men et skikkelig bittfeil vil for meg uansett falle innunder det punktet. Det samme med feil farge, testikler selvsagt, ekstrem vekst (eller dvergvekst) og sånne voldsomme avvik fra rasebeskrivelsen.

Susanne

Skrevet

Dere må huske å skille mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven, det er nemlig stor forskjell på utfallet av en sånn sak avhengig av hvilken lov som benyttes.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...