Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


soelvd

Recommended Posts

Hei! Vår tollertispe er nå 7 mnd og har underbitt. Om det er mye eller ikke vet jeg ikke, bilde kan legges ut om ønskelig. Når vi kjøpte valp hadde vi et ønske om å ha et valpekull eller to på henne om hun viste seg å være egnet til det, noe hun nå da ikke er. Er det da riktig å be oppdretter om 1/3 av prisen tilbake? Hvordan fungerer egentlig sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre hunden ble solgt som avlshund så har dere ikke rett på noe penger tilbake, antageligvis. I de fleste standardkontraktene står det "selges som familiehund", og så lenge dere ikke får noe store problemer og merutgifter pga underbittet så fungerer hun antageligvis utmerket som familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tilbakebetaler stort sett ved bittfeil enten den ene eller den andre veien.

Snakk med oppdretteren din. Hva sier han/hun ?

Vi har ikke snakket med henne om det, glemte å nevne det sist jeg har henne. Vi har god kontakt både med oppdretter og alle de andre eierne i samme kullet, så regner med vi finner en løsning enten den ene eller den andre veien. Men kjekt å vite hva som blir praktisert rundt om :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er rett å be oppdretter om penger. Om ikke de har avlet på foreldre med bittfeil mener jeg de er helt uten skyld i det. Når man kjøper en 8 uker gammel valp er det mye som skal klaffe for at den valpen skal bli "perfekt" i følge standard og oppdretteren kan ikke vite hvordan den vil utvikle seg.

Jeg mener at man tar en sjanse ved å kjøpe valp. Om man vil ha hund med tanke på fremtidig avl er det bedre å kjøpe en voksen allerede avlsklarert hund.

Nå er det nå slik at det skal mer til enn et korrekt bitt før hunden egner seg til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er rett å be oppdretter om penger. Om ikke de har avlet på foreldre med bittfeil mener jeg de er helt uten skyld i det. Når man kjøper en 8 uker gammel valp er det mye som skal klaffe for at den valpen skal bli "perfekt" i følge standard og oppdretteren kan ikke vite hvordan den vil utvikle seg.

Jeg mener at man tar en sjanse ved å kjøpe valp. Om man vil ha hund med tanke på fremtidig avl er det bedre å kjøpe en voksen allerede avlsklarert hund.

Nå er det nå slik at det skal mer til enn et korrekt bitt før hunden egner seg til avl.

Takk for innspill. Og vi er selvsagt klar over at det er mange flere og viktigere ting som skal til for å kunne avle på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke om det er vanlig å betale tilbake 1/3, men i mitt eksempel så står det i kontrakten at det skal tilbakebetales kr 2000 dersom det forekommer bittfeil (siden jeg skal bruke henne på utstilling og det var oppdretter klar over). Kjøpspris er 12 000, så det er mer 1/6 av prisen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke om det er vanlig å betale tilbake 1/3, men i mitt eksempel så står det i kontrakten at det skal tilbakebetales kr 2000 dersom det forekommer bittfeil (siden jeg skal bruke henne på utstilling og det var oppdretter klar over). Kjøpspris er 12 000, så det er mer 1/6 av prisen :aww:

Hmm, jeg får finne frem kontrakten og se hva som står :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som refunderer ved bittfeil vil det ofte være oppgitt en tidligst alder, for å vente til hunden er helt ferdig utviklet i hode før en kan anslå om hunden har bittfeil eller ei. Jeg vet om flere hunder som har endret bitt i valpeperioden, før kjevene er ferdig utviklet og bittet stabiliserer seg - både som korrekt og som feil bitt. Hunder - særlig av større raser - kan være helt oppi to år før bittet er ferdig, dog er dette ikke normalen. Men jeg vet flere spesifiserer det til ett år i kontrakten, altså at du ikke får noe refundert mens hunden er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med de fleste her, dersom man skal ha en hundtil avl eller utstilling kjøper man ikke en valp, da kjøper man en voksen hund og betaler 4-5 ganger mere for den enn man gjør for en valp.

De fleste oppdrettere jeg kjenner er ikke synske, selv om man virkelig skulle ønske det, og derfor skiller man ikke på "petquality" og "showquality" på valper når de selges slik man gjør i mange land.

Man selger valpen for en middels pris, og selger alle som familie/selskapshunder.

Blir en av dem eller flere da utstillings eller avlshunder så er det en kjekk bonus til valpekjøper, og dersom den feks får bittfeil, så er faktisk hunden like bra som selskaps/familiehund som en med korrekt bitt og man har da fortsatt fått hva man betalte for.

Men jeg vet at bla på NKK's oppdretterskolen, så ble det foreslått å ha 2 forskjellige priser på valper når de ble solgt, og at valpekjøper fikk velge.

Man kunne enten kjøpe som familie/selskapshund og betale feks 12 000.-

eller man kunne kjøpe den med garanti for avl og utstilling til 24 000,- og da med garanti om refusjon på inntil 1/2-kjøpesummen dersom hunden ikke ble en avls eller utstillingshund.

Så får jo dere valpekjøpere tenke litt over da, om dere vil ha det slik?

For det blir resultatet dersom valpekjøpere kommer rennende for alt mulig og skal ha penger tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rimelig sikker på at dersom du kjører denne saken gjennom forliksrådet vil du få halvparten av kjøpesummen tilbake. Det ville man fått hvis det var f.eks. testikkelmangel - så hvorfor ikke bittfeil også (hvis det er en diskvalifiserende feil på rasen)?

Men kontrakten kan spesifisere noe annet - f.eks. en fast sum som refunderes for bittfeil, HD, AA, etc. Da er det selvsagt dette som gjelder, siden man har signert på det.

Og ja, sånn etisk sett er det selvsagt riktig som synses her - oppdr. kan såklart ikke gjette alt mulig, og det er levende vesen vi har med å gjøre så de kan utvikles annerledes enn forventet, osv. Men den er ikke fritatt fra kjøpsloven fordet. Og uansett hvor dumt det er, så regnes en hund som en vare i denne. Og det gir kjøperen endel fordeler, uansett hvor urettferdige de er sett fra en oppdr. synspunkt.

Når alt det er sagt, så er det jo forskjell fra rase til rase også - og dersom man på f.eks. toller KAN stille en hund med "tvilsomt" bitt og bli premiert, så vil det ikke være noen grunn for økonomisk kompensasjon, antar jeg.

At hunden ikke blir en utst.stjerne kan man selvsagt aldri garantere, og spesielt ikke ved kjøp av en valp.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette med kjøpsloven, den sier jo noe om mangel i forhold til forventning til det man har kjøpt.

Kjøper man et kjøleskap som ikke holder maten kald så er det en helt klar mangel.

Kjøper man en familie/selskapshund som blir underbitt så er den fortsatt en like god familie/selskapshund som en med korrekt bitt.

Altså "varen" har ingen mangel i forhold til den funksjon den ble kjøpt for å fylle.

Jeg må si at jeg reagere utrolig negativt på dette at man skal løpe til oppdretter og kreve penger tilbake for alt mulig av filleting.

Greit nok om det er ting som påvirker hundenes livskvalitet, da er vel også de fleste oppdrettere mere enn villige til å finne en løsning som alle blir fornøyd med.

Kjøper man en valp så kjøper man det man ser der og da, og hva det blir i framtiden vet man ingenting om.

Og hadde en valpekjøper kommet til meg og begynt å kreve penger tilbake for et underbitt på en 7 mnd gammel valp, hadde jeg umiddelbart tilbydd meg å ta valpen tilbake og refundert pengene, så slapp man å forholde seg til en valpekjøper som mest sannsynlig ville finne andre "feil" å klage på og kreve penger for i framtiden og valpen fikk en mulighet til å komme til et hjem hvor den var elsket for den den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette med kjøpsloven, den sier jo noe om mangel i forhold til forventning til det man har kjøpt.

Kjøper man et kjøleskap som ikke holder maten kald så er det en helt klar mangel.

Kjøper man en familie/selskapshund som blir underbitt så er den fortsatt en like god familie/selskapshund som en med korrekt bitt.

Altså "varen" har ingen mangel i forhold til den funksjon den ble kjøpt for å fylle.

Men kjøper man et kjøleskap med en ripe i døra, så får man avslag, selv om det har null og niks å si for kjøleskapets funksjon. Det kalles B-vare, og en hund med bittfeil går vel for å være B-vare da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig med deg reject, men kjøpsloven gir faktisk endel rettigheter til kjøperen.

Dette er noe dr... for oppdrettere, men samtidig er vi ganske glade for det når man er selv er kjøper (tenk andre ting - ikke nødvendigvis hunder, liksom).

Har selv betalt tilbake for bittfeil på en valp - senere stilte jeg henne til champion på 5 utstillinger... DET var litt "delt" følelse på, kan jeg si. Kullbroren hadde også bittfeil - også han ble utst.champion (men da i mitt eie).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke rådet noen til å gå til forliksrådet med denne saken nei! Nå er jo jeg personlig skeptisk til forliksrådet uansett da :) I denne saken tror jeg dog også utfallet er høyst usikkert juridisk.

En ting er å ikke betale full pris på en valp som 8 uker gammel har klare "utstillingsfeil", noe annet er å kreve avslag for slike som oppstår senere.

Mange oppdrettere har jo imidlertid i kontrakten listet opp et (tilfeldig?) utvalg av feil som kan oppstå, og også listet opp kompensasjonen som vil gis om feilen oppstår. Bittfeil er vel en av tingene som er vanlig å ta med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjor vel en ny vri ettersom jeg primært selger hunder til bruk og ikke utstilling.

Nå husker jeg ikke ordrett da jeg ikke har kontrakten her, så eieren får evt korrigere.

Jeg leverte en valp med noen mm overbitt. Jeg skrev i kontrakten at kjøper ville få igjen 50% av kjøpesummen om det viste seg være ett hinder for å oppnå høy nok premiering på utstilling for å få andre championat som Nlch, Nbch o.l. Og at hunden måtte stilles for 3 forsjellige dommere. (tror jeg også førte på en alder dette skulle gjøres etter).

Eller vist bittet viste seg å bli ett helsemessig problem som gjor at bittet måtte korrigeres av veterinær.

Jeg vet selv om flere AK som har fått CK og Cert med den type overbitt, og ingen helse problemer med det. Derfor skrev jeg at tilbakebetaling gjøres på det nevnte grunnlaget og ikke på grunnlag av bittfeilen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er interessant å se hvor ulike praksis er blant oppdrettere, spesielt siden en venn kjøpte seg valp som har ganske graverende bittfeil - synes nå jeg.

Kort fortalt: Valpen var lovende mente oppdretter og vennen min måtte love å stille den ut for å få kjøpe akkurat den. På 12 ukers kontroll ble det oppdaget bittfeil (overbitt og for smal underkjeve). Valpetenner måtte trekkes ta de punkterte ganen og valpen hadde tydelig vondt. Bittfeilen er blitt forsøkt korrigert med ball/file ned tenner osv, men overbittet er fremdels stort og underkjeven er fremdels for smal (vokser ikke fort nok). Valpen er stilt ut flere ganger, med gul som best plassering og bittfeilen er blitt nevnt i kritikken.

Jeg mener at min venn burde få deler av kjøpssummen igjen, hunden har hatt store plager og utgiftene har vært betydelige, men oppdretter mener bittet fremdeles kan rette seg. Hunden er snart 1 år. Veterinær og tannspesialist mener det er svært lite sannsynlige at underkjeven blir stor nok og overbittet redusert. I samme kull er det andre hunder med bittfeil.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjøper man et kjøleskap med en ripe i døra, så får man avslag, selv om det har null og niks å si for kjøleskapets funksjon. Det kalles B-vare, og en hund med bittfeil går vel for å være B-vare da.

Såvidt jeg vet er det ingenting i Kjøpsloven som heter B-vare.

Dette er noe handelsstanden selv har innført, ikke noe som loven bestemmer.

For om ikke jeg husker feil, så står det noe om vesentlig mangel, og en bulk, ripe ell er ingen vesentlig mangel, det er en skjønnhetsfeil, på samme måte som at en underbitt hund ikke har en vesentlig mangel i forhold til å kunne fylle oppgaven som familie og selskapshund, og det medfører ingen lidelser eller plager for hunden.

Jeg synes det er interessant å se hvor ulike praksis er blant oppdrettere, spesielt siden en venn kjøpte seg valp som har ganske graverende bittfeil - synes nå jeg.

Kort fortalt: Valpen var lovende mente oppdretter og vennen min måtte love å stille den ut for å få kjøpe akkurat den. På 12 ukers kontroll ble det oppdaget bittfeil (overbitt og for smal underkjeve). Valpetenner måtte trekkes ta de punkterte ganen og valpen hadde tydelig vondt. Bittfeilen er blitt forsøkt korrigert med ball/file ned tenner osv, men overbittet er fremdels stort og underkjeven er fremdels for smal (vokser ikke fort nok). Valpen er stilt ut flere ganger, med gul som best plassering og bittfeilen er blitt nevnt i kritikken.

Jeg mener at min venn burde få deler av kjøpssummen igjen, hunden har hatt store plager og utgiftene har vært betydelige, men oppdretter mener bittet fremdeles kan rette seg. Hunden er snart 1 år. Veterinær og tannspesialist mener det er svært lite sannsynlige at underkjeven blir stor nok og overbittet redusert. I samme kull er det andre hunder med bittfeil.

Noen tanker?

Det du snakker om her er jo noe helt annet enn ett underbitt, fordi dette er en feil som har en innvirkning på hundens ve og vel.

Dette er ikke en skjønnhetsfeil.

Jeg ville ikke refundert noe for et underbitt, men en bittfeil som gir hunden lidelse, noe hjørnetenner rett opp i gommen gjør, det er noe helt annet og her ville jeg refundert, betalt veterinærkostnader for å få trukket eller noe sånn, har aldri opplevd noe slik med valp fra meg, men en skjønnhetsfeil og en feil som påfører valpen lidelse er to helt forskjellige ting.

At valpetenner må trekkes på mindre raser fordid e ikke detter ut av seg selv, er faktisk ganske vanlig, og ikke noe som bør gi noen refusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker på ingen måte å være stygg mot oppdretter på noe vis, om dette var vanlig praksis ville vi kanskje gjort det, men etter hva jeg leser her så lar vi det ligge. Om det blir noe helseproblem gjenstår å se. Jeg ser at pga underbittet så biter hun seg selv i leppa hele tiden, da hjørnetennene nede på en måte stikker ut pga underbittet. Om det blir noen plage vet jeg ikke. I tillegg har hun en veldig trang tannstilling i overkjeven, dyrlegen ville vente og se, men det kunne hende vi burde trekke da det kunne bli en plage. Men vi får vente og se. Dog veldig spennende å se hvordan oppdrettere praktiserer sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som om det er store forskjeller fra oppdretter til oppdretter når det gjelder slike ting.

Jeg eier pr i dag 4 hunder fra 4 år til 3 mnd gamle.

På hund 1 er det spesifisert at den selges som famliliehund, og eneste som er nevnt med tanke på refusjon er ved testikkelmangel.

Denne hunden har faktisk bittfeil, bittet er litt åpent i front noe enkelte dommere slår hardt ned på, mens andre komenterer det.

Var aldri i mine tanker å kreve refusjon for denne mangelen da dette er en skjønnhetsfeil, og hunden har jo faktisk blitt champion i fire land og sanket ytterligere 2 vinnertitler.

Når det gjelder hund 2 står det ingenting om at dette er en familiehund.

Og oppdretter har nevnt både HD / AA, bittfeil og testikkelmangel med tanke på refusjon, da inntil 33 % av kjøpesummen.

På hund 3 er det heller ikke nevnt noe om hunden er familiehund.

Der er det ikke nevnt refusjon for bittfeil, men 2000 kr i refusjon ved testikkelmangel.

Hund 4 er tispe og der faller jo da testikkelmangel naturlig bort... :)

Denne er kjøpt som familiehund og det er spesifisert.

Ellers er ikke hverken bittfeil eller HD / AA nevnt.

4 hunder, 4 oppdrettere og 4 varianter av en kjøpekontrakt.

Felles for alle hundene mine er at jeg har fått det oppdretterne har ment var lovende valper for utstilling da jeg har oppgitt dette som min store interesse.

Men som andre har skrevet, noen garantier har man jo ikke når man kjøper valp.

TIl syvende og sist er det god helse som er det viktigste for meg når det gjelder hundene, og alt det andre er en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilbød en valpekjøper erstatning for underbitt. Men fikk da klart svar om at hunden ikke hadde noen feil, for den var kjøpt som familie/jakthund, og det var den super til. At de ikke kunne gå på utstilling, reduserte ikke deres tilfredshet med hunden...

Så nå sier jeg bare at jeg vil erstatte ved bittfeil som gir hunden direkte plager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilbakebetaler en viss sum om hunden utvikler diskvalifiserende feil. Spiller ingen rolle om det dreier seg om testikler, bitt eller hale. En hund med diskvalifiserende feil skal man ikke betale full pris for!

Helt enig.

Så kan man selvsagt diskutere hva som er diskvalifiserende. Men et skikkelig bittfeil vil for meg uansett falle innunder det punktet. Det samme med feil farge, testikler selvsagt, ekstrem vekst (eller dvergvekst) og sånne voldsomme avvik fra rasebeskrivelsen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...