Gå til innhold
Hundesonen.no

Attåthund


Carina

Recommended Posts

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Min "lille" whippet gutt har iallefall langt fra et nervøst gemytt! :aww: Folk som ikke kjenner rasen personlig kan alikavel oppfatte han slik, ååå se han har halen mellom beina.. eller se så tynn og beinete stakkars( noen han ikke er i forhold til rasen.!) Også går dem utifra dette er et nervøst individ :P

Disse tingene er jeg fullstendig klar over, men jeg snakker altså om hunder som går i svære buer rundt folk og som vrir og vrenger seg i båndet og hyler hvis en annen hund kommer nærmere enn 5-10 meter. Hunder som helst vil andre veien om du setter deg ned og vil hilse.

Har falt litt ut av denne tråden, og husker ikke hva jeg har lest - men er RR nevnt? :aww:

Husker heller ikke om RR er nevnt. Jeg synes det er flotte hunder, men ikke helt det jeg er ute etter denne gangen. Hvis det skal bli en ny rase nå, så tror jeg at det blir mynde eller faraosak. :P

Litt av min oppfattelse av mynder. Har kun litt over ett års erfaring med saluki så skal vel være forsiktig med å uttale meg. Men jeg syns at det som blir skrevet om azawakh her bør tas seriøst. Mynder kan være veldig sære skapninge. Jeg har fått høre av både veterinærer og andre at jeg har vært veldig heldig med min saluki. Hun er rimelig omgjengelig til å være orientalsk mynde. Enda så må jeg si at noe så supersært har jeg aldri hatt i hus. Det siste jeg i dag vil tenke på når det gjelder min er at hun er en "attåthund".

Selv on hun mosjonsmessig ikke er så krevende (løpe er alt hun vil) så er det mange andre ting som jeg syns er veldig slitsomt. Slitsomt da i forhold til hva jeg trodde det skulle bli. Jeg visste at de var selvstendige, men ikke såå selvstendig liksom. Jeg har all verdens tålmodighet og har trent så godt jeg kan. Hun gjør likevel det som faller henne inn når det passer henne.

Jeg tenkte at siden jeg har ørtåfjørti år med hundeerfaring så skulle vel ikke en saluki by på vanskeligheter. Så feil kunne jeg ta. Hun er veldig sent ute med å bli 100% renslig, hun kan godt tygge på vegger og gulv når hun kjeder seg. Hun stjeler som en ravn alt som kan svelges. Hun leker ikke slik som jeg er vant til at hunder leker sammen. Hennes måte å leke på om hun ikke får andre med seg på å løpe er å rive og slite de i nakkeskinnet. Hun drar de med seg som ei fille. HUn lever med langline på seg på tur. Kommer kun på innkalling når det passer henne. Og jeg har alltid jobbet med at det skal være positivt å komme til meg.

Det ble mye negativt her. Jeg elsker dette katteskinnet over alt. Hun er helt fantastisk glad i meg og viser det hele tiden. Ligge inntil og bare se på meg med de nøttebrune øynene. Er nesten som om jeg venter på at hun skal starte å male. Hun er en herlig hund.

Men som attåtthund, niks! I mitt hode er de myye mer krevende enn noen av boxerne jeg har hatt. Azawakhen skal jo være en del verre enn salukien og da tenker jeg at man skal være meget spesielt interessert for å orke å takle de.

PS: glemte vokting. Ja mi vokter. Jeg har flyttet vekk stoler og slikt som står foran vinduer for å unngå at hun skal stå og vokte. Hun bjeffer når det ringer på døra, uten at det er et stort problem. Men jeg har forsøkt å minimalisere mulighetene hennes til å vokte. Hadde hun hatt fri tilgang til å vokte ville hun nok vært enda verre.

Jeg tror du misforstår hva jeg mener med attåthund, til tross for at jeg har poengtert det flere ganger. Jeg er ikke ute etter en hund som kommer "ferdig oppdratt" eller som det ikke er noe jobb med, jeg er bare ikke ute etter en ny brukshund som helst ville blitt trent mentalt i timesvis hver eneste dag. Jeg har, som sagt mange ganger, erfaring med både forsvar og skarphet i hunder, det du beskriver her at din hund gjør er bare barnemat i forhold til de hundene jeg er vant til. Det er såvidt jeg vil kalle det vokting engang.

Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke tar det dere sier seriøst, alle erfaringer settes pris på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er hvertfall salukien og basenjien perfekte attåthunder. :) Sære? Nja jo litt - men enkle og greie og utrolig lite krevende i forhold til snusern.

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om min saluki er ekstra sær eller kanskje er det bare boxere som er så enkle??

Eller kanskje Snusern min er litt ekstra? Vet ikke helt, jeg. :P Tror det har utrooolig mye med å gjøre hva man forventer. Lukisen her stjeler som en ravn, men det gjør de to andre og. Han har litt selektiv hørsel på inkalling, men det har de to andre også. Han vokter litt - men det gjør ingen av de to andre, så det er helt i orden. Han er ikke 110% husrein enda, men han er ikke så innmari gammel heller enda. Og han er "mer" husrein enn Snusern var på hans alder (hun slet med uvi da - det gjør ikke han - og da bodde vi i blokk).

Ellers er han søt og snill som bare det. :) litt forsiktig fyr som trives best med storebror Jodlern, eller med meg. Han bare er der liksom, litt over alt og fryktelig søt. Jeg pleier å si at den enkleste og mest normale hunden her i huset er basenjien, lukisen kommer på en god nr to. Han er litt for forsiktig og "unskyld at jeg er til" etter hva jeg egentlig liker i hunder, men det passer veldig godt at han er som han er her, siden jeg har to fra før med veldig sterke meninger og aldri kunne finne på å innta en "unskyld at jeg er til"holdning, så da er det helt i orden og bare søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Det er ikke ofte noen treffer så "spot on" på greyhound når de beskriver sin drømmeattåthund! Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk faller for både farao, etna og lukis - men mener at KristinR her nok er inne på noe veldig viktig mht temperamentsforskjeller på de "urgamle" og/eller orientalske myndene, og det man opplever med å ha en "tammere" (mer sivilisert, om du vil) myndevariant som greyhound eller whippet i hus.

En greyhound (som har fått vokse seg litt til, og ikke er noen bebis lenger) vil uten problemer kunne omgås/leke med/trives med både belgere og andre langt "tøffere" og tyngre hunder - uten problem, på samme måte som de kan omgås og leke med langt mindre og sartere sjeler enn dem selv.

Lykke til med valget :)

Lotta

(Myndeeier 1978 - 2008)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener fortsatt at du burde få deg en etnahund, jeg da. :P Ikke er hun sær, hun kommer på innkalling, hun er leken som fy, mye mer enn de fleste faraoer, greyhounder, eller andre mynderaser jeg kjenner til.

Og de er ikke SÅÅ små. Du må huske at Lundii er på nedre grense av tispestørrelsen iflg standarden, hun er en liten tispe, og ikke ferdig enda, kommer til å legge seg ut litt mer. (Håper jeg, bittelitt mer brystkasse og front hadde ikke gjort noe!) :D

Får du en hannhund på øvre grense av rasestandarden, eller en tispe på max avvik, rundt 50 cm, så er de 7 cm høyere enn Lundii, og tilsvarende kraftigere og mer robuste, Lundii er jo en liten pingle i forhold til broren sin, f.eks. :)

Nei, jeg synes etnahund er perfekt for deg, jeg. Passelig stor til at den er enkel å dra med seg rundt sammen med de andre, lettlært, snill, lærevillig, lettbelønt(det er det ikke mange mynderaser som er, faraoen er heller ikke like enkel, ettersom jeg har forstått), hun er alltid med, innkallingen er på mellom 90-95% vil jeg si, da hun noen ganger "glemmer" at det er meningen at jeg skal få TAK i henne, men hun kommer uansett, selv om hun ikke vil la meg kneppe på båndet hver gang. Men da får jeg henne bare til å gå på plass i stedet.

De er også en godkjent rase innen Lure Coursing, det er kjempemorro for både en selv og hunden!

Du vet jo allerede mye av det jeg skriver, jeg fortalte deg jo en god del når du var her, men altså. Det ER den perfekte attåtrasen, selv om det er MIN hovedrase. De krever ikkno hvis du ikke gir dem det, men er helt med om du vil trene litt triks eller noe sånt. :D

Og nå høres det sikkert ut som om jeg snakker om bare min hund, og det gjør jeg jo forsåvidt, men alle de andre jeg har møtt og kjenner er helt like. Moren, faren og brødrene til Lundii, samt halv-onkelen, og en tispe som er i slekt med henne langt ute, blant annet. :D

Dessuten.. Hvem kan IKKE forelske seg i denne her? :D

DSC_0300.jpg

Øh.. Ups. Feil bilde! :ahappy: Denne her, mener jeg selvsagt:

des09jan10086.jpg

Jaja, min tale for etnahunden, og så må jeg bare si at jeg synes ikke etnaen er så veldig orientalsk, eller urhund. Ikke i forhold til basenji eller saluki. Personlig, i forhold til de jeg kjenner, så liker jeg etnaen bedre enn whippet og greyhound også, jeg synes de virker mer selvstendige, men nå har jeg aldri hatt en av de rasene, så jeg skal ikke uttale meg noe mer om det, det er bare min oppfatning av hvordan de virker på meg. :P

Lykke til med valget! *pushe etna-valp på* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var ikke et av kravene til en attåthund at sitat: "Den må kunne gå an å ha løs, og lære innkalling og normal hverdagslydighet".

Mynderasene scorer vel generelt ganske dårlig på dette punktet?

Tja, jeg vet om folk som går løs med sine salukier når som helst og hvor som helst. Vi har heller ikke hatt spesielt problemer med whippsegutten vår, han går mye fritt, men den siste tiden har han oppdaget katter (heldigvis ikke når han er løs), så vi må nok være forsiktige med det. Man skal selvsagt tenke på jaktinstinktet, men innkalling i seg selv er ikke et kjempeproblem. Mynder holder seg også gjerne i nærheten av eierne sine, selv om de kan ha litt stor radius når de får fart på beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, alle sammen! (hei, Lill og Benedicte!)

Så gøy å søke på "faraohund" og finne en slik tråd og se at så mange stemmer for denne herlige rasen! :lol:

Dette er min første dag som ny bruker på Sonen, så jeg er litt overveldet akkurat nå og vet ikke helt hvordan jeg skal "quote", men her kommer litt generelt om faraohunder...

Rasens hjemland er Malta der den har blitt brukt til, og fremdeles brukes til, hare/kaninjakt. Faraohunder har dermed et sterkt jaktinstinkt og de er svært atletiske. De bør få løpe løs helst daglig for å bli rolige, harmoniske hunder innendørs i unghundsalderen. De fleste faraohunder "roer seg ned" rundt toårsalderen. Men det er viktig å huske på at alle er forskjellige. Noen (få) er ganske rolige hele sitt liv (helt fra valpetiden), mens andre er en god del "villere".

Man bør ha en god porsjon humor for å trives i lag med en faraohund. Mitt kennelnavn er "Bazinga", og det er ikke helt tilfeldig... Jeg har ordet fra The Big Bang Theory der det brukes som "A catchy phrase to accompany your clever pranks" av Sheldon Cooper (er det noen Big Bang theory fans her??) Jeg føler at dette kennelnavnet beskriver rasen ganske bra ;) De er rampete og impulsive - ganske klovneaktige når jeg tenker over det... En vakker klovn :D

00%200%200.JPG-for-web-normal.jpg

Dette er en rase med livsglede... Så om du har en lav smerteterskel, så bør man passe seg hjemme hos meg i alle fall. Harde haler logrer i ett døgnet rundt :aww: Faraohunden elsker sin familie og de elsker å sove inntil kroppen vår og helst under dyna sammen med oss! De fleste faraohunder er barnevennlige, men dette avhenger også selvsagt på sosialiseringen den får. Min faraotispe på to år elsker, virkelig ELSKER, barn. Nabobarna ringer på flere ganger i uka og kommer inn for å kose med henne. Noen faraohunder kan være reserverte overfor fremmede. Men det er virkelig ikke tilfellet hos meg :aww:

Som sagt er de atletiske, og de elsker og krever mosjon. Dersom de får en langtur i bånd eller får løpe løs i skogen en stund, er de som regel fornøyd. P.g.a. jaktinstinktet er det viktig å trene på innkalling tidlig. En god måte for faraohundene (og mynder generelt) å få utløp for sitt nedarvede jaktinstinkt, er å starte med lure coursing. Dette er en sport hundene virkelig elsker! For å lære mer om LC, besøk LC-Norges hjemmesider: http://www.lc-norway.com/

Izzie%20gaining%20her%20LC%20license%20at%2018%20months%202.jpg-for-web-normal.jpg

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en rase for hvem som helst; de er krevende! Men så er de jo samtidig verdens vakreste rase - som virkelig forgyller livet med sin sjarm, glede, humor og kjærlighet.

Dersom noen er interesserte i å lære mer om rasen, så er det bare å ta kontakt! Vi bor i Rælingen, rett utenfor Lillestrøm, og vi er ofte i Oslo, så dersom noen vil treffe oss, så er det bare å si ifra. Vi er ofte på utstillinger og på de fleste LC-prøver, så et faraomøte kan arrangeres! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk at jeg ikke har tilatelse til å se vedlegget ;)

Jeg har visst ikke tillatelse til å se mitt eget bilde... :lol:

Hvordan legger jeg til et bilde fra dokumentene mine? Skal man ikke legge dem til som et vedlegg? Det var det jeg gjorde i sted, men det fungerer tydeligvis ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-7703-0-80669500-1297886471_thumb.jp

Nei det fungerte fortsatt ikke, kanskje det er en feil et sted ;)

Det du kan gjøre er jo å laste opp bildet til webside, photobucket, imageshark, picasa etc også bruke legg til bilde med linken :aww:

edit:

oi, der fungerte det plutselig! takk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte. :lol:

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. :) De ligner mer på etnahunden. ;)

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! ;) Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint. :)

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraoer er jo flotte hunder, og Simon, din er jo kjempenydelig. Hun var jo strengt tatt den første jeg hilste ordentlig på, på det valpeshowet boxerklubben arrangerte. :heart:

Ellers er jo også podenco en rase å kikke på. Men jeg må innrømme jeg liker faraoen bedre enn dem, mest pga fargen. :ahappy: De ligner mer på etnahunden. :D

Personlig synes jeg alle som vil ha en selskapshund, en "potethund" eller en attåthund, eller en "trene sånn når vi har lyst en gang i uka eller noe", burde ha en etnahund. De er jo så enkle! :lol: Og Lundii er nada problem å ha løs, hun har en liten radius, selv om, såklart, hvis en av kattene her løper avgårde i full fart ned i skauen, følger hun etter, i "jakt"modus, bjeffer som en tulling. Men hun gjør ALDRI kattene noe(fordi hun er vokst opp med dem, og hun er redd for fremmede katter som ikke løper), og hun er tilbake etter et minutt(iblant kan hun faktisk også bryte jakten når jeg roper hvis hun vet jeg har godis i lomma). Men på LC er hun flink, vi har prøvd en gang nå i fjor høst, det gikk superfint. :)

Størrelsesmessig er de kanskje litt feil for deg, Charantir, men i lynne og oppførsel er de heeelt perfekte for deg! :cheer:

Takk, Astrid :D Jeg synes jo selvsagt selv at Izzie er en veldig god ambassadør for rasen. Hun simpelthen elsker alle mennesker og er veldig utadvendt! De fleste faller pladask for det herlige temperamentet :P Til alle som er interesserte i faraohunder, så er det bare å ta kontakt! Alle er hjertelig velkommen til oss om man vil lære mer om rasen.

0_10july09_1-496.jpg?w=300&h=200

Så gøy at du har prøvd ut lure coursing med Lundii! Jeg så ikke en eneste etnahund på LC-banen i fjor :D Håper vi sees masse på treninger og prøver i år! :D

Her er et bilde av Izzie og Lundii som små valper på valpeutstillingen i Ås :P

0_valpeshow_as_9aug09-108.jpg?w=300&h=200

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...