Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er bikkja di?


madam mim

Recommended Posts

Schäferen: Denne damen er det vanskelig å komme innpå, hun lar seg ikke kjøpe og holder seg godt innenfor sin egen, lille vennekrets. Hun tar seg godt ut for sin alder og har ganske god smak når det gjelder menn og foretrekker de litt eldre herrene med erfaring. Dog ønsker hun ikke å gå inn i noe seriøst forhold, hun er litt for opptatt av seg selv til å dele livet sitt med en mann. Da hun var yngre var hun ganske utagerende, hang med litt tvilsomme folk, farget håret svart og kuttet seg selv. Emo-nykkene er for det meste over, men kommer tidvis til syne når livet går henne i mot. Per i dag er hun ufør grunnet stygge, psykiske arr på sjelen. Hun kan fremstå som ganske dyster, men lyser opp når hun får utfolde seg fysisk og elsker utfordrende fjellturer hvor hun kan pleie sjelen sin når det blir for mye tankekjør.

Boxeren: En typisk tomboy, ingen venninner, men hun står sterkt blant de kule gutta. Selv om hun i all hemmelighet gjør sitt beste for å oppnå anerkjennelse blant jentene i klassen, mislykkes hun stadig fordi hun alltid snakker først og tenker etterpå. Hun har ikke ro ræven og overkjører gjerne alle andre for å komme dit hun vil - selv om det ikke alltid er like bevisst. Hun er ganske intelligent og kunne sikkert blitt rakettforsker hvis hun ikke brukte ressursene sine på å bedrive herværk og havne i trøbbel lovens lange arm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Oi så mange forskjellige personligheter :lol:

Jeg tror tilogmed jeg kjente meg litt igjen i en av dem. :aww:

Ellie er naturlig pen uten å trenge å gjøre så mye for det. Hun virker alltid glad og er ganske populær med mange venner, men bare noen få virkelig gode som kjenner henne som hun virkelig er. Hun blir alltid lagt merke til, og lar seg ikke overse. Hun kan bli sett på som klok, til hun plutselig overrasker med en eller annen skikkelig unødvendig stor reaksjon på noe, og hun sliter litt med nevroser av forskjellige slag som hun prøver å skjule. Hvis hun har kjæreste er hun ganske klengete og vil bli tatt vare på every second of the day.

Hun elsker de hun kjenner og gjør hva som helst for dem, mens hun er litt skeptisk til fremmede og lar ikke hvem som helst komme inn på seg.

Hun kan spise hva hun vil uten å legge på seg det gram, og er veldig aktiv. Hun løper mye i skogen og har god kondis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader så vanskelig å beskrive dyret mitt.. Hun er så kompleks at jeg ikke klarer å bli enig med meg selv i hvordan hun kan beskrives. :aww: Kunne skrevet en bok om den lille rare. Men jeg prøver:

Chessea vet nok ikke helt hvem hun er hun..

Oftest er hun prinsessen på erten.. meget avslappet type som snurrer de fleste rundt lillefingeren og synes livet er en eneste stor lek. Hun vet å få det som hun vil, og er vel en typisk tenåring på mange måter. Bestemmer selv, både hva hun skal spise og hvordan hun vil se ut. Hun er utrolig smart og kan sjarmere selv den største skeptiker. Hun er veldig "what's in it for me, på mange måter en stor egoist. Familien er hennes største skatt, og at hun er en mammadalt legger hun ikke skjul på. For av mamma får hun gjøre som hun vil - være sjefen! Det er de i familien det er lettest å kødde med. Blant andre fremstår hun som brautende og bråkete. Hjemme synes hun at hun burde være enehersker i verden, og spankulerer rundt i nabolaget med hevet hode. Men ute i den store verden føler hun seg fort ensom og forlatt og savner veldig fort den trygge familien og huset hjemme. På innsiden er hun ikke så veldig tøff, og hun søker fort armkroken til mamma om livet er litt tøft eller om noen er slemme med henne. Hun blir nok også ofte misorstått, spesielt fordi hun er høylytt og sjenert på en gang. Guttene elsker henne og jentene kan ikke fordra henne. Mot jenter er hun er ordentlig bitch, og passer best sammen med de litt tøffere gutta som tåler en trøkk.

Alt som kan gjennomføres med hjelp fra andre er å foretrekke. Hun lar seg gladlig smøre med bestikkelser og er en skikkelig materialist. Hun er utrolig glad i å være ute i skog og mark, men kun for å leke, ikke for å trene. Det passer seg ikke for sånne jenter. Og igjen - hennes livsfilosofi er "what's in it for me?".

Chessea slik hun kan fremstå for dem som ikke kjenner henne:

wpid-31WDWmaVIL1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte snuse opp den orginale tråden og se hva jeg hadde skrevet om mine daværende hunder. :D

Og jeg er så frekk at jeg, uten å ha Mari sin tillatelse :aww: , tar med noen setninger om Charlie. :lol: (godt ment, Mari! :D )

Han ser stor og tøff ut på utsiden, skinna, med ghetto-outfit og et par strategiske og akkurat passe trendy piercinger her og der. Blikket hans gir deg inntrykk av at han har røyka et par kilo hasj for mye i fjortistiden, m.a.o. et sånt hjernedødt "det årnær seg" tomt vacant stare

...klippe klipp...

Til gjengjeld er han en fornøyd fyr, lykkelig uvitende om at han ikke er noe mensa-materiale. Han synes verden er en ålreit plass, og tusler fornøyd rundt for å se hva den har å by på.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik ville vært en tennåring som liker fart og spenning. Han har vært en person med liv rundt seg hele tiden. Blid og trivelig, men ville ha sagt fra hvis det er noe som går han i mot. Han ville vært en person som liker og treffe folk, men som kanskje ikke tar hintet når andre blir lei av han. Tror han ville vært en gutt som tester grenser, og prøver nye ting hele tiden til foreldrenes bekymring. Han ville også ha hatt store talenter i sport, men ikke utøvet det da det er mye morsommere med andre ting som mopeder, festing og småkriminelle ting. Ullrik ville vært en matglad person og til tider ville han vært skikkelig lat. Et B-mennesker som liker og sove lenge om morgenen og er ute til sent på kveld, dersom muligheten byr seg. Tror også han hadde vært en person som tøffer seg en del og fremstår som litt mobber/rasistisk, men ville innerst inne ikke hatt noe mot dem når han ble kjent med dem.

Noe sånnt:

620.jpg

60s_car_with_lots_of_raggare_on_the_roof_at_Power_Big_Meet-520x390.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shaniè er eu ultra søt lita jente(hun er 47,5 cm Rasestandar for tisper er 53cm plus minus 3) Hun har tykt langt hår.Hun er selcfølgelig fullstendig klar over at hun er SØT: Alltid fransk manekyrnegler. Smale øyne og høye kinnbein.Hun går alltid på høye hæler.Hun tror alle blir glad for å se henne (og det stemmer jo nesten).

Hun har sprett rumpe, litt svai i ryggen og har former.Trives i rampelyse.

En liten tendens til å være sjalu ..skravler litt for mye..og sta. Er overaskende spory.

Hun kan være litt bitch når hormonene raser.

Under Grand prix 2010 fant vi Shaniès menneskedobbelt gjennger.. Henes Fonetiske navnesøster Chanèe fra Danmark

Danny er en høy blond mann med litt rødskjær i håret. Igrunnen hadde han vært Sven Nordin om han var menneske.

(Ja da.. jeg er super forelsket i Danny og litt skjult betatt av Sven).

Litt ispedd Kjell Bjarne.. minus angsten. Danny er litt sånn en forvokst baby.. en smule naiv.

Han kan bli utrolig utålmodig.. Er sterkere enn han tror. Han liker å være sammen med jentene.

Liker å synge men mangler sangstemme.Kanskje litt Lars Monsen da han elsker friluftsliv. Er veldig sosial og kosete..med blir fort plaget av varmen og må ut å legge seg i gangen

Sofia.. Utseendemessig er hun ei langbeint afrikansk jente. Som ikke selv helt vet hvor elegant hun er. Hun er av typen som spretter opp å roper "jeg tar den" om hustelefonen ringer.. eller "jeg åpner" om det ringer på døra. Manglere det noe på frokostbordet spretter hun også opp å henter det som mangler. Ikke nødvendigvis for å hjelte til.. men det er nye enrgi i kroppen og så er hun sykt nysgjerrig.

Hun kunne glatt løpt en maraton uanstrengt.. men det er for kjedelig.

Jeg tror hun ville ha "street" danset .. sånn som hopper på vegger,murer,kanter, tak,skilt, gjærer o.l.da ville hun vært lykkelig.

Mulig hun i smug hadde abonert på iq-blader..Tror hun hadde begynt å studere i voksen alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baghera ville vært den gamle mannen som sitter på en benk i parken og mater duene med brød, som han også tygger litt fraværende på selv (brødet altså). Han ville mer enn gjerne slått av en prat med de som gikk forbi, enten de ville det eller ikke. Han ville tatt livet helt med ro, og middagshvilen på sofaen ville vært hellig for ham. Han ville vært nøye på å lage ordentlige måltider hver dag, og han ville vært en einstøing, kanskje en enkemann, som kjenner seg litt ensom noen ganger, når han betrakter verden. Han ville hatt humor, og et lekent blikk. Noen ganger ville han jobbet med å legge små, uskyldige feller for de som gikk forbi han i parken, slik at han kunne sitte på benken sin og humre for seg selv, eller så ville han laget små barkbåter som han sendte ned bekken sammen med barna som var på vei hjem fra skolen.

Dette er Mopsen min i et nøtteskall. Han ville vært helt lik. For han ville jeg vært det voksne barnebarnet som han kunne sende på butikken og som vasket huset hans en gang i uken.

Heelern hadde vært fireåringen som henger rundt mor og far og konstant sier "her er jeg, se på meg". Som tenåring vil han spille fotball og gå på fylla i helgene. Og stadig rote seg borti slåsskamper. Ganske sikker på at den gutten hadde hatt klippekort på legevakten hvis han var menneske. Som voksen tror jeg han hadde vært bilselger. Pågående, påståelig og innmari full av seg selv. Ganske sikker på at han hadde hatt en bimbo i hver arm på byens feteste utested hver helg.

Jeg hadde nok vært jenta han lekte med i barnehagen, men som han glemte i det han ble tenåring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milla er en shitunge i sin verste tid, bryr ser lite om å oppføre seg som en pen dam og sloss gjerne i gjørma med gutta hele dagen, guttejente. Hun har også ubehandlet adhd, når du ikke har medesin mot dette kan det resultere i en del opp,opp,opp.... rundt huset ti ganger i timen, prate om alt mellom himmel og gjord med den nærmeste. Hun er også pøbelen i familien som fremstår som et eksemplarisk englebarn rett etter et godteri/kjekse-kupp i de øverste skapene på kjøkkenet, som ikke er ment at slike pøbler skal komme seg til. :wub:

tom_boy_kay__2__op9q.jpg

Zorba...

4381672733_ef62c110ec.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...