Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har blitt mer vaktsom


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke årsaker - generelt sett - ville dere tenkt på hvis dere hadde hørt om en hund som i løpet av de siste par-tre månedene har blitt mer vaktsom?

Altså at hunden har lettere for å varsle (bjeffing og knurring) på lyder, men også når det tilsynelatende ikke er noe å varsle om - eller at hunden varsler på ting den tidligere ikke har brydd seg om.

Skrevet

Kommer litt ann på alderen, men noen ganger er det hørselen som begynner spille de ett puss.

Dårligere hørsel er det første jeg tenker om hunden begynner bli mer bjeffete, men kanskje ikke noe mer atferdsendring enn det.

Skrevet

Det første som slår meg er understimulering.

Hunden har ikke fått nok "oppgaver" og finner derfor på oppgaver selv. Som feks å "passe på".

Andre ting kan være at eier er syk/ute av form og hunden "tar ansvar".

Hunden er syk og blir derfor mer på vakt overfor omgivelsene.

Skrevet

Det kommer an på alderen til hunden. Om den er i noen psykisk modningsfase eksempel. Ellers om det har vært store endringer i hverdagen til hunden.

Vida starta eks å varsle ved dører og slikt i fjor, etter Nirm ble operert. Da lå jo han rett ut noen dager, og da tok hun tydeligvis over den oppgava. Og etter det har hun varslet mer også, uten at jeg ser noe galt i det, siden det er "fornuftig varsling" det alltid gjelder.

Skrevet

Om det gjelder en voksen hund så ville jeg som Jeanette tenkt på sviktende hørsel, men også sviktende syn. Mange voksne hunder får jo "gammelhund"-katarakt og dermed redusert syn. Det kan jo også være smerter fra andre deler av kroppen som kan bidra til økt vaktsomhet.

Skrevet

Det er Tinka det er snakk om. Hun har mye lettere for å varsle nå enn hun hadde tidligere, og det er noe mamma og pappa har lagt merke til også. Det foregår som oftest slik at hun ligger og sover eller slapper av, og plutselig hopper opp og begynner å bjeffe og murre fra magen. Hun har kunnet gjøre slik før også, men mye sjeldnere, og hun har gitt seg med bjeffingen mye tidligere (det har bare vært nødvendig å si et lite "nei", og hun har sluttet - nå gir hun seg ikke før hun selv er "fornøyd").

Hun bjeffer på tilsynelatende ingenting, eller på lyder hun burde være vant til (hun har bodd i dette huset siden hun var åtte uker gammel, og kjenner til de lydene som er her i nabolaget).

Det jeg kan komme på av ulike faktorer som kan spille en rolle for atferdsendringene, er dette:

Hun ble sju år tidligere i høst, og mamma har en teori om at hun har blitt mer bjeffete rett og slett fordi hun begynner å bli gammel og "snerpete", og at litt dårlige personlighetstrekk forsterkes.

Hun har forkalkninger i ryggen, men det virker ikke som om hun har smerter av det (heller ikke noe annet). I vinter har vi dessuten vært mer nøye på å beskytte henne mot kulde ved bruk av dekken, og hun virker heller ikke spesielt stiv.

Jeg flyttet ut i august, men jeg var også borte i nesten fire måneder i vår uten at hun ble mer vaktsom da. Men det at jeg har flyttet ut, har ført til endringer i hennes vaner. Hun får mindre hjernetrim, men får desto mer fysisk aktivisering i form av joggeturer, skogsturer og fjellturer. Selvfølgelig syns hun det er herlig å få mentale utfordringer, men hun er ikke en hund som er avhengig av mye mentaltrening for å trives - hun blir like sliten og fornøyd av fysisk trim.

En annen forandring er at mamma og pappa har bestemt seg for å flytte, og at de derfor tilbringer bortimot hver helg ute på gården. Dit er Tinka også med. Men hun burde ikke la seg påvirke av det, for hun har vært der veldig mye helt siden hun var liten valp, og er trygg og komfortabel der. Det er dessuten bare her i Trondheim at hun varsler.

Jeg syns ikke at noe av de ovenstående punktene i seg selv skulle utløse en slik atferdsendring. For å ta de punktene dere har foreslått:

- Spøkelsesalder: Ikke aktuelt, Tinka er for gammel

- Understimulering: Sannsynligvis ikke, hun får en del trim og virker fornøyd. Maser ikke, er rolig og avslappet.

- Syk eier: Ikke aktuelt.

- Syk hund: Det kan selvfølgelig være at ryggen plager henne mer enn det vi tror, men slikt er jo vanskelig å vite...

- Dårligere hørsel: Dette kan jo selvfølgelig hende! Hvordan sjekker man en hunds hørsel, da?

- Dårligere syn: Det samme som med hørselen - hvordan skal jeg kontrollere dette?

- Endringer i hverdagen: Ja, det har vært endringer i hverdagen - men ikke drastiske, og hun reagerte jo ikke da tilsvarende endringer ble innført i vår...

Skrevet

Selma blir mer vaktsom og bjeffer lettere om hun kjeder seg. Altså når hun får for lite mosjon og oppgaver.

Og rundt løpetid.

Skrevet

Jeg ville også "satset på" endringer i hverdagen og evt. nedsatt hørsel/syn. Dersom sistnevnte er tilstrekkelig så kan man sjekke det hos dyrlege, men det er ikke alltid lett å se, tror jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da snakker vi en helt annen arbeidskapasitet, tilnærmet border collie. Men hvis det er aktuelt, så ja. Og så har de MYE lyd. Mer enn de andre lapphundene. Jeg synes de er dritfine, men lyden (og røytingen) hadde vært uaktuell for meg.
    • Lapsk vallhund kanskje? Kjenner ingen personlig, men kjenner til en oppdretter, og forstår det slik at det er mer å hente der enn hos finsk og svensk
    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...