Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene vekk ressursforsvar


HeleneFS

Recommended Posts

Nå ja, vi trenger ikke å overdrive, eller? Det kan jo være at ressursforsvar ikke er et stort problem på Tøfflus sine hunder, eller?

Det er er bare å bidra det, frøken.. Vi andre har vel gitt noen tips, så hva har du å komme med?

Ikke godt å vite om det er et problem eller ikke, men vil jo tro det aldri er bra å la en hund styre akkurat den biten :wub:

Mja, har kommet med tips til henne via msn jeg, så skal ikke stå på det gitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Da er det jo greit at du ikke har belger, Tøfflus :wub:

Det er nok en grunn til at jeg ikke har det selvom det var vurdert i yngre dager. Men jeg fant vel fort ut at det ikke var rasen for meg ja :wub:

Hva er ressursforsvar da? Om det ikke er nettopp det at hunden forsvarer ressursene sine? Noe de etter min mening gjør med nettopp feks knurring, glefsing og slike ting.

Ok...

Så hva handler ressursforsvar om? En hund som forsvarer ressursene sine, ikkesant? Og det er ikke uvanlig at valper både glefser og biter mennesker og andre hunder for å ha tingene sine i fred. Hva gjør det annerledes enn en voksen hund som gjør det samme? Både valpen og den voksne hunden forsvarer ressursene?

Ok...

Så du mener det er helt greit å la hunden selv kontrollerer hva den får lov å ha eller ikke? så du skal ikke kunne ta fra hunden hva enn den har, eller at et barn kommer i nærheten og hunden reagerer med knurring, glefsing og biting?

Nei, det mener jeg ikke.

Jaja, passe på så jeg ikke er i nærheten av din hund når den har noe godt hvertfall :hmm:

Ingen fare for at du kommer i nærheten av mine vel :wub: Men best du passer deg ja, for makan til blodtørstige beist skal du lete lenge etter. Nesten så jeg ikke tør spise selv....

Akkurat det du beskriver der er jo nettopp det: ressurforsvar. Fortelle omverden at de vil ha en ting i fred. "Denne er min!"

Alle mine valper har hatt det omtrent fra de var født de. Det startet med hvilken pupp som var best...

Ok...

Ok, whatever... Valper kan ha, som andre unge, voksne og gamle hunder, ressursforsvar og aggresjon mot andre hunder, dyr og mennesker. Vanskeligere er det ikke.

Ok...

Jeg ser at, til tross for mine gjentatte skriverier om at vi nok mener det samme, men ikke bruker samme ord, ikke når inn med akkurat det så da sier vi at det er slik. Fred i stua og hipp hurra for anledning til Tøfflus-slakting *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at, til tross for mine gjentatte skriverier om at vi nok mener det samme, men ikke bruker samme ord, ikke når inn med akkurat det så da sier vi at det er slik. Fred i stua og hipp hurra for anledning til Tøfflus-slakting *fnis*

Det er jo ikke snakk om slakting. Det ER det ordet man bruker i alt som har med mentaltesting og atferd å gjøre om dette tema. Er ikke noe vits å bruke annet for å forvirre da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia her er vel egentlig hva man legger i ordet forsvar. Hvor mye mener valpen det. Er det Jeg "dreper deg om du rører maten/tingen min" (slik som den ene til Carina), du skjønner på en måte hva valpen mener om den virkelig mener det. Eller som mange valper har, forsvar av maten/leka, men er ikke villig til å drepe for å få beholde om dere skjønner. En valp som er villig til å gå i kamp om en ting, vil ikke bytte med noe. Nå har jeg jo hatt en hund med ressursforsvar helt fra han var bitteliten og jeg kan love dere han mente det alt fra da av og jeg kunne bytte med en sau jeg, men ikke pokker om han ga fra seg skatten sin. Det skjedde kun når jeg fikk lydighet på han. Nei ingen så det, for dere møtte han såpass sent at jeg hadde fått lydighet nok på han :rolleyes2: Malamuten hadde ressursforsvar som valp han å, og han var farlig når han ble eldre og la mer tyngde i det(og jeg har opptil flere bevis)! Så jeg har hatt en som mente det, og jeg har hatt en som var farlig. Det ligger forskjellige grader her vil jeg tro. De tre andre egne valper (mutten var fam. sin), har hatt det i varierende grad, men aldri så de mente det nok til at jeg vurderte å gjøre noe med det. A er den eneste som ikke har ment en dritt om det for han kunne mat og leker bare forsvinne i det sorte hullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som hadde matforsvar ovenfor andre hunder. Løste det ved å fôre henne litt for seg selv i en krok av hundegården, Men så var det det da, at selv om hun mente at ingen kunne ta hennes mat, så kunne hun fint ta andres syntes hun. og de voksne lot henne gjøre det (om jeg ikke passet på). Så ble hun eldre ogen dag jeg ikke fulgte for godt med gikk hun bort og spiste av en av de voksne (sjefen) sin skål. Ingen problem. Helt til sjefen løfta huet for å se på noe, for så å ville spise videre. Da skulle plutselig unghunden/eldre valp ha denne maten i fred. DET var ikke akseptabelt, sa sjefen. KNURR og et glefs. Etter denne episoden har unghunden sluttet med matforsvar, den knurrer ikke lenger over sin egen mat en gang.

så for hunder er det vist ingen byttelek som pågår. Men vi er jo ikke hunder... hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stoooooor respekt for ressursforsvar - og har håndtert alle mine hunder som om de hadde "middels" ressursforsvar, om de hadde det eller ei (for om de ikke hadde, så burde de hatt liksom :huh: )

Ekstrem ressursforsvar i form av matforsvar har jeg opplevd hos en av hundene mine - fant hun en tom leverposteiboks ute så forsøkte hun å spise den, så der måtte man jo inn og ta fra henne med makt - under stor risiko for å få seg et ordentlig bitt. Jeg fikk hjelp til det problemet av Turid Rugaas av alle mennesker - hunden fikk lært inn rapportering - hun rapporterte at det lå snacks i buskaset (veldig morsom tråd denne, vedr triksene man kan bruke når de normale teknikkene ikke funker liksom) og det fungerte helt fantastisk.

Men dette er jo litt vekk fra opprinnelig spørsmål - TS kan vel i utgangspunktet bruke "normal-teknikkene" - og det dreier seg om en Cairn terrier så det spørs om man ikke skal la de lydighetsbaserte teknikkene bero inntil det eventuelt er nødvendig med slikt.. (ville tro slikt vil være vanskeligere/mer jobb med en terrier enn gjeterhunder/tjeneste hunder)

Rundt matskålen: tipsene er der allerede - legg ekstra godt oppi matskålen mens man går forbi, etterhvert oppholde seg i nærheten av matskålen mens man legger opp i ekstra godbit (pølse e.l.) med ujevne mellomrom (dette er bare i en treningsperiode).

En god slipp kommando er også veldig fint å ha. Da "bytter" man som det er tidligere nevnt. Men man passer på å begynne med "enkle" ting først (som Hapzen selv er inne på). I vanskelige tilfelle kan man benytte seg av "godbitregn" - kaste ut en hel neve pølsebiter feks (jeg har brukt det en del, og det gir en så sterk slipp-kommando at selv varm kattebæsj spyttes ut øyeblikkelig på en slipp).

I det hele tatt er de en god øvelse å late som det er en kattebæsj hunden har i kjeften for da er man ikke så fristet til å gå inn og plukke ting ut av kjeften direkte (som ofte er fristende og lettvint når man ha en liten forsvarsløs valp foran seg, men kan straffe seg senere når hunden er voksen og med en tanngard og vilje som gjør at man kan betenke seg) men faktisk jobbe for å få hunden til å slippe uten å ta på den og uten å måtte være innen 50 cm radius.. (ser den varianten også, hunder som har tatt noe og piler vekk fra eier!)

Strider, tassen vi har nå, han vipper meg litt av pinnen vedr bytting - jeg synes han bytter alt for "lett" så jeg får liksom ikke inn poenget at "uansett hva du har så har jeg noe morsommere og bedre!" Håper det bare er et luksus problem (ja.. noe skal man da alltid å ha å bekymre seg om! :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...