Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening til å bli husren i minus grader


Nikita2010

Recommended Posts

Jeg har en papillon som ikke er vant med å være ute og jeg merker at når vi fikk den at det er vanskelig å få den til å gjøre i fra seg ute.

Med mange minus (noen det nok blir i en del uker) så står den bare å skjelver ute. Hva skal jeg gjøre for å trene den til å bli husren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min valp likte heller ikke kulden til å begynne med

jeg begynte med å ta henne ut 1 gang om natten og med en gang om morgenen, for da MÅTTE hun på do, etter 2 netter slik som det så skjønte hun tegninga, nå er det gått 1 uke og hun vet at hun skal gjøre fra seg ute :ahappy:

I dag har vi faktisk ikke hatt et eneste uhell inne! *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns så synd på henne når vi har vært ute i 10 min, er veldig kaldt når hun ikke har god pels enda og er så bar under magen, er jo - 16 :ahappy:

da ville jeg kanskje vurdert en form for dekken? Mange som klipper av et genser-erme (av ullgenser f.eks) og klipper det i rett size med hull til bena framme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen jeg har gått på kurs med i høst har jo fryst masse. Den måtte til slutt få på seg genser. Er vel rundt 6-7 mnd og vi var ute i sprengkulde, nesten alle valpene fikk dekken og gensere da. Det er møkkkaldt, og selvfølglig er det lett å skjelve så mamma løfter meg opp og jeg blir tatt med inn i varmen. Amiga prøvde seg, men så lekte jeg heller litt ute for å fåh enne til å skjønne at kulden er ikke skummel, snø er morsomt etc.

Du kan jo prøve å gjøre det å gå ut positivt, om eier står og hutrer og bare veeeeeenter på tissing og valpen står å skjelver så kunne der ejo leket litt, hatt med en liten dra leke eller noe og virvle litt i snøen, leke den litt varm. Når du sier den ikke er vant til å være ute, går dere ikke småturer og sånt da? :ahappy:

Mitt tips er iallefall å lære henne at selvom det er kaldt kan det være gøy for det, også ev strikk en liten genser? Pappilloner er ganske små, ganske lite pels når de er små også. Min treningsvenninne papillon har jo gått igjennom masse utfordringer fordi den ikke likte vått gress, snø, vann, etc. Så hun har løpt ut i morgenkåpe for å få vått gress og lekt og trent etc. Samme måtte hun gjøre med snøen og tror du ikke hun dekket og ble under sist trening så flott og vant hele minikonkuransen. Så vel, jeg tror det er bare å trene på at snø og kulde er ok, ikke krisemaksimere den (ikke at jeg sier du gjør det men mange sier åh herregud den fryser,tar opp og løper inn, og da lærer valpen å få komme inn er å skjelve).

Lykke til, den blir nok husren for det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang, "bar under magen" - stort sett de fleste hunder er bare der, og et dekken vil aldri varme selve magen. Probl. er vel heller at den er tynnpelset på resten av kroppen også - DER vil jo såklart klær fungere greit.

Min lille bostonterrier har også minimalt med pels (over hele) og synes hele prosjetete "gå ut og tisse" er fullstendig galskap når det er snø... Beardisvalpen jeg har (samme alder) er ren siden lenge tilbake, bostonen prøver enhver unnskyldning for å komme seg inn og tisse på kjøkkenet istedenfor..

Så ja - jeg må ta henne på armen - bære henne ut, (lukke døren inn) og vente til hun tisser -DA er det "julekveld", kos og hvis hun så ønsker kan jeg slippe henne inn igjen, eller at hun får sitte på armen til beardisene bestemmer seg for å være ferdige.

Så jeg tenker som så: det TAR tid, og "ulykker" kommer til å skje en stund til, men til våren er det nok en saga blott med tissedammer inne... Forhåpentligvis... Kanskje.... :ahappy:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille løwchen ble husren før vinteren kom og hun elsker å være ute. Hun har mye pels, men blir jo klippet på bakparten og under magen så der er det kaldt. Når vi går tur har de små dresser og sokker på seg, men tisseturene er de ute som de er. Må gjerne hente Cora, selv nå som det er - 18 grader her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Hurtta varmedekken på mine og på han ene har jeg en ullgenser under dekkenet. Det fungerer ganske bra så lenge de er i aktivitet. Noen ganger er det nødvendig med potesokker også.

Husk at det er evldig viktig med det dekken som også dekker bryst og mage. Jeg anbefaler i hvertfall Hurtta :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar :wub:

Jeg skal se om jeg får kjøpt et dekken en av dagene, ellers må en ullsokk klippes opp :wub:

Så skal jeg prøve å leke mer med henne ute :wub:

Anette&Amiga: Vi fikk hunden i helgen, og fra valpehjemmet sitt er den ikke vant med å være ute. Hun sa vi ikke trengte stresse med det når det var så kaldt. Men vi ønsker jo å få den husren så fort som mulig + snøen kan jo ligge til i februar. Men jeg tar henne ut på et par korte turer om dagen, men da springer hun i mellom bena mine og setter seg helst på skoen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar :wub:

Jeg skal se om jeg får kjøpt et dekken en av dagene, ellers må en ullsokk klippes opp :wub:

Så skal jeg prøve å leke mer med henne ute :wub:

Anette&Amiga: Vi fikk hunden i helgen, og fra valpehjemmet sitt er den ikke vant med å være ute. Hun sa vi ikke trengte stresse med det når det var så kaldt. Men vi ønsker jo å få den husren så fort som mulig + snøen kan jo ligge til i februar. Men jeg tar henne ut på et par korte turer om dagen, men da springer hun i mellom bena mine og setter seg helst på skoen min.

Det låt veldig kjent ut, helt sånn var hun jeg trener med også. Helst oppå skoene og nesten prøve å krype opp. Men prøv med noe klær og lek og prøv å gjør at verden er kul! :hmm:

lykke til!

ps: jeg har fått nå en hund som baser i snøen i lykke, hun satt mest oppe på trappa og nektet å gå ut når snøen kom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et lite dekken/genser i julegave av mamma og de. De hadde kjøpt det mest på tull til mannen - Rosa med glitterhjerte på. De syns det hadde vært morsomt å se han gå tur med valpen i dette :icon_confused: Men nyttig det. Før det hadde vi klippt hull i en ullsokk og det fungerte også bra :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to vintervalper og det har gått ganske bra selv i kulden å få den husrene. Jeg har måkket og tråkket vei til hagen (ikke så langt unna døren), hatt aviser som var dyppet i tiss og så la jeg et par bæsjer der også, slik at valpen fikk lukten der. Så fulgte jeg vanlig prosedyre å gå ut veldig ofte og roset masse når den tisset. Jeg lot den tisse hvor den ville ute , helt i begynnelsen, fordi det viktigste var at de tisset ute i det hele store, men vi bodde vegg i vegg med en nabo og vi hadde hagene våre tett intil, så noen ganger gikk valpen dit og tisset, eller utenfor døren, så vi fikk litt kjeft pga de gule flekkene :icon_confused: Men hva tillater man ikke en liten valp som vil tisse om vintere? hehe. Det gikk da bra selv om. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slitt med renslighetstreningen i vinter. De første par ukene gikk det greit, men så kom sprengkulden. Det har jo så og si ikke vært en dag hvor det har vært varmere enn 20 blå her. Så han har ikke ville gå ut i det heletatt..

Men nå ser det endelig ut til at det har løsnet. Det er nok bare å gå ut ofte, kle på og ha tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningen går veldig bra her :D Tisses både ute og inne på avis, noen uhell skjer jo. Men når det kommer til å bæsje skjønner hun ikke at de også bør være på avis, det gjør hun over alt i huset :aww:

haha, det samme gjør Thia! Hun er kjempeflink å tisse på aviser, men bæsje gjør hun rett på gulvteppet :lol:

Så lenge den er fast og fin går det jo greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papillon som ikke er vant med å være ute og jeg merker at når vi fikk den at det er vanskelig å få den til å gjøre i fra seg ute.

Med mange minus (noen det nok blir i en del uker) så står den bare å skjelver ute. Hva skal jeg gjøre for å trene den til å bli husren?

Vår frøken var heller ikke overlykkelig over å ut og gjøre fra seg. Sånn generelt, veldig kaldt var det ikke. Det vi gjorde var at vi tok henne med ut og ventet rett utenfor til hun tisset, hun lette lenge og styrte fælt. I det sekunder hun var ferdig med å tisse klikket vi med klikker, gav godbit og skrøt og lekte oss inn igjen, nærmest danset oss oppover trappene sånn at hun ble "overlykkelig" samtidig som vi så hun lurte på hvordan hun kunne få det til å bli så gøy igjen :aww:

Edit: jeg vil gjerne legge til at oppfølging er viktig for oss. Senest i dag snakket jeg med de ang et problem vi har der de over telefon hjalp oss med en fremgangsmåte og sånn, siden vi går på kursene hos de tar de ikke noe betalt. Så ringer vi igjen når vi har kommet et stykke på vei med treningen. Sånt er supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...