Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening til å bli husren i minus grader


Nikita2010

Recommended Posts

Jeg har en papillon som ikke er vant med å være ute og jeg merker at når vi fikk den at det er vanskelig å få den til å gjøre i fra seg ute.

Med mange minus (noen det nok blir i en del uker) så står den bare å skjelver ute. Hva skal jeg gjøre for å trene den til å bli husren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min valp likte heller ikke kulden til å begynne med

jeg begynte med å ta henne ut 1 gang om natten og med en gang om morgenen, for da MÅTTE hun på do, etter 2 netter slik som det så skjønte hun tegninga, nå er det gått 1 uke og hun vet at hun skal gjøre fra seg ute :ahappy:

I dag har vi faktisk ikke hatt et eneste uhell inne! *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns så synd på henne når vi har vært ute i 10 min, er veldig kaldt når hun ikke har god pels enda og er så bar under magen, er jo - 16 :ahappy:

da ville jeg kanskje vurdert en form for dekken? Mange som klipper av et genser-erme (av ullgenser f.eks) og klipper det i rett size med hull til bena framme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen jeg har gått på kurs med i høst har jo fryst masse. Den måtte til slutt få på seg genser. Er vel rundt 6-7 mnd og vi var ute i sprengkulde, nesten alle valpene fikk dekken og gensere da. Det er møkkkaldt, og selvfølglig er det lett å skjelve så mamma løfter meg opp og jeg blir tatt med inn i varmen. Amiga prøvde seg, men så lekte jeg heller litt ute for å fåh enne til å skjønne at kulden er ikke skummel, snø er morsomt etc.

Du kan jo prøve å gjøre det å gå ut positivt, om eier står og hutrer og bare veeeeeenter på tissing og valpen står å skjelver så kunne der ejo leket litt, hatt med en liten dra leke eller noe og virvle litt i snøen, leke den litt varm. Når du sier den ikke er vant til å være ute, går dere ikke småturer og sånt da? :ahappy:

Mitt tips er iallefall å lære henne at selvom det er kaldt kan det være gøy for det, også ev strikk en liten genser? Pappilloner er ganske små, ganske lite pels når de er små også. Min treningsvenninne papillon har jo gått igjennom masse utfordringer fordi den ikke likte vått gress, snø, vann, etc. Så hun har løpt ut i morgenkåpe for å få vått gress og lekt og trent etc. Samme måtte hun gjøre med snøen og tror du ikke hun dekket og ble under sist trening så flott og vant hele minikonkuransen. Så vel, jeg tror det er bare å trene på at snø og kulde er ok, ikke krisemaksimere den (ikke at jeg sier du gjør det men mange sier åh herregud den fryser,tar opp og løper inn, og da lærer valpen å få komme inn er å skjelve).

Lykke til, den blir nok husren for det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang, "bar under magen" - stort sett de fleste hunder er bare der, og et dekken vil aldri varme selve magen. Probl. er vel heller at den er tynnpelset på resten av kroppen også - DER vil jo såklart klær fungere greit.

Min lille bostonterrier har også minimalt med pels (over hele) og synes hele prosjetete "gå ut og tisse" er fullstendig galskap når det er snø... Beardisvalpen jeg har (samme alder) er ren siden lenge tilbake, bostonen prøver enhver unnskyldning for å komme seg inn og tisse på kjøkkenet istedenfor..

Så ja - jeg må ta henne på armen - bære henne ut, (lukke døren inn) og vente til hun tisser -DA er det "julekveld", kos og hvis hun så ønsker kan jeg slippe henne inn igjen, eller at hun får sitte på armen til beardisene bestemmer seg for å være ferdige.

Så jeg tenker som så: det TAR tid, og "ulykker" kommer til å skje en stund til, men til våren er det nok en saga blott med tissedammer inne... Forhåpentligvis... Kanskje.... :ahappy:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille løwchen ble husren før vinteren kom og hun elsker å være ute. Hun har mye pels, men blir jo klippet på bakparten og under magen så der er det kaldt. Når vi går tur har de små dresser og sokker på seg, men tisseturene er de ute som de er. Må gjerne hente Cora, selv nå som det er - 18 grader her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Hurtta varmedekken på mine og på han ene har jeg en ullgenser under dekkenet. Det fungerer ganske bra så lenge de er i aktivitet. Noen ganger er det nødvendig med potesokker også.

Husk at det er evldig viktig med det dekken som også dekker bryst og mage. Jeg anbefaler i hvertfall Hurtta :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar :wub:

Jeg skal se om jeg får kjøpt et dekken en av dagene, ellers må en ullsokk klippes opp :wub:

Så skal jeg prøve å leke mer med henne ute :wub:

Anette&Amiga: Vi fikk hunden i helgen, og fra valpehjemmet sitt er den ikke vant med å være ute. Hun sa vi ikke trengte stresse med det når det var så kaldt. Men vi ønsker jo å få den husren så fort som mulig + snøen kan jo ligge til i februar. Men jeg tar henne ut på et par korte turer om dagen, men da springer hun i mellom bena mine og setter seg helst på skoen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar :wub:

Jeg skal se om jeg får kjøpt et dekken en av dagene, ellers må en ullsokk klippes opp :wub:

Så skal jeg prøve å leke mer med henne ute :wub:

Anette&Amiga: Vi fikk hunden i helgen, og fra valpehjemmet sitt er den ikke vant med å være ute. Hun sa vi ikke trengte stresse med det når det var så kaldt. Men vi ønsker jo å få den husren så fort som mulig + snøen kan jo ligge til i februar. Men jeg tar henne ut på et par korte turer om dagen, men da springer hun i mellom bena mine og setter seg helst på skoen min.

Det låt veldig kjent ut, helt sånn var hun jeg trener med også. Helst oppå skoene og nesten prøve å krype opp. Men prøv med noe klær og lek og prøv å gjør at verden er kul! :hmm:

lykke til!

ps: jeg har fått nå en hund som baser i snøen i lykke, hun satt mest oppe på trappa og nektet å gå ut når snøen kom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et lite dekken/genser i julegave av mamma og de. De hadde kjøpt det mest på tull til mannen - Rosa med glitterhjerte på. De syns det hadde vært morsomt å se han gå tur med valpen i dette :icon_confused: Men nyttig det. Før det hadde vi klippt hull i en ullsokk og det fungerte også bra :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to vintervalper og det har gått ganske bra selv i kulden å få den husrene. Jeg har måkket og tråkket vei til hagen (ikke så langt unna døren), hatt aviser som var dyppet i tiss og så la jeg et par bæsjer der også, slik at valpen fikk lukten der. Så fulgte jeg vanlig prosedyre å gå ut veldig ofte og roset masse når den tisset. Jeg lot den tisse hvor den ville ute , helt i begynnelsen, fordi det viktigste var at de tisset ute i det hele store, men vi bodde vegg i vegg med en nabo og vi hadde hagene våre tett intil, så noen ganger gikk valpen dit og tisset, eller utenfor døren, så vi fikk litt kjeft pga de gule flekkene :icon_confused: Men hva tillater man ikke en liten valp som vil tisse om vintere? hehe. Det gikk da bra selv om. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slitt med renslighetstreningen i vinter. De første par ukene gikk det greit, men så kom sprengkulden. Det har jo så og si ikke vært en dag hvor det har vært varmere enn 20 blå her. Så han har ikke ville gå ut i det heletatt..

Men nå ser det endelig ut til at det har løsnet. Det er nok bare å gå ut ofte, kle på og ha tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningen går veldig bra her :D Tisses både ute og inne på avis, noen uhell skjer jo. Men når det kommer til å bæsje skjønner hun ikke at de også bør være på avis, det gjør hun over alt i huset :aww:

haha, det samme gjør Thia! Hun er kjempeflink å tisse på aviser, men bæsje gjør hun rett på gulvteppet :lol:

Så lenge den er fast og fin går det jo greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papillon som ikke er vant med å være ute og jeg merker at når vi fikk den at det er vanskelig å få den til å gjøre i fra seg ute.

Med mange minus (noen det nok blir i en del uker) så står den bare å skjelver ute. Hva skal jeg gjøre for å trene den til å bli husren?

Vår frøken var heller ikke overlykkelig over å ut og gjøre fra seg. Sånn generelt, veldig kaldt var det ikke. Det vi gjorde var at vi tok henne med ut og ventet rett utenfor til hun tisset, hun lette lenge og styrte fælt. I det sekunder hun var ferdig med å tisse klikket vi med klikker, gav godbit og skrøt og lekte oss inn igjen, nærmest danset oss oppover trappene sånn at hun ble "overlykkelig" samtidig som vi så hun lurte på hvordan hun kunne få det til å bli så gøy igjen :aww:

Edit: jeg vil gjerne legge til at oppfølging er viktig for oss. Senest i dag snakket jeg med de ang et problem vi har der de over telefon hjalp oss med en fremgangsmåte og sånn, siden vi går på kursene hos de tar de ikke noe betalt. Så ringer vi igjen når vi har kommet et stykke på vei med treningen. Sånt er supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...