Mettet valpemarked

[SFX]

Ikke for å være vrang, men at man har ventelister betyr ikke at noe er lovet bort, og "kjøper" forplikter seg heller ikke til å kjøpe. Så jeg er ikke helt med på begrunnelsen

Jeg er selvfølgelig klar over at det ikke er nødvendig å lage bindende avtaler, men det er likevel en viss grad av forventning og forpliktelse om noen skriver seg opp på liste hos en oppdretter for å kjøpe valp - begge veier. De har en forventing om at det kan komme til å bli valp på dem, og jeg har en viss forventning om at de vil kunne komme til å kjøpe valp fra meg. Uansett hva en sier til hverandre om at det ikke er forpliktende og ingen løfter er gitt, setter en ikke opp lister for moro skyld.

På grunn av min lave kullfrekvens, synes jeg det blir feil overfor valpekjøpere å markedsføre et kull som er langt inn i framtiden, når de kan få valp fra andre kull i mellomtiden. Hvis noen ønsker helt bevisst valp fra min konkrete tispe eller fra meg som konkret oppdretter regner jeg med at de tar kontakt på egenhånd, da er de trolig såpass bevisst på hva de vil ha at de har litt tiltaksevne - det er for eksempel slik jeg har fått den "lista" jeg har per i dag. Den ene tok kontakt for over to år siden, og har valgt å vente fordi det er linjene h*n ønsker. Mens familien Pettersen som vil ha en hvilken som helst berner venter ikke i to år når det fødes 500 andre valper i mellomtiden, og da blir det feil for meg å ha de på en liste når jeg ikke vet når det kommer valper. Jeg tror heller ikke så mange ordinære valpekjøpere ser behovet for å stå på venteliste hos et kull som kanskje skal forsøkes lages om et år, på en rase som det er relativt lett å få tak i.

Sist tispa ble parret, februar 2010, gikk hun tom. På neste løpetid skjedde det ting som gjorde at hun ikke kunne parres. Neste løpetid er forventet til våren, men jeg vet enda ikke om jeg har mulighet til å ha et kull da. Kanskje kullet kommer i begynnelsen av 2012. Når jeg foreløpig har så vage kullplaner, synes jeg det blir villedende å ha valpeliste. Men i det øyeblikk jeg vet at jeg vil forsøke å parre henne, skriver jeg på hjemmesiden at valper planlegges første/andre halvdel av 20XX, så kommer mer informasjon senest ved UL.

Jeg gjør også dette for å delvis skåne meg selv. Jeg vet hvor skuffet jeg blir når tispa går tom, det siste jeg ønsker da er telefoner og mailer med folk som ønsker valp, også må jeg beklage dem med at tispa gikk tom og helle salt i eget sår. Det er en slags forsvarsgreie - tispa er ikke drektig etter at hun er parret, jeg orker ikke å glede meg før ting er bekreftet, for å redusere skuffelsen. Jeg investerer så mye av meg selv, både praktisk, økonomisk, intellektuelt og emosjonelt, ved en parring, så jeg gjør meg selv ganske sårbar Jeg klarer ikke å ha et tilstrekkelig kaldt, "kynisk" og businesslike forhold til et kull.

Jeg har stor forståelse for at andre oppdrettere gjør det annerledes, for eksempel på raser som er vanskeligere å få solgt eller på raser som kanskje krever en mer tilpasset valpekjøper enn for meg som i teorien selger "normal familiehund" (les meg med velvilje her, er du grei).

Det er selvfølgelig mulig at jeg etter neste kull ombestemmer meg og mener at dette ble helt feil framgangsmåte for meg, men det er i hvert fall slik jeg tenker rundt det nå og har tenkt om det før. Det er omtrent den praksisen vi har hatt på alle valpekull - tidligere har vi sagt fra til valpeformidler rett før parring, men da ble også valper formidlet i brevs form med månedlige utsendelser. Som jeg sa lenger opp, vårt forrige kull var født i 1998. Det har skjedd noe med kommunikasjonstempo og -muligheter etter det

[Benedicte]

Jeg ser virkelig ikke hva som er useriøst ved å ikke alltid beholde valp selv fra eget kull. Det trenger ikke å bety noe annet enn at man ønsker å forbedre rasen og gi andre gode hunder. Det betyr IKKE at valpene er udugelige og noe oppdretteren aldri selv ville ha hatt. Dessuten sprer man linjer man selv liker, som man senere kan bruke igjen, f.eks ved å kjøpe et barnebarn av eget oppdrett.

Hvorvidt oppdretteren beholder valp selv eller ikke, har for meg ingenting å si på seriøsiteten. Jeg vil ha valp etter en oppdretter som har framtidsplaner og et mål for oppdrettet sitt, konkurrerer i samme grener som meg og er ute etter de samme egenskapene i et kull som det jeg er i en valp, legger tid og vilje i både merittering og dokumentering, planlegging og parring, fødsel og oppfostring, valg av valpekjøpere og oppfølging. Har en oppdretter dette vet jeg at denne oppdretteren er seriøs. Oppdretteren behøver ikke å beholde en valp for å bevise det.

Jeg vil kjøpe valp fra et kull av gode linjer hvor kullet er jevnt og fint og vil bringe noe videre til resten av rasen, ikke bare til oppdretterens egeninteresser. Oppdrettere av min rase importerer sæd og hunder for å hjelpe hele genpolen til rasen, for alles vinning, ikke bare sin egen. Hadde de kun vært ute etter en valp til seg selv, så hadde de ikke brydd seg om å øke genpolen over tid.

[Margrete]

Ellers synes jeg denne tråden har vært litt fornøyelig vedr hakkingen på Jeanette - Jeanette er nemlig drømmeoppdretteren i mine øyne! Fantastiske hunder og et oppdrett med uendelig mye omtanke, research, sjekking og ikke minst fremtidighet bak alt. Så en del av innleggene har jeg flirt godt av!

Det må jeg si meg enig i!

[Guest Belgerpia]

Litt off topic, men hvordan er det mulig å gå 14.000 kr i minus? Skader/sykdom som ga skyhøye veterinærutgifter, andre utgifter du var uheldig med? Tapt arbeidsinntekt?

Det er fullt mulig - problemet med folk som ikke ser at det er mulig er at dere henger dere opp i kontantstrømmen og ikke helheten, se eksempler nedenfor. (kun faktiske kostnader uten hensyn til foring osv..)

Kull 1 - 5 valper (2 tisper 3 hanner) Valpepris kr 8 000,-

Total verdi kr 40 000,-

Leasing tispe - 8 000,-

Parringsavgift - 8 000,-

Keisersnitt - 3 500,-

Vaksine, id-merking, helseattest - 4 250,-

Registrering NKK - 1 750,-

Fôrvertstispe - 8 000,- (kullet i sin helhet var av en slik art at vi valgte å ikke avle videre, dermed gikk hunden gratis til fôrvert)

Hannhund i retur etter 18 mnd - 8 000,- (fikk ny hund i erstatning)

Hannhund med HD - 4 000,- samme hund fikk senere påvist både vannhode og levershunt og ytterligere 4 000,- ble refundert.

Totalt - 9 500,-

Kull 2 - 3 valper (2 tisper 1 hanne) Valpepris kr 8 000,-

Total verdi kr 24 000,-

Leasing tispe - kr 4 000,-

Parringsavgift - kr 8 000,-

Ref. krypt - kr 4 000,-

Reg. nkk - kr 1 200,-

ID,vet, vaks - 2 550,-

Totalt + 4250,-

Underskudd hittil kr 5 250,-

Kull 3 - 7 valper (5 tisper 2 hanner) Valpepris kr 8 000,-

Total verdi 56 000,-

Parringsavgift - kr 13 000,- (inkl. reise tur/retur Belgia)

Fôrvertstispe - kr 8 000,-

Tispe til samarbeidspartner - kr 8 000,-

Hannhund på deleie - kr 4 000,-

Hannhund til halv pris grunnet haleknekk - kr 4 000,-

Tispe solgt til red. pris grunnet alder - kr 2 500,-

ID, vaksine, helseatt: 6 300,-

Reg. NKK 2 450,-

Tispe i retur - kr 7 500,-

Totalt overskudd kr 250,-

Jeg kan godt fortsette altså.... etter tre kull var jeg fortsatt på minussiden, og klart, selv om kontantstrømmen ved normaltstore kull blir stor akkurat på salgstidspunktet så har man før man kommer dit brukt ganske mye penger. Jeg har i mine regnestykker ikke tatt hensyn til foring, og med mellosmtår rase så går det ganske mye mat også frem til de er 8 uker og leveringsklare. Ei heller er kjøring hit og dit, tidsbruk sov. hensyntatt. Den tiden ville jeg antagelig brukt på hundene uansett. Men at det er lukrativt å drive oppdrett er piss. I alle fall for oppdrettere som opererer med garantier for defekter som HD/AA, tannmangler, osv.

Det er fullt mulig å gå med store minustall på oppdrett - man trenger ikke engang å være uheldig.

[Pan]

Slik det virker for meg så søker Pan oppdrettere som kun er opptatt av at sine egne hunder skal være best. Jeg ønsker at den hunden jeg får skal være bra, og da vil jeg heller ha fra en oppdretter som tenker på rasens beste, og ikke bare seg selv. Intensjonene til slike oppdrettere er feil i følge min mening, dermed ønsker jeg ikke hund derfra.

Jeg søker oppdrettere som er opptatt av å gjøre kombinasjoner så attraktive at de ikke kan la vær å ha et av avkommene selv.

Aradia er fra et kull der oppdretter selvsagt skulle beholde ei tispe selv.

Men jeg fikk allikevel førstevalget, rett og slett fordi de var trygge på at det var et jevnt og godt kull.

En oppdretter som selger valper som "ble til overs" etter oppdretter har valgt ut det oppdretter selv vil ha - en slik oppdretter ville jeg synes var direkte useriøs og egoistisk - og aldri i livet om jeg hadde kjøpt valp av en slik oppdretter!

Hvorfor er dette uetisk? Er det uetisk å avle for å få frem avkom så bra at man ikke kan la vær å beholde minst ett av de selv?

Jeg synes derimot det er ufattelig med oppdrettere som ikke har folk på liste før de setter igang. Så klart blir det svinn fra en slik liste, men det er allikevel langt å foretrekke fremfor de som bare stter igang og så vurderer hvordan få solgt når valpene nærmer seg 8-ukers alder..

Hvorfor er det så ufattelig? Oppdretteren til Aradia hadde vel ingen liste før de satt i gang, de fikk et kull med 4 tisper og en hannhund.. Ei tispe beholdt de selv, de 3 andre ble solgt. Hannen ble også solgt.

De hadde nok ikke særlig problemer med å finne gode hjem til valpene, problemet var vel mer at de hadde så mange henvendelser at det var i overkant mye trafikk både på telefon og mail.

Slik jeg forstod det skulle oppdretter beholde en eller flere valper fra hvert kull (og da tar man naturligvis de antatt beste). Det er helt legitimt. Man avler for sin egen del, for å få de hundene man vil ha selv. Men det betyr også at man streber etter å avle fram så gode kull at man gjerne vil beholde en eller flere, og med jevnt gode kull selger man også kvalitetshunder til andre.

Helt riktig!

Jeg synes ikke det er noe galt i å gjøre det på den måten, men jeg synes det var litt drøyt å forvente at alle oppdrettere kan og vil drive på denne måten. I praksis ville det ha blitt avlet fram langt færre kull om man utelukkende avlet når man selv vil og kan ha en hund til. Det avles allerede for mye, men kvalitetsavl trenger vi ikke akkurat å kutte ned på.

Det er klart ikke alle driver på den måten, det er noen som ikke evner å tenke særlig langsiktig, og slik vil det alltid være.

Jeg ser virkelig ikke hva som er useriøst ved å ikke alltid beholde valp selv fra eget kull. Det trenger ikke å bety noe annet enn at man ønsker å forbedre rasen og gi andre gode hunder. Det betyr IKKE at valpene er udugelige og noe oppdretteren aldri selv ville ha hatt. Dessuten sprer man linjer man selv liker, som man senere kan bruke igjen, f.eks ved å kjøpe et barnebarn av eget oppdrett.

Det viser jo ganske tydelig at kombinasjonen ikke er så bra som man skulle ønske..

Hvorvidt oppdretteren beholder valp selv eller ikke, har for meg ingenting å si på seriøsiteten. Jeg vil ha valp etter en oppdretter som har framtidsplaner og et mål for oppdrettet sitt, konkurrerer i samme grener som meg og er ute etter de samme egenskapene i et kull som det jeg er i en valp, legger tid og vilje i både merittering og dokumentering, planlegging og parring, fødsel og oppfostring, valg av valpekjøpere og oppfølging. Har en oppdretter dette vet jeg at denne oppdretteren er seriøs. Oppdretteren behøver ikke å beholde en valp for å bevise det.

Må oppdretteren ha en langsiktig plan da?

Jeg vil kjøpe valp fra et kull av gode linjer hvor kullet er jevnt og fint og vil bringe noe videre til resten av rasen, ikke bare til oppdretterens egeninteresser. Oppdrettere av min rase importerer sæd og hunder for å hjelpe hele genpolen til rasen, for alles vinning, ikke bare sin egen. Hadde de kun vært ute etter en valp til seg selv, så hadde de ikke brydd seg om å øke genpolen over tid.

Det du sier her er selvsagt sant, med mindre de faktisk har en langsiktig plan.

[Margrete]

Pan; Du sier at du fikk førstevalget hos din oppdretter, beholdt de noen selv? Hvor mange kull har de hatt? Og hvor mange hunder sitter de med?

[MegaMarie]

Slik jeg forstod det skulle oppdretter beholde en eller flere valper fra hvert kull (og da tar man naturligvis de antatt beste). Det er helt legitimt. Man avler for sin egen del, for å få de hundene man vil ha selv. Men det betyr også at man streber etter å avle fram så gode kull at man gjerne vil beholde en eller flere, og med jevnt gode kull selger man også kvalitetshunder til andre.

Jeg synes ikke det er noe galt i å gjøre det på den måten, men jeg synes det var litt drøyt å forvente at alle oppdrettere kan og vil drive på denne måten. I praksis ville det ha blitt avlet fram langt færre kull om man utelukkende avlet når man selv vil og kan ha en hund til. Det avles allerede for mye, men kvalitetsavl trenger vi ikke akkurat å kutte ned på.

Oppdretterens hensikt med å være oppdretter er at hundene den beholder er de beste. Ikke at rasen skal bli bedre. Det er der det er feil for meg.

Jeg søker oppdrettere som er opptatt av å gjøre kombinasjoner så attraktive at de ikke kan la vær å ha et av avkommene selv.

Aradia er fra et kull der oppdretter selvsagt skulle beholde ei tispe selv.

Men jeg fikk allikevel førstevalget, rett og slett fordi de var trygge på at det var et jevnt og godt kull.

Det er sikkert mange som ønsker å beholde hund selv fra hvert oppdrett, men det er ikke alltid like enkelt. Dermed er dette med fortisper en god ting. Jeg kjenner selv oppdrettere som har latt kjøpere gå foran og velge valp før dem, det betyr absolutt ikke at de er gode oppdrettere. Selv syns jeg mange av disse har alt for mange hunder til å kunne ta seg av alle sammen på en god måte. Jeg syns heller ikke valpene som kommer fra slikt oppdrett er preget godt nok i begynnelsen av sin valpetid, rett og slett fordi de har alt for mange hunder til å kunne gi valpene OG de voksne hundene det de trenger.

[Lekr]

Oppdretterens hensikt med å være oppdretter er at hundene den beholder er de beste. Ikke at rasen skal bli bedre. Det er der det er feil for meg.

Hva er det som er feil da? Avler man fram kull hvor man vil ha valp selv, så er det antagelig et kull som vil forbedre rasen, hvis man har samme syn på hva som er kvalitet.

Så lenge man avler fram gode kull burde det være helt uvesentlig hvilke motiver man har. God avl får da ikke skadet rasen på noen måte?

[Reject]

Grunnen til at man beholder den beste selv, enten som forhund eller hjemme er jo at man vil sikre seg at den antatt beste går videre i avlen slik at man kan produserer flere bra hunder både til seg selv og andre, dersom hunden virkelig blir så bra som den ser ut til å bli.

Det trodde jeg faktisk at alle forsto...

[Pan]

Pan; Du sier at du fikk førstevalget hos din oppdretter, beholdt de noen selv? Hvor mange kull har de hatt? Og hvor mange hunder sitter de med?

Ja, jeg fikk førstevalget, og ja de beholdt ei tispe selv.

Både jeg og oppdretter hadde to favoritter ganske tidlig.. Jeg endte opp med den ene av de, oppdretter den andre.

De har i underkant av 10 hunder pr. nå.

[Margrete]

Ja, jeg fikk førstevalget, og ja de beholdt ei tispe selv.

Både jeg og oppdretter hadde to favoritter ganske tidlig.. Jeg endte opp med den ene av de, oppdretter den andre.

De har i underkant av 10 hunder pr. nå.

Staffer? Så da har de hatt +-8 kull da?

[Lekr]

Belgerpia: jeg tvilte aldri på at man kan gå i minus, jeg tror bare at det er uvanlig. Men med valpepris på 8000 kr (som sikkert er riktig på din rase) og leasing av tispe, så er det ikke så overraskende.

Hunder man setter ut på fóravtale vet man ikke om vil gi tap eller gevinst, men det er jo naturlig å sette opp hunden som et midlertidig tap. Hvorfor gi bort hund, i sin helhet, til samarbeidspartner?

[Guest Belgerpia]

Belgerpia: jeg tvilte aldri på at man kan gå i minus, jeg tror bare at det er uvanlig. Men med valpepris på 8000 kr (som sikkert er riktig på din rase) og leasing av tispe, så er det ikke så overraskende.

Hunder man setter ut på fóravtale vet man ikke om vil gi tap eller gevinst, men det er jo naturlig å sette opp hunden som et midlertidig tap. Hvorfor gi bort hund, i sin helhet, til samarbeidspartner?

Det jeg har satt opp som tap er faktiske tap i oversikten, man avskriver jo ikke hunden før den virkelig er avskrevet. Og valpeprisen var på det tidspunktet kr 8 000,-. Den er nå på 10 000,- (noen tar 11 000,-). Men jeg måtte jo ta utgangspunkt i det prisen var når jeg hadde de kullene.

Hvorfor gi bort? Vel, det er avtalen jeg gjør med mine forverter - dersom jeg velger å ikke avle på hunden så går den vederlagsfritt til fôrvert ved 5 års alder (eller før om jeg avskriver den før). Det er jo alltid risiko med å beholde en valp, man vet jo ikke om den vil utvikle seg slik man håper/ønsker, man vet jo heller ikke om kullet blir som forventet osv. - så det tapet må jeg jo bare bære. Det tapet ville jeg jo hatt uansett forvert eller ikke liksom.

[Guest Jonna]

Hvorfor gi bort hund, i sin helhet, til samarbeidspartner?

Pga de er nettopp det, samarbeidspartnere.

Om de får en valp av meg så får jeg feks mulighet til å bruke hannhunden deres vedlagtsfritt ved en annen annledning eller en valp tilbake fra ett kull jeg finner spenennde.

[TonjeM]

Nå finnes det jo nyanser da, Tonje

Det er forskjell på å avertere valpene til salgs når de er åtte uker gamle, og å ha en fullstappet "leveringsliste" tre måneder før forventet løpetid, og det er noen stadier der i mellom også.

*klippe bort enda flere fornuftige ting*

Du har rett Emma - det er masse nyanser, jeg ser det. I mine øyne opererer du dog med valpeliste (for meg er en valpeliste noe som er der før valpene blir født) bare for å ha sagt det!

Men når det gjelder å skuffe valpekjøpere, så er ikke det noe jeg egentlig synes oppdrettere skal ta hensyn til.. (jeg har vært skuffet valpekjøper et par ganger jeg.. usigelig tungt men allikevel ikke noe jeg vil at oppdrettere skal ta hensyn til egentlig!) På den annen side så bør oppdrettere forstå hvis valpekjøper står på flere lister - at det ikke fjerner noe av seriøsiteten til valpekjøper.

Hvorfor er dette uetisk? Er det uetisk å avle for å få frem avkom så bra at man ikke kan la vær å beholde minst ett av de selv?

Og så var det noe med leseferdighetene da Pan - jeg sa egoistisk ikke uetisk (skjønt jeg synes det er uetisk å kun avle for "egen bruk" og så selge resten som "boss" liksom..) Leste du innlegget til Caroline tidligere her som påpekte at man kan kjøpe tilbake valp fra egne linjer senere også - som en plan i langsiktig avlsarbeid? Det overordnede avlsarbeidet går jo på linjer totalt sett - og sammenlikning av hele kull og ikke enkelt-individer.

Men for å ta et eksempel på noen som kun avler når de kan beholde et avkom selv - de får et kull - og skal beholde en hannhund. Så viser det seg at kun en av valpene har begge stener, de andre er krypt - de beholder den ene og selger resten. Og så avler de videre på valpen fra krypt-kullet.. Sånt oppdrett er tvilsomt og svært svært korttenkt. En oppdretter som har bra bikkjer og kun avler når de skal beholde valp selv, tenker ikke langsiktig eller på rasens beste i mine øyne.

Hvorfor er det så ufattelig? Oppdretteren til Aradia hadde vel ingen liste før de satt i gang, de fikk et kull med 4 tisper og en hannhund.. Ei tispe beholdt de selv, de 3 andre ble solgt. Hannen ble også solgt.

De hadde nok ikke særlig problemer med å finne gode hjem til valpene, problemet var vel mer at de hadde så mange henvendelser at det var i overkant mye trafikk både på telefon og mail.

Vel, jeg synes det er svært viktig at oppdrettere ikke er desperate etter valpekjøpere og selger valp til hvem som helst for å bli kvitt valpene.. det er desverre en del av dem ute og går. Oppdrettere kan selvfølgelig ikke gardere seg100 % mot at de ikke blir lurt av sleipe valpekjøpere, men ved å ha valpelister reduserer de dog sjansen for å sitte igjen med en masse valper.

Må oppdretteren ha en langsiktig plan da?

JA Alt annet ville være useriøst!

Oppdretterens hensikt med å være oppdretter er at hundene den beholder er de beste. Ikke at rasen skal bli bedre. Det er der det er feil for meg.

Det er sikkert mange som ønsker å beholde hund selv fra hvert oppdrett, men det er ikke alltid like enkelt. Dermed er dette med fortisper en god ting. Jeg kjenner selv oppdrettere som har latt kjøpere gå foran og velge valp før dem, det betyr absolutt ikke at de er gode oppdrettere. Selv syns jeg mange av disse har alt for mange hunder til å kunne ta seg av alle sammen på en god måte. Jeg syns heller ikke valpene som kommer fra slikt oppdrett er preget godt nok i begynnelsen av sin valpetid, rett og slett fordi de har alt for mange hunder til å kunne gi valpene OG de voksne hundene det de trenger.

Helt helt enig!

Hva er det som er feil da? Avler man fram kull hvor man vil ha valp selv, så er det antagelig et kull som vil forbedre rasen, hvis man har samme syn på hva som er kvalitet.

Det er slets ikke sikkert nei! Noen synes hunden deres er så fin og søt at den bør få valper, sånn at de kan beholde en "arvtaker" - det har ingenting med rasens beste å gjøre..

Grunnen til at man beholder den beste selv, enten som forhund eller hjemme er jo at man vil sikre seg at den antatt beste går videre i avlen slik at man kan produserer flere bra hunder både til seg selv og andre, dersom hunden virkelig blir så bra som den ser ut til å bli.

Det trodde jeg faktisk at alle forsto...

Nei, for meg er ikke det opplagt i det hele tatt. Et kull vil representere en kombinasjon. Spørsmålet er hvor mange individer av akkurat den kombinasjonen skal brukes videre i avl - og om det er nødvendig at det er akkurat den "beste" som skal representere den kombinasjonen i videre avl. Er det jevne kull (hvilket er noe som bør etterstrebes) så er vel nesten kun nyanser om å gjøre? Kanskje oppdretter ønsker å avle videre med et barnebarn etter kombinasjonen og ikke måtte gå via hvert eneste generasjonsledd.. de kan sikre det ved å beholde valp som settes ut på for eller ved å selge til seriøse valpekjøpere/andre oppdrettere - mulighetene er mange uten å nødvendigvis måtte beholde valp fra kullet.

Oppdrettere som vasser rundt i bikkjer hjemme synes jeg ikke er så bra som jeg har sagt før. Jeg synes det er ekstremt viktig at oppdretter tar seg tid og bryderi med all preging og trening som valpekullet behøver før levering!

[Lekr]

Pga de er nettopp det, samarbeidspartnere.

Om de får en valp av meg så får jeg feks mulighet til å bruke hannhunden deres vedlagtsfritt ved en annen annledning eller en valp tilbake fra ett kull jeg finner spenennde.

Det er ikke noen entydig sammenheng mellom å samarbeide med noen og det å få ting gratis, så jeg må kunne spørre. I min verden kan samarbeidspartnere fint kjøpe og selge fra hverandre, men hvis de har funnet ut at det er mest praktisk å overføre en hund vederlagsfritt, hvor den andre har noe "til gode" etterpå, så er det ikke noe galt i det.

Jeg mener bare at uforutsette ting kan skje, og da er det ikke sikkert at det er noe å hente der man hadde noe "til gode". For meg virker det mer fornuftig å gjøre opp hver gang.

[Lekr]

Det er slets ikke sikkert nei! Noen synes hunden deres er så fin og søt at den bør få valper, sånn at de kan beholde en "arvtaker" - det har ingenting med rasens beste å gjøre..

Men jeg trodde vi snakket om de som avler etter kvalitet, hvor man prøver å gjøre så gode kombinasjoner at man selv vil ha en valp fra kullet.

[SFX]

Du har rett Emma - det er masse nyanser, jeg ser det. I mine øyne opererer du dog med valpeliste (for meg er en valpeliste noe som er der før valpene blir født) bare for å ha sagt det!

Åh nei!

Men når det gjelder å skuffe valpekjøpere, så er ikke det noe jeg egentlig synes oppdrettere skal ta hensyn til.. (jeg har vært skuffet valpekjøper et par ganger jeg.. usigelig tungt men allikevel ikke noe jeg vil at oppdrettere skal ta hensyn til egentlig!) På den annen side så bør oppdrettere forstå hvis valpekjøper står på flere lister - at det ikke fjerner noe av seriøsiteten til valpekjøper.

Jeg har selvfølgelig full forståelse for at folk står på flere lister, men da mister en vel litt av hensikten med å ha valpeliste i god tid før kullet fødes også? For da kan jo folk ha handlet valp andre steder i mellomtiden, som var safere eller med tidligere fødsel.

Og nei, jeg synes ikke det er useriøst heller. Jeg synes selvfølgelig det smigrende når noen vil ha valp fra min konkrete tispe og derfor ikke spør andre steder, og jeg vil om de ellers oppfyller mine krav til valpekjøper gi de en prioritet i valpekassa. Hos meg er det i hvert fall ikke førstemann, og om noen veldig gjerne vil ha konkrete linjer versus noen som vil ha en berner, prioriterer jeg. Ikke fordi jeg synes de som "bare" vil ha en berner er mindre verdt eller useriøse, men fordi de kan få ønsket sitt oppfylt hos så mange, mange flere oppdrettere. Jeg hadde det jo slik da jeg kjøpte tispa mi også, at jeg ønsket fra konkrete linjer og bare spurte én oppdretter, for det var veldig viktig for meg hvor valpen kom fra. Og jeg er takknemlig for at oppdretter ga meg den tilliten og valpen jeg ville ha.

Det med å skuffe valpekjøpere tenker jeg kommer med erfaring også, noe jeg skal være ærlig på at jeg ikke har altfor mye av. Jeg har mange tanker om hvordan jeg vil gjøre ting, jeg vet hvordan jeg har gjort ting hittil, og jeg vet at jeg legger veldig, veldig mye følelser i dette. For pokker, det kommer fremmede og kjøper babyene mine! Men altså, jeg vil tro en blir litt mer "herdet" etter hvert, og at jeg om fem kull sier noe annet enn det jeg sier nå. (OT: Forutsatt at det ikke skal gå 12-13 år mellom hvert kull, som er frekvensen siden vårt forrige kull, for da blir jeg ille gammel til slutt, og har neppe så mye å føle med, og jeg kan garantere at jeg ikke har avlet på fem generasjoner etter hverandre, i hvert fall. OT end)

[Guest 2ne]

For en rar diskusjon dette har blitt Det kan nesten virke som at noen mener at jo flere kull og jo flere hunder en oppdretter har, jo mer seriøs er h*n - det kjenner jeg at strider i mot alt jeg syns er seriøst, jeg

Det er mulig det er raseavhengig. Å stille ut en hund og helsesjekke er ikke en big deal for meg. Jeg stiller ut mine hunder (rett nok ikke så ofte som jeg burde), det er ikke noen svær jobb å gjøre en hund klar for utstilling, liksom. Den må være i kondisjon - hvilket en hund burde være uansett. Den burde være rein og velstelt - hvilket en hund burde være uansett. Jeg helsesjekker mine hunder fordi jeg vil vite om de er så sunne som jeg tror de er, ikke fordi jeg kunne tenke meg å avle på de. ALLE burde helsesjekke sine hunder, uavhengig om de er potensielle avlsdyr eller ikke, for meg (og alle jeg omgås med) er det en selvfølge. Så når oppdrettere skryter av at de avlsklarerer hundene sine fordi de stiller de ut og helsesjekker de, og syns at det er å ha gjort en JOBB, så kjenner jeg at de daler litt på skalaen for hvor seriøst jeg gidder å ta de.

For meg som er interessert i å jobbe med hundene mine, så ser jeg helst at de har objektive vurderinger av mentalitet og arbeidsvilje i tillegg. Dvs å ha mentaltestet/beskrevet de som minstekrav. Aller helst burde de konkurrere i ett eller annet (vel, for min del vil det si lp eller bruks) i tillegg. Det er det jeg ønsker å bruke hunden min til, ergo er det svært interessant for meg å vite hvordan foreldrene gjør det i slike konkurranser. Ut fra visse svar i denne tråden, skjønner jeg jo at det ikke er alle som helt skjønner hva som kreves av en brukshund - og nei, det har ikke noe med hvor KREVENDE hunden er å gjøre, det har noe med hvor mye JOBB det ligger bak å bevise at hunden faktisk DUGER til det den avles til. Hunden i seg selv trenger ikke å være krevende. Jobben bak resultatene er dog tidkrevende. Det der hadde man faktisk ikke vært nødt til å forklare, om folk bare hadde peiling på hva de uttalte seg om..

- Og bare for å ha presisert det, sannsynligheten for at man får en valp som har de egenskapene man trenger for å kunne bruke den til det man vil bruke den til, er større om man kjøper den etter foreldre som kan brukes til det man ønsker å bruke hunden til - og siden folk er subjektive i forhold til egne hunder (vi har alle verdens peneste, snilleste og flinkeste hund, ikke sant?), så stoler jeg ikke ene og alene på EIERENS oppfatning av hvordan hunden er.

Av samme grunn så stoler jeg heller ikke på at jeg er objektiv i forhold til egne hunder, derfor tester jeg de. Både gjennom mentaltester/beskrivelser og konkurranse. Jeg veit at hun er fri for HD/AA og øyesykdommer (den eldste har fått katarakt i år, men ). Jeg er også forholdsvis sikker på at hun har de arbeidsegenskapene jeg ønsker at rasen skal ha, men jeg har tenkt å bevise det før jeg evt avler på henne - ikke først og fremst for valpekjøperenes del, men for min egen. JEG trenger å vite at det jeg tenker og mener om henne, er riktig, objektivt sett. Det er faktisk litt jobb det, i motsetning til å bare børste over henne og løpe i en utstillingsring i 3 minutter.

Skal jeg ha et kull på henne, er det selvsagt fordi jeg ønsker et avkom fra henne selv. Jeg avler fordi JEG vil ha hund, og jeg vil bare ha 1 - den ene skal også meriterers og jobbes med, og jeg gjentar meg selv, det er tidkrevende. Konsekvensen av det er at jeg må ha valpekjøpere (så sant man ikke skal være hard som man var i "gode gamle dager", hvor man beholdt hele kull, og knerta alt som ikke holdt mål når de ble voksne nok til å vite det sikkert). For meg er valpekjøpere et nødvendig onde - og dere må gjerne kalle det useriøst, det JEG blir litt overrasket over, er at man antar at selv om en oppdretter beholder den "beste" selv (for det er også subjektivt, hva som er den beste valpen), så er resten søppel man ønsker å kvitte seg med. Hvis det er bare en bra valp i et kull, og resten er søppel, burde neppe den ene bra valpen gå i avl heller, trodde jeg da.

For selvsagt ønsker jeg å beholde den beste valpen selv. Den beste valpen for MITT bruk, som da vil være konkurranse og fremtidig avl. Ingen skal komme å fortelle meg at ALLE mine fremtidige valpekjøpere kommer til å ønske seg akkurat det samme som meg? Nå har jeg vært og sett noen kull, jeg har diskutert med flere forskjellige oppdrettere hva som er den beste hunden i kullet, og vet dere - selv om vi stort sett ser etter det samme, så er det som regel ikke sånn at alle velger den samme hunden som "beste". Snarere tvert i mot, når jeg var og valgte min siste hund, så var oppdretteren og jeg enige om at det egentlig bare sto mellom to av tispene (de var 3), hvorav jeg foretrakk den ene, hun den andre. Den tredje havnet hos noen som mener de har fått verdens beste hund, hun er bare så klok og pen at vi bare aner det ikke, sier de - og enda går dere ut fra at det er "søppel"? Tipper DE er svært uenig med dere..

Det er ikke interessant for meg å ha 10 hunder hjemme. Forutsatt at en er pensjonert, så holder det med 3 - det er maxgrensa for meg. Dvs to konkurransehunder - for igjen, det er TIDkrevende å trene og konkurrere. Akkurat nå er planene mine litt "uklare", alt ettersom om jeg ønsker å ha en eller to varianter i hus (det er fire varianter i min rase, for øyeblikket har jeg to av variantene i hus). Min fremtidige hund er enten en datter av min yngste, eller så er hun av den andre varianten, men uansett så har jeg ingen planer om å få en hund til i hus før tidligst 2013, forhåpentligvis ikke før i 2014. Da burde yngstemann være passe stabil i forhold til konkurranser, og først da føler jeg at jeg har kapasitet til å ta inn en hund til som skal trenes og konkurreres med. Ergo vil jeg bli avhengig av forverter om jeg ønsker å beholde noe fra alle kull jeg evt kommer til å produsere.

Dette med forverter - min eldste tispe er forøvrig opprinnelig en forverthund, hun har hatt to kull hos en oppdretter. Jeg skulle likt å se den rapporten om hvor stressende det er for ei tispe å være forverthund, altså, men jeg tror jeg er ganske enig med meg selv i at om ei bikkje er så ømfintelig at den ikke tåler et miljøskifte engang uten å stresse, så bør den sannsynligvis ikke gå i avl.

Men, tilbake til dette med forverter. For min del så blir det vanskelig å finne forvert. Jeg ønsker en som vil vise frem hunden, både stille den ut og konkurrere med den (hvis jeg må konkurrere med den selv, så faller jo poenget bort - jeg setter den jo evt ut på fôr fordi jeg ikke har kapasitet til å ha den hjemme). Problemet er bare at folk som vil ha hund å konkurrere med, gjerne vil eie de selv - bl.a. fordi at kull har det med å ødelegge konkurransesesonger. Da er alternativene enten å selge halvparten (hvilket ikke gjør noe med den såkalte "stress"-problematikken), eller å kjøpe inn ett kull (som heller ikke gjør noe med "stress"-problematikken). Men jeg går ut fra at jeg kommer til å kjenne tispene jeg evt velger å ha kull på at det ikke blir noe stress, hverken for bikkja eller meg..

Jeg håper at innen den tid kommer at jeg må bestemme meg for om jeg vil ha kull eller ikke, så er det folk som er interessert i å kjøpe valp fra det kullet (samme hvilken kombinasjon det måtte være). Jeg har ingen problemer med å ha valpeliste - jeg føler ikke at jeg lurer valpekjøpere noe mer enn jeg evt lurer meg selv, eller lover noe mer enn jeg kan holde. Hvis ikke folk skjønner at det er visse forutsetninger for å kunne få valp - som at bikkja tar seg, og at det kommer så mye valper at "alle" kan få det de ønsker seg - så er det vel neppe folk som er modne nok til at jeg ønsker å selge de noe heller. Det er litt av spenninga med å planlegge kull, er det ikke? At man ikke veit om man får det man ønsker seg - samme hva man ønsker seg.

Men jeg tror ikke jeg vil planlegge å ha kull om det er snørrogførti andre oppdrettere som planlegger kull samtidig. Ikke fordi jeg er redd for å bli sittende igjen med noe, for den risikoen er der uansett, men fordi jeg ikke ser noen grunn til at "alle" skal ha kull samtidig. Så uimotståelig bra er sjeldent noen kombiansjon..

[Djervekvinnen]

Jeg er jo ingen oppdretter, men har jo ønske om å bli det, og i mitt hode tenker jeg som så at mitt mål er å få så gode valper som mulig, ja så gode at jeg selv kunne ha beholdt en, men primært blir det å gi andre mennesker gleden av et GODT representant av rasen. Jeg vil jo gi andre samme gleden som jeg selv har av rasen, og videreføre det gode gemyttet jeg selv ønsker i rasen. Jeg ønsker jo selvsagt å beholde noen valper selv hvis det blir til at man får flere kull, men jeg ser ingen grunn for å ikke få et kull hvis man har troen på kombinasjonen, selv om man ikke har planer om å beholde valp selv, selv om det blir veldig gode valper. Det er jo bare positivt uansett, for da får man vel godt rykte for å "produsere" gode hunder? Hvis dere skjønner. (uten at jeg har tenkt å masseprodusere, bare så det er sagt)

Det er litt slik jeg ser på det å få valper, det å skal prøve å forbedre og beholde rasens positive egenskaper, og gi andre denne opplevelsen av en bra hund. Så ikke avle kun for seg selv, men for andre.

Kanskje litt vel romantisk tankegang, men det er litt slik jeg tenker..

Det med mettet valpemarket kan jo være en utfordring. Det er nok lurt med liste som nevnt. Da Nitro ble født var det to andre, store kull tilgjengelig her til lands, og jeg vet at de 2 oppdretterne slet litt med å få solg noen av valpene. Men så er det jo ikke stort marked for greys, så desto viktigere å prøve å time riktig og ikke forhaste seg. (og dessuten ikke vits å prøve å få flest mulig kull)

[Siri]

Om man skal følge logikken til noen her inne, så kommer antakelig rasene til å dø ut - om de ikke berges av alle puppymills da, som har kull på kull og kan beholde valper fra alle sine kull. Alle vi andre som ikke har intensjoner om å fylle huset vårt med hunder, kan iallefall bare droppe tanken på å ha valpekull og framstå som seriøse oppdrettere, siden det kun ansees som seriøst å beholde MINST en valp fra hvert valpekull man produserer... Fantastisk.

La oss da se hvordan dette foregår. Jeg har altså en knallbra tispe. En hund som har vunnet mye i eksteriørringen, som har gått gode mentaltester og som gjør det bra i brukskonkurranser. Hun er frirøntget og har gjennomført alle helsetester som skal gjennomføres u.a. JEG er altså den heldige eier av denne flotte hunden som jeg anser har mye å tilføre rasen dersom den settes i avl. Siden jeg ikke ønsker å ha mer enn en hund i huset så kan jeg da altså ikke ha valper på denne hunden, siden det er fryktelig useriøst å IKKE beholde en valp fra det kullet man ønsker å avle fram (og man ønsker jo å framstå som en seriøs oppdretter, sant?).

ELLER - jeg kan velge å ha et valpekull på hunden FØR hun blir for gammel til å ha sitt første valpekull - selge alle valpene fra dette kullet, evaluere kullet mht helse, mentalitet og eksteriør, og dersom disse valpene viser seg å bli bra, ha enda et kull på tispa som nå nærmer seg aldersgrensa for å ha sitt siste kull, for SÅ å beholde en valp etter henne (for overlapping - siden jeg ikke ønsker å være UTEN hund heller, men foretrekker lengre perioder med kun en hund i hus). Men likefullt er jeg jo useriøs fordi jeg ikke beholdt en valp fra det første kullet også (at valpekjøperne fra det første kullet var superfornøyd med valpene er jo ikke nøye, valpene var vel sikkert bare søppel siden JEG som oppdretter valgte å ikke beholde noen av dem åff kårs *himle*).

Jeg vet iallefall hvem JEG ville kjøpt valp fra om jeg skulle velge noen her i denne tråden...

[Raksha]

Fantastisk tråd - tror noen har trukket utsagnet om at "man bare skal gjøre kombinasjoner man kunne tenke seg valp etter selv" - litt langt.

[Reject]

Nå er det vel neppe noe problem at det produsereres for lite valper i dette landet, så en reduksjon av antall produserte valper hadde vel heller vært en fordel enn en bakdel?

[Ganzie]

Nå er det vel neppe noe problem at det produsereres for lite valper i dette landet, så en reduksjon av antall produserte valper hadde vel heller vært en fordel enn en bakdel?

Joda, men hvem tror du i så fall hadde avlet dersom de seriøse oppdretterne hadde lagt oppdrett på is i noen år? Jo, "puppymill"-oppdrettere og hvermansen som vil ha kull på sin søte og snille tispe Det hadde virkelig gagnet den norske hundebestanden

[Pringlen]

Fantastisk tråd - tror noen har trukket utsagnet om at "man bare skal gjøre kombinasjoner man kunne tenke seg valp etter selv" - litt langt.

Ha ha, ja det kan du si:)

Jeg ser jo at det er null problem å beholde valper her og der om man kun har utstillings og selskaps hunder. De kan man jo også sette ut på for, om man ikke orker å ha huset fullt selv. . Men skulle alle oppdrettere av jakt og brukshunder tenke slik, ville det faktisk bli klin umulig å oppdrive gode, brukbare hunder. Det krever faktisk litt tid å trene fram en bra hund, ikke bare å løpe et par runder i en ring, liksom. Så når man først har fått til en riktig god jakt eller brukshund, så skal man for all del ikke gi andre en mulighet til å skaffe seg en valp etter gode foreldre - fordi man selv har nådd grensen for hva man har kapasitet til:)