Gå til innhold
Hundesonen.no

Mettet valpemarked


KristinR

Recommended Posts

Innen min rase ser et ut som man har begynt å nå et metningspunkt.

Men når det er sagt, skulle jeg selv avlet (noe jeg ikke har planer om) ville jeg lagt veldig lite vekt på eventuell venteliste, og heller sett på om jeg kunne fått frem en fantastisk kombinasjon.

En oppdretter som avler for å selge hele kullet er en oppdretter jeg ikke vil handle fra.

En oppdretter avler først og fremst for seg selv, så selges de valpene som er "til overs" etter å ha dekket eget behov.

Noe av det første jeg forsøker å finne ut av er hvorfor det avles, dersom det er tydelig at de skal selge alle valpene er dette en av mange ting som får meg til å styre unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

En oppdretter som avler for å selge hele kullet er en oppdretter jeg ikke vil handle fra.

En oppdretter avler først og fremst for seg selv, så selges de valpene som er "til overs" etter å ha dekket eget behov.

Jeg forstår at du mener at du vill handle fra en slik oppdretter, men jeg bli litt forvirret av det og hvorfor du mener det :)

Jeg selv hadde ikke hatt noen av kullene mine da. Første kullet endre i keisersnitt som gjor at jeg valgte beholde en tispe selv om det ikke var planlagt, kun for at jeg ikke viste om tispen kunne ha flere kull.

Den dag i dag ville jeg veldig gjerne gjort den kombinasjonen igjen pga den gode kvaliteten på de få valpene som kom, men da for å selge til andre og gi de mulighet til å få hunden av den kvaliteten. Ikke beholde en eneste en selv. Nå ble det ikke slik da tispen ikke fikk flere kull.

Kull II jeg hadde nå var planen min å sette ut på för, om jeg ikke fikk förvert så kom alle til å bli solgt. Dette gjelder også neste kull og jeg evt håper å få leid inn en tispe om det ikke dukker opp en förvert. Men jeg har fortsatt ikke tenkt å beholde noen her hjemme selv.

Er dette da ett useriøst oppdrett pga jeg tar kull med ingen planer om å beholde i husholdningen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter som avler for å selge hele kullet er en oppdretter jeg ikke vil handle fra.

En oppdretter avler først og fremst for seg selv, så selges de valpene som er "til overs" etter å ha dekket eget behov.

Noe av det første jeg forsøker å finne ut av er hvorfor det avles, dersom det er tydelig at de skal selge alle valpene er dette en av mange ting som får meg til å styre unna.

HELT ENIG!

Er dette da ett useriøst oppdrett pga jeg tar kull med ingen planer om å beholde i husholdningen? :)

Hvorfor har du kull om det ikke er bra nok til at du selv ønsker å beholde fra det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har du kull om det ikke er bra nok til at du selv ønsker å beholde fra det?

Æææ les igjen. Første kullet beholdt jeg fra, men ville gjerne gjennta kombinasjonen for at jeg syns de ble så bra at jeg kunne tenkt meg å gi andre mulighet til å få valp etter det.

Jeg gjør ikke kull uten at jeg tror det blir bra, men det betyr da virkelig ikke at man har mulighet til å beholde fra alle kullene man tar :)

Hva med de som driver med oppdrett med sikte på å selge som tjenestehunder, er de useriøse pga de ikke planlegger beholde fra kombinasjonen?

Eller se min egen rase, det skal GODT gjøres å ha mer enn 3 stk med en heltidsjobb. Da vil man faktisk ikke klare å oppnå gode nok resultater til i forhold til arbeids resultater og kunne gi de nok.

Skal jeg da vente med å ta kull på yngste tispen min er 7 år og eldste hunden mine er borte for først da har jeg kapasitet til å trene en ny hund til topp resultater?

Det er faktisk ikke alle raser man "bare" driver med utstilling med for å få gode resutlater til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er sagt, skulle jeg selv avlet (noe jeg ikke har planer om) ville jeg lagt veldig lite vekt på eventuell venteliste, og heller sett på om jeg kunne fått frem en fantastisk kombinasjon.

En oppdretter som avler for å selge hele kullet er en oppdretter jeg ikke vil handle fra.

En oppdretter avler først og fremst for seg selv, så selges de valpene som er "til overs" etter å ha dekket eget behov.

Noe av det første jeg forsøker å finne ut av er hvorfor det avles, dersom det er tydelig at de skal selge alle valpene er dette en av mange ting som får meg til å styre unna.

Tror jeg skjønner hva du mener, og er for såvidt enig med deg, men samtidig er det ikke alltid man har mulighet til å beholde valp etter en kombinasjon. Skal man derfor unngå å parre tispen selv om andre er interesserte i å kjøpe valpene? :)

Selv er jeg ikke spesielt interessert i å ha forverter eller deleiere i valper, og det begrenser seg hvor mange hunder jeg kan ha hjemme. Da vil jeg heller selge valp til noen som er interessert i å drive oppdrett, og som har samme oppdrettsfilosofi som meg, slik at jeg kanskje får kjøpe valp av den igjen. Gjør det meg til useriøs?

Men jeg ville aldri gjøre en kombinasjon som jeg selv ikke hadde ønsket å beholde valp fra.

Nå er selvsagt mitt "oppdrett" veldig fiktivt, og jeg om jeg skal ha valper på Rina nå, så vil jeg beholde 1 selv. Men jeg tror det er viktig å ikke se seg helt blind på slike ting, for da kan man kanskje utelukke en meget seriøst og dyktig oppdretter.

Og for meg er det en trygghet å vite at det er andre som er interesserte i valpene, nettopp fordi jeg ønsker at alle valpene skal få så gode hjem som mulig, og fordi jeg er en skikkelig hønemor :) Så jeg må ha folk på venteliste (med seriøse og svært interesserte valpekjøpere) for å i det hele tatt vurdere å ha kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. ja slik blir det stor genpool av.

Vel om alle hadde avlet etter dette prinsippet, så hadde man jo faktisk beholdt genpoolen både stor og variert.

For det er jo ikke de oppdretterne som avler med vett og forstand som har en negativ innvirkning på genpoolen, det er de som helt ukritisk spyr ut valper fra likt og ulikt av kombinasjoner og gjerne også lar sine hanner bli matadorer før de er ute av juniorklassen.

Eller mener du at de seriøse skal hive seg på denne karusellen og forsøke å utkonkurrere valpefabrikkene i valpeproduksjon for å holde genpoolen bredest mulig?

I såfall lurer jeg litt på hvor man etterhvert skal gjøre av alle valpene som ikke vil kunne bli solgt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du mener at du vill handle fra en slik oppdretter, men jeg bli litt forvirret av det og hvorfor du mener det :)

Jeg selv hadde ikke hatt noen av kullene mine da. Første kullet endre i keisersnitt som gjor at jeg valgte beholde en tispe selv om det ikke var planlagt, kun for at jeg ikke viste om tispen kunne ha flere kull.

Hvorfor i all verden ble det da avlet?

Det klarer jeg faktisk ikke forstå..

Var motivasjonen å tjene noen ekstra kroner?

Den dag i dag ville jeg veldig gjerne gjort den kombinasjonen igjen pga den gode kvaliteten på de få valpene som kom, men da for å selge til andre og gi de mulighet til å få hunden av den kvaliteten. Ikke beholde en eneste en selv. Nå ble det ikke slik da tispen ikke fikk flere kull.

Kull II jeg hadde nå var planen min å sette ut på för, om jeg ikke fikk förvert så kom alle til å bli solgt. Dette gjelder også neste kull og jeg evt håper å få leid inn en tispe om det ikke dukker opp en förvert. Men jeg har fortsatt ikke tenkt å beholde noen her hjemme selv.

Er dette da ett useriøst oppdrett pga jeg tar kull med ingen planer om å beholde i husholdningen? ;)

Det er helt klart ikke et oppdrett JEG ville valgt å ha valp fra.

Det er tydelig at det ikke drives oppdrett for ens egen del, men av andre årsaker..

Etter mitt syn skal oppdrett være noe man driver med for å tilstrebe å få hunder som ligger så nære det perfekte som overhodet mulig, og da for ens eget bruk.

Ikke forstår jeg hvorfor folk er så überkåte på å ha en drøss av fôrtisper gående rundt om kring.. Det er faktisk en skikkelig uting.

En haug av fôrtisper viser etter mitt syn at man ikke er så opptatt av oppdrettet for å få seg hunder man vil ha, men dat det er mer for å levere ut et antall valper..

Jeg kjenner selv til oppdrettere som har et titalls tisper på fôravtaler, jeg kommer nok aldri til å forstå poenget.

Æææ les igjen. Første kullet beholdt jeg fra, men ville gjerne gjennta kombinasjonen for at jeg syns de ble så bra at jeg kunne tenkt meg å gi andre mulighet til å få valp etter det.

Ja, du beholdt, men sier jo selv at det ikke var planlagt å beholde ei..?

Jeg gjør ikke kull uten at jeg tror det blir bra, men det betyr da virkelig ikke at man har mulighet til å beholde fra alle kullene man tar :P

Men hvorfor ha et kull om det ikke er for å få seg en knallbra hund selv? For å tjene noen ekstra kroner? Fordi valper er så søte? Fordi det er status å drive oppdrett?

Hva med de som driver med oppdrett med sikte på å selge som tjenestehunder, er de useriøse pga de ikke planlegger beholde fra kombinasjonen?

Hvis de tar sikte på å drive oppdrett av tjenestehunder skulle man da virkelig tro de er opptatt av å drive sitt oppdrett videre.. Hvordan drive oppdrettet videre om man ikke beholder noen selv?

Eller se min egen rase, det skal GODT gjøres å ha mer enn 3 stk med en heltidsjobb. Da vil man faktisk ikke klare å oppnå gode nok resultater til i forhold til arbeids resultater og kunne gi de nok.

Skal jeg da vente med å ta kull på yngste tispen min er 7 år og eldste hunden mine er borte for først da har jeg kapasitet til å trene en ny hund til topp resultater?

Du trenger da ikke ha mer enn tre tisper om gangen for å drive et oppdrett som går i en bra retning.

Det er faktisk ikke alle raser man "bare" driver med utstilling med for å få gode resutlater til avl.

Hvem har hevdet det? Selv driter jeg fullstendig i hvilken premiering foreldre eventuelt måtte ha. At faren til min ene er S UCH og faren til min andre er JW (hva betyr det?) driter jeg faktisk fullstendig i.

Men det er jo ikke direkte ukjent at folk som har såkalt krevende hunder forsøker å bruke denne hersketeknikken.

Tror jeg skjønner hva du mener, og er for såvidt enig med deg, men samtidig er det ikke alltid man har mulighet til å beholde valp etter en kombinasjon. Skal man derfor unngå å parre tispen selv om andre er interesserte i å kjøpe valpene? :P

Jeg vil snu på flisa jeg.

Jeg ser ingen grunn til å drive oppdrett om ikke målet er å drive oppdrettet fremover og bedre resultatet for hver generasjon.

Hvorfor skal man egentlig gjøre kombinasjonen om det ikke er for å sikre seg selv et fantastisk flott avkom?

Selv er jeg ikke spesielt interessert i å ha forverter eller deleiere i valper, og det begrenser seg hvor mange hunder jeg kan ha hjemme. Da vil jeg heller selge valp til noen som er interessert i å drive oppdrett, og som har samme oppdrettsfilosofi som meg, slik at jeg kanskje får kjøpe valp av den igjen. Gjør det meg til useriøs?

Hva med å vente med å avle til du faktisk er der at du kan ha en hund til selv?

Hva er din drivkraft?

Nå er selvsagt mitt "oppdrett" veldig fiktivt, og jeg om jeg skal ha valper på Rina nå, så vil jeg beholde 1 selv. Men jeg tror det er viktig å ikke se seg helt blind på slike ting, for da kan man kanskje utelukke en meget seriøst og dyktig oppdretter.

Det er en risiko jeg er villig til å ta.

Jeg har nok utelukket mange oppdrettere mange vil kalle både seriøse og dyktige.. Og opptil flere fordi de har andre motivasjon med sitt oppdrett enn hva jeg foretrekker.

Og for meg er det en trygghet å vite at det er andre som er interesserte i valpene, nettopp fordi jeg ønsker at alle valpene skal få så gode hjem som mulig, og fordi jeg er en skikkelig hønemor :) Så jeg må ha folk på venteliste (med seriøse og svært interesserte valpekjøpere) for å i det hele tatt vurdere å ha kull.

Personlig ville jeg altså ikke brydd meg om venteliste..

I min verden er det perfekte kull 2 valper, begge av det kjønn man vil ha selv..

Og jeg er så kynisk at jeg heller ville avlivet et helt kull enn å sette valper til hjem jeg ikke var 110% sikre på.

På den annen side, jeg blir nok aldri oppdretter.. Jeg er rett og slett ikke tilstrekkelig interessert i å kvitte meg med valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel om alle hadde avlet etter dette prinsippet, så hadde man jo faktisk beholdt genpoolen både stor og variert.

For det er jo ikke de oppdretterne som avler med vett og forstand som har en negativ innvirkning på genpoolen, det er de som helt ukritisk spyr ut valper fra likt og ulikt av kombinasjoner og gjerne også lar sine hanner bli matadorer før de er ute av juniorklassen.

Eller mener du at de seriøse skal hive seg på denne karusellen og forsøke å utkonkurrere valpefabrikkene i valpeproduksjon for å holde genpoolen bredest mulig?

I såfall lurer jeg litt på hvor man etterhvert skal gjøre av alle valpene som ikke vil kunne bli solgt?

Så det er antall kull som avgjør hvorvidt man er seriøs eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. ja slik blir det stor genpool av.

Kan du forklare denne kommentaren? Jeg vil sette pris på en utfyldende forklaring med grundig dokumentasjon som viser hvordan du har kommet frem til at dette var et fornuftig utsagn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er antall kull som avgjør hvorvidt man er seriøs eller ikke?

Selvfølgelig ikke bare antall, men det er en faktor, og det tror jeg faktisk alle forstår!

Ellers er jeg veldig enig i Pan's nest siste innlegg og like spent på hvordan du kom fram til den konklusjonen ang genpool...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare denne kommentaren? Jeg vil sette pris på en utfyldende forklaring med grundig dokumentasjon som viser hvordan du har kommet frem til at dette var et fornuftig utsagn.

Jeg har dessverre ingen grundig dokumentasjon på dette, men er det ikke ganske åpenlyst at dersom oppdrettere tar vare på flere valper av hvert kull dem har, så blir det ganske innsnevret avl på sikt? Men det er kanskje useriøst å ha flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom en oppdretter velger å beholde en valp fra eget kull, så er det et signal om at kullet har en viss kvalitet og var gjennomtenkt, men jeg ser virkelig ikke tankegangen til Pan utover akkurat det. En dyktig oppdretter prøver å forbedre en rase og gjør kombinasjoner man har tro på, og leverer disse fra seg til andre som vil ha glede av disse hundene. Av og til beholder man en valp hvis det passer.

At man har tenkt å selge alle valpene betyr ikke nødvendigvis at man avler etter profittmål. Og det blir heller ikke mange kullene om man alltid skal beholde valper fra hvert kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden ble det da avlet?

Det klarer jeg faktisk ikke forstå..

Var motivasjonen å tjene noen ekstra kroner?

Kan godt gå inn på personlige ting som samlivsbrudd etter parring, Men da er man vel useriøs at det skjer..

Tjene ekstra kroner ja ;)

Jeg er etter mine to kull fortsatt minus 14000 jeg. Get a reality check :)

Det er tydelig at det ikke drives oppdrett for ens egen del, men av andre årsaker..

Etter mitt syn skal oppdrett være noe man driver med for å tilstrebe å få hunder som ligger så nære det perfekte som overhodet mulig, og da for ens eget bruk.

Ikke forstår jeg hvorfor folk er så überkåte på å ha en drøss av fôrtisper gående rundt om kring.. Det er faktisk en skikkelig uting.

En haug av fôrtisper viser etter mitt syn at man ikke er så opptatt av oppdrettet for å få seg hunder man vil ha, men dat det er mer for å levere ut et antall valper..

Jeg kjenner selv til oppdrettere som har et titalls tisper på fôravtaler, jeg kommer nok aldri til å forstå poenget.

Nei jeg driver oppdrett for rasen sin del, ikke min egen.

For å ikke slite ut tispene med 4-5 kull så velger jeg ha feks 1-3 kull. For å dermed kunne utvikle rasen videre, se resultatet av det kulle også evt ha mulighet til å bruke en förtispe i avl om kullet er bra nok. Evt så er den i ett supert seriøst förvert hjem, alene og får all oppmerksomhet den kan få. Og har mulighet til å oppnå resultater i bruks, lp mm.

For jeg ikke tar i en förvert jeg syns er bra nok så syns jeg det er bedre å selge hunden til ett bra hjem, enn at den blir som ett vedheng i ett hjem.

Ja, du beholdt, men sier jo selv at det ikke var planlagt å beholde ei..?

Pga samlivsbrud og at jeg mente at den første tispen min hadde mer å gi alene konkurranse messig. Og jeg tok kullet for at begge foreldrene var og er bedre enn gjennomsnitte. Slik at andre kunne få gleden av meget gode hunder.

Men hvorfor ha et kull om det ikke er for å få seg en knallbra hund selv? For å tjene noen ekstra kroner? Fordi valper er så søte? Fordi det er status å drive oppdrett?

Se over hvorfor jeg velger å ta kull på hundene mine og hvor mye man faktisk tjener på det...

Og valper er søte, og det er en dritt jobb som jeg liker. Lurer på hvor mye man tjener jeg når man tar ut 3 uker ferie, bruker 10000 i året på start avgifter o.l.

Hvem har hevdet det? Selv driter jeg fullstendig i hvilken premiering foreldre eventuelt måtte ha. At faren til min ene er S UCH og faren til min andre er JW (hva betyr det?) driter jeg faktisk fullstendig i.

Men det er jo ikke direkte ukjent at folk som har såkalt krevende hunder forsøker å bruke denne hersketeknikken.

OM man ønsker produsere brukshunder, tjenestehunder o.l. så må faktisk foreldre har litt å vise til om man skal selge det til seriøse kjøpere.

Jeg hadde aldri kjøpt en brukshund som hadde noe å vise til av mentaltester og resutlater at de fungerer i dvs miljø. Og hvordan kan det være hersketeknikk å mene at brukshunder faktisk krever endel? Og for å oppnå resultater så krever de trening og demed enda mer? Det er da vel ikke en ukjent sak for folk som faktisk trener hunder og oppnår resultater.

Jeg vil snu på flisa jeg.

Jeg ser ingen grunn til å drive oppdrett om ikke målet er å drive oppdrettet fremover og bedre resultatet for hver generasjon.

Hvorfor skal man egentlig gjøre kombinasjonen om det ikke er for å sikre seg selv et fantastisk flott avkom?

Det er vel nettopp det der er ved å sette ut på för eller ha mulighet til å kjøpe ett kull tilbake fra hunder som har fått ett eget hjem og oppnådd meget gode resutlater? :)

SÅ for deg er det viktigere at oppdretterene vil beholde fra kullet selv. Ikke alle timene de bruker på bikkjene, viste mentaltester, resultater, gode hunder, timene med forarbeid, timene med valpene til sosialisering o.l. Men at de faktisk beholder en valp selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden ble det da avlet?

Det klarer jeg faktisk ikke forstå..

Var motivasjonen å tjene noen ekstra kroner?

KANSKJE motivasjonen var å lage gode eksemplarer av rasen, og tilføre rasen noe positivt??

Det er helt klart ikke et oppdrett JEG ville valgt å ha valp fra.

Det er tydelig at det ikke drives oppdrett for ens egen del, men av andre årsaker..

Dette høres jo litt snålt ut, rett og slett.

Etter mitt syn skal oppdrett være noe man driver med for å tilstrebe å få hunder som ligger så nære det perfekte som overhodet mulig, og da for ens eget bruk.

Ikke forstår jeg hvorfor folk er så überkåte på å ha en drøss av fôrtisper gående rundt om kring.. Det er faktisk en skikkelig uting.

En haug av fôrtisper viser etter mitt syn at man ikke er så opptatt av oppdrettet for å få seg hunder man vil ha, men dat det er mer for å levere ut et antall valper..

Jeg kjenner selv til oppdrettere som har et titalls tisper på fôravtaler, jeg kommer nok aldri til å forstå poenget.

Fortispene er de tispene oppdretterne ofte tror er de beste i kullene sine, og som de setter hos personer de stoler på, for å eventuelt bruke dem i avl senere når de vet hva det er blitt av de. Hos de som har brukshunder er det etter mentaltester, helseundersøkelser og konkurranser..

En oppdretter har ikke mulighet til å beholde en tispe fra hvert kull de har med mindre de bytter ut hunder ofte, og da er forhunder en god mulighet for å "beholde" valpene sine - uten å selv ha alt ansvar for konkurranser etc.

Men hvorfor ha et kull om det ikke er for å få seg en knallbra hund selv? For å tjene noen ekstra kroner? Fordi valper er så søte? Fordi det er status å drive oppdrett?

.... Igjen, kanskje for å gjøre en innsats for rasen???

Hvis de tar sikte på å drive oppdrett av tjenestehunder skulle man da virkelig tro de er opptatt av å drive sitt oppdrett videre.. Hvordan drive oppdrettet videre om man ikke beholder noen selv?

Man setter de ut på for, for eksempel. :) Jeg vet også om mange oppdrettere som bruker hunder fra eget oppdrett, men som de ikke har på for...

Du trenger da ikke ha mer enn tre tisper om gangen for å drive et oppdrett som går i en bra retning.

Du trenger ikke mer enn 1-2 heller??

Jeg vil snu på flisa jeg.

Jeg ser ingen grunn til å drive oppdrett om ikke målet er å drive oppdrettet fremover og bedre resultatet for hver generasjon.

Hvorfor skal man egentlig gjøre kombinasjonen om det ikke er for å sikre seg selv et fantastisk flott avkom?

Hvis man bare skal bruke eget oppdrett hele tiden, vil jo ikke genpolen være så stor uansett. De fleste oppdrettere henter jo inn hanhunder fra fjernt og nært. De fleste finner vel hanner som de mener vil passe godt til tispene sine, og at kombinasjonen vil tilføre rasen noe positivt... MEN, man må ikke beholde alle valper som spretter ut av tispa for at oppdrettet skal gå fremover og forbedre seg. Jeg tror det er mye værre å være så fastlåst i en tankegang som visse andre virker å være..

Igjen, mange gjør kominasjoner de tror blir gode fordi de vil tilføre rasen de driver med noe bra. Om de ikke beholder valper, betyr det ikke at valpene er for dårlig til å beholdes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off topic, men hvordan er det mulig å gå 14.000 kr i minus? Skader/sykdom som ga skyhøye veterinærutgifter, andre utgifter du var uheldig med? Tapt arbeidsinntekt?

To keisersnitt på heldigdag, ett kull på 3 valper hvor jeg beholdt en selv og en annen fikk tilbake halve kjøpesummen, ett kull som døde ved fødsel. osv.

Så ja skyhøye vet ugifter og små kull gjør fort susen :)

Så er det utgiftene for hannhund og pr.valp m/reg, chip + annet.

Så om jeg trekker bort startavgifter, mentaltester og helse undersøkelser + tapt arbeidsinntekt så er det ett annet beløp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen grundig dokumentasjon på dette, men er det ikke ganske åpenlyst at dersom oppdrettere tar vare på flere valper av hvert kull dem har, så blir det ganske innsnevret avl på sikt? Men det er kanskje useriøst å ha flere kull.

Nei, det er ikke åpenlyst.

Nå er det som regel slik at det blir beholdt en, i noen tilfeller to valper fra et kull.

Problemet kommer dersom de er av den typen som bruker samme hannhund på hvert kull osv.. (De er det en del av..)

Valpefabrikkene er nok en større trussel mot den samlede genpoolen enn seriøse oppdrettere som har et kull innimellom.

Dersom en oppdretter velger å beholde en valp fra eget kull, så er det et signal om at kullet har en viss kvalitet og var gjennomtenkt, men jeg ser virkelig ikke tankegangen til Pan utover akkurat det. En dyktig oppdretter prøver å forbedre en rase og gjør kombinasjoner man har tro på, og leverer disse fra seg til andre som vil ha glede av disse hundene. Av og til beholder man en valp hvis det passer.

Akkurat, man forsøker å forbedre rasen og gjør kombiasjoner man har tro på.. Og hvorfor gjør man det? Blant annet for å sikre seg selv prima vare.

Man driver jo ikke oppdrett for å gi bort det beste man får frem til andre..?

At man har tenkt å selge alle valpene betyr ikke nødvendigvis at man avler etter profittmål. Og det blir heller ikke mange kullene om man alltid skal beholde valper fra hvert kull.

Er antall kull noen målsetning i seg selv?

Kan godt gå inn på personlige ting som samlivsbrudd etter parring, Men da er man vel useriøs at det skjer..

Tjene ekstra kroner ja ;)

Jeg er etter mine to kull fortsatt minus 14000 jeg. Get a reality check :)

Det er mange som klarer det kunststykket å alltid tape på oppdrett kan det virke som ja..

Det er ikke særlig vanskelig å gå med et overskudd på oppdrett, selv med relativt små kull.. (Med mindre man får et keisersnitt som ikke dekkes av forsikring og sånt da..)

Nei jeg driver oppdrett for rasen sin del, ikke min egen.

For å ikke slite ut tispene med 4-5 kull så velger jeg ha feks 1-3 kull. For å dermed kunne utvikle rasen videre, se resultatet av det kulle også evt ha mulighet til å bruke en förtispe i avl om kullet er bra nok. Evt så er den i ett supert seriøst förvert hjem, alene og får all oppmerksomhet den kan få. Og har mulighet til å oppnå resultater i bruks, lp mm.

Så det er ikke så nøye om du gir bort det beste?

Hvis du driver oppdrett for rasen sin del bør du jo ha en langsiktig plan, en langsiktig plan går gjerne litt lenger enn til neste kull.

Pga samlivsbrud og at jeg mente at den første tispen min hadde mer å gi alene konkurranse messig. Og jeg tok kullet for at begge foreldrene var og er bedre enn gjennomsnitte. Slik at andre kunne få gleden av meget gode hunder.

Ja, at begge er bedre enn snittet er jo en god grunn til å gjøre en kombinasjon?

Se over hvorfor jeg velger å ta kull på hundene mine og hvor mye man faktisk tjener på det...

Og valper er søte, og det er en dritt jobb som jeg liker. Lurer på hvor mye man tjener jeg når man tar ut 3 uker ferie, bruker 10000 i året på start avgifter o.l.

Så startavgiften er en direkte kostnad du har som følge av at du driver oppdrett?

Kanskje du skal legge på forsikringer, fôr, halsbånd, vaksinasjoner osv også.. Så går du nok greit i underskudd på hvert kull.

OM man ønsker produsere brukshunder, tjenestehunder o.l. så må faktisk foreldre har litt å vise til om man skal selge det til seriøse kjøpere.

Jeg hadde aldri kjøpt en brukshund som hadde noe å vise til av mentaltester og resutlater at de fungerer i dvs miljø.

Ok?

Og hvordan kan det være hersketeknikk å mene at brukshunder faktisk krever endel? Og for å oppnå resultater så krever de trening og demed enda mer? Det er da vel ikke en ukjent sak for folk som faktisk trener hunder og oppnår resultater.

Det fremstår som en måte å heve seg litt over alle andre ved å vise til at man har så krevende hunder som krever så fantastisk mye..

Det er vel nettopp det der er ved å sette ut på för eller ha mulighet til å kjøpe ett kull tilbake fra hunder som har fått ett eget hjem og oppnådd meget gode resutlater? :)

Så vi har fullstendig glemt å tenke på det stresset det medfører for tispe å valper å bli flyttet hjem til oppdretter før valping? Det at man ikke blir like kjent med hunden som man bør være for å avgjøre om den er en bra avlshund?

I tilfelle du lurer.. Det er gjort flere studier som viser at valpene ved flytting til oppdretter for fødsel blir utsatt for et høyt stressnivå (selv om de ikke er født..), dette kan faktisk gi permanent innvirkning på valpenes adferd.

SÅ for deg er det viktigere at oppdretterene vil beholde fra kullet selv. Ikke alle timene de bruker på bikkjene, viste mentaltester, resultater, gode hunder, timene med forarbeid, timene med valpene til sosialisering o.l. Men at de faktisk beholder en valp selv...

Hvor henter du dette fra? Nok et forsøk på å herske litt ser jeg.

Jeg sier at det er en av mange ting som får meg til å rygge unna.

Men jeg sier også at jeg ikke er opptatt av utstillingstitler og sånt fjas, jeg mener nemlig at jeg klarer å vurdere selv hvorvidt hunden har en korrekt og funksjonell kroppsbygning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off topic, men hvordan er det mulig å gå 14.000 kr i minus? Skader/sykdom som ga skyhøye veterinærutgifter, andre utgifter du var uheldig med? Tapt arbeidsinntekt?

Det er ikke vanskelig å gå i minus nei. Selv gikk jeg i ca 45 000,- minus på et kull det ikke ble noe av. Kostnader ifbm import av sperm og innseminering og dessverre ble tispen syk, noe man ikke kunne ha forusett. Det skal noen kull til for å ta inn den kostnaden igjen ja. Det er vel ikke gjengs, men driver man et lite oppdrett er det fint lite avkastning man snakker om, heller tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke så nøye om du gir bort det beste?

Hvis du driver oppdrett for rasen sin del bør du jo ha en langsiktig plan, en langsiktig plan går gjerne litt lenger enn til neste kull.

Jeg gir jo bort den beste for å gi den ett best mulig utgangspunkt for å gjøre det bra og ha ett bra hjem.

Betyr det at man ikke har en langsiktig plan når man har mulighet til å ta kull senere?

Ja, at begge er bedre enn snittet er jo en god grunn til å gjøre en kombinasjon?

At begge disse to hundene var bedre enn gjennomsnitte av rasen på de fleste punkter og utfylte hverandre perfekt ifølge valpene syns jeg er god nok grunn til å gjøre den komnbinasjonen ja. Hva skulle jeg ellers ta ett kull for da? Gjøre rasen dårligere?

Så startavgiften er en direkte kostnad du har som følge av at du driver oppdrett?

Kanskje du skal legge på forsikringer, fôr, halsbånd, vaksinasjoner osv også.. Så går du nok greit i underskudd på hvert kull.

Nei ikke en følge av at jeg driver oppdrett, men en følge av at jeg ønsker vise at hundene mine er gode brukshunder og ha dokumentasjon på det. Og innen min rase så er gode brukshunder ett av hovedmålene for avl.

Det fremstår som en måte å heve seg litt over alle andre ved å vise til at man har så krevende hunder som krever så fantastisk mye..

Æhm det er å heve seg over andre å si at en rase gjerne krever mer enn andre raser. En Mops krever da virkelig ikke mer enn en Malle, eller hever jeg meg over deg nå?

Så vi har fullstendig glemt å tenke på det stresset det medfører for tispe å valper å bli flyttet hjem til oppdretter før valping? Det at man ikke blir like kjent med hunden som man bør være for å avgjøre om den er en bra avlshund?

I tilfelle du lurer.. Det er gjort flere studier som viser at valpene ved flytting til oppdretter for fødsel blir utsatt for et høyt stressnivå (selv om de ikke er født..), dette kan faktisk gi permanent innvirkning på valpenes adferd.

OM tispen ikke takler det stresset så har hun ikke noe som avlstispe å gjøre!

Med en seriøs förvert som man har god kontakt med så blir man kjent med hunden.

Om man tenker slik om tispene så burde vel man kanskje eie alle hannhundene selv også da? For man bli jo ikke kjent med hannhunden med mindre man eier den selv :)

Hvor henter du dette fra? Nok et forsøk på å herske litt ser jeg.

:)

Men jeg sier også at jeg ikke er opptatt av utstillingstitler og sånt fjas, jeg mener nemlig at jeg klarer å vurdere selv hvorvidt hunden har en korrekt og funksjonell kroppsbygning.

Hva med alle de andre punktene (du mener er endel av herske teknikk) til en brukshund. De er litt vanskelig å bedømme inne i en stuen eller hage liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat, man forsøker å forbedre rasen og gjør kombiasjoner man har tro på.. Og hvorfor gjør man det? Blant annet for å sikre seg selv prima vare.

Man driver jo ikke oppdrett for å gi bort det beste man får frem til andre..?

Man arbeider for å forbedre rasen og holde den ved like, og da kan man ikke sitte på alle hundene selv. Leverer fra seg kvalitet, som man har lagt mye tid, arbeid og penger i, og får igjen glede ved å jobbe med rasen og penger som forhåpentligvis dekker egne utgifter og noen ganger et lite overskudd. Men det betyr ikke at man avler for pengene.

Er antall kull noen målsetning i seg selv?

Hvis det er en kombinasjon som er til det beste for rasen, så burde de bli parret. Man skal ikke avle på alt og alle, men hvis det er en lovende kombinasjon, og da er det langt fra alltid at man kan beholde en valp selv.

Det betyr ikke at man nødvendigvis har noen mindre tro på kombinasjonen, for alt vi andre vet kan det hende at oppdretteren svært gjerne ville hatt en valp fra kullet, men at forholdene ikke lå til rette for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor henter du dette fra? Nok et forsøk på å herske litt ser jeg.

Jeg sier at det er en av mange ting som får meg til å rygge unna.

Men jeg sier også at jeg ikke er opptatt av utstillingstitler og sånt fjas, jeg mener nemlig at jeg klarer å vurdere selv hvorvidt hunden har en korrekt og funksjonell kroppsbygning.

OMG, velkommen ned fra din høye hest eller noe :) DU er kanskje utdannet eksteriørdommer selv du da, og kanskje utdannet testleder for mentaltester o.l. også?

Å tilføre rasen noe positivt, og å ønske å utvikle en rase i riktig retning er ikke ensbetydende med å nødvendigvis måtte beholde valper hjemme. Det finnes noen av oss som faktisk ønsker andre enn oss selv godt her i verden, og dersom forholdene ligger til rette for det vet jeg om flere jeg mer en gjerne hadde solgt førstevalgene i mine kull til, fordi jeg vet at det er fornuftige folk med likt syn på helse, konstruksjon og avl som det jeg har selv, og som ønsker å fortsette å utvikle rasen i riktig retning. Selvsagt ønsker man jo da på sikt at den tjenesten kanskje gjengjeldes en dag dersom man kanskje ikke har noen avlstisper igjen fra sine egne linjer.

Tanken bak oppdrettet er jo å beholde sine linjer og videreføre de egenskaper man verdsetter hos sine avlsdyr? I en perfekt verden får man selvsagt en perfekt valp eller to man kan beholde, men i virkelighetens verden så er det tross alt dyr vi driver med, og det er begrenset hvor mye man kan forutse når man beholder en valp. Den skal tross alt vokse og fortsette å utvikle seg i riktig retning. Dette er lettere å forutse med enkelte raser enn det er med min rase, og her kan man få seg mange overraskelser underveis.

Jeg har pr.d.d. ikke gjort en kombinasjon jeg ikke selv hadde ønsket å kjøpe valp fra dersom noen andre hadde gjort den samme kombinasjonen, og det er også min filosofi i videre avl. Jeg har flere ganger utsatt kull fordi jeg ikke har hatt noen passende partner til tispa. Men for all del, det er sikkert megauseriøst at jeg vurderer fôrvert til en valp fra mitt neste kull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke åpenlyst.

Nå er det som regel slik at det blir beholdt en, i noen tilfeller to valper fra et kull.

Problemet kommer dersom de er av den typen som bruker samme hannhund på hvert kull osv.. (De er det en del av..)

Valpefabrikkene er nok en større trussel mot den samlede genpoolen enn seriøse oppdrettere som har et kull innimellom.

Det er klart at jo flere kull man har desto større påvirkningskraft har man for rasen, spesielt i sitt hjemland. Man har en tendens til å svartmale oppdrettere som har noen kull i året og det mener blir feil. Jeg mener at så lenge man avler med mål og mening er det ikke feil om man driver oppdrett i større skala.

Om man ser på min egen rase, Malinois, så hadde den ikke vært der den er i dag uten oppdrettere som des Deux Pottois og van de Duvetorre. Dette er oppdrettere som har hatt 20 kull + i året og har flere verdensmestere.

Jeg er helt enig i at matadoravl er skadelig og at raseklubbene bør gjøre noe med dette. Problemet er at så lenge kjøperne styrer markedet vil det alltid eksistere. Folk som satser alt dem har på en sport føler naturlig nok at dem har større mulighet til å lykkes ved å velge en far som står bak en eller flere verdensmestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG, velkommen ned fra din høye hest eller noe :) DU er kanskje utdannet eksteriørdommer selv du da, og kanskje utdannet testleder for mentaltester o.l. også?

Nei, jeg er ikke utdannet eksteriørdommer eller testleder for mentaltester.

Men jeg klarer faktisk å bedømme hva som er en korrekt konstruert hund innenfor mitt interesseområde, og det faktisk langt bedre enn enkelte eksteriørdommere.

Å tilføre rasen noe positivt, og å ønske å utvikle en rase i riktig retning er ikke ensbetydende med å nødvendigvis måtte beholde valper hjemme. Det finnes noen av oss som faktisk ønsker andre enn oss selv godt her i verden, og dersom forholdene ligger til rette for det vet jeg om flere jeg mer en gjerne hadde solgt førstevalgene i mine kull til, fordi jeg vet at det er fornuftige folk med likt syn på helse, konstruksjon og avl som det jeg har selv, og som ønsker å fortsette å utvikle rasen i riktig retning. Selvsagt ønsker man jo da på sikt at den tjenesten kanskje gjengjeldes en dag dersom man kanskje ikke har noen avlstisper igjen fra sine egne linjer.

Om man kommer i den situasjon at man ikke har avlstisper igjen fra sine egne linjer har man rett og slett gjort en meget slett jobb.

Tanken bak oppdrettet er jo å beholde sine linjer og videreføre de egenskaper man verdsetter hos sine avlsdyr?

Det virker da virkelig ikke sånn på en del av oppdretterne her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...