Da har Dina faktisk bitt...

[Midas]

Det vil ikke hjelpe å omplassere, det er jeg helt sikker på. Dina er redd og har det vondt, skal hun på toppen måtte tåle den påkjennelsen det vil være å bli omplassert i en slik situasjon?

Jeg har kjent dem siden hun fikk henne og Marit har gjort alt hun kan for Dina hele veien. Hun kunne ikke hatt det bedre hos noen andre!

Marit dette er IKKE din feil.

Jeg tror du skjønner at du må ta den vanskelige avgjørelsen. Og det er et kjempetøft, modig og riktig valg tror jeg. Vil gi deg en stor klem

Som andre er inne på, jeg tror ikke hun har det bra når det bare fortsetter å bli verre. Prøv å tenk på det på den måten, at hun er syk og har det vondt...

Takk for det Marie

Jeg vet ikke hvordan jeg kunne gjort ting bedre for henne.. Jeg vil ikke gi henne til noen andre, hun kommer ikke til å takle det fordi hun er veldig avhengig av meg.

Nå føles alt bare meningsløst, og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal finne krefter til å ta denne avgjørelsen..

Dina har det ikke bra nå, hun er ikke frisk mentalt...

[Peers]

Jeg har ikke mye å bidra med utenom det fornuftige som allerede er nevnt i denne tråden, men jeg vil gi deg en klem

Dette er IKKE din skyld. Du vet selv hva som er best for Dina, og jeg ønsker deg lykke til uansett hva du ønsker å gjøre. Tenk på hva som er best for henne, for deg og for Midas.

[Mika]

Takk for det Marie

Jeg vet ikke hvordan jeg kunne gjort ting bedre for henne.. Jeg vil ikke gi henne til noen andre, hun kommer ikke til å takle det fordi hun er veldig avhengig av meg.

Nå føles alt bare meningsløst, og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal finne krefter til å ta denne avgjørelsen..

Dina har det ikke bra nå, hun er ikke frisk mentalt...

Dina har det ikke bra, du har det ikke bra, og jeg vil tro at Midas ikke har det noe særlig han heller.

Som jeg skrev her tidligere i tråden så tror jeg du allerede har tatt avgjørelsen.

Det er det å gjennomføre som er så innihelvete vanskelig.

[mokken]

Det beste for Dina er det du som avgjør Marit, og om det beste er å la henne slippe så klarer du det selv om det føles tungt nå.

Jeg har selv vært i dine sko, han rakk riktignok ikke å bite andre, men meg pga dårlig evne til å avreagere. Og det var tungt lenge etter, men med tiden til hjelp innså jeg at det var riktig for han. Han fikk slippe å forholde seg til alt som var skummelt og gjorde at han stadig bikket over.

Du har min fulle støtte, Dina stakkars har det antagelig forferdelig kaotisk oppe i hodet sitt.

Selvfølgelig, ta en grundig helsesjekk om det gjør avgjørelsen lettere. Men sånn som dere alle 3 har det nå, så er det nok ikke mye "kvalitet" i hverdagen.

[Marianne]

Hvis du vil kan jeg være med

Du er vel bare den skjønneste...! *klemmepåmedtåreriøynene*

Klemme litt på Marit og jeg

[Artemis]

Jeg vil bare nevne dette med å omplassere problembarn... Jeg kjenner en barnefamilie som fikk seg sin første hund. Da hunden var rundt året begynte den å glefse/knurre på barnene. De ble enige med oppdretter om å gi hunden tilbake. Oppdretter hadde den en stund, og gav den videre til en familie med tenåringsbarn. Etter en stund så bet hunden et barn(på rundt 9 år, ikke alvorlig), men de bortforklarte det med at det var matforsvar inne i bildet. Rundt et år senere bet hunden igjen et barn, mer alvorlig denne gang, og hunden ble avlivet.

Første eier fikk seg ny hund like etter at han gav hunden tilbake til oppdretter, og sier nå at om samme situasjon hadde oppstått på nytt, så hadde hunden blitt avlivet, ikke gitt tilbake til oppdretter. Denne hunden fikk en(eller to) sjanser for mye... Historien minner meg bittelitt om Dina egentlig, for denne hunden hadde masse issues ved siden av å ikke like barn. Den illustrerer jo hva som kan skje om man er uheldig/uforsiktig. At det en dag blir mer alvor.

Har selv hatt hund som ikke likte barn, og hadde lav biteterskel(viste seg senere at den var syk), og jeg vet at det er vanskelig. Vi klarte ikke å avlive, men beholdt lømmelen, fordi vi følte at vi kunne unngå situasjoner hvor dette var et problem. Dette problemet oppstod riktignok på en gammel hund(den elsket barn frem til den plutselig en dag, 9 år gammel, bestemte seg for å begynne å knurre på dem), og vi visste jo at vi ikke måtte passe på hunden som en hauk i 10+++ år frem i tid heller...

[Poter]

God klem til deg! Vet hvor vanskelig situasjonen er.

[Toril]

Jeg vil bare nevne dette med å omplassere problembarn...

Klarte ikke la være :lol:

[Midas]

Hvis du vil kan jeg være med

Tusen takk for det

Dette er helt pyton. Nå er Theo her, og Dina blir stengt vekk fordi jeg tør selvfølgelig ikke å ha henne rundt Theo igjen. Så hun står og piper da, fordi hun bli stengt ute.

Jeg er ganske sikker på at Dina ikke har det noe godt jeg. Hun er så redd og forvirret og blir så fort sint. Hun biter først og tenker etterpå, og det er farlig.

Så jeg tror at det eneste riktige for både Dina, Midas og meg er at hun får slippe mer. Det føles mest riktig... Likevel er det helt forferdelig og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre det... Og hvordan jeg skal bestemme meg for når jeg skal gjøre det...

[Lola Pagola]

Dette var skikkelig trist å lese, og at du skulle få dette i jula da

Etter å ha fulgt diverse tråder du har laget opp igjennom, ble jeg dessverre ikke overrasket over å se denne her i går, og synes det er ordentlig leit. Huff Tøff og vondt avgjørelse, men skjønner deg godt om det er det du velger å gjøre.

Og du skal IKKE skylde på det selv noe sted her, Dina har hatt et så god sjanse hos deg, en engasjert og våken hundeeier.

Stor klem til deg!

[Gjest]

Jeg er ganske sikker på at Dina ikke har det noe godt jeg. Hun er så redd og forvirret og blir så fort sint. Hun biter først og tenker etterpå, og det er farlig.

Så jeg tror at det eneste riktige for både Dina, Midas og meg er at hun får slippe mer. Det føles mest riktig... Likevel er det helt forferdelig og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre det... Og hvordan jeg skal bestemme meg for når jeg skal gjøre det...

Kanskje du skal ha henne ut julen og prøve å få hatt en siste veldig fin uke med henne?

Eller kanskje du bare kommer til å grue deg så mye at det er lurere å gjøre det før?

Skjønner at det er vanskelig å avgjøre. Kanskje noen andre som har måttet ta avgjørelsen kan si noe om hva de tror.

Stor klem!

[Margrete]

Tar oppfordringen til Marie... Jeg bestilte time dagen etter at han hadde bitt.

Jeg merket nesten med en gang lettelsen over å ha blitt kvitt en tung byrde. Det som var verst var vel egentlig at det eneste jeg følte var en lettelse... For nå var jeg plutselig "fri".

Tenk litt på hvordan jula vil bli med og uten Dina.

Den eneste som kan bestemme når, er kun du... *klem*

[Guest lijenta]

San å gå og lure er ofte det verste. Men nå høres det jo ut som du vil la henne slippe. Da er jo gjerne alternativene å vente til over jul men i jula så blir det sikkert mye familiebesøk og da bør hun jo skjermes. Så er alternativet å ta henne nå før jul og feire jul sammen med Felix og familien og satse på at 2011 blir et toppen år. Det er altid vondt å ta avgjørelsen og det er noe dritt å gå til vetrinæren en siste tur. Men ut fra san jeg har forstått deg så ville jeg hoppet i det og gjort det fort.

Har selv måtte gått til vet med en hund jeg fikk på omplassering, den hadde masse isiusser og var livredd desverre. Den beit til slutt det ble meg som fikk gjenomgå og ble bitt av han. Nå som jeg ser i ettertid og med mer fornuftige øyne på han så skulle han ikke vært omplassert i det heletatt. Og jeg er glad for at han fikk vandre for tidlig. Det var vondt å gjøre det og jeg savnet raringen men angrer ikke for at han fikk slippe.

til deg i denne tunge vanskelige stunden.

[Midas]

Fy søren så vanskelig det er...

Jeg kunne prøvd å hatt en fin uke med henne i julen, men jeg tror jeg bare vil gå å tenke på hva som skal skje. I tillegg må hun stenges vekk fra oss, fordi vi har Theo mye, og vi har tre andre hunder i familien som jeg også må skjerme henne fra..

Og i dag når vi spiste middag med familien, så gjorde det så utrolig vondt å høre på at hun står og piper fordi hun blir stengt ute.. Jeg vet ikke hva som er best jeg. Føler det blir seigpining å vente til over jul og.. Er så redd for at jeg skal angre på avgjørelsen...

[xxx12345]

Og i dag når vi spiste middag med familien, så gjorde det så utrolig vondt å høre på at hun står og piper fordi hun blir stengt ute.. Jeg vet ikke hva som er best jeg. Føler det blir seigpining å vente til over jul og.. Er så redd for at jeg skal angre på avgjørelsen...

Det kommer du helt sikkert til å gjøre - fordi det gjør vondt. Men det gjør ikke avgjørelsen feil av den grunn

[Guest lijenta]

Han jeg tok har jeg ikke angret på at fikk vandre san i ettertid. Han hadde det ikke godt han heller.

[SiriEveline]

Fy søren så vanskelig det er...

Jeg kunne prøvd å hatt en fin uke med henne i julen, men jeg tror jeg bare vil gå å tenke på hva som skal skje. I tillegg må hun stenges vekk fra oss, fordi vi har Theo mye, og vi har tre andre hunder i familien som jeg også må skjerme henne fra..

Og i dag når vi spiste middag med familien, så gjorde det så utrolig vondt å høre på at hun står og piper fordi hun blir stengt ute.. Jeg vet ikke hva som er best jeg. Føler det blir seigpining å vente til over jul og.. Er så redd for at jeg skal angre på avgjørelsen... :(

Uten å ha vært i en slik situasjon før, så forstår jeg det veldig godt.

Det hadde vært mye lettere på det punktet, om hunden hadde vært krevd avlivet, da hadde man ikke trengt å tå avgjørelsen selv. Dessverre er det ikke slik i denne situasjonen, og jeg regner med at du ikke kommer til å vente til det blir slik.

Du får rett og slett tenke deg igjennom det, og vite at du har masse støtte her! Og husk på Midas

[Margrete]

Jeg har aldri angret på at jeg tok Z. Det jeg angret på var at jeg tok han så sent... Klart det var tungt og jeg bebreidet meg selv en god del, men til syvende og sist, så var det så utrolig godt å slippe "trykket" hans.

[AnnikenK]

Tar oppfordringen til Marie... Jeg bestilte time dagen etter at han hadde bitt.

Jeg merket nesten med en gang lettelsen over å ha blitt kvitt en tung byrde. Det som var verst var vel egentlig at det eneste jeg følte var en lettelse... For nå var jeg plutselig "fri".

Signerer dette!

Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å utsette det. Det vil bare legge en demper på hele tilværelsen og du vil gå å grue deg hele tiden.

Jeg ringte vetten dagen etter min hund beit meg og fikk time samme ettermiddag. Det å ringe og bestille time var faktisk det som var vanskeligst. Etterpå var liksom avgjørelsen tatt, så da var det "bare" smerten over at Bajas ikke skulle være oss lenger. Og som Margrete sier, så var det nesten en lettelse etterpå, fordi verken han eller vi trengte å være påpasselige og engstelige.

[Artemis]

Klarte ikke la være :lol:

?

[Gjest]

Det høres kanskje lurt ut å bare gjøre det da ja. Så slipper hun julestress og rakettene som begynner å skytes opp snart...

Kanskje bare gå en fin tur først?

*gråter litt for deg*

[Midas]

:lol:

Ja, lille Dina gullet mitt... Tenk at det skulle bli sånn?

Tror jeg skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.. Jeg er ikke kjent med veterinærene her i Trondheim, vet ikke hvem jeg skal ringe jeg.. Og hva skjer med henne etterpå?

:lol:

[Enits]

:lol:

Ja, lille Dina gullet mitt... Tenk at det skulle bli sånn?

Tror jeg skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.. Jeg er ikke kjent med veterinærene her i Trondheim, vet ikke hvem jeg skal ringe jeg.. Og hva skjer med henne etterpå?

:lol:

Tror du kan få asken av henne med deg. Kan hvertfall det på katter. En venninne av meg har asken til katten sin i en krukke over sengen - sengen var kattens plass nemlig.

Føler med deg, må være tungt for dere alle sammen!

[Gjest]

:lol:

Veterinærer pleier å være veldig fine i slike situasjoner. Du får være med om du vil og kan kose mye med henne. Så får hun sove og merker ikke det som skjer. Etterpå kan du være hos henne en god stund. Du kan enten få henne med deg (siden hun er så liten.) Hvis ikke spør de om hun skal på felleskremering eller om du vil få asken hennes i en urne. Da får du den litt senere. Men uansett, da kan du begrave henne på en fin plass hvis du vil. Eller ha urnen hos deg.

[xxx12345]

:lol:

Ja, lille Dina gullet mitt... Tenk at det skulle bli sånn?

Tror jeg skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.. Jeg er ikke kjent med veterinærene her i Trondheim, vet ikke hvem jeg skal ringe jeg.. Og hva skjer med henne etterpå?

:lol:

Selv trives jeg veldig godt med Jon Snøfugl og Kathrin Höner på Heimdal. Det etterpå kan jeg ikke si så mye om...