Gå til innhold
Hundesonen.no

SKKs Hundmässan/Stora Stockholm


SFX

Recommended Posts

Er det flere som tok turen til SKKs tradisjonelle Stora Stockholm, som fra og med i år heter Hundmässan? Det er deres sesongavslutning, og alltid en stor og viktig utstilling.

Jeg valgte å ta turen i år for å studere bernerhanner, kanskje kunne en finne en partner til X'en for et framtidig kull? Det er flere store og gode oppdrettere i den geografiske delen av Sverige, så jeg forventet mye pent å se på. Men siden jeg likevel skulle dra, kunne jeg jo like godt melde på dyret og ta en runde eller to i ringen? Da hadde jo også eventuelle hannhundeiere jeg snakket med fått sett henne om det kommer til parringsforespørsel en gang, dommeren er en jeg ønsket å stille for, og det er jo litt amputert å dra på utstilling uten hund :whistle:

63 bernere var påmeldt i dag, og "bare" 20 av disse skulle inn i åpen klasse tispe. I Sverige stiller jo hundene alfabetisk, så vi var siiist etter en laaang ventetid. Men all honnør til SKK som hadde gitt oss en flott og stor ring hvor en virkelig kunne løpe - og dommeren ville ha løping, jeg tror jeg er svett enda :whistle:

X'en fikk sin røde, og jeg var fornøyd med det jeg - bortsett fra at vi jo ikke fikk noen rød, vi fikk bare et skilt i lufta. Snurt, her kjører en til sammen hundre mil, også skal en ikke få med seg et skarve plastikkbånd hjem en gang??? ;)

Vi løp og løp, dommer hev ut tispe etter tispe, vil løp mer og mer - og til slutt innså jeg at vi var bare fem igjen, så hurra, det ville bli plassering! Jeg løp sist, men hadde ikke helt oversikt om det var gjort noen omrokkeringer - om vi løp sist på grunn av alfabetet eller fordi vi lå an til en femteplass. Men så skjer det - klassen blir avbrutt fordi det kommer en utstiller løpende, de hadde sittet fast i snøstorm, og skulle vært med i åpen klasse! De har selvfølgelig rett til å få bedømmelse når klassen ikke er avsluttet, så vi andre må vente før videre plassering. Sukk, det var en pen tispe som kom i siste liten, og jeg kjente at femteplassen smatt ut av hendene mine.

Så var vi seks stykken som løp videre, men etter en runde stopper dommer og sorterer på oss - og vi vinkes fram til andreplassen! Da våknet konkurransedyret Emma, og jeg jobbet virkelig det lille ekstra med X'en for å få henne til å løpe pent de neste rundene. Svetten silte og beina skalv, men det holdt - vi fikk en flott andreplass! Jeg var så fornøyd, en real opptur (som jeg helt oppriktig synes jeg trengte nå, møkkaforbannahøst), og jeg følte jeg svevde, dette var deilig sølv!

Championer bedømmes, så var det inn i beste tispeklasse, løpe mye mer, dommer sorterer litt, og til slutt lander vi på tredje beste tispe, av knappe 40 tisper påmeldt. Wow, jeg er så fornøyd med den plasseringen blant masse vakre tisper! En bittelitten bitter edge på det hele kom da jeg innså at jeg sto på plassen bak certet... Men det gjør ikke så mye - jeg dro helt uten ambisjoner og forventninger, og er storfornøyd. Dommer sa til meg at om X'en hadde vært i full pels hadde vi stått høyere opp, så vi får heller finne igjen dommeren ved en senere anledning. Ajajajaj, jeg kjenner det er litt uvirkelig og litt surt at jeg sniffet på svenskecertet i dag. Men herregud, tredje beste tispe, en klager slettes ikke på det!

Vi kjørte i natt og jeg har døgnet, men jeg svever på en rosa sky og må bare skryte kvalmende stolt til hele Sonen før jeg vender nesa mot senga, hvor X'en allerede snorker vel fortjent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere gratulasjoner, det er så hyggelig å våkne opp til (syvsover???) :whistle:

Angående mannfolkjakt - but of course ;) Jeg fant en jeg likte virkelig godt, og har undersøkt en stund med tanke på stamtavle, helse og slike ting, men han har samme eksteriørfeil som X'en, så han kan få ligge på hylla til jeg har en annen tispe. Jeg fant også en for meg ny hannhund som jeg likte godt, men han er meget ung og skal følges framover noen år.

Også har jeg muligens bestemt meg for hannhund, da jeg selvfølgelig på forhånd hadde avtalt med noen at jeg skulle få hilse på hannhunden deres uansett om han ble påmeldt eller ei, siden de bor i nærheten. Jeg har fulgt ham i cirka halvannet år, mailet mye med eier og gransket en del, uten å få se ham live før nå, og det er nok mye mulig at jeg forelsket meg i ham, ja... :whistle: Veldig hyggelige eiere som har delt det de kan av informasjon opp gjennom og selvfølgelig ville stille opp så jeg kunne få treffe deres vakre bernergutt. Så jeg er selvfølgelig dobbelt fornøyd med en lenge planlagt tur, både likte jeg hannen deres og snuppa mi ga en god figur i ringen mens de så på :P

Og nei, jeg kommer ikke til å si noe om hvilken hannhund det er før parring er gjort, for ting kan skje. Jeg er for eksempel for tiden arbeidsledig og husløs, jeg tror kanskje noen basale ting må fikses før jeg skal ha et valpekull... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...