Gå til innhold
Hundesonen.no

SKKs Hundmässan/Stora Stockholm


SFX

Recommended Posts

Er det flere som tok turen til SKKs tradisjonelle Stora Stockholm, som fra og med i år heter Hundmässan? Det er deres sesongavslutning, og alltid en stor og viktig utstilling.

Jeg valgte å ta turen i år for å studere bernerhanner, kanskje kunne en finne en partner til X'en for et framtidig kull? Det er flere store og gode oppdrettere i den geografiske delen av Sverige, så jeg forventet mye pent å se på. Men siden jeg likevel skulle dra, kunne jeg jo like godt melde på dyret og ta en runde eller to i ringen? Da hadde jo også eventuelle hannhundeiere jeg snakket med fått sett henne om det kommer til parringsforespørsel en gang, dommeren er en jeg ønsket å stille for, og det er jo litt amputert å dra på utstilling uten hund :whistle:

63 bernere var påmeldt i dag, og "bare" 20 av disse skulle inn i åpen klasse tispe. I Sverige stiller jo hundene alfabetisk, så vi var siiist etter en laaang ventetid. Men all honnør til SKK som hadde gitt oss en flott og stor ring hvor en virkelig kunne løpe - og dommeren ville ha løping, jeg tror jeg er svett enda :whistle:

X'en fikk sin røde, og jeg var fornøyd med det jeg - bortsett fra at vi jo ikke fikk noen rød, vi fikk bare et skilt i lufta. Snurt, her kjører en til sammen hundre mil, også skal en ikke få med seg et skarve plastikkbånd hjem en gang??? ;)

Vi løp og løp, dommer hev ut tispe etter tispe, vil løp mer og mer - og til slutt innså jeg at vi var bare fem igjen, så hurra, det ville bli plassering! Jeg løp sist, men hadde ikke helt oversikt om det var gjort noen omrokkeringer - om vi løp sist på grunn av alfabetet eller fordi vi lå an til en femteplass. Men så skjer det - klassen blir avbrutt fordi det kommer en utstiller løpende, de hadde sittet fast i snøstorm, og skulle vært med i åpen klasse! De har selvfølgelig rett til å få bedømmelse når klassen ikke er avsluttet, så vi andre må vente før videre plassering. Sukk, det var en pen tispe som kom i siste liten, og jeg kjente at femteplassen smatt ut av hendene mine.

Så var vi seks stykken som løp videre, men etter en runde stopper dommer og sorterer på oss - og vi vinkes fram til andreplassen! Da våknet konkurransedyret Emma, og jeg jobbet virkelig det lille ekstra med X'en for å få henne til å løpe pent de neste rundene. Svetten silte og beina skalv, men det holdt - vi fikk en flott andreplass! Jeg var så fornøyd, en real opptur (som jeg helt oppriktig synes jeg trengte nå, møkkaforbannahøst), og jeg følte jeg svevde, dette var deilig sølv!

Championer bedømmes, så var det inn i beste tispeklasse, løpe mye mer, dommer sorterer litt, og til slutt lander vi på tredje beste tispe, av knappe 40 tisper påmeldt. Wow, jeg er så fornøyd med den plasseringen blant masse vakre tisper! En bittelitten bitter edge på det hele kom da jeg innså at jeg sto på plassen bak certet... Men det gjør ikke så mye - jeg dro helt uten ambisjoner og forventninger, og er storfornøyd. Dommer sa til meg at om X'en hadde vært i full pels hadde vi stått høyere opp, så vi får heller finne igjen dommeren ved en senere anledning. Ajajajaj, jeg kjenner det er litt uvirkelig og litt surt at jeg sniffet på svenskecertet i dag. Men herregud, tredje beste tispe, en klager slettes ikke på det!

Vi kjørte i natt og jeg har døgnet, men jeg svever på en rosa sky og må bare skryte kvalmende stolt til hele Sonen før jeg vender nesa mot senga, hvor X'en allerede snorker vel fortjent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere gratulasjoner, det er så hyggelig å våkne opp til (syvsover???) :whistle:

Angående mannfolkjakt - but of course ;) Jeg fant en jeg likte virkelig godt, og har undersøkt en stund med tanke på stamtavle, helse og slike ting, men han har samme eksteriørfeil som X'en, så han kan få ligge på hylla til jeg har en annen tispe. Jeg fant også en for meg ny hannhund som jeg likte godt, men han er meget ung og skal følges framover noen år.

Også har jeg muligens bestemt meg for hannhund, da jeg selvfølgelig på forhånd hadde avtalt med noen at jeg skulle få hilse på hannhunden deres uansett om han ble påmeldt eller ei, siden de bor i nærheten. Jeg har fulgt ham i cirka halvannet år, mailet mye med eier og gransket en del, uten å få se ham live før nå, og det er nok mye mulig at jeg forelsket meg i ham, ja... :whistle: Veldig hyggelige eiere som har delt det de kan av informasjon opp gjennom og selvfølgelig ville stille opp så jeg kunne få treffe deres vakre bernergutt. Så jeg er selvfølgelig dobbelt fornøyd med en lenge planlagt tur, både likte jeg hannen deres og snuppa mi ga en god figur i ringen mens de så på :P

Og nei, jeg kommer ikke til å si noe om hvilken hannhund det er før parring er gjort, for ting kan skje. Jeg er for eksempel for tiden arbeidsledig og husløs, jeg tror kanskje noen basale ting må fikses før jeg skal ha et valpekull... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...