Gå til innhold
Hundesonen.no

SKKs Hundmässan/Stora Stockholm


SFX

Recommended Posts

Er det flere som tok turen til SKKs tradisjonelle Stora Stockholm, som fra og med i år heter Hundmässan? Det er deres sesongavslutning, og alltid en stor og viktig utstilling.

Jeg valgte å ta turen i år for å studere bernerhanner, kanskje kunne en finne en partner til X'en for et framtidig kull? Det er flere store og gode oppdrettere i den geografiske delen av Sverige, så jeg forventet mye pent å se på. Men siden jeg likevel skulle dra, kunne jeg jo like godt melde på dyret og ta en runde eller to i ringen? Da hadde jo også eventuelle hannhundeiere jeg snakket med fått sett henne om det kommer til parringsforespørsel en gang, dommeren er en jeg ønsket å stille for, og det er jo litt amputert å dra på utstilling uten hund :whistle:

63 bernere var påmeldt i dag, og "bare" 20 av disse skulle inn i åpen klasse tispe. I Sverige stiller jo hundene alfabetisk, så vi var siiist etter en laaang ventetid. Men all honnør til SKK som hadde gitt oss en flott og stor ring hvor en virkelig kunne løpe - og dommeren ville ha løping, jeg tror jeg er svett enda :whistle:

X'en fikk sin røde, og jeg var fornøyd med det jeg - bortsett fra at vi jo ikke fikk noen rød, vi fikk bare et skilt i lufta. Snurt, her kjører en til sammen hundre mil, også skal en ikke få med seg et skarve plastikkbånd hjem en gang??? ;)

Vi løp og løp, dommer hev ut tispe etter tispe, vil løp mer og mer - og til slutt innså jeg at vi var bare fem igjen, så hurra, det ville bli plassering! Jeg løp sist, men hadde ikke helt oversikt om det var gjort noen omrokkeringer - om vi løp sist på grunn av alfabetet eller fordi vi lå an til en femteplass. Men så skjer det - klassen blir avbrutt fordi det kommer en utstiller løpende, de hadde sittet fast i snøstorm, og skulle vært med i åpen klasse! De har selvfølgelig rett til å få bedømmelse når klassen ikke er avsluttet, så vi andre må vente før videre plassering. Sukk, det var en pen tispe som kom i siste liten, og jeg kjente at femteplassen smatt ut av hendene mine.

Så var vi seks stykken som løp videre, men etter en runde stopper dommer og sorterer på oss - og vi vinkes fram til andreplassen! Da våknet konkurransedyret Emma, og jeg jobbet virkelig det lille ekstra med X'en for å få henne til å løpe pent de neste rundene. Svetten silte og beina skalv, men det holdt - vi fikk en flott andreplass! Jeg var så fornøyd, en real opptur (som jeg helt oppriktig synes jeg trengte nå, møkkaforbannahøst), og jeg følte jeg svevde, dette var deilig sølv!

Championer bedømmes, så var det inn i beste tispeklasse, løpe mye mer, dommer sorterer litt, og til slutt lander vi på tredje beste tispe, av knappe 40 tisper påmeldt. Wow, jeg er så fornøyd med den plasseringen blant masse vakre tisper! En bittelitten bitter edge på det hele kom da jeg innså at jeg sto på plassen bak certet... Men det gjør ikke så mye - jeg dro helt uten ambisjoner og forventninger, og er storfornøyd. Dommer sa til meg at om X'en hadde vært i full pels hadde vi stått høyere opp, så vi får heller finne igjen dommeren ved en senere anledning. Ajajajaj, jeg kjenner det er litt uvirkelig og litt surt at jeg sniffet på svenskecertet i dag. Men herregud, tredje beste tispe, en klager slettes ikke på det!

Vi kjørte i natt og jeg har døgnet, men jeg svever på en rosa sky og må bare skryte kvalmende stolt til hele Sonen før jeg vender nesa mot senga, hvor X'en allerede snorker vel fortjent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere gratulasjoner, det er så hyggelig å våkne opp til (syvsover???) :whistle:

Angående mannfolkjakt - but of course ;) Jeg fant en jeg likte virkelig godt, og har undersøkt en stund med tanke på stamtavle, helse og slike ting, men han har samme eksteriørfeil som X'en, så han kan få ligge på hylla til jeg har en annen tispe. Jeg fant også en for meg ny hannhund som jeg likte godt, men han er meget ung og skal følges framover noen år.

Også har jeg muligens bestemt meg for hannhund, da jeg selvfølgelig på forhånd hadde avtalt med noen at jeg skulle få hilse på hannhunden deres uansett om han ble påmeldt eller ei, siden de bor i nærheten. Jeg har fulgt ham i cirka halvannet år, mailet mye med eier og gransket en del, uten å få se ham live før nå, og det er nok mye mulig at jeg forelsket meg i ham, ja... :whistle: Veldig hyggelige eiere som har delt det de kan av informasjon opp gjennom og selvfølgelig ville stille opp så jeg kunne få treffe deres vakre bernergutt. Så jeg er selvfølgelig dobbelt fornøyd med en lenge planlagt tur, både likte jeg hannen deres og snuppa mi ga en god figur i ringen mens de så på :P

Og nei, jeg kommer ikke til å si noe om hvilken hannhund det er før parring er gjort, for ting kan skje. Jeg er for eksempel for tiden arbeidsledig og husløs, jeg tror kanskje noen basale ting må fikses før jeg skal ha et valpekull... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...