Gå til innhold
Hundesonen.no

SKKs Hundmässan/Stora Stockholm


SFX

Recommended Posts

Er det flere som tok turen til SKKs tradisjonelle Stora Stockholm, som fra og med i år heter Hundmässan? Det er deres sesongavslutning, og alltid en stor og viktig utstilling.

Jeg valgte å ta turen i år for å studere bernerhanner, kanskje kunne en finne en partner til X'en for et framtidig kull? Det er flere store og gode oppdrettere i den geografiske delen av Sverige, så jeg forventet mye pent å se på. Men siden jeg likevel skulle dra, kunne jeg jo like godt melde på dyret og ta en runde eller to i ringen? Da hadde jo også eventuelle hannhundeiere jeg snakket med fått sett henne om det kommer til parringsforespørsel en gang, dommeren er en jeg ønsket å stille for, og det er jo litt amputert å dra på utstilling uten hund :whistle:

63 bernere var påmeldt i dag, og "bare" 20 av disse skulle inn i åpen klasse tispe. I Sverige stiller jo hundene alfabetisk, så vi var siiist etter en laaang ventetid. Men all honnør til SKK som hadde gitt oss en flott og stor ring hvor en virkelig kunne løpe - og dommeren ville ha løping, jeg tror jeg er svett enda :whistle:

X'en fikk sin røde, og jeg var fornøyd med det jeg - bortsett fra at vi jo ikke fikk noen rød, vi fikk bare et skilt i lufta. Snurt, her kjører en til sammen hundre mil, også skal en ikke få med seg et skarve plastikkbånd hjem en gang??? ;)

Vi løp og løp, dommer hev ut tispe etter tispe, vil løp mer og mer - og til slutt innså jeg at vi var bare fem igjen, så hurra, det ville bli plassering! Jeg løp sist, men hadde ikke helt oversikt om det var gjort noen omrokkeringer - om vi løp sist på grunn av alfabetet eller fordi vi lå an til en femteplass. Men så skjer det - klassen blir avbrutt fordi det kommer en utstiller løpende, de hadde sittet fast i snøstorm, og skulle vært med i åpen klasse! De har selvfølgelig rett til å få bedømmelse når klassen ikke er avsluttet, så vi andre må vente før videre plassering. Sukk, det var en pen tispe som kom i siste liten, og jeg kjente at femteplassen smatt ut av hendene mine.

Så var vi seks stykken som løp videre, men etter en runde stopper dommer og sorterer på oss - og vi vinkes fram til andreplassen! Da våknet konkurransedyret Emma, og jeg jobbet virkelig det lille ekstra med X'en for å få henne til å løpe pent de neste rundene. Svetten silte og beina skalv, men det holdt - vi fikk en flott andreplass! Jeg var så fornøyd, en real opptur (som jeg helt oppriktig synes jeg trengte nå, møkkaforbannahøst), og jeg følte jeg svevde, dette var deilig sølv!

Championer bedømmes, så var det inn i beste tispeklasse, løpe mye mer, dommer sorterer litt, og til slutt lander vi på tredje beste tispe, av knappe 40 tisper påmeldt. Wow, jeg er så fornøyd med den plasseringen blant masse vakre tisper! En bittelitten bitter edge på det hele kom da jeg innså at jeg sto på plassen bak certet... Men det gjør ikke så mye - jeg dro helt uten ambisjoner og forventninger, og er storfornøyd. Dommer sa til meg at om X'en hadde vært i full pels hadde vi stått høyere opp, så vi får heller finne igjen dommeren ved en senere anledning. Ajajajaj, jeg kjenner det er litt uvirkelig og litt surt at jeg sniffet på svenskecertet i dag. Men herregud, tredje beste tispe, en klager slettes ikke på det!

Vi kjørte i natt og jeg har døgnet, men jeg svever på en rosa sky og må bare skryte kvalmende stolt til hele Sonen før jeg vender nesa mot senga, hvor X'en allerede snorker vel fortjent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere gratulasjoner, det er så hyggelig å våkne opp til (syvsover???) :whistle:

Angående mannfolkjakt - but of course ;) Jeg fant en jeg likte virkelig godt, og har undersøkt en stund med tanke på stamtavle, helse og slike ting, men han har samme eksteriørfeil som X'en, så han kan få ligge på hylla til jeg har en annen tispe. Jeg fant også en for meg ny hannhund som jeg likte godt, men han er meget ung og skal følges framover noen år.

Også har jeg muligens bestemt meg for hannhund, da jeg selvfølgelig på forhånd hadde avtalt med noen at jeg skulle få hilse på hannhunden deres uansett om han ble påmeldt eller ei, siden de bor i nærheten. Jeg har fulgt ham i cirka halvannet år, mailet mye med eier og gransket en del, uten å få se ham live før nå, og det er nok mye mulig at jeg forelsket meg i ham, ja... :whistle: Veldig hyggelige eiere som har delt det de kan av informasjon opp gjennom og selvfølgelig ville stille opp så jeg kunne få treffe deres vakre bernergutt. Så jeg er selvfølgelig dobbelt fornøyd med en lenge planlagt tur, både likte jeg hannen deres og snuppa mi ga en god figur i ringen mens de så på :P

Og nei, jeg kommer ikke til å si noe om hvilken hannhund det er før parring er gjort, for ting kan skje. Jeg er for eksempel for tiden arbeidsledig og husløs, jeg tror kanskje noen basale ting må fikses før jeg skal ha et valpekull... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...