Gå til innhold
Hundesonen.no

SKKs Hundmässan/Stora Stockholm


SFX

Recommended Posts

Er det flere som tok turen til SKKs tradisjonelle Stora Stockholm, som fra og med i år heter Hundmässan? Det er deres sesongavslutning, og alltid en stor og viktig utstilling.

Jeg valgte å ta turen i år for å studere bernerhanner, kanskje kunne en finne en partner til X'en for et framtidig kull? Det er flere store og gode oppdrettere i den geografiske delen av Sverige, så jeg forventet mye pent å se på. Men siden jeg likevel skulle dra, kunne jeg jo like godt melde på dyret og ta en runde eller to i ringen? Da hadde jo også eventuelle hannhundeiere jeg snakket med fått sett henne om det kommer til parringsforespørsel en gang, dommeren er en jeg ønsket å stille for, og det er jo litt amputert å dra på utstilling uten hund :whistle:

63 bernere var påmeldt i dag, og "bare" 20 av disse skulle inn i åpen klasse tispe. I Sverige stiller jo hundene alfabetisk, så vi var siiist etter en laaang ventetid. Men all honnør til SKK som hadde gitt oss en flott og stor ring hvor en virkelig kunne løpe - og dommeren ville ha løping, jeg tror jeg er svett enda :whistle:

X'en fikk sin røde, og jeg var fornøyd med det jeg - bortsett fra at vi jo ikke fikk noen rød, vi fikk bare et skilt i lufta. Snurt, her kjører en til sammen hundre mil, også skal en ikke få med seg et skarve plastikkbånd hjem en gang??? ;)

Vi løp og løp, dommer hev ut tispe etter tispe, vil løp mer og mer - og til slutt innså jeg at vi var bare fem igjen, så hurra, det ville bli plassering! Jeg løp sist, men hadde ikke helt oversikt om det var gjort noen omrokkeringer - om vi løp sist på grunn av alfabetet eller fordi vi lå an til en femteplass. Men så skjer det - klassen blir avbrutt fordi det kommer en utstiller løpende, de hadde sittet fast i snøstorm, og skulle vært med i åpen klasse! De har selvfølgelig rett til å få bedømmelse når klassen ikke er avsluttet, så vi andre må vente før videre plassering. Sukk, det var en pen tispe som kom i siste liten, og jeg kjente at femteplassen smatt ut av hendene mine.

Så var vi seks stykken som løp videre, men etter en runde stopper dommer og sorterer på oss - og vi vinkes fram til andreplassen! Da våknet konkurransedyret Emma, og jeg jobbet virkelig det lille ekstra med X'en for å få henne til å løpe pent de neste rundene. Svetten silte og beina skalv, men det holdt - vi fikk en flott andreplass! Jeg var så fornøyd, en real opptur (som jeg helt oppriktig synes jeg trengte nå, møkkaforbannahøst), og jeg følte jeg svevde, dette var deilig sølv!

Championer bedømmes, så var det inn i beste tispeklasse, løpe mye mer, dommer sorterer litt, og til slutt lander vi på tredje beste tispe, av knappe 40 tisper påmeldt. Wow, jeg er så fornøyd med den plasseringen blant masse vakre tisper! En bittelitten bitter edge på det hele kom da jeg innså at jeg sto på plassen bak certet... Men det gjør ikke så mye - jeg dro helt uten ambisjoner og forventninger, og er storfornøyd. Dommer sa til meg at om X'en hadde vært i full pels hadde vi stått høyere opp, så vi får heller finne igjen dommeren ved en senere anledning. Ajajajaj, jeg kjenner det er litt uvirkelig og litt surt at jeg sniffet på svenskecertet i dag. Men herregud, tredje beste tispe, en klager slettes ikke på det!

Vi kjørte i natt og jeg har døgnet, men jeg svever på en rosa sky og må bare skryte kvalmende stolt til hele Sonen før jeg vender nesa mot senga, hvor X'en allerede snorker vel fortjent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere gratulasjoner, det er så hyggelig å våkne opp til (syvsover???) :whistle:

Angående mannfolkjakt - but of course ;) Jeg fant en jeg likte virkelig godt, og har undersøkt en stund med tanke på stamtavle, helse og slike ting, men han har samme eksteriørfeil som X'en, så han kan få ligge på hylla til jeg har en annen tispe. Jeg fant også en for meg ny hannhund som jeg likte godt, men han er meget ung og skal følges framover noen år.

Også har jeg muligens bestemt meg for hannhund, da jeg selvfølgelig på forhånd hadde avtalt med noen at jeg skulle få hilse på hannhunden deres uansett om han ble påmeldt eller ei, siden de bor i nærheten. Jeg har fulgt ham i cirka halvannet år, mailet mye med eier og gransket en del, uten å få se ham live før nå, og det er nok mye mulig at jeg forelsket meg i ham, ja... :whistle: Veldig hyggelige eiere som har delt det de kan av informasjon opp gjennom og selvfølgelig ville stille opp så jeg kunne få treffe deres vakre bernergutt. Så jeg er selvfølgelig dobbelt fornøyd med en lenge planlagt tur, både likte jeg hannen deres og snuppa mi ga en god figur i ringen mens de så på :P

Og nei, jeg kommer ikke til å si noe om hvilken hannhund det er før parring er gjort, for ting kan skje. Jeg er for eksempel for tiden arbeidsledig og husløs, jeg tror kanskje noen basale ting må fikses før jeg skal ha et valpekull... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...