Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

Snakker vi om sånne Bårder Cållier som er født lydige nå, eller har jeg misset noe? Finnes det faktisk hunder som er FØDT LYDIGE?! (Les: med oppførsel, ikke LP-lydighet). Jeg må få vite dette ASAP så jeg slipper å gjøre noe arbeid med neste bikkjen som kommer i hus. Hvorfor gidder man å bruke timesvis med tårer og tenners gnissel, mens man river ut små hårtuster og bikkja henger i hetta på jakken din - når det faktisk finnes hunder som er født lydige?! :wub: Spytt ut, mennesker!

Nå finnes det såvidt jeg vet flere raser i verden enn border collie, og flere av dem er det ingen heksekunst eller timesvis med arbeid og tenners gnissel å lære hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Snakker vi om sånne Bårder Cållier som er født lydige nå, eller har jeg misset noe? Finnes det faktisk hunder som er FØDT LYDIGE?! (Les: med oppførsel, ikke LP-lydighet). Jeg må få vite dette ASAP så jeg slipper å gjøre noe arbeid med neste bikkjen som kommer i hus. Hvorfor gidder man å bruke timesvis med tårer og tenners gnissel, mens man river ut små hårtuster og bikkja henger i hetta på jakken din - når det faktisk finnes hunder som er født lydige?! :wub: Spytt ut, mennesker!

Det har ikke så mye med lydighet å gjøre, det har med hvordan de er skrudd sammen mentalt. Altså at de ikke har problemer med folk, miljø eller lyder.

Jeg antar at man ikke får seg 3 eller flere hunder på en gang, så hvorfor skulle man ikke ha tid til å oppdra en og en hund selv om man har flere, egenlig? Det er da ikke en evigvarende greie det? Har ikke vært med mine hunder, ihvertfall :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det såvidt jeg vet flere raser i verden enn border collie, og flere av dem er det ingen heksekunst eller timesvis med arbeid og tenners gnissel å lære hverdagslydighet.

Du er velkommen til å bevise meg dette, med en hund som uten timesvis med til tider frustrasjon, og timesvis med konsekventhet: går pent i bånd, legger seg på plass uten å mokke, som blir på et sted når du ber den om det, som ikke hopper opp på mennesker i en hilsesituasjon, som ikke brøler på hunder den passerer (også i hormonelle perioder), som ikke varsler overdrevent i hus, bil, oppkjørsel, bur - som ikke tygger og ødelegger ting, som kommer på innkalling på sekundet (både i situasjoner med barn, syklister, joggere, skiløpere, hjort, elg, hare, fugl....), som dertil følger deg villig uten bånd - også i passeringssituasjoner, i tilfelle hannhund: som ikke jokker på alle tisper den kommer over. The list goes on.

Dette er ting som jeg har vanskelig for å se kommer av seg selv (jepp det finnes som alltid unntak, men er det den statistiske majoritet - eller et løst satt argument i en debatt?) - samtidig som det er ting som jeg ser på som grunnleggende elementer i hverdagslydigheten av en hund. Nei, man trenger ikke ALLE momentene "i listen" - poenget står framdeles :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er velkommen til å bevise meg dette, med en hund som uten timesvis med til tider frustrasjon, og timesvis med konsekventhet: går pent i bånd, legger seg på plass uten å mokke, som blir på et sted når du ber den om det, som ikke hopper opp på mennesker i en hilsesituasjon, som ikke brøler på hunder den passerer (også i hormonelle perioder), som ikke varsler overdrevent i hus, bil, oppkjørsel, bur - som ikke tygger og ødelegger ting, som kommer på innkalling på sekundet (både i situasjoner med barn, syklister, joggere, skiløpere, hjort, elg, hare, fugl....), som dertil følger deg villig uten bånd - også i passeringssituasjoner, i tilfelle hannhund: som ikke jokker på alle tisper den kommer over. The list goes on.

Dette er ting som jeg har vanskelig for å se kommer av seg selv (jepp det finnes som alltid unntak, men er det den statistiske majoritet - eller et løst satt argument i en debatt?) - samtidig som det er ting som jeg ser på som grunnleggende elementer i hverdagslydigheten av en hund. Nei, man trenger ikke ALLE momentene "i listen" - poenget står framdeles :wub:

Vi definerere nok hverdagslydighet ganske så forskjellig.

For meg holder det å ha en hund som kommer på innkalling, er snakkendes til og ikke sjenerer noen.

Det er lov å prøve seg men jeg skal ha viljen min flest ganger om ikke hver gang.

Det du beskriver blir for meg en robot, ikke en hund.

Jeg har mine feil og mangler og akseptrer det hos en hund også, så lenge det ikke er noe som er til sjenanse for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er velkommen til å bevise meg dette, med en hund som uten timesvis med til tider frustrasjon, og timesvis med konsekventhet: går pent i bånd, legger seg på plass uten å mokke, som blir på et sted når du ber den om det, som ikke hopper opp på mennesker i en hilsesituasjon, som ikke brøler på hunder den passerer (også i hormonelle perioder), som ikke varsler overdrevent i hus, bil, oppkjørsel, bur - som ikke tygger og ødelegger ting, som kommer på innkalling på sekundet (både i situasjoner med barn, syklister, joggere, skiløpere, hjort, elg, hare, fugl....), som dertil følger deg villig uten bånd - også i passeringssituasjoner, i tilfelle hannhund: som ikke jokker på alle tisper den kommer over. The list goes on.

Dette er ting som jeg har vanskelig for å se kommer av seg selv (jepp det finnes som alltid unntak, men er det den statistiske majoritet - eller et løst satt argument i en debatt?) - samtidig som det er ting som jeg ser på som grunnleggende elementer i hverdagslydigheten av en hund. Nei, man trenger ikke ALLE momentene "i listen" - poenget står framdeles :wub:

alle mine huskyer kan ikke alt det der du lister opp. Og ikke kan de gå løse. Men jeg tror de har et fint liv likevel. Ser poenget om det er andre raser med andre bruksområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke å sitere og klippe og lete fram, men jo hunden er en tam ulv. De er fremdeles samme art og forplantning går uproblematisk på kryss og tvers, om man skulle ønske det. Ikke det at jeg på noe tidspunkt ser hvor dette er logisk å diskutere, men rett skal være rett. Det spiller ingen rolle om den ble tam i går eller for hundretusen år siden.

Margrete Artig film, men litt skummelt når det blir sitert fra sånne halv-vitenskaplige underholdningsprogram og presentert som den eneste sannhet. Selv om en forsker i synes det er mest sannsynlig at ulven ble temt for hundretusen år siden i stedet for for titusen, betyr det jo ikke at det er sånn. Den biten om temming av rever var kjempespennende og logisk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Helt enig

For å bidra litt :wub: Så er jeg ganske så overbevist om at så lenge hundene har for, vann og ett sted å sove så har de det strålende! Ja selvfølgelig om bikkjene er rett skrudd sammen. Er i tillegg eier på nett og vet hva hun har, så ser jeg ikke noe problem. MEN så er det jo slik da dessverre, at de med veldig mange hunder ofte er (ikke alle) har ett problem og det lett blir samling...

OT

Kangerlussuaq: Du er en artig skrue du. Og jeg lurer brått på hva i heite slags håpløse bikkjer du har? For ikke kan jeg huske å ha slitt så ille, ikke har jeg venner som har slitt så mye, ikke har jeg bekjente som har slitt så ille... tja, har vel knapt lest om noen her inne som har slitt så ille! Du må bare si i fra, kanskje vi vet om noen fine kurs til deg? (neida, vi er ikke så "flinke" med hunder og ikke skryter vi på oss noe heller, du må gjerne få vite at jeg sliter pr i dag veldig med unghunden min, men det er rett og slett fordi jeg ikke gjorde godt nok grunnarbeide på han, og jeg hatt hund med diller, men jeg slet aldri med hverdagslydigheten hans, aldri!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke så mye med lydighet å gjøre, det har med hvordan de er skrudd sammen mentalt. Altså at de ikke har problemer med folk, miljø eller lyder.

Jeg antar at man ikke får seg 3 eller flere hunder på en gang, så hvorfor skulle man ikke ha tid til å oppdra en og en hund selv om man har flere, egenlig? Det er da ikke en evigvarende greie det? Har ikke vært med mine hunder, ihvertfall :wub:

Nope, det er forhåpentligvis ingen evighetsvarende greie. Men hvor er garantiene for at du får en av de mest uproblematiske hundene? Hvordan kan man garantere for at man får en uproblematisk hund som kanskje til og med kommer med "gratis" innkalling eller "gratis" mangel på varsling? Og uten mulighet til å garantere - hvordan kan man da ansvarsfullt forsvare å ha så mange hunder at man i teorien ikke klarer favne over dem med annet enn hundens a-b-c (mat, vann, husly)?

Som jeg sier, det handler ikke om hundens beste. For hva en hund krever for å ha det fint i livet er vel strengt tatt ganske simpelt. Men jeg snakker om samfunnet også. Ansvaret man påtar seg som hundeeier - det er derfor det finnes lover som sier vi kan avlive hunder gitt spesielle hendelser. Hunder er ikke roboter ELLER frie dyr, de er en del av vårt samfunn - og jeg ser på det som et minstekrav for en hundeeier at han jobber med slike ting. Dette har vi jo også vært innom i en tidligere tråd - "Canine Good Citizen - premieringen", som jeg ønsket å få inn i Norge. Fordi jeg og alle andre var enige om at slik hverdagslydighet for SAMFUNNETS del er manglende i dag, og motivasjonen er ikke alltid like lett å hente fram.

For ikke kan jeg huske å ha slitt så ille, ikke har jeg venner som har slitt så mye, ikke har jeg bekjente som har slitt så ille... tja, har vel knapt lest om noen her inne som har slitt så ille!

Hehe, merkelig at du knapt har lest om noen som har slitt så ille at de har måttet bruke noen timer på innkalling og passeringstrening :wub: Kan gjerne gi deg linker til diverse tråder angående problematikken direkte, angående manglende vilje til å trene kjedelig hverdagslydighet - bare konkurranserettede greier fra "akkurat nå"-tråden, angående råd og tips til vordende hundeeiere om hvor mye arbeid det krever å ha en hund - etc. Hvis det er så enkelt som dere forespeiler saken her, er det jo bare å gi alle barn en FLOKK hunder i julegave. Da skal det jo gå kjempebra, siden alle hunder har det bra i en flokk (eller gruppe eller hva dere ble enige om) - så lenge vi gir dem et sted å bo (her er visst hundegård blitt svært husrent, så lenge det er snakk om en flokk/gruppe/sosialt samhold), mat og vann. Setter det på spissen, men det er i ytterste konsekvens hva som legges fram i denne tråden? :confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, det er forhåpentligvis ingen evighetsvarende greie. Men hvor er garantiene for at du får en av de mest uproblematiske hundene? Hvordan kan man garantere for at man får en uproblematisk hund som kanskje til og med kommer med "gratis" innkalling eller "gratis" mangel på varsling? Og uten mulighet til å garantere - hvordan kan man da ansvarsfullt forsvare å ha så mange hunder at man i teorien ikke klarer favne over dem med annet enn hundens a-b-c (mat, vann, husly)?

Som jeg sier, det handler ikke om hundens beste. For hva en hund krever for å ha det fint i livet er vel strengt tatt ganske simpelt. Men jeg snakker om samfunnet også. Ansvaret man påtar seg som hundeeier - det er derfor det finnes lover som sier vi kan avlive hunder gitt spesielle hendelser. Hunder er ikke roboter ELLER frie dyr, de er en del av vårt samfunn - og jeg ser på det som et minstekrav for en hundeeier at han jobber med slike ting. Dette har vi jo også vært innom i en tidligere tråd - "Canine Good Citizen - premieringen", som jeg ønsket å få inn i Norge. Fordi jeg og alle andre var enige om at slik hverdagslydighet for SAMFUNNETS del er manglende i dag, og motivasjonen er ikke alltid like lett å hente fram.

Jeg tror jeg kan påberope meg en viss erfaring med å ha hunder som ikke er uproblematiske, jeg har hatt et par av de selv. Jeg syns dog ikke at "varsling" og "manglende innkalling" automatisk er et samfunnsproblem. At mine hunder varsler når det kommer noen, er neppe et samfunnsproblem. At min eldste tispe stort sett er en båndhund fordi hun ikke nødvendigvis kommer når jeg roper, er neppe et samfunnsproblem. Det er det ansvarsfulle hundeeiere gjør, tar ansvar for hvordan hundene deres er, og tilrettelegger hundeholdet etter det.

Jeg ser fortsatt ikke at det skal gå en grense på 2 eller 3 hunder, at det ikke går an å ha kapasitet til å ha flere hunder pr eier. Nei, jeg sier ikke at ALLE kan ha 3 eller flere hunder, men så mener jeg at ikke alle kan ha EN hund heller - det er jo individuellt. Derfor skjønner jeg ikke helt hensikten med denne tråden. Er det å diskutere hvorvidt det burde være en norm for hvor mange hunder en person skal ha, eller er det for å fortelle hvor mange hunder en sjøl føler at man kan ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker vi om sånne Bårder Cållier som er født lydige nå, eller har jeg misset noe? Finnes det faktisk hunder som er FØDT LYDIGE?! (Les: med oppførsel, ikke LP-lydighet). Jeg må få vite dette ASAP så jeg slipper å gjøre noe arbeid med neste bikkjen som kommer i hus. Hvorfor gidder man å bruke timesvis med tårer og tenners gnissel, mens man river ut små hårtuster og bikkja henger i hetta på jakken din - når det faktisk finnes hunder som er født lydige?! :wub: Spytt ut, mennesker!

Nå har jeg definitivt ikke båårder cållier:) Innbiller meg at deet ville være litt mer av den type jobb du beskriver. Nope, mine er ikke født lydige. Men de er født ganske greie i huet. Og da er alle timene du beskriver med tårer og gnissel et ukjent fenomen.

går pent i bånd, legger seg på plass uten å mokke, som blir på et sted når du ber den om det, som ikke hopper opp på mennesker i en hilsesituasjon, som ikke brøler på hunder den passerer (også i hormonelle perioder), som ikke varsler overdrevent i hus, bil, oppkjørsel, bur - som ikke tygger og ødelegger ting, som kommer på innkalling på sekundet (både i situasjoner med barn, syklister, joggere, skiløpere, hjort, elg, hare, fugl....), som dertil følger deg villig uten bånd - også i passeringssituasjoner, i tilfelle hannhund: som ikke jokker på alle tisper den kommer over. The list goes on.

For å ha bikkjene i hus, er det jo faktisk ikke sååå fryktelig mye de trenger å kunne, som det du lister opp. Mye av det er en ren selvfølge, og er ikke det spor vanskeligere med flere hunder enn med en eller to. Altså; gå og legge seg, innkalling, ikke ete opp huset osv. isi-pisi! Å oppføre seg med folk og andre hunder og i nye settinger - se der er man inne på hvordan de faktisk er skrudd sammen i huet:) MEN man tar da ikke med seg 8-10 bikkjer samtidig, løs ut blandt folk og fe?

Og uten mulighet til å garantere - hvordan kan man da ansvarsfullt forsvare å ha så mange hunder at man i teorien ikke klarer favne over dem med annet enn hundens a-b-c (mat, vann, husly)?

Man skaffer seg vel skjelden hen hel haug bikkjer på en gang? Det bruker jo å bli sånn at man utvider med en av gangen - i noen tilfeller to. Da er gjerne de eldre så "på plass" at man synes det vil funke fint med et tilskudd. Hva får deg til å tro at hunder i en større gjeng bare får a-b-c ? Hvilket antall er forresten den magiske grensen din, for hva som ikke er forsvarlig? Er den lik uansett rase, bruksområde og eier? Er det sånn at på et visst antall, er det uforsvarlig - uansett hvordan bikkjene har det og hvordan de oppfører seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å svare deg etter beste evne Kangerlussuaq.

For det første trur jeg du misforstår litt her. Det er ingen som mener at det ikke finnes begrensninger på hvor mange hunder en person kan ha, og det er ingen som mener at man skal gi en flokk hunder til et barn heller. Det noen av oss er uenige om, er at det ikke er mulig å lage et fasitsvar på at en person kan eie så eller så mange hunder. Det er i tillegg svært få som kjøper flere hunder i samme alder også.

Døgnet som sagt bare 24 timer, og at det er en maksgrense på antall hunder en person kan eie er vi enige om. Det er altså forskjellen på "smertegrensen" vi er uenige om. Jeg mener da at hverken du eller noen andre her inne kan sitte og lage en fasit på at en person kan eie så eller så mange hunder, fordi variablene mellom hundeeiere er for stor. De fleste av oss kjenner som oftest våre egne begrensninger, mens enkelte mennesker ikke klarer å gjøre det.

Nå mener jeg at en hund skal ha litt mer enn mat, vann og et sted å sove for å ha et fullverdig liv. Den skal også ha fysisk stell og ettersyn (som å gå over ører, tenner, klipper klør), fysisk mosjon og psykisk aktivitet. I tillegg som du selv sier, så skal man ha en viss hverdagslydighet på den. Hva man legger i denne hverdagslydigheta er jo forskjellig. Mine hunder drar eksempel i bånd, de hopper når de hilser og de er ikke like flinke til å gå å legge seg på plassen sin inne om jeg ber de om det. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg om slike detaljer, og de ikke er til sjenanse for andre mennesker. En hund skal ikke være til sjenanse eller fare for andre mennesker eller dyr. Mange hunder får man aldri 100% innkalling på, eksempel pga veldig høy jaktlyst. Likevel kan disse hundene leve et fullverdig hundeliv fordi de får mosjonert seg fysisk på andre måter, eller man slipper de steder der man ikke møter på fristelsene som gjør at de drar avgårde.

Den frustrasjonen du ser til å ha i forbindelse med å oppdra en normal hund, kjenner jeg ikke helt igjen. Alt kommer an på mentalteten til hunden og din egen kunnskap, men om det innebærer så mye frustrasjoner, tårer og tenners gnissel for å få en veloppdratt hund, så ville jeg tru at grunnen ligger på at du enten har kjøpt deg en hund som er mer enn hva din erfaring takler, eller en hund som har problematferd på en eller annen måte. Nå har jeg ikke sett hverken deg eller hunden din, men få mennesker jeg kjenner som enten har god kompetanse på hund, og/eller har normalt sammenskrudde hunder har jeg aldri oppfattet at har samme frustrasjon over å få en veloppdratt hund i hverdagen som det kommer ut fra innleggene dine (kanskje du overdriver, det har jeg ingen aning om). Dersom det er så stort problem å få en hund til å bli en veloppdratt samfunnsborger, så ligger kanskje maxgrensa allerede på en hund?

Så hvor mange hunder er for mye? For meg er det når livskvaliteten på hundene forringes fordi man ikke rekker over alle hundene med det de trenger. Dvs at man ikke får tid til noe annet enn å slenge mat de til et par ganger om dagen, og at de må "trekke kølapp" for å få aktivisering og oppmerksomhet. I tillegg så har økonomi mye å si for hvor "smertegrensa" går, for man skal ha råd til å gi hundene kvalitetsfôr, følge opp med vaksineringer og kunne betale for uforutsette dyrlegeregninger som er ofte en del av det å ha hund.

For noen mennesker går denne grensa allerede på 1 hund, for andre går denne grensa høyere. Noen har masse fritidsinteresser i tillegg til hund, andre driver nesten bare med hund. Noen jobber veldig mye og reiser mye i forbindelse med jobben, andre jobber ikke i det hele tatt og har hele dagen å ta av til å aktivisere hundene. Så kommer erfaring inne i bildet, siden en person med god erfaring klarer nok å handskes over med fler hunder enn en som kjøper hund for første gang. Noen mennesker klarer jo ikke å ta vare på seg selv en gang, langt mer en hund i tillegg da. Andre har større kapasiteter. Noen hunder krever mer enn andre. Pga problematferd eksempel, eller at rasen er mer krevende enn andre. Da sier det seg selv at man ikke kan ha spesielt mange hunder, fordi at all jobben med en hund tar det meste av tiden.

Så nei. Jeg er fortsatt ikke enig i at man kan si at mennesker ikke kan eie mer enn x antall hunder. Men jeg er enig i at man ikke kan eie ubegrensede mengder hunder i det minste. :wub: Det er bare at "taket" på dette antallet varierer fra hundeeier til hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er helt klart at du ikke vet så mye om avl og oppdrett og hvordan det foregår.

Det går da an å diskutere uten å bli frekk? :)

Spar meg for spydigheter, det går an å starte et innlegg med folkeskikk fordi om jeg ikke er proff på avl.. :)

Enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reject, on 17 desember 2010 - 19:09 , said:

Nei det er helt klart at du ikke vet så mye om avl og oppdrett og hvordan det foregår.

Det går da an å diskutere uten å bli frekk? :)

pippin, on 17 desember 2010 - 19:42 , said:

Spar meg for spydigheter, det går an å starte et innlegg med folkeskikk fordi om jeg ikke er proff på avl..

Enig!

Men ærlig talt!

Spydig!???!??!

Frekk!???!

Pippin skrev i innlegget før mitt at hun ikke kunne så mye om oppdrett og avl, noe som var helt tydelig av innlegget hennes også, så jeg sa meg da enig med henne i det, og da er man frekk og spydig?

Hjelpes meg for noen persilleblader sier nå jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer ut som spydig og frekt er det klart at man reagerer litt. Det tåler du vel..? Eller ikke...?

Ifølge måten du skrev det på så virket det som om du prøvde å være overlegen og frekk. Jeg innrømmer ihvertfall at jeg ikke har vært borti avl og ppdretterdelen av hundehold. Får man ikke lure på ting uten å være proff i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer ut som spydig og frekt er det klart at man reagerer litt. Det tåler du vel..? Eller ikke...?

Ifølge måten du skrev det på så virket det som om du prøvde å være overlegen og frekk. Jeg innrømmer ihvertfall at jeg ikke har vært borti avl og ppdretterdelen av hundehold. Får man ikke lure på ting uten å være proff i det?

Slapp av er ikke spesielt fintfølende jeg

Om dere tolket det dithen at jeg var spydig er faktisk ikke det samme som at jeg var eller mente å være det, og er man frekk når man er enig med folk kan man jo bare lure hva man hadde blitt kalt om man hadde tillatt seg å være uenig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg åpenbart har fritidsproblemer har jeg nå lest meg gjennom hele tråden. Det er da en hvis forskjell på CC oppdrett som vist kan komme til å bygge seg opp en svert stor hundeflokk slik markedet er nå for tiden, med sine langsiktige planer, og på tyris kakerlakker som trenes som brukshunder av to hjemmeværende voksne mennesker som driver med jakt og bor i et naturlig hundeparadis, dvs svert landlig.

Jeg holder allikevell med en del som hevder at om en selv skal trene hunder individuelt holder det å trene en, eller to av gangen. Men siden de er gode til å lære av hverandre, sier det seg selv at en person som har trent hunder i ca 20 år og har bygd seg opp en flokk, vil kunne trene dem paralellt fordi hundene ser og lærer av hverandre.

Om det er hundene eller eierne som må ha noe i hodet for å kunne trene flere samtidig og gi dem alle nok stimulans til at de kan fungere sammen, kan det sikkert være delte meninger om. Den treningen jeg så av kakerlakk valper nå i sommer, var da både individuell og profesjonell:-) Slikt legger selvfølgelig et godt grunnlag til en godt samkjørt gjeng med kakerlakker :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden :lol: Bare noe krangling ang lydighet og sånn...

Men har dere noen "konklusjon" på hor mange hunder man kan ha i hus?

Altså 2-3? Eller 15-20??

Hva er "forsvarlig"? :aww:

Jeg selv tenker jo 3 som maks, av da rasen japansk spisshund. En større rase ville jeg ikke tatt 3 inn i huset. Da ville jeg nok klart med med 1, kanskje 2.

Dette ligger vel litt fordi JEG ikke kan se hvordan man kan ha tid til og gi 15-20 hunder nok tur, kos, dressur osv. Men kanskje jeg tar feil :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden :lol: Bare noe krangling ang lydighet og sånn...

Men har dere noen "konklusjon" på hor mange hunder man kan ha i hus?

Altså 2-3? Eller 15-20??

Hva er "forsvarlig"? :aww:

Jeg selv tenker jo 3 som maks, av da rasen japansk spisshund. En større rase ville jeg ikke tatt 3 inn i huset. Da ville jeg nok klart med med 1, kanskje 2.

Dette ligger vel litt fordi JEG ikke kan se hvordan man kan ha tid til og gi 15-20 hunder nok tur, kos, dressur osv. Men kanskje jeg tar feil :D

Hadde du lest hele tråden, ville du lett skjønt at det ikke er noen konklusjon eller fasit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, men hvordan kan man ha tid til 15-20 hunder da?

Uten at de blir stående i hundegård/hunderom døgnet rundt?

Det må vel de som har så mange svare for. Min grense går på rundt 10 stk, men det er hva jeg synes jeg fikser. Jeg har ikke noe problem med å tro på at feks en miniatyrhundoppdr. som er hjemme på heltid kan gi gode liv til langt flere hunder enn meg:)

Andre igjen greier knapt å ta seg av 1 hund. Skulle deres manglende evner sette et tak på mitt hundehold da kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, men hvordan kan man ha tid til 15-20 hunder da?

Uten at de blir stående i hundegård/hunderom døgnet rundt?

Slike innlegg som dette som oser av fordommer, og ikke minst mangel på kunnskap om det enkelte hundehold får meg til å se rødt!

Man har bestemt at om noen har så mange hunder, da står de i bur eller hundegård hele døgnet da, og sånn er det bare, men hvilket grunnlag har man kommet fram til dette på?

Selv har vi ca 20 hunder, alderen spenner fra 13 år og ned til litt over 1 år, og nei, ikke har vi hundegård, hunderom eller bur hvor de oppbevares "mesteparten av døgnet".

"Mesteparten av døgnet" flyr de her i beina på oss, de har fri tilgang til hele huset minus kjøkkenet.

Sofaer, stoler osv er like mye til for dem som for oss.

Vi er to voksne mennesker, har ingen barn som skal hentes, bringes og ivaretas. Har stort sett ingen andre fritidsinterresser/hobbyer enn hund. Mesteparten av våre venner er også hundemennesker så aktiviterer utenfor huset er stort sett alltid med hundene.

Vi jobber begge to, men jeg jobber skift og min samboer jobber dagtid.

Våre hunder er derfor kun alene 4-5 timer 4 dager hver tredje uke, ellers er noen av oss hjemme sammen med dem, og tiden går til forskjellige aktivitereter med hundene.

Det er vel langt over hva en vanlig familiehund kan forvente å få?

En viktig faktor for at dette fungerer er de gamle hundene.

Disse kloke fornuftige dyrene som er en viktig stabilitetsfaktor i en flokk. og som holder de yngre litt i øra..

Jeg hadde feks aldri kunne tenke med å hatt 10 stk i alderen 2-5 år gamle, for det vet jeg kunne blitt mere enn jeg klarer, men jeg er ikke så uvitende og arrogant så jeg mener at ingen andre klarer det. selv om jeg ikke hadde sett meg god for det.

Og man har ikke fått et slikt antall "over natta", det hadde jo gått rett til *******.

De unge hundene krever jo mere enn de gamle. De unge skal jo lære endel som de gamle kan, men det er jo heller ingen hemmelighet at det er enklere å lære en "ny" eller ung hund noe, når man har noen eldre rollemodeller som kan det. De aper jo etter hverandre.

Nå har vi også en rase som ikke trenger 4-5 timer i skogen hver dag for å trives, og på denne årstiden her så er heller ikke de nakne så kjempeglade for aktrivisering ute, iaf ikke over noe særlig tid, så da blir det innendørsaktiviteteer, som intelligensleker, søksøvelser og litt lydighet.

Vår gamle schäfermix er minst 12-13 år (hittehund så man vet ikke nøyaktig alder) hun har endel forkalkninger i ryggen og skal derfor ikke mosjoneres hardt og mye lengre, men jevnlig og flere kortere turer. noe som selvfølgelig følges nøye opp.

Med kun 2 hunder i pels, så er det heller ikke allverden av tid som kreves for å holde pels i orden.

Klør, tenner, bad osv følges jevnlig opp både hjemme, og hos veterinær.

Om natta sover de fordelt på 2 soverom, og de gamle er alltid fri i huset.

De gamle får hver kveld ca 1 times tid med oss alene, etter at vi har lagt de andre og før vi legger oss selv.

Alle har normal hverdagslydighet og kan feks slippes løs for å fly av seg litt energi uten problemer, de vet hva de heter, og kommer når de blir ropt på, mange enslige familiehunder som ikke engang kan det.... og som i det store og det hele ikke har noe nevneverdig forhold til sine eiere. De er bare tilfeldigvis plassert på samme sted liksom.

Det er kun en ting jeg har dårlig samvittighet overfor mine hunder for, og det er når vi har løpetid, slik at tisper og hanner må deles på, og hvert kjønn får bare halve dagen med oss, men dette har ingenting med antallet å gjøre, den problemstillingen hadde vært den samme om man hadde bare 2, men en av hvert kjønn.

Men vi er jo klar over dette, så feks på sommeren så tar jeg gutta med meg til skogs på tur, mens min samboer aktiviserer jentene, så dette representerer egentlig bare et problem nå når det er såpass kaldt.

Ellers så ser man jo over tid mange typer hundehold, og mye av det er jeg sterkt imot, både større hundehold og hundehold med bare en hund.

Men når jeg sammenligner de forskjellige hundeholdene så er min erfaring at mange steder med flere hunder, så har ofte hundene det langt bedre enn i en setting med bare en hund, fordi at når man først har valgt å ha et større antall hunder så er dette mere en livsstil enn en hobby. Man har en langt større interresse for hund og alt som følger med dette enn de som "bare" skal ha en familiehund, og man har derfor valgt bort mange andre ting i livet, som feriereiser, andre fritidsinterresser, karrierejag og barn. Man bruker tid og penger på hundene.

Som et lite apropo så kan jeg nevne at jeg var på besøk på en stor kennel i Øst-Europa, hvor de har over 20 raser, antall pr rase varierte fra 1-20+.

Jeg har aldri vært noe sted som har vært så rent, velordnet og ordentlig på alle måter.

Hundene var rene, velstelte og sosiale, og det var 27 veteraner av forskjellige raser der. Vakre velstelte dyr som flere var langt over gjennomsnittsalderen for sine raser.

Det sier jo også en hel del om hvordan de er ivaretatt.

Så alt i alt, så våger jeg å påstå at vår "enorme" og "alt for store" flokk har et bedre liv og er mye bedre ivaretatt enn en gjennomsnittlig familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke om mitt hundehold. Joda jeg har hundegår på 60 kvm hvor av 15 kvm er inne i låven.

Siden jeg er alene så må hudene stå i gården når jeg skal handle inn hundemat, mat, sette inn penger til regninger osv.

De står ute i hundegården da ffra monringen av og står noen timer i hundegården.

Jeg en saccovogn og trener 2 og 2 hunder. Da står de to andre i hundegården mens jeg trener,. Bytter om å trener de andre når jeg kommer hjem.

De står i hundegård, men langt i fra hele dagen.

Jeg klipper klør jevnlig ved behov, sjekker tenner osv.

Er de syke så er det rett til veterinæren med de. Jeg forer med kvalitetsfor til alle hundene da jeg synes det er viktig at de for et godt for.

De sover i senga med meg, de ligger i sofaen. Av og til tar jeg en og en med til sentrum, eller ut for å trene feks lydghet.

I og med at de er ganske så unge og ikke er så inni alt med kjøring osv så for jeg tips og råd fra oppdretteren. Som jeg er veldig takknemmelig for at de hjelper meg såpass mye som det gjør.

Jeg passer på at hundene mine har det bra.

GIr de ormekur, vaksine osv osv.

De har hverandre og de har meg som er hjemme nesten hele tiden uten om når jeg handler og slik.

Ja jeg vil si at mine har et veldig bra liv .

:aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reject absolutt ikke ment som det kanskje står skrevet. Jeg har bare lurt på hvordan pokker folk har tid til og tilby 20 hunder det de krever. :)

For meg ville det vært 100% umulig, kanskje netopp fordi jeg har 2små 2bente også, som krever sitt.

Så mest av alt var det ett spm, av ren nysgjerrighet rett og slett.

Ser vel at med små raser så er det vel lettere enn med store, vil jeg tro. Rett og slett fordi krever mer mosjon. Men igjen, det er synsing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er litt nygerrig, lurer jeg på hvordan det går til når CC ene skal ut å gjøre fra seg nå på vintern. Kler du på 18 CC klær og potesokker tre ganger om dagen?

Jeg synes dette var slitsomt nok med mine 2 shih tzuer, og iom at vi har pels har jeg nå sluttet med det og går heller kortere turer. Men for all del CC er en rase jeg kunne tenkt meg i fremtiden, men ser ikke for meg hvordan dette fungerer om vinteren. Regner med at du med 18 uten pels har funnet en løsning.

Du har forresten ikke oppgitt hva du har av raser under listen for hvor mange av hver rase som finnes her på forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...