Hvor mange hunder pr person?

[Reject]

Ironi er en fin bil

Ja jeg tok overhodet ikke den som ironi, beklager.

[Argyr]

Okay, du er den eneste personen jeg regner som oppegående, som jeg har hørt (eller lest) mene noe sånt. Hva er galt med å ha en langsiktig plan? For meg er det hele poenget, det - at man har en langsiktig plan. For meg så er det et tegn på at man faktisk er seriøs, fremfor de som bare avler ett og ett kull av gangen.

Summerer opp innlegget ditt her jeg. Nei, det er selvsagt ingenting galt med langsiktige planer, å beholde valper fra kullene og ta vare på avlsmaterialet. Overhodet ikke. Jeg stilte bare spørsmål om man MÅ dette, som et absolutt, for å kunne tilføre bra hunder til en rase. For det er DET oppdrett til syvende og sist handler om.

Så idealist gidder jeg ikke å være at jeg tar på meg flerfoldige år med planlegging, trening, konkurrering, sjekking av helse og mentalitet osv, bare for at ANDRE skal få hunder, jeg avler i såfall til MEG jeg, at jeg må ha gode valpekjøpere til resten av kullet er bare en bieffekt, rett og slett.

Men det betyr jo ikke at andre ikke kan være idealistiske? Tenk på folk som tilfeldigvis får en veldig bra hund i fanget, må de velge mellom langsiktig oppdrett og ingenting, eller kan de få lov å låne ut hannhunden sin til avl eller ha et kull eller to på DEN ene hunden fordi den er bra?

Men for å få bra hunder å avle på MÅ noen ha hatt en langsiktig plan.

Noen, ja. Men av en eller annen grunn så virker det som om bortimot alle oppdrettere er like geniale og har sin egen plan for rasen som de må ha egne kull for å få til.

Man har et ønske og et mål med sitt oppdrett, og man kommer som oftest ikke dit på en generasjon, derfor må man ha en plan for å komme dit man ønsker, og man må gå noen generasjoner framover for å komme dit.

Er ikke det raseklubbenes oppgave egentlig? Å definere og sette opp mål for hvor rasen skal?

Titlene dine kan du forøvrig spare deg, jeg er ikke interessert i utstillingstitler som mål på noe som helst.

Poenget mitt, som tydeligvis ikke kom godt nok frem, er at det later til å være lite aksept for små oppdrettere, som kanskje ikke har noe stort mål om å få frem kull, som først og fremst er hundeEIERE men som avler når de har gode hunder. Det er liksom mindre seriøst det, av en eller annen grunn. Sannheten er jo at de som kjøper seg avlshunder fra både inn- og utland ganske ofte setter hunder i avl av helt andre grunner enn at de har noe bra å tilføre helhetlig, fordi de har en plan som de skal følge, koste hva det koste vil. Prestisje er ikke en positiv faktor når den blander seg inn i avlspolitikken.

Jeg tror hovedgrunnene til at det er utbredt med så mange hunder hos oppdretterne er 1. antall kull som mål og 2. "mine linjer". Det er ingens linjer i mine øyne, de tilhører rasen, og jeg har null tro på at alle de som "har en plan" er så unike at de ikke kan samarbeide med andre oppdrettere om avlsmaterialet og målet. Sannheten er at det som regel dreier seg om utstillingsresultater og prestisje, ikke rasens beste.

Så nei, jeg synes ikke oppdrett automatisk gjør det greit å ha en drøss med hunder. Uansett hva man skal med dem, så må man sørge for at hver og en får det de trenger i hverdagen, at de er avlshunder endrer ikke det.

Er man så himla unik at man må være storoppdretter så får man ansette hjelp (eller om man vil fylle huset med bikkjer bare fordi).

[Reject]

Først tror jeg du må forklare hva du anser å være en liten og en stor oppdretter, for jeg er ikke i stand til å se hva du mener er det ene eller det andre.

Er ikke det raseklubbenes oppgave egentlig? Å definere og sette opp mål for hvor rasen skal?

Og HVEM tror du raseklubben er da liksom?

Jo det er jo som oftest oppdretterne som ER raseklubben, og hver enkelt oppdretter har et ansvar for egen avl, man kan ikke gjemme seg bak raseklubben.

Titlene dine kan du forøvrig spare deg, jeg er ikke interessert i utstillingstitler som mål på noe som helst.

Å du er en av disse utstillingshaterne, det forklarer jo en hel del

Jeg er iaf veldig stolt over de tingene vi har klart å oppnå på egentlig forholdsvis kort tid.

Vi er en av de ytterst få oppdretterne som har regelmessig helsesjekket våre hunder helt fra starten av vårt oppdrett, og en av våre CC er såvidt jeg vet en av de to aller første kinesene som er K-testet, med bestått av rottweilerklubben.

Og JA jeg synes absolutt det er noe å skryte av.

Poenget mitt, som tydeligvis ikke kom godt nok frem, er at det later til å være lite aksept for små oppdrettere, som kanskje ikke har noe stort mål om å få frem kull, som først og fremst er hundeEIERE men som avler når de har gode hunder. Det er liksom mindre seriøst det, av en eller annen grunn

Hva tror du vi som driver oppdrett er da, om ikke først og fremst hundeeier?

Hvorfor tror du man tar vare på sine gamle hunder og ikke kaster dem ut når de er ferdige i avl?

Hvorfor tror du man bruker all sin fritid sammen med hundene, om man ikke først og fremst er hundeeier?

Sannheten er jo at de som kjøper seg avlshunder fra både inn- og utland ganske ofte setter hunder i avl av helt andre grunner enn at de har noe bra å tilføre helhetlig, fordi de har en plan som de skal følge, koste hva det koste vil. Prestisje er ikke en positiv faktor når den blander seg inn i avlspolitikken.

Interresant teori, den må du nesten forklare for meg.

For når jeg kjøper en avlshund, så har jeg ofte lett i flere år for å finne det jeg ønsker meg når det gjelder utseende, temprament og helse, og ikke minst da en stamtavle som blodsmessig vil passe med det jeg har fra før.

Og bruk et annet ord enn prestisje da, aner ikke hva du bruker fritiden din på, men jeg tipper at når du lykkes med det du driver med så gir det deg en glede og en tilfrestillelse?

Jeg tror hovedgrunnene til at det er utbredt med så mange hunder hos oppdretterne er 1. antall kull som mål og 2. "mine linjer". .

Du TROR ja, men har tydeligvis ikke peiling, joda hos endel er det mengder av hunder og mengder av kull, men du kan ikke skjære alle over en kam for det.

Og når det gjelder "mine" linjer så har jeg insett det for lenge siden at jeg kommer aldri til å få noen "egen linje", til det jobber jeg alt for tett sammen med en annen oppdretter av rasen, så vi vil vel etterhvert få en felles linje.

Men noen "egen" linje har aldri vært noe mål heller.

Målet er å avle fram sunde, vakre stabile hunder, og da kan du nødvendigvis ikke samarbeide med oppdrettere som skiter i enten helse, temprament eller begge deler.

Og dette her med hundeeiere som har et kull eller to i løpet av livet som du synes å romantisere beviser jo egentlig hvor lite dere vet om oppdrett.

Å ha et kull er ikke noe man bestemmer seg for omtrent som å å en tur i parken fordi det er fint vær.

Å avle krever endel kunnskap, om genetikk, rasen og ikke minst de forskjellige blodslinjene innad i rasen, og dette tar TID (og koster litt penger).

En som bare skal ha et kull eller to er ikke interresert i å bruke så mye tid og energi på dette, og oftest blir resultatet deretter, om de da ikke har en flink oppdretter i ryggen som hjelper dem.

Og jeg da feks som har i gjennomsnitt 2 kull i året, er jeg i dine øyne en stor eller liten oppdretter?

Sannheten er at det som regel dreier seg om utstillingsresultater og prestisje, ikke rasens beste.

Heldig du som har den absolutte sannhet.

Joda, den typen oppdrettere finnes absolutt, men om din påstand var riktig, hvorfor bruker da flere oppdrettere 10-tusenvis av kroner på feks å helseteste?

Hunden blir ikke hverken penere eller vinner mere av å være helsetestet?

Vet du forresten hva feks en øyelysning koster?

En DNA-test for arvbare sykdommer osv?

Så nei, jeg synes ikke oppdrett automatisk gjør det greit å ha en drøss med hunder. Uansett hva man skal med dem, så må man sørge for at hver og en får det de trenger i hverdagen, at de er avlshunder endrer ikke det.

Er man så himla unik at man må være storoppdretter så får man ansette hjelp (eller om man vil fylle huset med bikkjer bare fordi).

Skremmende holdninger, og skremmende mangel på innsikt i hvordan verden er, iaf her i huset og hos de oppdretterne jeg kjenner og omgås.

De som tror at avlshunder nødvendigvis har et dårligere liv enn en familiehund kan umulig ha peiling, og jeg vet at mange avl og utstillingshunder er mye mye bedre tatt vare på enn en gjennomsnittlig familiehund.

Disse hundene som "bare" er familiehunder, som er så "heldige" at de får tilbringe mesteparten av livet sitt hjemme alene, ofte mesteparten av tiden i bur, og aktiviseringen består av en liten tur om morgenen og om man er heldig en litt lengre en om kvelden.

Så om jeg skulle vært hund, hadde jeg nok heller vært en avls og utstillingshund i hjemmet til en av de oppdretterne jeg kjenner og omgås, framfor å være en av disse "heldige" hundene som bare får være en familiehund.

Og hva vet du om hvilke hundeeiere/oppdrettere som har hjelp og ikke?

Og hvem skal bestemme hvor mange hunder som er "passe" pr person?

Du?

Og hvem skal bestemme hvem som er "spesiell" nok til å kunne drive med oppdrett?

Du?

[ida]

Nå gidder jeg bare ikke å lese alt her, men har skummet litt. Slik jeg ser det, er hunder flokkdyr. Jeg nyter å se samspillet dem imellom når de er en fire, fem, seks hunder i fri utfoldelse. For dem tror jeg det hadde vært best å være såpass mange for å leve et best mulig hundeliv. Det er jo av hverandre de lærer det meste av hvordan de skal te seg. Alt det derre styret med å ta dem med hit og dit,trene på å kjøre buss og trikk, hilse på stor og liten, gå på forskjellig underlag kose og dille, gjør vi da aller mest for vår egen skyld. En hund er først og fremst en hund og jo mer vi klarer å la den være nettopp det og møte hundens behov, jo bedre er det, mener jeg. Det er da aldeles menneskeskapt at en hund må trene lydighet eller slikt i så og så mange timer pr uke for å ha et verdig hundeliv. Nå sier jeg ikke at vi ikke skal gjøre dette, men ber dere bare stikke fingeren litt i jorda.

[Guest 2ne]

Summerer opp innlegget ditt her jeg. Nei, det er selvsagt ingenting galt med langsiktige planer, å beholde valper fra kullene og ta vare på avlsmaterialet. Overhodet ikke. Jeg stilte bare spørsmål om man MÅ dette, som et absolutt, for å kunne tilføre bra hunder til en rase. For det er DET oppdrett til syvende og sist handler om.

Nei, man MÅ ikke ha langsiktige planer for å kunne drive oppdrett, man MÅ ikke ha langsiktige planer for å kunne tilføre rasen bra hunder, men jo mer langsiktig og planlagt det er, jo høyere er sannsynligheten for at man faktisk tilfører rasen noe. Det er liksom en sammenheng der.

Men det betyr jo ikke at andre ikke kan være idealistiske? Tenk på folk som tilfeldigvis får en veldig bra hund i fanget, må de velge mellom langsiktig oppdrett og ingenting, eller kan de få lov å låne ut hannhunden sin til avl eller ha et kull eller to på DEN ene hunden fordi den er bra?

Hannhundeiere er ikke oppdrettere, og de har som regel heller ikke 4-5 hannhunder gående hjemme i tilfelle noen vil låne en eller flere av de til avl. Og nei, jeg syns ikke det er spesielt idealistisk å ha et eller to kull på hunden sin bare fordi den er bra - det er faktisk det som pleier å være grunnen til at folk har kull på bikkjene sine, fordi de er så innmari "bra".

Noen, ja. Men av en eller annen grunn så virker det som om bortimot alle oppdrettere er like geniale og har sin egen plan for rasen som de må ha egne kull for å få til.

Jeg håper da det. Om man ikke sjøl mener at man er genial og har en egen plan for rasen, så er det vel ingen grunn til å drive oppdrett?

Er ikke det raseklubbenes oppgave egentlig? Å definere og sette opp mål for hvor rasen skal?

Joda. Hvor mange raseklubber kjenner du til som du syns har satt opp mål for hvor rasen skal, som du mener har dekket "alt"?

Poenget mitt, som tydeligvis ikke kom godt nok frem, er at det later til å være lite aksept for små oppdrettere, som kanskje ikke har noe stort mål om å få frem kull, som først og fremst er hundeEIERE men som avler når de har gode hunder. Det er liksom mindre seriøst det, av en eller annen grunn. Sannheten er jo at de som kjøper seg avlshunder fra både inn- og utland ganske ofte setter hunder i avl av helt andre grunner enn at de har noe bra å tilføre helhetlig, fordi de har en plan som de skal følge, koste hva det koste vil. Prestisje er ikke en positiv faktor når den blander seg inn i avlspolitikken.

Vi har tydeligvis ikke helt den samme definisjonen på hva "små oppdrettere" er - for meg så handler det om antall kull, ikke hvor mange hunder man har hjemme. Man kan fint ha 5, 10 og 20 hunder hjemme uten at man driver oppdrett, liksom.

Men jo, det å kjøpe inn potensielle avlshunder er en del av det med å drive oppdrett. Da kjøper man gjerne inn hunder av linjer man har tro på kan tilføre rasen noe - så da er vi vel tilbake til dette med langsiktige planer, da..

Jeg tror hovedgrunnene til at det er utbredt med så mange hunder hos oppdretterne er 1. antall kull som mål og 2. "mine linjer". Det er ingens linjer i mine øyne, de tilhører rasen, og jeg har null tro på at alle de som "har en plan" er så unike at de ikke kan samarbeide med andre oppdrettere om avlsmaterialet og målet. Sannheten er at det som regel dreier seg om utstillingsresultater og prestisje, ikke rasens beste.

Jeg kjenner ingen oppdrettere som ikke samarbeider med andre jeg. Jeg vil tro at en oppdretter som ikke samarbeider med andre, brått har innavlet seg i et hjørne og ikke har noe egne linjer lenger.

Så nei, jeg synes ikke oppdrett automatisk gjør det greit å ha en drøss med hunder. Uansett hva man skal med dem, så må man sørge for at hver og en får det de trenger i hverdagen, at de er avlshunder endrer ikke det.

Er man så himla unik at man må være storoppdretter så får man ansette hjelp (eller om man vil fylle huset med bikkjer bare fordi).

Igjen, man trenger ikke å være storoppdretter for å ha mange hunder hjemme. La oss nå si at jeg bestemmer meg for at jeg vil drive oppdrett, nå, når jeg har Dina på 7 år og Nora på 2,5 år. En oppdretter jeg kjenner, skal ha et kull enten til neste år eller året etter som jeg kunne tenkt meg valp fra, fordi jeg mener at det er potensielt veldig bra hunder. La oss si at jeg har et kull på Nora til høsten igjen, og beholder en tispevalp derfra (for det er den ENESTE grunnen til at jeg hadde gidda å hatt kull på Nora, at JEG skal ha en datter av henne). Så kjøper jeg en tispevalp fra denne oppdretteren året etter - da har jeg brått Dina, Nora, datteren hennes og den nyinnkjøpte valpen, og doblet hundebestanden her på kun 2 år. Da vil Dina være 9, Nora 4, datteren 1 og valpen valp. La oss si det går 3 år til, og jeg ønsker å ha et kull på datteren til Nora, fordi hun har blitt akkurat så bra som jeg hadde planlagt at hun skulle være - og selvsagt er hele poenget der og å beholde en datter - da har jeg Dina på 12, Nora på 7, datteren på 4 og valpen 3 år, pluss da datterdatteren.. Så blir valpen parret året etter, for hun er akkurat så bra som jeg trodde hun kunne bli, og selvsagt beholder jeg en der også - da har jeg brått Dina på 13 år, Nora på 8 år, datteren på 5 år, valpen på 4 år, datterdatteren på 1 år og enda en ny valp.

Du skjønner hvor jeg vil hen, sant? Da har jeg brått 6 belgere i hus, uten å være storoppdretter. Det er i følge denne tråden altfor mange det, når man snakker om en aktiv, forholdsvis stor rase.

[Reject]

Nå gidder jeg bare ikke å lese alt her, men har skummet litt. Slik jeg ser det, er hunder flokkdyr. Jeg nyter å se samspillet dem imellom når de er en fire, fem, seks hunder i fri utfoldelse. For dem tror jeg det hadde vært best å være såpass mange for å leve et best mulig hundeliv. Det er jo av hverandre de lærer det meste av hvordan de skal te seg. Alt det derre styret med å ta dem med hit og dit,trene på å kjøre buss og trikk, hilse på stor og liten, gå på forskjellig underlag kose og dille, gjør vi da aller mest for vår egen skyld. En hund er først og fremst en hund og jo mer vi klarer å la den være nettopp det og møte hundens behov, jo bedre er det, mener jeg. Det er da aldeles menneskeskapt at en hund må trene lydighet eller slikt i så og så mange timer pr uke for å ha et verdig hundeliv. Nå sier jeg ikke at vi ikke skal gjøre dette, men ber dere bare stikke fingeren litt i jorda.

UTROLIG BRA INNLEGG!!

At hunder er flokkdyr synes mange å ha "glemt", muligens fordi de skal slippe å forholde seg til det faktum at de har frattatt egen hund en så viktig del av dens liv og velvære, og hvorfor, jo ren og skjær egoisme!

[Meg]

hunder er ikke flokkdyr, men sosiale dyr

viltlevende , ferale hunder lever ikke i flokk, men i grupper

de har ikke leder, men "ansvarsdeling"

men enig, de trives bedre flere sammen. Jeg skal aldri igjen ha bare én hund.

[ida]

hunder er ikke flokkdyr, men sosiale dyr

viltlevende , ferale hunder lever ikke i flokk, men i grupper

de har ikke leder, men "ansvarsdeling"

men enig, de trives bedre flere sammen. Jeg skal aldri igjen ha bare én hund.

Interessant. Hvor har du det fra? Kan du finne en link eller henvise til hvor jeg kan lese om det?

[Margrete]

Interessant. Hvor har du det fra? Kan du finne en link eller henvise til hvor jeg kan lese om det?

Det står endel om dette i Coppingers bok; Dogs.

[Gjest]

Nå gidder jeg bare ikke å lese alt her, men har skummet litt. Slik jeg ser det, er hunder flokkdyr. Jeg nyter å se samspillet dem imellom når de er en fire, fem, seks hunder i fri utfoldelse. For dem tror jeg det hadde vært best å være såpass mange for å leve et best mulig hundeliv. Det er jo av hverandre de lærer det meste av hvordan de skal te seg. Alt det derre styret med å ta dem med hit og dit,trene på å kjøre buss og trikk, hilse på stor og liten, gå på forskjellig underlag kose og dille, gjør vi da aller mest for vår egen skyld. En hund er først og fremst en hund og jo mer vi klarer å la den være nettopp det og møte hundens behov, jo bedre er det, mener jeg. Det er da aldeles menneskeskapt at en hund må trene lydighet eller slikt i så og så mange timer pr uke for å ha et verdig hundeliv. Nå sier jeg ikke at vi ikke skal gjøre dette, men ber dere bare stikke fingeren litt i jorda.

Oi, ble ikke dette litt ensidet da?

At hunder er flokkdyr eller sosiale dyr varierer i "intensitet" med rase, for det første.

For det andre er de fleste hunder i vårt samfunn - nettopp hunder i vårt samfunn. Hvordan skal du ha tid til å trene en hund til å bli en god samfunnsborger hvis du har fire, fem, seks hunder i "fri utfoldelse" om jeg tør spørre? Hvordan skal du ha tid til å få grunnleggende oppførsel, samt individuell oppfølgelse på hver av disse? Det er jo fint og flott om du har en idealisert tanke om landliv med en skokk hunder, men her må du kanskje stikke fingern litt i jorda selv og tenke på den store majoritet hunder i verden? Alt det du summerer opp og ruller med øya til er noe vi gjør for HUNDENS del, fordi vi har tatt hunden inn i vårt samfunn. Noen individer trenger nødvendig sosialisering for at de ikke skal bli skjelvende nervevrak i vår hverdag, hva hjelper det at de er i en "flokk" da?

Å trene lydighet, bruks og agility er menneskeskapt - men hunderaser er da også en gang menneskeskapt. De er avlet for å kreve noe fysisk eller mentalt. Å tro at en hund har det fint i livet så lenge de er i en flokk - fordi de er "flokkdyr" - er for meg like flatt som at en hund har det fint i bur fordi hunder trives i huler (eller hva de nå pleier å si...).

Jeg etterlyser ansvar for det ansvaret man kjøper seg i en hund. Ikke bare for hundens del (grunnleggende ting som husly, mat, vann og mosjon) - men også for samfunnet og miljøet rundt oss. Å ha en hund som ikke er en trussel for naboen, vilt, skuldrene dine, barn, syklister, skigåere, joggere og så videre.

----

Forøvrig slår det meg en tanke. Hvis du ikke har oppdrett med mål om å fremme en rases beste, ikke har mål om hundekjøring, ikke er en person som trener for hobbyens del (ikke for hundens del) eller liknende "typisk eier med flere enn 3-4 hunder". Hva er vitsen med å ha hund? Hvorfor (skulle) man holde hund om man har 5-6-7 hunder, uten noe mål og mening? Hvorfor ikke kjøpe seg en flokk med sauer i stedet (jeg regner nesten med man hadde hatt plass også... ).

[ida]

Det står endel om dette i Coppingers bok; Dogs.

Gleder meg

*snippe eplekjekt innlegg*

Tror du missa poenget mitt, men værsågod å ytre dine meninger som du vil. Mine hunder er først og fremst hunder uansett hvor mye jeg trener, de.

[Meg]

Interessant. Hvor har du det fra? Kan du finne en link eller henvise til hvor jeg kan lese om det?

det står også i "the behaviour biology of dogs". Miklosi er vel en av forskerene som har jobbet med disse studiene om jeg ikke husker feil i farta

[xxx12345]

Men hvis man skal tenke på dette flokkbegrepet. For mine hunder er jeg definitivt en del av flokken, og det er også andre familiemedlemmer og nære venner.

[Meg]

er vel egentlig bare et definisjonsspørsmål- jeg omtaler min gjeng som en flokk, selv om få er i slekt og flokken er satt sammen av meg- de har jo ikke selv slått seg sammen.

[Nirm]

Men hvorfor dette engasjementet over antall hunder folk har egentlig? Burde vel egentlig være likegyldig om folk har 1 hund eller 10 hunder, så lenge folk behandler de bra og gir de et bra liv vel? Noen kan fint ta vare på et helt spann, eller en større gruppe av hunder (skjønner at flokk tydeligvis blir feil å si her nå plutselig), mens andre klarer ikke å ta vare på seg selv en gang, langt mindre en hund i tillegg.

[Guest Jonna]

Men enn to brukshunder, som jeg ønsker å oppnå resultater på og jeg bare har fritiden min å bruke de på kommer jeg aldri til å ha fastboende.

Om jeg hadde jobbet med hun itilegg til fritiden så hadde jeg fint klart en til to brukshunder mer.

Men slik situasjonen er i dag så rekker det med to brukshunder, og evt tre for korte perioder.

Jeg kunne hatt 3 hunder hele tiden om den tredje var fornøyd med å bare være ett vedheng, evt en pensjonert brukshund som er fornøyd med det livet.

Jeg har vært med på 6 brukshunder fordelt på 2 personer uten at det var noe større problem. Problemet ble vel egentlig når en person måtte ta seg av alle sammen i hverdagen da alle ikke kunne luftes eller gå tur med samtdig uten at det ble uansvarlig.

Og jeg hadde hatt feks bare Sheltie eller tibetansk Spaniel så hadde jeg nok ikke hatt noe problem med å ha 4-6 stk, tror faktisk jeg fint kunne klart opp til 8 om jeg hadde boforhold til det.

Største problemet er vel de som tror de har kapasitet til mye mer enn de faktisk har, og nekter kutte på stammen for de er "så glad i hundene". For meg har faktisk ikke slikt hundehold noe med å være glad i hundene, da er man egoistisk..

[Margrete]

Men hvorfor dette engasjementet over antall hunder folk har egentlig? Burde vel egentlig være likegyldig om folk har 1 hund eller 10 hunder, så lenge folk behandler de bra og gir de et bra liv vel? Noen kan fint ta vare på et helt spann, eller en større gruppe av hunder (skjønner at flokk tydeligvis blir feil å si her nå plutselig), mens andre klarer ikke å ta vare på seg selv en gang, langt mindre en hund i tillegg.

*klikker på liker knappen vi ikke har*

[pippin]

Liker innleggene til Argyros fordi de beskrev akkurat hva jeg tenkte, men ikke fikk ut i innlegget mitt. De som har "oppdrett" bare for å lage valper til seg selv, er for meg veldig egoistiske. Da tenker man vel ikke på rasens beste, men på at man SELV vil ha en hund etter den flotte mora osv.. Med oppdrett burde man jo ha kull for å gi andre oppdrettere nytt å jobbe med også, så lenge disse hundene var gode hunder. Ikke for å få en datter av den og den hunden, fordi man liker den så godt? Samarbeider oppdrettere så lite sammen?

Synes det er interessant jeg å lese om folks meninger om hvor mange hunder som er forsvalig/sunt/osv. å ha. Hvorfor skulle vi ikke diskutere det

[ida]

Jeg har for tiden to. Hadde Fibi vært riktig skrudd sammen, ville jeg gjerne hatt tre. Da hadde de vært en liten sosial allianse (selvkomponert begrep siden flokk er ut ) . Men sånn det er nå, er jeg veldig glad for de to jeg har og Fibi kan jo regnes for tre helt selv (eller iallfall før) og Scilos er lykkelig bare han har et fang, så jeg skal ikke klage. På tunet der vi flytter i morra (! ) bor det en staff og en chihuahua(?), og når de treffes alle sammen kan de være en liten ikkeflokk med en passe urettferdig ansvarsfordeling, iallfall over ballknuta som bor på tomta

Siden sitatet forsvant, Nirm: Klart det er viktig å snakke om og synse om hvor mange bikkjer andre har. Hva annet kan være viktigere? Det må være å gå på variert underlag (nei, jeg tuller ikke når jeg himler med øya av det). Når man ikke kjører bil og jobber relativt mye, er det en helt naturlig ting at bikkjene er med der de kan når vi har fri og dermed går de på og kjører med og treffer på det meste og de fleste, kanskje ...

[Reject]

Men hvorfor dette engasjementet over antall hunder folk har egentlig? Burde vel egentlig være likegyldig om folk har 1 hund eller 10 hunder, så lenge folk behandler de bra og gir de et bra liv vel? Noen kan fint ta vare på et helt spann, eller en større gruppe av hunder (skjønner at flokk tydeligvis blir feil å si her nå plutselig), mens andre klarer ikke å ta vare på seg selv en gang, langt mindre en hund i tillegg.

*klikker på liker knappen vi ikke har*

Me too!

[Guest 2ne]

Liker innleggene til Argyros fordi de beskrev akkurat hva jeg tenkte, men ikke fikk ut i innlegget mitt. De som har "oppdrett" bare for å lage valper til seg selv, er for meg veldig egoistiske. Da tenker man vel ikke på rasens beste, men på at man SELV vil ha en hund etter den flotte mora osv.. Med oppdrett burde man jo ha kull for å gi andre oppdrettere nytt å jobbe med også, så lenge disse hundene var gode hunder. Ikke for å få en datter av den og den hunden, fordi man liker den så godt? Samarbeider oppdrettere så lite sammen?

Synes det er interessant jeg å lese om folks meninger om hvor mange hunder som er forsvalig/sunt/osv. å ha. Hvorfor skulle vi ikke diskutere det

Gi meg en god grunn til at det å oppdrette hund til seg selv, er en motsetning til å tenke på rasens beste?

[Bananen]

Men hvorfor dette engasjementet over antall hunder folk har egentlig? Burde vel egentlig være likegyldig om folk har 1 hund eller 10 hunder, så lenge folk behandler de bra og gir de et bra liv vel? Noen kan fint ta vare på et helt spann, eller en større gruppe av hunder (skjønner at flokk tydeligvis blir feil å si her nå plutselig), mens andre klarer ikke å ta vare på seg selv en gang, langt mindre en hund i tillegg.

Quoted for truth. Jeg skulle veldig gjerne hatt to hunder, jeg. Men jeg har ikke tid eller ork, og det ville vært urettferdig for begge parter pr. dags dato. Men Pøbelen er så heldig at han får henge med forskjellige hunder i fri utfoldelse nesten hver dag - så det er egentlig ikke så ille.

Jeg tar han gjerne med for å hilse på barnevogner og rullestoler, til og med trikkene i Oslo sentrum. Jeg har ikke lyst til å streve dersom jeg virkelig _må_ ta han med til byen en dag. Eller at han skal være livredd en barnevogn eller rullestol, fordi han ikke skjønner hva det er, og at det ikke er farlig. Aller minst vil jeg ha en utrygg hund i slike situasjoner.

[Reject]

Liker innleggene til Argyros fordi de beskrev akkurat hva jeg tenkte, men ikke fikk ut i innlegget mitt. De som har "oppdrett" bare for å lage valper til seg selv, er for meg veldig egoistiske. Da tenker man vel ikke på rasens beste, men på at man SELV vil ha en hund etter den flotte mora osv.. Med oppdrett burde man jo ha kull for å gi andre oppdrettere nytt å jobbe med også, så lenge disse hundene var gode hunder. Ikke for å få en datter av den og den hunden, fordi man liker den så godt? Samarbeider oppdrettere så lite sammen?

Synes det er interessant jeg å lese om folks meninger om hvor mange hunder som er forsvalig/sunt/osv. å ha. Hvorfor skulle vi ikke diskutere det

Jo men jeg skjønner ikke poenget ditt med dette innlegget for det vil jo ikke føre til at man får færre hunder hjemme, egentlig heller motsatt.

La oss da ta ditt eksempel fra lengre opp med et kull på 5 valper, 1 beholder jeg selv, 2 selger jeg til andre oppdrettere, og 2 som som familie/selskap.

Da har flokken min økt med 1 hund, og det har flokken til 2 andre oppdrettere også.

Og når da disse 2 andre oppdretterne da har sine kull så gjør de det sammen, og før året er omme har da 3 flokker økt med 3 hunder hver.

Så som et argument i forhold til ikke å ha mange hunder hjemme, så er jo den løsningen helt ubrukelig.

Og jeg skjønner ikke poenget med å skulle diskutere hvor mange hunder andre mennesker skal få lov å ha, rett og slett fordi at det raker meg ikke, og av de som har sterkest meninger om dette har vel hverken aldri hatt flere enn 2 hunder og heller ikke vært hos noen som har en flokk.

[pippin]

Gi meg en god grunn til at det å oppdrette hund til seg selv, er en motsetning til å tenke på rasens beste?

Grunnen sa jeg i innlegget du quotet jo. Nei ikke alle er slik som jeg beskrev, tror du jeg tror det? Men hvis man som oppdretter ikke ser på egenskapene, om hunden passer bra til standarden osv, og så vil ha ett kull fordi de har forelsket seg i akkurat DEN hunden, det blir for meg feil i forhold til at man skal forbedre selve rasen, ikke sitt eget hundehold. Men alle avler ikke for å forbedre rasen.

Og ja man ender opp med mange hunder om man på liv og død skal ha en valp fra hvert kull i landet som blir bra. Men igjen, klarer man å gi hvert individ det det trenger så er det vel ikke noe problem.

[Reject]

Og ja man ender opp med mange hunder om man på liv og død skal ha en valp fra hvert kull i landet som blir bra. Men igjen, klarer man å gi hvert individ det det trenger så er det vel ikke noe problem.

Jo men det med å dele med andre oppdrettere var jo DITT forslag for å få ned antall hunder pr oppdretter.