Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din drøm?


Ia

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil lure med meg mannetingen tilbake til hjembyen min, og overta huset og hagen der. Da får vi de to kusinene mine som naboer, og de har sagt at de og mennene deres også skal ha hunder, så vips har vi en flokk på 7-8 hunder som går sammen i en hage på 4-5 mål! :flowers: Vi skal ha 3-4 hunder selv; deriblant Nansen, en kjempesnuser, og en irsk ulvehund for det ønsker mannetingen seg sånn.

Dessuten skal jeg bli forfatter, ha ei lita hytte oppi skauen hvor jeg går hver morgen med bikkjene mine (turen tar 30-60 min), og jobber i 8 timer før jeg går hjem. Forresten er jeg så sosial at det må være flere som jobber i samma hytta, og dermed må det vel kanskje heller være et hus, og når jeg tenker meg om vil jeg være industridesigner også (som jeg studerer til), derfor tror jeg kanskje at jeg skal jobbe 80 % som industridesigner i åpent kontorlandskap med andre kreative folk (hadde vært snasent med en arkitekt, en flink programmerer, noen som driver med kunst, kanskje, og sånt noe); og så ha de siste 20 % som forfatter. Jobbe både med egne prosjekter og som konsulent for spennende bedrifter. Jeg skal selvsagt bli verdens beste på miljøvennlig & brukervennlig design, og lage den typen produkter som går i arv i minst hundre år! :twisted: Dessuten skal jeg bli en anerkjent forfatter som oversettes på flere språk, men litt mer Jon Fosse-style enn Lars Saabye Christensen :ahappy:

Så skal jeg utdanne meg til hundeinstruktør og bli aktiv i den lokale hundeklubben, kjøre noen kurs og vise hvordan til og med en polarhund trent positiv kan nå lengre i hundesport enn en schäfer som har blitt kjefta på i 5 år av en sinnamann :D Og koooose meg masse med hundene mine og familien min :icon_cry:

Ønsker meg dessuten 3 barn som ligner på mannetingen ( :icon_redface: ) - og som ikke arver sykdommene mine.

edit: hvis både forfatter- og designerplanene går på tverke, skal jeg og ei venninne åpne kaffebar i byen! Der skal vi ha et eget oppvarmet uteområde hvor også hunder er velkomne! Dessuten skal vi ha et barnevognparkeringssystem, sånn at alle slipper å snuble i barnevogner overalt i kafeen :icon_redface:

Skrevet

Jeg har en drøm om å bli lykkelig. At jeg og samboer er lykkelige begge to og føler vi har det veldig fint. At vi trives med jobbene våre og har et hus og eiendom vi er veldig fornøyd med. Og selvfølgelig drømmer jeg om å kunne få bo her jeg bor nå. Og så drømmer jeg om å få begynt oppdrett av greyhound. Få gode valper og gode valpkjøpere. Og at vi er friske og raske i laaang tid (det gjelder familien også)

Skrevet

Jeg skal selvfølgelig vinne førstepremien i vikinglotto den dagen det er storpott! Da skal det kjøpes et hus i landlige omgivelser, men allikevel ikke så langt unna byen. AG-bane i hagen. En gul ferrari skal man ha i tillegg til en skikkelig bruksbil med plass til hundebur og alt sånt. Familie og venner skal også få en hel masse. En båt må man ha. Feriehus i Thailand. Også har jeg en drøm om et eget wipeout-anlegg på tomta som skal brukes som leketøy og trening! :icon_redface:

Skrevet

Drømmer har man mange av, og det er jo haugevis som er urealistiske som pokker.

Pr nå så er en hoveddrøm å bli "normal". Altså en person som kan ha en vanlig jobb man trives i, et sosialt liv, friske dyr og et godt hjem. Pr nå føles dette like urealistisk som å vinne storpremien i lotto (når man ikke tipper) og sitte med det store gårdsbruket og alt det der.

For 2 mnd siden hadde jeg en drøm til. Som der og da føltes like urealistisk som dette over her. Å få jobbe med dyr, aller helst på en dyreklinikk.

Som "psykisk ustabil" (hehe, ikke SÅ direkte da egentlig, men sånn lett oppsummert osv) så er det ikke lett å hverken FÅ en jobb, eller kunne ta en... Det er jo en grunn til at jeg ikke jobber.

Men rett før jul fikk jeg en telefon. Fra den lokale dyreklinikken der vi bodde før. "Hei! Vi trenger en vikar i 6 mnd vi, og vi vil ha deg!" :icon_cry::flowers::twisted: osv

Jeg fikk stammet frem et Ja! Jo! Selvfølgelig! ehh atte! Og det ble sagt at jeg skulle tenke på det, og komme ned for å snakke med dem endag.

så gjorde jeg jo det da, og jeg fortalte om meg selv og problemene mine og trodde at de skulle si "ja, men da må vi lete etter noen andre". JEG kan jo ikke gå på å jobbe 100% nå! Det er for meg umulig. Jeg ville gått rett i bakken og blitt der.

Men neida. "Ja, men dette legger du opp som du vil vettu. Det er i all hovedsak "da og da" vi BØR ha hjelp her, men styr dette som du vil, så ser vi hvordan det går. Det er DEG vi vil ha!"

Så nå, 1 mnd senere, har jeg altså jobbet som assistent på dyreklinikken 2 dager i uken og det føles som en drøm er blitt sann. Jeg får vanlig lønn fra klinikken, det er ikke NAV som er "sjef" og jeg kan jobbe når jeg klarer! :icon_redface:

Jeg er så sjeleglad for å ha fått denne muligheten at dere aner ikke!

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :D ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :ahappy::icon_redface:

Skrevet

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :twisted: ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Åh, men så herlig, da! Kjempeflott å få den muligheten. :icon_redface:

Jeg har drømmer som strider mot hverandre og er helt uforenlige.

På den ene siden vil jeg ha mann, to unger og to hunder og ha en inntekt som er god nok til at jeg slipper å bekymre meg for økonomien min, bo i et rekkehus rett nedenfor Ekebergsletta og ha en nær vennekrets i Oslo som vi har vinkvelder og middager sammen med et par-tre ganger i måneden.

På den andre siden vil jeg bo i en herlig leilighet i Via dei Banchi Vecchi i Roma, gifte meg med en italiener som har masse penger fordi grandonkelen gjorde en litt tvilsom avtale med Berlusconi og vips hadde masse penger på konto som han ble nødt til å spre ut til nære og fjerne slektninger, og disse pengene gjør at jeg ikke trenger å jobbe, så jeg kan tilbringe dagene med å gå tur i parker, male bilder, lese bøker, fotografere, skrive, lære meg språk og musikk, også har jeg to små barn som snakker tre språk og som leker i gatene og blir überurbane bedreviterbarn.

Og en annen drøm går ut på at jeg har en stor og sjarmerende leilighet på Frogner med lysekroner og slitte tregulv, og naboen min elsker å passe hundene mine, så jeg kan når som helst reise til Berlin, Moskva, New York, Kenya, Italia, Reykjavik eller et helt annet sted, og dette er det ikke noe problem å gjøre, for jeg har jo vunnet i Lotto. Mange ganger. Også er jeg flink til å investere lurt.

Eller så drømmer jeg om å ta over våningshuset på gården til mamma og pappa, og rive det ned (det er hundreogfemti år gammelt og ikke verdt å bruke penger på å renovere) og sette opp et helt nytt hus med blant annet basseng i kjelleren, bibliotek, koselig kjøkken og hunderom, og gjerde inn den ene åkeren, isolere låven og lage innendørs treningshall, og trene masse spor og lydighet med hundene mine.

Men egentlig så tror jeg at det jeg først og fremst drømmer om, er å ha en perfekt blanding av trygghet, stabilitet, selvstendighet og nærhet til mennesker jeg er glad i og føler meg fortrolig med.

Skrevet

En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Så flott å høre! :icon_redface:

Jeg drømmer om hus ved Tyrifjorden med litt tilhørende skog og naturbeite til Bestas og en unghest (evt. Lady da!) Skal bo der men fremdeles jobbe her og sånn jeg jobber nå.

Skal ha hestene, Ellie, Balrog og marsvinene + en eller to katter - det holder med dyr.

(Evt. en lama eller to! Og kanskje en Bernersennenhund.) Kan jo håpe at jeg får lyst på ett eller to barn også, og så skal jeg pensjonere meg tidlig og skrive bøker enten ute hos hestene, eller på loftet mens det er høststorm utenfor. Øivind skal ha en jobb han trives i som kanskje ikke er for langt unna, og der skal han ha et kjempegodt arbeidsmiljø og spille bedriftsfotball. Han skal ha gode arbeidstider og kunne steppe inn hvis det er noe ekstra.

Hestene skal gå ute, men ha en stor hall å gå inn i med halm og flis - og i ene enden av hallen er det en egen del med kunstgress der jeg kan trene hund. Og alle skal være friske og glade. Og så skal vi ha overskudd til å hjelpe andre om nødvendig, og donere penger til regnskogen.

Skrevet

Jeg vil bo på et småbruk i skogen, ikke altfor usentralt, men heller ikke veldig sentralt. Der har jeg en oppvarmet kunstgresshall, store flate gressplener og rundt gården er det sånn passe åpen furuskog med godt sporterreng. Dette stedet befinner seg så klart i nærheten av alle mine treningsvenner, så de kommer jevnlig for å trene. Jeg jobber med noe jeg trives veldig godt med, og får såpass godt betalt at jeg slipper å bekymre meg for penger i hverdagen. I tillegg har jeg så klart kapret drømmemannen, og vi har det storveis. Av hunder har jeg en meget lydig kelpie (Ops...) i sin beste alder, en gammel og glad Ella og en ung malle som er det nye fremtidshåpet. Jeg hever meg godt i lp og bruks med kelpiesaken, og det kommer til å gå strålende også med mallen.

Kan jeg kreve noe mer nå?

Edit: Jeg glemte hesten! Marie bor like i nærheten av meg, så hesten min (en nyydelig Lippizanerhoppe) står sammen med Bestas og co. Det er vel greit det Marie? :icon_redface: )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...