Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din drøm?


Ia

Recommended Posts

Jeg vil lure med meg mannetingen tilbake til hjembyen min, og overta huset og hagen der. Da får vi de to kusinene mine som naboer, og de har sagt at de og mennene deres også skal ha hunder, så vips har vi en flokk på 7-8 hunder som går sammen i en hage på 4-5 mål! :flowers: Vi skal ha 3-4 hunder selv; deriblant Nansen, en kjempesnuser, og en irsk ulvehund for det ønsker mannetingen seg sånn.

Dessuten skal jeg bli forfatter, ha ei lita hytte oppi skauen hvor jeg går hver morgen med bikkjene mine (turen tar 30-60 min), og jobber i 8 timer før jeg går hjem. Forresten er jeg så sosial at det må være flere som jobber i samma hytta, og dermed må det vel kanskje heller være et hus, og når jeg tenker meg om vil jeg være industridesigner også (som jeg studerer til), derfor tror jeg kanskje at jeg skal jobbe 80 % som industridesigner i åpent kontorlandskap med andre kreative folk (hadde vært snasent med en arkitekt, en flink programmerer, noen som driver med kunst, kanskje, og sånt noe); og så ha de siste 20 % som forfatter. Jobbe både med egne prosjekter og som konsulent for spennende bedrifter. Jeg skal selvsagt bli verdens beste på miljøvennlig & brukervennlig design, og lage den typen produkter som går i arv i minst hundre år! :twisted: Dessuten skal jeg bli en anerkjent forfatter som oversettes på flere språk, men litt mer Jon Fosse-style enn Lars Saabye Christensen :ahappy:

Så skal jeg utdanne meg til hundeinstruktør og bli aktiv i den lokale hundeklubben, kjøre noen kurs og vise hvordan til og med en polarhund trent positiv kan nå lengre i hundesport enn en schäfer som har blitt kjefta på i 5 år av en sinnamann :D Og koooose meg masse med hundene mine og familien min :icon_cry:

Ønsker meg dessuten 3 barn som ligner på mannetingen ( :icon_redface: ) - og som ikke arver sykdommene mine.

edit: hvis både forfatter- og designerplanene går på tverke, skal jeg og ei venninne åpne kaffebar i byen! Der skal vi ha et eget oppvarmet uteområde hvor også hunder er velkomne! Dessuten skal vi ha et barnevognparkeringssystem, sånn at alle slipper å snuble i barnevogner overalt i kafeen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en drøm om å bli lykkelig. At jeg og samboer er lykkelige begge to og føler vi har det veldig fint. At vi trives med jobbene våre og har et hus og eiendom vi er veldig fornøyd med. Og selvfølgelig drømmer jeg om å kunne få bo her jeg bor nå. Og så drømmer jeg om å få begynt oppdrett av greyhound. Få gode valper og gode valpkjøpere. Og at vi er friske og raske i laaang tid (det gjelder familien også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal selvfølgelig vinne førstepremien i vikinglotto den dagen det er storpott! Da skal det kjøpes et hus i landlige omgivelser, men allikevel ikke så langt unna byen. AG-bane i hagen. En gul ferrari skal man ha i tillegg til en skikkelig bruksbil med plass til hundebur og alt sånt. Familie og venner skal også få en hel masse. En båt må man ha. Feriehus i Thailand. Også har jeg en drøm om et eget wipeout-anlegg på tomta som skal brukes som leketøy og trening! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer har man mange av, og det er jo haugevis som er urealistiske som pokker.

Pr nå så er en hoveddrøm å bli "normal". Altså en person som kan ha en vanlig jobb man trives i, et sosialt liv, friske dyr og et godt hjem. Pr nå føles dette like urealistisk som å vinne storpremien i lotto (når man ikke tipper) og sitte med det store gårdsbruket og alt det der.

For 2 mnd siden hadde jeg en drøm til. Som der og da føltes like urealistisk som dette over her. Å få jobbe med dyr, aller helst på en dyreklinikk.

Som "psykisk ustabil" (hehe, ikke SÅ direkte da egentlig, men sånn lett oppsummert osv) så er det ikke lett å hverken FÅ en jobb, eller kunne ta en... Det er jo en grunn til at jeg ikke jobber.

Men rett før jul fikk jeg en telefon. Fra den lokale dyreklinikken der vi bodde før. "Hei! Vi trenger en vikar i 6 mnd vi, og vi vil ha deg!" :icon_cry::flowers::twisted: osv

Jeg fikk stammet frem et Ja! Jo! Selvfølgelig! ehh atte! Og det ble sagt at jeg skulle tenke på det, og komme ned for å snakke med dem endag.

så gjorde jeg jo det da, og jeg fortalte om meg selv og problemene mine og trodde at de skulle si "ja, men da må vi lete etter noen andre". JEG kan jo ikke gå på å jobbe 100% nå! Det er for meg umulig. Jeg ville gått rett i bakken og blitt der.

Men neida. "Ja, men dette legger du opp som du vil vettu. Det er i all hovedsak "da og da" vi BØR ha hjelp her, men styr dette som du vil, så ser vi hvordan det går. Det er DEG vi vil ha!"

Så nå, 1 mnd senere, har jeg altså jobbet som assistent på dyreklinikken 2 dager i uken og det føles som en drøm er blitt sann. Jeg får vanlig lønn fra klinikken, det er ikke NAV som er "sjef" og jeg kan jobbe når jeg klarer! :icon_redface:

Jeg er så sjeleglad for å ha fått denne muligheten at dere aner ikke!

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :D ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :twisted: ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Åh, men så herlig, da! Kjempeflott å få den muligheten. :icon_redface:

Jeg har drømmer som strider mot hverandre og er helt uforenlige.

På den ene siden vil jeg ha mann, to unger og to hunder og ha en inntekt som er god nok til at jeg slipper å bekymre meg for økonomien min, bo i et rekkehus rett nedenfor Ekebergsletta og ha en nær vennekrets i Oslo som vi har vinkvelder og middager sammen med et par-tre ganger i måneden.

På den andre siden vil jeg bo i en herlig leilighet i Via dei Banchi Vecchi i Roma, gifte meg med en italiener som har masse penger fordi grandonkelen gjorde en litt tvilsom avtale med Berlusconi og vips hadde masse penger på konto som han ble nødt til å spre ut til nære og fjerne slektninger, og disse pengene gjør at jeg ikke trenger å jobbe, så jeg kan tilbringe dagene med å gå tur i parker, male bilder, lese bøker, fotografere, skrive, lære meg språk og musikk, også har jeg to små barn som snakker tre språk og som leker i gatene og blir überurbane bedreviterbarn.

Og en annen drøm går ut på at jeg har en stor og sjarmerende leilighet på Frogner med lysekroner og slitte tregulv, og naboen min elsker å passe hundene mine, så jeg kan når som helst reise til Berlin, Moskva, New York, Kenya, Italia, Reykjavik eller et helt annet sted, og dette er det ikke noe problem å gjøre, for jeg har jo vunnet i Lotto. Mange ganger. Også er jeg flink til å investere lurt.

Eller så drømmer jeg om å ta over våningshuset på gården til mamma og pappa, og rive det ned (det er hundreogfemti år gammelt og ikke verdt å bruke penger på å renovere) og sette opp et helt nytt hus med blant annet basseng i kjelleren, bibliotek, koselig kjøkken og hunderom, og gjerde inn den ene åkeren, isolere låven og lage innendørs treningshall, og trene masse spor og lydighet med hundene mine.

Men egentlig så tror jeg at det jeg først og fremst drømmer om, er å ha en perfekt blanding av trygghet, stabilitet, selvstendighet og nærhet til mennesker jeg er glad i og føler meg fortrolig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Så flott å høre! :icon_redface:

Jeg drømmer om hus ved Tyrifjorden med litt tilhørende skog og naturbeite til Bestas og en unghest (evt. Lady da!) Skal bo der men fremdeles jobbe her og sånn jeg jobber nå.

Skal ha hestene, Ellie, Balrog og marsvinene + en eller to katter - det holder med dyr.

(Evt. en lama eller to! Og kanskje en Bernersennenhund.) Kan jo håpe at jeg får lyst på ett eller to barn også, og så skal jeg pensjonere meg tidlig og skrive bøker enten ute hos hestene, eller på loftet mens det er høststorm utenfor. Øivind skal ha en jobb han trives i som kanskje ikke er for langt unna, og der skal han ha et kjempegodt arbeidsmiljø og spille bedriftsfotball. Han skal ha gode arbeidstider og kunne steppe inn hvis det er noe ekstra.

Hestene skal gå ute, men ha en stor hall å gå inn i med halm og flis - og i ene enden av hallen er det en egen del med kunstgress der jeg kan trene hund. Og alle skal være friske og glade. Og så skal vi ha overskudd til å hjelpe andre om nødvendig, og donere penger til regnskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bo på et småbruk i skogen, ikke altfor usentralt, men heller ikke veldig sentralt. Der har jeg en oppvarmet kunstgresshall, store flate gressplener og rundt gården er det sånn passe åpen furuskog med godt sporterreng. Dette stedet befinner seg så klart i nærheten av alle mine treningsvenner, så de kommer jevnlig for å trene. Jeg jobber med noe jeg trives veldig godt med, og får såpass godt betalt at jeg slipper å bekymre meg for penger i hverdagen. I tillegg har jeg så klart kapret drømmemannen, og vi har det storveis. Av hunder har jeg en meget lydig kelpie (Ops...) i sin beste alder, en gammel og glad Ella og en ung malle som er det nye fremtidshåpet. Jeg hever meg godt i lp og bruks med kelpiesaken, og det kommer til å gå strålende også med mallen.

Kan jeg kreve noe mer nå?

Edit: Jeg glemte hesten! Marie bor like i nærheten av meg, så hesten min (en nyydelig Lippizanerhoppe) står sammen med Bestas og co. Det er vel greit det Marie? :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...