Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din drøm?


Ia

Recommended Posts

Jeg vil lure med meg mannetingen tilbake til hjembyen min, og overta huset og hagen der. Da får vi de to kusinene mine som naboer, og de har sagt at de og mennene deres også skal ha hunder, så vips har vi en flokk på 7-8 hunder som går sammen i en hage på 4-5 mål! :flowers: Vi skal ha 3-4 hunder selv; deriblant Nansen, en kjempesnuser, og en irsk ulvehund for det ønsker mannetingen seg sånn.

Dessuten skal jeg bli forfatter, ha ei lita hytte oppi skauen hvor jeg går hver morgen med bikkjene mine (turen tar 30-60 min), og jobber i 8 timer før jeg går hjem. Forresten er jeg så sosial at det må være flere som jobber i samma hytta, og dermed må det vel kanskje heller være et hus, og når jeg tenker meg om vil jeg være industridesigner også (som jeg studerer til), derfor tror jeg kanskje at jeg skal jobbe 80 % som industridesigner i åpent kontorlandskap med andre kreative folk (hadde vært snasent med en arkitekt, en flink programmerer, noen som driver med kunst, kanskje, og sånt noe); og så ha de siste 20 % som forfatter. Jobbe både med egne prosjekter og som konsulent for spennende bedrifter. Jeg skal selvsagt bli verdens beste på miljøvennlig & brukervennlig design, og lage den typen produkter som går i arv i minst hundre år! :twisted: Dessuten skal jeg bli en anerkjent forfatter som oversettes på flere språk, men litt mer Jon Fosse-style enn Lars Saabye Christensen :ahappy:

Så skal jeg utdanne meg til hundeinstruktør og bli aktiv i den lokale hundeklubben, kjøre noen kurs og vise hvordan til og med en polarhund trent positiv kan nå lengre i hundesport enn en schäfer som har blitt kjefta på i 5 år av en sinnamann :D Og koooose meg masse med hundene mine og familien min :icon_cry:

Ønsker meg dessuten 3 barn som ligner på mannetingen ( :icon_redface: ) - og som ikke arver sykdommene mine.

edit: hvis både forfatter- og designerplanene går på tverke, skal jeg og ei venninne åpne kaffebar i byen! Der skal vi ha et eget oppvarmet uteområde hvor også hunder er velkomne! Dessuten skal vi ha et barnevognparkeringssystem, sånn at alle slipper å snuble i barnevogner overalt i kafeen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en drøm om å bli lykkelig. At jeg og samboer er lykkelige begge to og føler vi har det veldig fint. At vi trives med jobbene våre og har et hus og eiendom vi er veldig fornøyd med. Og selvfølgelig drømmer jeg om å kunne få bo her jeg bor nå. Og så drømmer jeg om å få begynt oppdrett av greyhound. Få gode valper og gode valpkjøpere. Og at vi er friske og raske i laaang tid (det gjelder familien også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal selvfølgelig vinne førstepremien i vikinglotto den dagen det er storpott! Da skal det kjøpes et hus i landlige omgivelser, men allikevel ikke så langt unna byen. AG-bane i hagen. En gul ferrari skal man ha i tillegg til en skikkelig bruksbil med plass til hundebur og alt sånt. Familie og venner skal også få en hel masse. En båt må man ha. Feriehus i Thailand. Også har jeg en drøm om et eget wipeout-anlegg på tomta som skal brukes som leketøy og trening! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer har man mange av, og det er jo haugevis som er urealistiske som pokker.

Pr nå så er en hoveddrøm å bli "normal". Altså en person som kan ha en vanlig jobb man trives i, et sosialt liv, friske dyr og et godt hjem. Pr nå føles dette like urealistisk som å vinne storpremien i lotto (når man ikke tipper) og sitte med det store gårdsbruket og alt det der.

For 2 mnd siden hadde jeg en drøm til. Som der og da føltes like urealistisk som dette over her. Å få jobbe med dyr, aller helst på en dyreklinikk.

Som "psykisk ustabil" (hehe, ikke SÅ direkte da egentlig, men sånn lett oppsummert osv) så er det ikke lett å hverken FÅ en jobb, eller kunne ta en... Det er jo en grunn til at jeg ikke jobber.

Men rett før jul fikk jeg en telefon. Fra den lokale dyreklinikken der vi bodde før. "Hei! Vi trenger en vikar i 6 mnd vi, og vi vil ha deg!" :icon_cry::flowers::twisted: osv

Jeg fikk stammet frem et Ja! Jo! Selvfølgelig! ehh atte! Og det ble sagt at jeg skulle tenke på det, og komme ned for å snakke med dem endag.

så gjorde jeg jo det da, og jeg fortalte om meg selv og problemene mine og trodde at de skulle si "ja, men da må vi lete etter noen andre". JEG kan jo ikke gå på å jobbe 100% nå! Det er for meg umulig. Jeg ville gått rett i bakken og blitt der.

Men neida. "Ja, men dette legger du opp som du vil vettu. Det er i all hovedsak "da og da" vi BØR ha hjelp her, men styr dette som du vil, så ser vi hvordan det går. Det er DEG vi vil ha!"

Så nå, 1 mnd senere, har jeg altså jobbet som assistent på dyreklinikken 2 dager i uken og det føles som en drøm er blitt sann. Jeg får vanlig lønn fra klinikken, det er ikke NAV som er "sjef" og jeg kan jobbe når jeg klarer! :icon_redface:

Jeg er så sjeleglad for å ha fått denne muligheten at dere aner ikke!

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :D ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :twisted: ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Åh, men så herlig, da! Kjempeflott å få den muligheten. :icon_redface:

Jeg har drømmer som strider mot hverandre og er helt uforenlige.

På den ene siden vil jeg ha mann, to unger og to hunder og ha en inntekt som er god nok til at jeg slipper å bekymre meg for økonomien min, bo i et rekkehus rett nedenfor Ekebergsletta og ha en nær vennekrets i Oslo som vi har vinkvelder og middager sammen med et par-tre ganger i måneden.

På den andre siden vil jeg bo i en herlig leilighet i Via dei Banchi Vecchi i Roma, gifte meg med en italiener som har masse penger fordi grandonkelen gjorde en litt tvilsom avtale med Berlusconi og vips hadde masse penger på konto som han ble nødt til å spre ut til nære og fjerne slektninger, og disse pengene gjør at jeg ikke trenger å jobbe, så jeg kan tilbringe dagene med å gå tur i parker, male bilder, lese bøker, fotografere, skrive, lære meg språk og musikk, også har jeg to små barn som snakker tre språk og som leker i gatene og blir überurbane bedreviterbarn.

Og en annen drøm går ut på at jeg har en stor og sjarmerende leilighet på Frogner med lysekroner og slitte tregulv, og naboen min elsker å passe hundene mine, så jeg kan når som helst reise til Berlin, Moskva, New York, Kenya, Italia, Reykjavik eller et helt annet sted, og dette er det ikke noe problem å gjøre, for jeg har jo vunnet i Lotto. Mange ganger. Også er jeg flink til å investere lurt.

Eller så drømmer jeg om å ta over våningshuset på gården til mamma og pappa, og rive det ned (det er hundreogfemti år gammelt og ikke verdt å bruke penger på å renovere) og sette opp et helt nytt hus med blant annet basseng i kjelleren, bibliotek, koselig kjøkken og hunderom, og gjerde inn den ene åkeren, isolere låven og lage innendørs treningshall, og trene masse spor og lydighet med hundene mine.

Men egentlig så tror jeg at det jeg først og fremst drømmer om, er å ha en perfekt blanding av trygghet, stabilitet, selvstendighet og nærhet til mennesker jeg er glad i og føler meg fortrolig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Så flott å høre! :icon_redface:

Jeg drømmer om hus ved Tyrifjorden med litt tilhørende skog og naturbeite til Bestas og en unghest (evt. Lady da!) Skal bo der men fremdeles jobbe her og sånn jeg jobber nå.

Skal ha hestene, Ellie, Balrog og marsvinene + en eller to katter - det holder med dyr.

(Evt. en lama eller to! Og kanskje en Bernersennenhund.) Kan jo håpe at jeg får lyst på ett eller to barn også, og så skal jeg pensjonere meg tidlig og skrive bøker enten ute hos hestene, eller på loftet mens det er høststorm utenfor. Øivind skal ha en jobb han trives i som kanskje ikke er for langt unna, og der skal han ha et kjempegodt arbeidsmiljø og spille bedriftsfotball. Han skal ha gode arbeidstider og kunne steppe inn hvis det er noe ekstra.

Hestene skal gå ute, men ha en stor hall å gå inn i med halm og flis - og i ene enden av hallen er det en egen del med kunstgress der jeg kan trene hund. Og alle skal være friske og glade. Og så skal vi ha overskudd til å hjelpe andre om nødvendig, og donere penger til regnskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bo på et småbruk i skogen, ikke altfor usentralt, men heller ikke veldig sentralt. Der har jeg en oppvarmet kunstgresshall, store flate gressplener og rundt gården er det sånn passe åpen furuskog med godt sporterreng. Dette stedet befinner seg så klart i nærheten av alle mine treningsvenner, så de kommer jevnlig for å trene. Jeg jobber med noe jeg trives veldig godt med, og får såpass godt betalt at jeg slipper å bekymre meg for penger i hverdagen. I tillegg har jeg så klart kapret drømmemannen, og vi har det storveis. Av hunder har jeg en meget lydig kelpie (Ops...) i sin beste alder, en gammel og glad Ella og en ung malle som er det nye fremtidshåpet. Jeg hever meg godt i lp og bruks med kelpiesaken, og det kommer til å gå strålende også med mallen.

Kan jeg kreve noe mer nå?

Edit: Jeg glemte hesten! Marie bor like i nærheten av meg, så hesten min (en nyydelig Lippizanerhoppe) står sammen med Bestas og co. Det er vel greit det Marie? :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...