Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din drøm?


Ia

Recommended Posts

Jeg vil lure med meg mannetingen tilbake til hjembyen min, og overta huset og hagen der. Da får vi de to kusinene mine som naboer, og de har sagt at de og mennene deres også skal ha hunder, så vips har vi en flokk på 7-8 hunder som går sammen i en hage på 4-5 mål! :flowers: Vi skal ha 3-4 hunder selv; deriblant Nansen, en kjempesnuser, og en irsk ulvehund for det ønsker mannetingen seg sånn.

Dessuten skal jeg bli forfatter, ha ei lita hytte oppi skauen hvor jeg går hver morgen med bikkjene mine (turen tar 30-60 min), og jobber i 8 timer før jeg går hjem. Forresten er jeg så sosial at det må være flere som jobber i samma hytta, og dermed må det vel kanskje heller være et hus, og når jeg tenker meg om vil jeg være industridesigner også (som jeg studerer til), derfor tror jeg kanskje at jeg skal jobbe 80 % som industridesigner i åpent kontorlandskap med andre kreative folk (hadde vært snasent med en arkitekt, en flink programmerer, noen som driver med kunst, kanskje, og sånt noe); og så ha de siste 20 % som forfatter. Jobbe både med egne prosjekter og som konsulent for spennende bedrifter. Jeg skal selvsagt bli verdens beste på miljøvennlig & brukervennlig design, og lage den typen produkter som går i arv i minst hundre år! :twisted: Dessuten skal jeg bli en anerkjent forfatter som oversettes på flere språk, men litt mer Jon Fosse-style enn Lars Saabye Christensen :ahappy:

Så skal jeg utdanne meg til hundeinstruktør og bli aktiv i den lokale hundeklubben, kjøre noen kurs og vise hvordan til og med en polarhund trent positiv kan nå lengre i hundesport enn en schäfer som har blitt kjefta på i 5 år av en sinnamann :D Og koooose meg masse med hundene mine og familien min :icon_cry:

Ønsker meg dessuten 3 barn som ligner på mannetingen ( :icon_redface: ) - og som ikke arver sykdommene mine.

edit: hvis både forfatter- og designerplanene går på tverke, skal jeg og ei venninne åpne kaffebar i byen! Der skal vi ha et eget oppvarmet uteområde hvor også hunder er velkomne! Dessuten skal vi ha et barnevognparkeringssystem, sånn at alle slipper å snuble i barnevogner overalt i kafeen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en drøm om å bli lykkelig. At jeg og samboer er lykkelige begge to og føler vi har det veldig fint. At vi trives med jobbene våre og har et hus og eiendom vi er veldig fornøyd med. Og selvfølgelig drømmer jeg om å kunne få bo her jeg bor nå. Og så drømmer jeg om å få begynt oppdrett av greyhound. Få gode valper og gode valpkjøpere. Og at vi er friske og raske i laaang tid (det gjelder familien også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal selvfølgelig vinne førstepremien i vikinglotto den dagen det er storpott! Da skal det kjøpes et hus i landlige omgivelser, men allikevel ikke så langt unna byen. AG-bane i hagen. En gul ferrari skal man ha i tillegg til en skikkelig bruksbil med plass til hundebur og alt sånt. Familie og venner skal også få en hel masse. En båt må man ha. Feriehus i Thailand. Også har jeg en drøm om et eget wipeout-anlegg på tomta som skal brukes som leketøy og trening! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer har man mange av, og det er jo haugevis som er urealistiske som pokker.

Pr nå så er en hoveddrøm å bli "normal". Altså en person som kan ha en vanlig jobb man trives i, et sosialt liv, friske dyr og et godt hjem. Pr nå føles dette like urealistisk som å vinne storpremien i lotto (når man ikke tipper) og sitte med det store gårdsbruket og alt det der.

For 2 mnd siden hadde jeg en drøm til. Som der og da føltes like urealistisk som dette over her. Å få jobbe med dyr, aller helst på en dyreklinikk.

Som "psykisk ustabil" (hehe, ikke SÅ direkte da egentlig, men sånn lett oppsummert osv) så er det ikke lett å hverken FÅ en jobb, eller kunne ta en... Det er jo en grunn til at jeg ikke jobber.

Men rett før jul fikk jeg en telefon. Fra den lokale dyreklinikken der vi bodde før. "Hei! Vi trenger en vikar i 6 mnd vi, og vi vil ha deg!" :icon_cry::flowers::twisted: osv

Jeg fikk stammet frem et Ja! Jo! Selvfølgelig! ehh atte! Og det ble sagt at jeg skulle tenke på det, og komme ned for å snakke med dem endag.

så gjorde jeg jo det da, og jeg fortalte om meg selv og problemene mine og trodde at de skulle si "ja, men da må vi lete etter noen andre". JEG kan jo ikke gå på å jobbe 100% nå! Det er for meg umulig. Jeg ville gått rett i bakken og blitt der.

Men neida. "Ja, men dette legger du opp som du vil vettu. Det er i all hovedsak "da og da" vi BØR ha hjelp her, men styr dette som du vil, så ser vi hvordan det går. Det er DEG vi vil ha!"

Så nå, 1 mnd senere, har jeg altså jobbet som assistent på dyreklinikken 2 dager i uken og det føles som en drøm er blitt sann. Jeg får vanlig lønn fra klinikken, det er ikke NAV som er "sjef" og jeg kan jobbe når jeg klarer! :icon_redface:

Jeg er så sjeleglad for å ha fått denne muligheten at dere aner ikke!

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :D ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg må kjøre langt for å komme på jobb (før bodde jeg 60 meter unna :twisted: ), og selv om jeg nå er så sliten etter 2 dager i uken at jeg sliter med å takle hverdagen de siste 5, så er jeg lykkelig. En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Åh, men så herlig, da! Kjempeflott å få den muligheten. :icon_redface:

Jeg har drømmer som strider mot hverandre og er helt uforenlige.

På den ene siden vil jeg ha mann, to unger og to hunder og ha en inntekt som er god nok til at jeg slipper å bekymre meg for økonomien min, bo i et rekkehus rett nedenfor Ekebergsletta og ha en nær vennekrets i Oslo som vi har vinkvelder og middager sammen med et par-tre ganger i måneden.

På den andre siden vil jeg bo i en herlig leilighet i Via dei Banchi Vecchi i Roma, gifte meg med en italiener som har masse penger fordi grandonkelen gjorde en litt tvilsom avtale med Berlusconi og vips hadde masse penger på konto som han ble nødt til å spre ut til nære og fjerne slektninger, og disse pengene gjør at jeg ikke trenger å jobbe, så jeg kan tilbringe dagene med å gå tur i parker, male bilder, lese bøker, fotografere, skrive, lære meg språk og musikk, også har jeg to små barn som snakker tre språk og som leker i gatene og blir überurbane bedreviterbarn.

Og en annen drøm går ut på at jeg har en stor og sjarmerende leilighet på Frogner med lysekroner og slitte tregulv, og naboen min elsker å passe hundene mine, så jeg kan når som helst reise til Berlin, Moskva, New York, Kenya, Italia, Reykjavik eller et helt annet sted, og dette er det ikke noe problem å gjøre, for jeg har jo vunnet i Lotto. Mange ganger. Også er jeg flink til å investere lurt.

Eller så drømmer jeg om å ta over våningshuset på gården til mamma og pappa, og rive det ned (det er hundreogfemti år gammelt og ikke verdt å bruke penger på å renovere) og sette opp et helt nytt hus med blant annet basseng i kjelleren, bibliotek, koselig kjøkken og hunderom, og gjerde inn den ene åkeren, isolere låven og lage innendørs treningshall, og trene masse spor og lydighet med hundene mine.

Men egentlig så tror jeg at det jeg først og fremst drømmer om, er å ha en perfekt blanding av trygghet, stabilitet, selvstendighet og nærhet til mennesker jeg er glad i og føler meg fortrolig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En drøm er blitt sann. Iallefall for de neste 5 mnd :icon_cry::icon_redface:

Så flott å høre! :icon_redface:

Jeg drømmer om hus ved Tyrifjorden med litt tilhørende skog og naturbeite til Bestas og en unghest (evt. Lady da!) Skal bo der men fremdeles jobbe her og sånn jeg jobber nå.

Skal ha hestene, Ellie, Balrog og marsvinene + en eller to katter - det holder med dyr.

(Evt. en lama eller to! Og kanskje en Bernersennenhund.) Kan jo håpe at jeg får lyst på ett eller to barn også, og så skal jeg pensjonere meg tidlig og skrive bøker enten ute hos hestene, eller på loftet mens det er høststorm utenfor. Øivind skal ha en jobb han trives i som kanskje ikke er for langt unna, og der skal han ha et kjempegodt arbeidsmiljø og spille bedriftsfotball. Han skal ha gode arbeidstider og kunne steppe inn hvis det er noe ekstra.

Hestene skal gå ute, men ha en stor hall å gå inn i med halm og flis - og i ene enden av hallen er det en egen del med kunstgress der jeg kan trene hund. Og alle skal være friske og glade. Og så skal vi ha overskudd til å hjelpe andre om nødvendig, og donere penger til regnskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bo på et småbruk i skogen, ikke altfor usentralt, men heller ikke veldig sentralt. Der har jeg en oppvarmet kunstgresshall, store flate gressplener og rundt gården er det sånn passe åpen furuskog med godt sporterreng. Dette stedet befinner seg så klart i nærheten av alle mine treningsvenner, så de kommer jevnlig for å trene. Jeg jobber med noe jeg trives veldig godt med, og får såpass godt betalt at jeg slipper å bekymre meg for penger i hverdagen. I tillegg har jeg så klart kapret drømmemannen, og vi har det storveis. Av hunder har jeg en meget lydig kelpie (Ops...) i sin beste alder, en gammel og glad Ella og en ung malle som er det nye fremtidshåpet. Jeg hever meg godt i lp og bruks med kelpiesaken, og det kommer til å gå strålende også med mallen.

Kan jeg kreve noe mer nå?

Edit: Jeg glemte hesten! Marie bor like i nærheten av meg, så hesten min (en nyydelig Lippizanerhoppe) står sammen med Bestas og co. Det er vel greit det Marie? :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...