Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommere generelt


pippin

Recommended Posts

Kjære vene - jo, det er lettere å få cert i en rase som har 2 - 20 påmeldte enn i en rase som har 40-50 påmeldte. Akkurat det er det lite å diskutere. Ja, selvfølgelig skal hunden være bra lell, men det er forskjell på 10 bra og 30 bra og ergo mindre konkurranse.

Men for å snu det i en annen rekke da.

Jeg stiller Betty, hun blir 2btk, tispen forann meg var bedre. Om det er 30 påmeldte da, eller om det er 2 påmeldte, betyr ingenting. Det er jo ikke antallet det kommer ann på, det er konkurentene. Er hunden(e) du stiller mot bedre, så er de bedre, da er det liksom ikke HVOR mange det kommer ann på, men at akkurat DEN var bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å snu det i en annen rekke da.

Jeg stiller Betty, hun blir 2btk, tispen forann meg var bedre. Om det er 30 påmeldte da, eller om det er 2 påmeldte, betyr ingenting. Det er jo ikke antallet det kommer ann på, det er konkurentene. Er hunden(e) du stiller mot bedre, så er de bedre, da er det liksom ikke HVOR mange det kommer ann på, men at akkurat DEN var bedre.

Selvfølgelig spiller konkurrentene en rolle - men sannsynligheten for flere gode konkurrenter øker jo med antall påmeldte. Er bikkja di av CK-kvalitet og alene i rasen får du certet - er det 30 andre av CK-kvalitet er sannsynligheten mindre. Dette er vel rimelig opplagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg ikke truffet, jeg prøvde bare å få frem et poeng. At det finnes få i en rase gjør ikke nødvendigvis at en hund er av CK-kvalitet.

Jeg tror neppe en hund av min rase (sorry for at jeg drar inn den, det er bare enklest slik) seene slik ut:

dansksvensk_gaardshund_0.jpg

(random bilde fra google)

ville fått championatet om den så hadde stillt alene på alle utstillinger...

Du sa det var nedverdigende å si at raser med færre påmeldte lettere ble championer, og siden jeg hadde sagt nettopp det antok jeg at du ble fornærmet på meg også.

Jeg er ikke autorisert dommer for DSG og har ingen erfaring med rasen, så jeg skal ikke uttale meg om den hunden blir champion eller ei. Det er vel heller ikke interessant å diskutere vilkårlige hunder google serverer?

Og igjen: Jeg har ikke sagt at en rase med få påmeldte er bedre helt automatisk, men at den lettere får championatet når den er av CK-kvalitet.

Når det er sagt, mener jeg likevel at dommere lettere i raser med mange påmeldte kan bruke hele skalaen og holde tilbake CK. En bra hund med mange veldig gode konkurrenter vil ikke få CK'en, mens en bra hund uten særlig konkurranse lettere får CK'en. Om du skjønner hva jeg mener?

På samme måte som at det er mange hunder som på små utstillinger med færre konkurrenter klarer å hevde seg til CK og cert, men faller gjennom og bare får very good eller excellent på de internasjonale utstillingene.

I min rase har vi for eksempel ofte sett at hunder i Nord-Norge holder en lavere eksteriørkvalitet enn på Østlandet. De får sine cert på de lokale utstillingene, men på internasjonale utstillinger i nord blir de slått av tilreisende østlendinger/utlendinger, og om de kommer nedover på Østlandet hevder de seg heller ikke fordi hundene er bedre her.

Med dårligere konkurranse kommer gjerne CK'en lettere.

Men jeg erfarer også, som ringsekretær, at på raser med meget få påmeldte (da tenker jeg på de som stort sett har en og to påmeldte) kan det være vanskelig å få CK om dommer er usikker på rasen - dommer velger å være streng og holde tilbake, framfor å gi for bra premiering til en hund de ikke er helt sikker på om er bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten rase, ihvertfall i utstillingsringen, i Bø var vi 4stk og i Harstad er det nå 2stk påmeldt.

Da er det virkelig opp til dommeren og fremdeles bruke skalaen sin, og i Bø resulterte det i at to av tispene fikk Very good og takk for idag, mens kun en tispe og meg fikk CK, hun fikk da certet sitt (grunnet jaktpremiering) men CACIB'et ble holdt tilbake. Klart hadde det vært ti tisper der med CK-kvalitet hadde det vært større sannsynlighet for at CACIB blir gitt ut.

Altså går det begge veier, med flere påmeldte er det mer sannsynlig at alt av premier blir gitt ut. Men det er virkelig opp til dommeren og faktiske innse at om man gir CK, så sier man at denne hunden fortjener et CERT, og jeg tror mange faktisk ikke innser hvor høy verdi et CK har.

Opplevde det selv med Iver da jeg stilte ham som junior i MyDog (det var da kun 4 påmeldte) og dommer ga ham CK selvom hun kunne valgt HP for lovende junior. Det endte jo med at han sto igjen med eneste CK, noe som automatisk gir han BIR, og jeg så at dommeren ble litt sånn, oj, og tenkte at det var vel egentlig ikke meningen å sende den hunden til finaleringen. Altså må man faktisk være bevisst på at et CK, betyr at man faktisk mener at denne hunden er championverdig.

CERTET henger jo selvfølgelig høyere, og det sier seg selv at med to rasen har du i teorien 50/50 sjanse for å få det, mens med f.eks. 20 i BTK/BHK har du kun 5% sjanse for å få selve CERTET. Med andre ord, om CK var nøkkelen til championat (ikke cert) så hadde vi hadde en gooood del flere champions enn det vi har den dag i dag. Man kunne vel snakket om f.eks. at 5CK (eller annet tall) var verdt det samme som et CERT f.eks. Men jeg har lite peiling på hva jeg snakker om, og har jo ikke erfaring med det å stille ut en hund i tallrik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da vil jeg karakterisere deg som særs heldig. Jeg ble veldig paff da juniortispen min ble løftet opp av dommer, med kommentaren "Hun var bra mentalt, ja", da hun ikke reagerte, men så like paff ut som meg.

En ting er hva de voksne hundene burde tåle, men dommere som ikke tar hensyn til valper i "spøkelsesalder" og tannfelling, og presser de utover normale grenser, syns jeg veldig lite om. Derfor har jeg i utgangspunktet et noe ambivalent forhold til valpeshow i trange, bråkete haller. Jeg stiller mer enn gjerne ute, for en dommer jeg vet tar hensyn til at det er valper og at dette rett og slett bare er trening.

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Det er jeg helt enig med deg i... Og derfor synes jeg kanskje at NKK burde bruke mer enn én spesialdommer annethvert år også... Og klubben burde kanskje delta på dommerkonferanser etc. for å være med på å utdanne dommere på hvordan rasen faktisk skal se ut (det gjelder sikkert på flere raser enn belgere og, og kanskje det hadde vært noe å tenke på ifht. championatregler og; at for å bli champion burde ett av certene være tatt for en spesialdommer for den respektive rasen?!)

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Da antar jeg at også spesialdommere kommer på dommerkonferanse, sånn at de kan få se hvordan en front burde se ut :blink:

Amen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Signerer alt, jeg :blink:.

Og ellers er det vel liten tvil om at det er langt enklere å få et championat om man har en tallmessig liten rase, kontra en rase med haugevis av påmeldte hunder. Jeg bruker å si at enhver briard greier å få sitt championat bare den stilles ofte nok - og som regel har jeg hatt rett. Det er mye rart som går rundt og kaller seg champion i min rase. Heldigvis har jeg nå sett det siste halvåret at mange dommere faktisk har hatt baller nok til å holde igjen på CK'er til hunder som åpenbart mangler det som trengs for å være av championatkvalitet, og det gleder meg faktisk.

Når det kommer til "spesialdommere" så lurer jeg av og til på hva man legger i det. For meg er en spesialdommer en person som har drevet aktivt oppdrett på rasen og som etterhvert har utdannet seg på rasen. Jeg ser dog enkelte (muligens ingen her men...) som påstår at de har stilt for den og den "spesialdommeren" som bare er en helt vanlig dommer som OGSÅ har utdannet seg på min rase. DET kaller ikke jeg spesialdommer iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har enda ikke opplevd at noen har vært hardhendt med hundene mine jeg. Og jeg har stilt hund siden 1994, så det har blitt iallfall rundt 3-10 utstillinger i året.

Men jeg syns nå også at utstillerene ikke er flinke nok til å tyde reaksjonen til hunden, jeg har sett nok eiere som har dyttet hunden inn i ting som de egentlig ikke takler.

Syns faktisk eiere kan tenke litt selv jeg og heller si til dommer at "vi stopper her" enn slik jeg ser enkelte som helt fint selv klarer skremme hunden sin ved å ikke gi den støtte osv. (da tenker jeg ikke på bare nybegynnere).

Når det kommer til hvor lett det er å få Cert så er det jo ikke tull at man kan klare det litt lettere på en tallmessig liten rase. Men en bra hund er en bra hund. Har selv fått høre at Blaze har fått kastet sine tittler etter seg, ja hun har kanskje det i Norge. Men ups, hun vinne like mye når det er 50-60 påmeldte.

Talli derimot har måtte kjempe pittelitt mer for sin tittel, pga hun er ikke en fullt så god hund.

En hannhund jeg har tenkt å bruke kunne jeg sikkert klart å stille til championat for de rette dommerene, med få påmeldte og om jeg bare var aktiv nok. Det er en velkonstruert hund men alt for stor i forhold til standaren og har for gule øyner. Men med en dommer som ikke er på detalj nivå på rasen og ikke får noen å sammeligne med så vil han blir champ. Pga han er en velkonstruert hund. Men det blir jo faktisk å lure seg selv da han er en blåsløyfe hund pga dette.

En oppdretter som tror de har en utrolig bra hund pga de har stilt den fram til champ lurer faktisk seg selv trill rundt... Ikke minst de som bruker den hannhunden og tror den ikke har feil pga den er champ. Det tyder på dårlig kunnskap om folk ikke klarer se forbi den tittelen.

Edit:

Hadde vært morro å stille for spesialdommer for Champ på alle raser ja *ironi*... Han enda ikke stilt for en spesialdommer i Norge, og kun en gang i Sverige siden 2004. Lurer på hvor mange år det hadde tatt å bli Champion da?

Kanskje ikke realsitisk for alle raser å ha det kravet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at det er enklere å få cert når man er få påmeldte? Redd for at noen skal synes at hunden ikke egentlig er verdt championatet? Er det 2 stykker i rasen og man blir 1BTK med cert, kan det hende at man hadde vært uplassert om det hadde vært 30 hunder påmeldt... Jo da, de skal holde championat kvalitet og alt slikt, men likevel er konkurransen mindre uansett hvordan man vrir og vender på det. For em hund av virkelig god kvalitet har det ikke så mye å si hvor mange påmeldte det er, men av hunder som er av noe dårligere kvalitet (men likevel championatkvalitet), har konkurranse mye å si på hvor raskt de blir champions. Og kravet om at et cert skal taes av spesialdommer, er umulig å gjennomføre på enkelte raser. Fordi det ikke er nok spesialdommere som dømmer de, men nesten utelukkende allrounddommere.

Det blir som i bruks det egentlig. Det er enklere å få cert der om man bare er en i klassen, enn om man skal konkurrere med norges beste ekvipasjer. Er man alene, må man "kun" oppnå cert poeng for å få certene, er det flere andre med, er man plutselig avhengig av hvordan det går med de også i forhold til egne resultater... Likevel er hunden dårligere bare fordi den var alene i klassen.

Har opplevd og sett et par dommere som handterer hund på en måte som man absolutt ikke skal gjøre. En dommer kneet en hund i siden en gang, fordi han ville teste mentaliteten på hunden. Hunden trakk seg og falt noen plasser mener jeg å huske... En annen dommer tok vel ut på hundene at han ikke var utenlands og dømte den dagen, gikk og knurret til alle hunder unntatt de som var eid av en annen dommer, og en hund ble lugget bl.a. Synd at man ikke får slikt på film, og sendt NKK. Tviler på at de gjør så mye med enkelttilfeller, men om de får nok beviser på ufin oppførsel av dommer, så må det vel tvinge seg fram en reaksjon til slutt kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kun stilt en gang selv, men jeg har vært på en del utstillinger over flere år som tilskuer, arrangør, skriver og utøver av LP. De som behandler hunden styggest etter mitt skjønn er jo eiere/handlere.. Så kanskje en del burde gå i seg selv før man belaster dommerstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun stilt en gang selv, men jeg har vært på en del utstillinger over flere år som tilskuer, arrangør, skriver og utøver av LP. De som behandler hunden styggest etter mitt skjønn er jo eiere/handlere.. Så kanskje en del burde gå i seg selv før man belaster dommerstanden?

Men det er vel antakelig ikke de som klager på ufin behandling av dommer (så sant det ikke resulterer i dårlige plassering sikkert, da liker jo folk å klandre den teite dommeren...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at det er enklere å få cert når man er få påmeldte?

Jeg tror heller at det ligger en slags forventning til at det er lettere å bli champ. med få påmeldte og om man har en god hund så blir folk liksom litt overrasket over at man ikke gjør det bedre - siden det er så få påmeldte. Derfor man ofte poengterer at det ikke alltid er lettere.

Litt klønete forklart kanskje.

På min rase er det ofte få påmeldte. Jeg har selv en blåsløyfe hund som jeg aldri klarte å få en rød på. Mens jeg ser andre som har "like stygge" hunder få rødt og mer til. Så det er forskjeller ute og går. Mye rar dømming og min klubb har derfor laget en rasekompendium som skal sendes ut til alle som dømmer min rase, i håp om at det skal bli bedre dømming.

Har ikke sett noen hunder blitt dårlig behandlet av dommer.

Tror nok det er mye verre stilt hos handler/eier. Synes ikke noe om den røsking/draging av hunden så den nesten kveles/ikke får puste når man skal løpe rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller at det ligger en slags forventning til at det er lettere å bli champ. med få påmeldte og om man har en god hund så blir folk liksom litt overrasket over at man ikke gjør det bedre - siden det er så få påmeldte. Derfor man ofte poengterer at det ikke alltid er lettere.

Litt klønete forklart kanskje.

Og de individene hadde vel slitt enda mer i en stor rase, enn en liten en. Siden deres kvalitet selv ligger i grenseland på hva enkelte dommere mener er championatkvalitet, og enkelte mener at ikke er. I en liten rase så er det få eller ingen til å slå de de gangene de stiller for en dommer som mener at de er av championat kvalitet, mens i en stor rase, hadde det kanskje vært 10 andre hunder som hadde vært kommet foran de, slik at de "bare" fikk en CK denne gangen også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke opplevd at noen har vært hardhendt med hundene mine jeg. Og jeg har stilt hund siden 1994, så det har blitt iallfall rundt 3-10 utstillinger i året.

Men jeg syns nå også at utstillerene ikke er flinke nok til å tyde reaksjonen til hunden, jeg har sett nok eiere som har dyttet hunden inn i ting som de egentlig ikke takler.

Syns faktisk eiere kan tenke litt selv jeg og heller si til dommer at "vi stopper her" enn slik jeg ser enkelte som helt fint selv klarer skremme hunden sin ved å ikke gi den støtte osv. (da tenker jeg ikke på bare nybegynnere).

Som sagt i mitt tilfelle, med Sari, hadde jeg kunne gå tilbake i tid og gjøre det på ny, så hadde jeg sagt til dommer at vi gir oss.

Men jeg synes likevel det var feil av dommeren å forlange å telle alle tennene på en 5 mnd gammel valp. Valpeshow skal da være moro og for sosialiseringens del? :blink:

Dommeren var såpass ufin med andre valper den dagen, at arrangøren har bestemt seg for å ikke hente dommer tilbake. Og jeg vil aldri stille valp for den dommeren igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Amen! Jeg har selv hatt en valp som har trukket seg èn gang på valpeshow, hun ble "kasta ut" uten premiering, og jeg var SÅ glad. Endelig en dommer som faktisk bryr seg om gemyttet på hundene. Jeg går jo ikke rundt å slenger med leppa om dommeren fordi hunden min var sliten og hadde nådd metningsgrensa si, snarere tvert i mot så roser jeg vedkommende fordi h*n gjorde det rette i mine øyne. Jeg synes dommerne jeg har sett er mer enn tålmodige nok, både med valper og voksne (!) hunder.

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Og amen igjen! Cert for en del spesialdommere er i mine øyne ikke verdt papiret det er skrevet på, nettopp pga de tingene Belgerpia skriver her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Jeg har selv hatt en valp som har trukket seg èn gang på valpeshow, hun ble "kasta ut" uten premiering, og jeg var SÅ glad. Endelig en dommer som faktisk bryr seg om gemyttet på hundene.

Og jeg skulle ønske dommeren vi stilte for hadde gjort det samme, isteden for å brekke opp munnen på valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg jo vært litt skeptisk med Chico. I mine øyne er han et flott eksemplar av rasen, dog har han feil som f.eks. litt dårlige bakbensbevegelser og han er "liten" dvs. i nedre sjiktet av rasestandard.

Når man da stiller og blir BIR automatisk pga CK, så tenker man jo, er dette velfortjent? Jeg fikk derimot bekreftet det godt på den utstillingen da CACIB ble holdt tilbake på eneste tispen som oppnådde CK (very good på de to resterende), mens det ble gitt til Chico, samt at dommer som dømte rasen, også dømte gruppa og plasserte Chico som nr 4 foran flere andre tallrike raser.

Han får også omtrent konsekvent CK, bortsett fra to hendelser, men det ene tilfellet hadde ikke noe med eksteriøret å gjøre, og den andre dommeren likte rett og slett ikke hunden. Selvom jeg har lyst å sjekke det opp igjen, ved å stille for henne igjen.

Jeg føler faktisk at det ofte er i grupperingen man kan se litt forskjellig. Da de tallrike rasene ofte hevder seg her, fordi de har større sjanse for å et skikkelig flott eksemplar til å representere dem i BIG-ringen.

Nå har vi nok beveget seg nok OT, men uansett, poenget mitt er jo det at det i tallrike raser er større sjans for å finne de virkelig fremragende individene, men de finnes også i de mindre rasene, men det er jo færre av dem i f.eks. min rase.

Og personlig må jeg jo si at verdensvinner tittelen til Chico betyr ikke like mye for meg, som Nordisk vinner-tittelen han fikk foran 13 münsterländere i Norge. Altså gjelder det å lese slike titler, og faktisk se hva de betyr. Altså noe av det gjeveste på jaktraser er jo ikke en vanlig NKK-utstilling, men f.eks. Fellesutstillingen for Fuglehunder, og rasens egen spesial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...