Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojed?


Lissi123

Recommended Posts

Jeg har sett på disse nydelig spisshundene på nettet, og synes de er helt nydelige :wub: .

Jeg vil finne en rase nr 2 som kan passe meg. Det blir ikke noe valpekjøp i år eller neste år, men jeg vil gjerne lære om rasen før jeg eventuelt tenker på å kjøpe en.

Så er veldig intressert i erfaringer og slik angående rasen. Hva jeg kommer til å bruke de til.?

EN og annen utstilling, kjøre slede, gå turer med de i fjellene og trekke saccovogn. Ja jeg vet at sh-er kan duge til det også, men er så fasinert av den flotte kritthvite pelsen, og synes hvite hunder er nydelige :lol: . Dessuten har de et litt slik isbjørnutseende så jeg liker veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan litt om den pyreneeren jeg har møtt. De blir nokså store og vokser fort. Trenger mye aktivitet og er veldig smarte. Hunden til hun jeg kjenner kan åpne døren uansett om døren går inn eller ut. Kjempe lekne, ligner på småe isbjørner og er helt nydelige. Men stor-ja det er de.

Samojed kan jeg ingenting om, men jeg vet den er litt mindre. Du kan sikkert lese på canis.no eller få høre av erfarne hundeeiere av desse rasene : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Fannhvit inne her er oppdretter av Samojed, ta kontakt med henne :lol:

Ellers så kan man absolutt ikke sammenligne Pyreneerhund og Samojed, eneste er pelsfargen. Py er en vokter/vakt-hund mens samojed er en trekkhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fannhvit inne her er oppdretter av Samojed, ta kontakt med henne :lol:

Ellers så kan man absolutt ikke sammenligne Pyreneerhund og Samojed, eneste er pelsfargen. Py er en vokter/vakt-hund mens samojed er en trekkhund.

Tusen takk for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fannhvit inne her er oppdretter av Samojed, ta kontakt med henne :lol:

Ellers så kan man absolutt ikke sammenligne Pyreneerhund og Samojed, eneste er pelsfargen. Py er en vokter/vakt-hund mens samojed er en trekkhund.

Var absolutt ikke det jeg mente, jeg vet at en pyreneer er en vakthund, den var sånn som gjetet sauene i en plass. Så de kan stikke lett av viss de ikke bli dressert nok. Det er bare selve pelsen jeg synes er lik, bare fargen egentlig fordi samojed har på en måte mer velstelt pels syns jeg da, og pyreneer litt mer rufsete og skitten :-) Ikke sånn skitten, litt grå aktig. Tror naboen min har en samojed, jeg er ikke sikker. Jeg syns bare synd på den, er iallefall en kjempe fin hund viss eieren hadde tatt mer vare på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Var absolutt ikke det jeg mente, jeg vet at en pyreneer er en vakthund, den var sånn som gjetet sauene i en plass. Så de kan stikke lett av viss de ikke bli dressert nok. Det er bare selve pelsen jeg synes er lik, bare fargen egentlig fordi samojed har på en måte mer velstelt pels syns jeg da, og pyreneer litt mer rufsete og skitten :-) Ikke sånn skitten, litt grå aktig. Tror naboen min har en samojed, jeg er ikke sikker. Jeg syns bare synd på den, er iallefall en kjempe fin hund viss eieren hadde tatt mer vare på den.

Pyreneer kalles ofte for hvit/blaireau, disse fargebetegnelsene står i rasestandarden: Hvit, eller hvit med grå, grevlingfargete, blekgule, ulvefargete eller oransje flekker på hodet, ørene og haleroten, noen ganger på kroppen. Grevlingfargede flekker foretrekkes. Og helt hvite Py'er skal ikke pares med hverandre.

yukonoppdal..jpg Denne er ikke "skitten"! :lol: :lol:

Pyreneeren er avlet for å vokte sauer og kommer fra fjellkjeden Pyreneene mellom Frankrike og Spania.

Og legg merke til hva rasestandarden sier:

Da rasen ble brukt til selvstendig å vokte husdyr for rovdyrangrep, var man like avhengig av hundens vokter¬egenskaper som dens flokktilhørighet. Dette resulterte i styrke og bevegelighet, sammen med mildhet og tilhørighet til dem hunden voktet. Rasen har derfor en viss uavhengighet og sans for initiativ, som krever en viss autoritet fra eieren.

Om man ønsker en hund med de egenskapene TS ønsker, så ligger denne rasen milevis unna! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell.

Om mann begynner og sammenligne samojeder oppimot noe her synest eg sammenligningene mot en pyrineer er og kanskje gå litt langt. Samojeden er heller ikkje så veldig lik en japansk spisshund dersom du faktisk ser etter. Vell og merke har eg vist nokk ein samojed utenfor standard ifølge en eldre dame på veterinær kontoret som skulle ta kontroll på min 4 mnder gamle "spisshund" valp. "denne gutten må da være utenfor standard, han er jo så stor"

Når sånt er sagt skal eg heller ikkje uttale meg som noen ekspert på området annet en og si eg har ein samojed og dermed vertfall har eit eksemplar av denne fantastiske rasen.

Samojeden er ein alsidig og glad hund (den smilende hund) Den trives stort sett i alle situasjoner og er trygg på seg selv og omgivelsene. Den er ein fantastisk familiehund som trives utendørs uansett temperatur. Den er ein utmerket tur kamerat med kløv, slede, vogn og lignende. Samojeden skal vistnokk også være regnet som trekkhundenes godstog da den ikkje er av dem raskeste rasene men utvilsomt blandt dem seigeste og staeste.

Ikkje er den stygg og se på heller :P

Anbefaler polarhund.no fannhvit.no og eventuelt samojedhund.no for litt mer inngående informasjon osv:) Eventuelt bare spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte bilder :)

Vel det som jeg tenker mest på er jo å finne en rase som passer med mine sh-er :) . Jeg vet jo det finnes sykdommer i alle raser, men er det noen spesielle ting en bør være obs på når det kommer til samojeden?

Ja alt som er om rasen er veldig kjekt. Skal lese litt om de i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvis du har sh fra før av, vil jeg tro at du vil oppleve samojeden som litt enklere å trene/litt mer menneskeorientert, men også noe treig - den holder klart lavere tempo enn sh men er til gjengjeld veldig sterk! Dessuten har de mer pels og kan fort bli lettere dysfunksjonelle i sommervarmen... Vil du ha en hund som kan matche sh'en på tur, burde du kanskje vurdere en samojed av trekklinjer (slik som feks Fannhvits hunder); de er lettere, mer langbeinte, har gjerne mindre pels, og er bedre egnet til trekk og fart i snø.

Hvite hunder har generelt lettere for å få irritert hud, har veterinæren fortalt meg; og det sliter jeg med på min egen samojed. Men slik jeg har forstått det, er samojedens hovedutfordringer katarakt og hd. Igjen, Fannhvit har helt sikkert bedre oversikt over disse tingene :icon_confused:

Ellers er samojeden en utrolig blid og morsom trekkhund, som er veldig folkekjær og går godt overens med de aller fleste hunder, og spesielt andre polarhunder; helt fantastisk sta men det er du vel vant med hvis du allerede har sh :aww:

Jeg har forøvrig hatt Serra da Estrela tidligere, som er en nær slektning av pyreneer - og kjenner flere pyreneere. Både pyreneer og samojeder er veldig sta og stort sett hvite, og glade i familien sin. Men der slutter likheten. Det er to fullstendig ulike raser som overhodet ikke kan sammenlignes! Pyreneer er en fantastisk hund - men for de sterke, erfarne og helt spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hehe sh er veldig stae hunder :D

Så stae hunder er jeg vant med . Har sh i fra før av ja :)

De er virkelig flott hunder har lest en del litt her og der om de nå, virker som en helt utrolig flott rase :)

Tusen takk for fin info vims :D Du har en veldig flott hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du skal konkurrere aktivt kan det være lurt å ha enten siberian eller samojed, da disse konkurrerer i ulike klasser (klasse c og b). Evt delta i klasse a (som er åpen for alle raser, inkl alaska husky og blandingshunder, fuglehunder etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...